Jump to content
Anonym bruker

Har dere noen gang opplevd å få frysninger og ubehag når du blir introdusert for et nytt menneske?

Recommended Posts

Anonym bruker

Jeg er egentlig en omgjengelig og åpen person, det er ingen som jeg virkelig misliker som jeg kommer på 

i dag begynte en ny mann på jobben. Kjekk og smilende og dyktig i følge CV. 

Men da jeg hilste på han fikk jeg en vanvittig ubehagsfølelse og hadde mest lyst å bare snu på hælen og løpe. Eneste måten å beskrive det på er hvis man feks går i en mørk park og en mann kommer mot deg med kniv i hånda. Vet det er en syk beskrivelse men alle lamper blinka hos meg. Har aldri opplevd noe slikt tidligere. Da jeg skulle gå hjem så kom han ut bak meg med en annen kollega, de prata og lo og jeg fikk en stikkende følelse i hendene og nærmest løp mot bilen. 

Selvsagt holdt jeg dette for meg selv. Han skal ikke jobbe så tett opp mot meg så jeg må ikke være i nærheten av han daglig. 

Enten er jeg faktisk i ferd med å bli gal eller noe, eller så ER det noe skikkelig creepy med den fyren. 

Har noen opplevd slikt og VAR det noe «skummelt» med vedkommende da du ble kjent?

Anonymkode: 06cec...355

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Ja, magefølelsen er det viktigste jeg har i møte med mennesker. Det stemmer så og si alltid. 

Anonymkode: 15e28...c1c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det er en grunn til at kvinnelig intuisjon heter nettopp kvinnelig intuisjon. Kvinner har i mange tusen generasjoner levd under patriarkatet og vært nødt til å lære seg å "føle" på en måte, hvilke menn som er farlige. Det har gjort at den evnen er blitt utviklet etter hvert. Stol på den egenskapen din. Den er der av en grunn!

Anonymkode: 20e21...dbf

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hjelp, dette hadde jeg også blitt skikkelig skremt av. Jeg stoler alltid på magefølelsen, og hadde holdt meg laaaangt unna! 

Anonymkode: d0cb1...33c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jo har følt det sånn med enkelte mennesker. Holder meg unna dem, men vet ikke om følelsene er begrunnet... Veldig creepy, da.

Anonymkode: 3f50f...357

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Ja, jeg opplevde det også en gang jeg skulle hilse på en ny kollega. Alle andre hadde skrytt voldsomt av ham, absolutt alle. Så jeg gledet meg til å hilse på ham. Da jeg møtte ham fikk jeg akkurat samme følelsen som du har nå, Hi. Jeg måtte ta meg ordentlig sammen, for jeg slet med å greie å ta ham i hånden for å hilse på ham. Holdt maska og sa ikke noe til noen om mitt inntrykk av ham da alle spurte meg etterpå om jeg ikke syntes han var sympatisk. Jeg svarte bare diplomatisk at det var for kort tid til å få noe særlig inntrykk av ham, men at han sikkert er grei.

Ikke lenge etter begynte han å være mer hos vår avdeling. Og det tok kort tid før han begynte å legge seg etter meg. Gift mann som skrøt av hvor lykkelig gift han var, noe alle svelgte rått. Så ble det ubehagelig seksuell trakassering. Jeg fortalte det til én kollega som mente jeg måtte ha misforstått. Jeg sa at det kunne selvfølgelig være jeg misforstod, men ba henne følge litt ekstra med, sjekke hvordan han oppførte seg mot meg når ingen andre var rundt og han trodde ingen kunne se ham og meg. Etter to dager kom hun til meg og var helt sjokkert - og hun fortalte det til de to sjefene som det var aktuelt å involvere. De var like sjokkerte, men valgte å tro på det og sørget deretter for at han hadde minst mulig på avdelingen å gjøre, og at jeg aldri skulle være der alene med ham (som jeg hadde vært ved et par anledninger tidligere). Jeg fortalte da om mitt førsteinntrykk av mannen og sa at at jeg ikke stolte på ham på noe område, hverken privat eller i jobbsammenheng.

Få måneder etter dette viste det seg at mannen hadde gjort en hel rekke ulovlige ting, alvorlige lovbrudd som holdt på å bli svært alvorlig for firmaet. Heldigvis kom firmaet seg unna fordi det var så tydelig at dette var det kun han som hadde stått for helt selv og skaffet seg store personlige vinninger, så firmaet fikk beholde sine kontrakter. Men han fikk sparken på dagen da det ble oppdaget. Da kom begge sjefene til meg og ba meg si fra om jeg fikk slike følelser senere, for da ville de sjekke diskret om de ville finne uregelmessigheter slik at de kunne avdekke lignende ting.

Så mitt råd er også - stol på magefølelsen din og ta fornuftige forholdsregler. Ikke vær alene med denne nye kollegaen din! Begynner han å bli ubehagelig, allier deg med en av de andre ansatte som du stoler på og be denne observere diskret. Det vil hjelpe deg veldig om andre har observert det samme, og du stiller sterkere om det er noe du må ta videre. Jeg hadde heldigvis fantastiske sjefer den gangen, men ikke alle er som disse. Stol på deg selv og ta fornuftige valg. Ikke døm ham på forhånd, bare ta fornuftige forholdsregler og opptre profesjonelt høflig og saklig på jobb.

 

Anonymkode: 86afb...eaf

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Har fått landa litt nå. Flirer litt av meg selv nå også. Når jeg forsøker å analysere det jeg følte så var det frykt, jeg følte at han var farlig.

Ikke sånn at han var farlig for meg direkte, men han er en farlig mann. Da jeg tok han i hånda så måtte jeg se diskré på den etter de gikk videre om den var skitten, om jeg brant meg eller en syk tanke, om jeg hadde blod på den. Vet jeg høres psyk ut nå.

Har googlet han og finner INGETING om han. Ingen profil på FB, ikke noe liksom. Finner det litt underlig at det ikke finnes noe. Ikke en gang 1881. 😳

Jeg får bare øve på å holde maska og aldri få kroppskontakt med han igjen. 

Anonymkode: 06cec...355

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Ja, jeg har hatt lignende opplevelser noen få ganger.

Det oppleves ganske sterkt og merkelig.

Han ene jeg fikk ubehag mot viste seg å ha forgrepet seg på sin fosterdatter...

Anonymkode: 7a60b...d2d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg har opplevd at magefølelsen har "gått amok" to ganger,slik som du beskriver. Første gangen var når jeg hilste på det som skulle bli min svoger, andre gangen en ny kollega. 

Min svoger er uten tvil psykopat. Han er livsfarlig da han uttad er verdens triveligste kar, mens han i hjemmet og ovenfor familie er noe helt annet. Han fant fort ut at han ikke klarte å manipulere meg, selv etter mange forsøk. Da forsøkte han å ødelegge mitt rykte, mitt ekteskap og mitt forhold til resten av familien. Heldigvis klarte han ikke det, selv om jeg vet at han har mange som tror på løgnene hans. En av grunnene til at han ikke klarte dette,var at jeg aldri stolte på han nettopp på grunn av magefølelsen min.

Han har klart å ødelegge for en eks, en tidligere venn og en lillesøster.

Kollegaen min viste seg å være pedofil,han ble dømt for oppbevaring av grov barneporno samt diverse grove overgrep på små barn.

Det er en grunn til at magefølelsen sier i fra,stol på den og hold trygg avstand til denne nye kollegaen.

 

Anonymkode: b85ad...a7e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det er en fyr i klassen min jeg hadde en ekkel/dårlig følelse på da han startet. Vi har blitt bedre kjent nå og fant ut at den følelsen jeg fikk stemte på en prikk. Dette er en sånn person som skylder på ofrene for at de ble voldtatt, type ‘’Kanskje hun ikke skulle drukket så mye da! Hvis hun sovnet på en fest må hun ha vært altfor naiv og trygg. Er jo hennes feil. Ja men hvis noen puler på deg når du sover må du jo bare våkne opp og be personen stoppe da!?’’ og argumenterer dette synet på at han er en liberal person og mener man har frihet til å kunne gjøre som man vil her i verden. Helt sykt. Brukte mye tid på å prøve å forklare han begrepet med samtykke og hvorfor det -ikke- er greit å ha sex med personen som sover eller er altfor full. At det er voldtekt og det står i loven. Han står fortsatt på sitt og sier at ‘’han bare har sterke meninger’’. 
 

Med andre ord - Stol på magefølelsen!! En intuisjon er sterkere enn noe annet.

Anonymkode: 7046f...0f5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Dessverre ja, mange kvinner måler deg med øynene på en ubehagelig måte. Typisk de som tror de er menneskekjennere og vet alt om alle. Klara klok som tror hun er til stor støtte og hjelp i nærmiljøet, når hun egentlig bare er ekstremt nysgjerrig og må legge seg borti alt og alle. Grøsser i meg når jeg ser slike, de tar så mye plass.

Anonymkode: a239d...0d5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Har hatt den følelsen bare en gang, og det for ikke lenge siden.  Det var skikkelig overraskende og ubehagelig!  Det har ikke dukket opp noe konkret og bekymrende, og jeg prøver å bli litt bedre kjent med personen. Jeg håper virkelig følelsene mine tar feil, fordi vedkommende jobber med barn og ungdom, deriblant en av mine. Jeg kommer likevel til å ha dette førsteinntrykket i bakhodet for fremtiden, og ha litt antennene ute.  

Anonymkode: 899ca...1ac

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er en grunn til at kvinnelig intuisjon heter nettopp kvinnelig intuisjon. Kvinner har i mange tusen generasjoner levd under patriarkatet og vært nødt til å lære seg å "føle" på en måte, hvilke menn som er farlige. Det har gjort at den evnen er blitt utviklet etter hvert. Stol på den egenskapen din. Den er der av en grunn!

Anonymkode: 20e21...dbf

Eh, nei. 

Anonymkode: 4a075...ef0

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Pashla
18 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Har noen opplevd slikt og VAR det noe «skummelt» med vedkommende da du ble kjent?

Anonymkode: 06cec...355

Opplever det en sjelden gang. Og det er ikke nødvendigvis noe «skummelt» med de folka. Men det som er fellesnevneren er at de dobbeltkommuniserer. Klistrer på seg smil som egentlig er falske og sånt. Jeg reagerer øyeblikkelig på det jeg oppfatter som uoppriktig.

Når det er sagt så kan det være 1000 grunner til å klistre på seg et smil. Noen ganger ser jeg på mine venner at de har det vondt, selv om de spiller glade, og da er det jo viktig å åpne for at de evt. kan komme ut med det vonde. Men når det er motstridende signaler i en persons språk/kroppsspråk så reagerer jeg alltid. Rett fra ryggmargen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har googlet han og finner INGETING om han. Ingen profil på FB, ikke noe liksom. Finner det litt underlig at det ikke finnes noe. Ikke en gang 1881. 😳

Akkurat den der er jo litt rar... tidligere straffedømt som har skifta navn og bosted, er min første tanke. 

Ja, det er sikkert fordomsfullt. Men det er det jeg tenker.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
44 minutter siden, Pashla skrev:

Akkurat den der er jo litt rar... tidligere straffedømt som har skifta navn og bosted, er min første tanke. 

Ja, det er sikkert fordomsfullt. Men det er det jeg tenker.

Det var min første tanke om det også, selv om det selvfølgelig kan være noen andre årsaker til det også.

Anonymkode: 86afb...eaf

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sommerkroppen 2029
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er en fyr i klassen min jeg hadde en ekkel/dårlig følelse på da han startet. Vi har blitt bedre kjent nå og fant ut at den følelsen jeg fikk stemte på en prikk. Dette er en sånn person som skylder på ofrene for at de ble voldtatt, type ‘’Kanskje hun ikke skulle drukket så mye da! Hvis hun sovnet på en fest må hun ha vært altfor naiv og trygg. Er jo hennes feil. Ja men hvis noen puler på deg når du sover må du jo bare våkne opp og be personen stoppe da!?’’ og argumenterer dette synet på at han er en liberal person og mener man har frihet til å kunne gjøre som man vil her i verden. Helt sykt. Brukte mye tid på å prøve å forklare han begrepet med samtykke og hvorfor det -ikke- er greit å ha sex med personen som sover eller er altfor full. At det er voldtekt og det står i loven. Han står fortsatt på sitt og sier at ‘’han bare har sterke meninger’’. 
 

Med andre ord - Stol på magefølelsen!! En intuisjon er sterkere enn noe annet.

Anonymkode: 7046f...0f5

Han har ikke sterke meninger, han er direkte mentalt tilbakestående! 😮

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
10 minutter siden, Sommerkroppen 2029 skrev:

Han har ikke sterke meninger, han er direkte mentalt tilbakestående! 😮

 

Og muligens en voldtektsmann siden han mener det var helt ok, eller i det minste en potensiell voldtektsmann.

Anonymkode: 86afb...eaf

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sommerkroppen 2029
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Og muligens en voldtektsmann siden han mener det var helt ok, eller i det minste en potensiell voldtektsmann.

Anonymkode: 86afb...eaf

Garantert en som tar seg til rette slik han ønsker, når han er så dum å forsvarer en voldektsmanns kriminelle gjerninger. For et nek!

Hadde for øvrig sagt til ham neste gang dette eventuelt kommer på banen, at det faktisk ikke er noenting å diskutere. Det vanker fengselstraff for mennesker som tar seg til rette på den måten. Og så ville jeg spurt ham om han synes det fortsatt var like grei oppførsel, om det var hans egen datter som ble misbrukt på den måten mens hun sov ut rusen på fest! 

Edited by Sommerkroppen 2029

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hehe. Jeg tenker hver gang jeg treffer mannen til min svigerinnes svigerinne, at han er en mann med hemmeligheter, uten at jeg kan forklare det noe bedre. 

Jeg husker også engang på jobben min,  så var det en familie som kom innom, mor og far og 2 barn. Jeg husker at faren spradet forbi og leiet datteren (5-6 år) og kona kom etter med det andre barnet. Noe med kroppsspråket til familien føltes veldig "off" og jeg fikk skikkelig ekkel følelse når det gjaldt faren. Det er sikkert nærmere 10 år siden og jeg husker det fortsatt. 

Anonymkode: f31d6...d46

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hjertefru
19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Eh, nei. 

Anonymkode: 4a075...ef0

Hvorfor eh, nei? 
Vedkommende har helt rett i det hun sier. Vi har i hele vår historie levd med med at noen menn kan forgripe seg på oss og kanskje tom drepe oss, samtidig som at vi har vært avhengig av menn for å få mat og beskyttelse av oss selv og avkommet. Derfor har vi utviklet en radar for hvilke menn som er farlige og motsatt. Det er derfor jeg alltid sier til jentene mine at de skal lytte til den lille stemmen som sier at noe er feil med en person eller situasjon. 
 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
59 minutter siden, Hjertefru skrev:

Hvorfor eh, nei? 
Vedkommende har helt rett i det hun sier. Vi har i hele vår historie levd med med at noen menn kan forgripe seg på oss og kanskje tom drepe oss, samtidig som at vi har vært avhengig av menn for å få mat og beskyttelse av oss selv og avkommet. Derfor har vi utviklet en radar for hvilke menn som er farlige og motsatt. Det er derfor jeg alltid sier til jentene mine at de skal lytte til den lille stemmen som sier at noe er feil med en person eller situasjon. 
 

Selvsagt skal man lytte til den stemmen hvis noe virker mistenkelig eller ubehagelig på noen måte. Men det er likevel mye problematisk i å kalle det «kvinnelig intuisjon».  Da framstiller det som noe nærmest innebygd i kvinner, og antyder samtidig at det ikke går an å ta feil.  Mange vil imidlertid finne at den hyggelige fyren de ble kjæreste med, viste seg å være en psykopatisk drittsekk. Og hvis intuisjonen liksom er noe medfødt - hva føler kvinnen etter en slik opplevelse? At hun har feilet? Eller at han var en dritt? 

Man må ikke gjøre det til jentenes ansvar å spille synsk i mellommenneskelige relasjoner. Å lytte til sin opplevelse av ubehag og trekke seg unna når noen utstråler helt feil vibber er viktig, men ikke framstill det som en slags superpower man må ha bare fordi man er kvinne. Hvert individ må faktisk lære seg å vurdere selv, det sitter ikke medfødt i eggstokkene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hjertefru
Akkurat nå, Pashla skrev:

Selvsagt skal man lytte til den stemmen hvis noe virker mistenkelig eller ubehagelig på noen måte. Men det er likevel mye problematisk i å kalle det «kvinnelig intuisjon».  Da framstiller det som noe nærmest innebygd i kvinner, og antyder samtidig at det ikke går an å ta feil.  Mange vil imidlertid finne at den hyggelige fyren de ble kjæreste med, viste seg å være en psykopatisk drittsekk. Og hvis intuisjonen liksom er noe medfødt - hva føler kvinnen etter en slik opplevelse? At hun har feilet? Eller at han var en dritt? 

Man må ikke gjøre det til jentenes ansvar å spille synsk i mellommenneskelige relasjoner. Å lytte til sin opplevelse av ubehag og trekke seg unna når noen utstråler helt feil vibber er viktig, men ikke framstill det som en slags superpower man må ha bare fordi man er kvinne. Hvert individ må faktisk lære seg å vurdere selv, det sitter ikke medfødt i eggstokkene.

Nei, du har rett i at det er baksiden av denne «teorien» om vi skal kalle den det. 
Men likevel, vi kvinner har en «superpower» og det er bra å bli bevisstgjort på den. Ikke dermed sagt at den alltid kan beskytte oss i alle situasjoner. 
Poenget mitt er at vi ikke bare må stole på rasjonalitet, på det vi ser og hører. Av og til plukker vi opp signaler som er så subtile at vi ikke kan sette ord på de... vet bare at det er noe. Da er det lurt å lytte til det vi kjenner.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
5 minutter siden, Hjertefru skrev:

Nei, du har rett i at det er baksiden av denne «teorien» om vi skal kalle den det. 
Men likevel, vi kvinner har en «superpower» og det er bra å bli bevisstgjort på den. Ikke dermed sagt at den alltid kan beskytte oss i alle situasjoner. 
Poenget mitt er at vi ikke bare må stole på rasjonalitet, på det vi ser og hører. Av og til plukker vi opp signaler som er så subtile at vi ikke kan sette ord på de... vet bare at det er noe. Da er det lurt å lytte til det vi kjenner.

Ja, for meg er det veldig klart at «intuisjon» handler om å plukke opp subtile signaler, men jeg vet også at det var noe jeg måtte lære. Det var ikke medfødt. Og hvis man fremstiller det som noe vi har «fra historien», eller noe «alle kvinner har» så vil det indirekte bli kvinnenes egen feil hvis de går i fella. Og det ønsker jeg ikke at de skal føle på. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hjertefru
7 minutter siden, Pashla skrev:

Ja, for meg er det veldig klart at «intuisjon» handler om å plukke opp subtile signaler, men jeg vet også at det var noe jeg måtte lære. Det var ikke medfødt. Og hvis man fremstiller det som noe vi har «fra historien», eller noe «alle kvinner har» så vil det indirekte bli kvinnenes egen feil hvis de går i fella. Og det ønsker jeg ikke at de skal føle på. 

Ser poenget ditt, men er uenig i at dette er utelukkende tillært. Er overbevist om at det er noe vi er født med, i alle fall til en viss grad.

Tror heller det er sånn at oppdragelse og kultur kan få oss til å undertrykke intuisjonen. Det er mange jenter som ikke har kommet seg tidlig nok ut av en situasjon fordi de er opplært til å være høflige og please, for eksempel. 
Ikke dermed sagt at det er deres feil om overgrep skjer, selvfølgelig.

Edited by Hjertefru

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...