Når vet man?💔

[Anonym bruker]

Hvordan visste du at det var riktig å gå fra samboer/mannen/kjæresten?

Anonymkode: 63efd...466

[Anonym bruker]

Når jeg ble glad av å tenke på å flytte ut. Får nøkkelen til mitt nye hjem om 3 dager og gleder meg. Ungene synes så klart det er trist, men jeg vet at alle vil få det bedre på lang sikt!

Anonymkode: f1978...e4d

[Anonym bruker]

Lurte på det samme i flere år.... Ventet liksom bare på at jeg skulle bli sikker. Da han dro utenlands og hadde seg med ei dame og mente vi skulle fortsette som før, da visste jeg at nok var nok. Burde gått før, men er veldig glad jeg endelig tok skrittet. 

Anonymkode: cc39d...1a2

[Anonym bruker]

Okei...jeg er usikker.Han er verdens snilleste, ikke noe utroskap/andre i bildet som jeg vet om(kan ikke tenke meg at han er typen til å være utro).Men jeg er ikke sikker, det er trygt her, det har vært oss halve livet mitt.Er så glad i han, men følelsene er ikke der de burde være...

Anonymkode: 63efd...466

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Okei...jeg er usikker.Han er verdens snilleste, ikke noe utroskap/andre i bildet som jeg vet om(kan ikke tenke meg at han er typen til å være utro).Men jeg er ikke sikker, det er trygt her, det har vært oss halve livet mitt.Er så glad i han, men følelsene er ikke der de burde være...

Anonymkode: 63efd...466

Jeg kjenner det på samme måte. Jeg kjenner meg i tillegg matt av alt praktisk og økonomisk ved et brudd, og jeg hater tanken på å ikke ha ungene hele tiden. 

Vi går i parterapi nå, har akkurat begynt. Hvis ikke det hjelper må jeg gå, tror jeg. 

Anonymkode: 69da1...dfb

[Anonym bruker]

Når jeg ikke gledet meg til han kom hjem fra jobb lengre (jobbet offshore) og når jeg gledet meg til han dro på jobb. Ingen vondt blod mellom oss, vi samarbeider bra om barna, men jeg er så mye lykkeligere uten han.

Anonymkode: ea1c7...81b

[Anonym bruker]

Har dere barn? 

Anonymkode: f0efb...2b1

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har dere barn? 

Anonymkode: f0efb...2b1

Ja vi har to barn...

Anonymkode: 63efd...466

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja vi har to barn...

Anonymkode: 63efd...466

Da synes jeg det skal litt mer enn "manglende følelser" til før du bryter opp familien deres. Hvis mannen er snill og samlivet deres fungerer skylder du ungene å gjøre en solid innsats før du gjør dem til skilsmissebarn. Har du snakket med mannen om dette? 

Anonymkode: f0efb...2b1

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da synes jeg det skal litt mer enn "manglende følelser" til før du bryter opp familien deres. Hvis mannen er snill og samlivet deres fungerer skylder du ungene å gjøre en solid innsats før du gjør dem til skilsmissebarn. Har du snakket med mannen om dette? 

Anonymkode: f0efb...2b1

Så enig. Du tok et valg når du satte barn til verden og valgte mannen som far til barna, og du har et ansvar. Du skylder både barn og mann å la del få vokse opp i en hel familie. Skilsmisse fordi følelsene ikke er helt der du føler de burde være er absolutt ikke gyldig grunn til å ødelegge familien din. Blir helt matt av hvordan samfunnet har utviklet seg der. Sånn er det i alle forhold over tid, følelsene er ikke alltid «helt der» gjennom hele livet. Dessuten er det noe i det at gresset er grønnest der man vanner

Anonymkode: 197aa...6b8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Okei...jeg er usikker.Han er verdens snilleste, ikke noe utroskap/andre i bildet som jeg vet om(kan ikke tenke meg at han er typen til å være utro).Men jeg er ikke sikker, det er trygt her, det har vært oss halve livet mitt.Er så glad i han, men følelsene er ikke der de burde være...

Anonymkode: 63efd...466

Han er en snill mann, du er glad i han og han behandler dere bra - men følelsene er ikke der de burde være?

Sorry, men for noe bullshit! Du utsetter ikke to barn fornå bryte opp hjemmet og dømme dem til en barndom i koffert for at du ikke får sommerfugler i magen lenger, altså! 

Bli voksen og stå for valgene du har tatt. 

Anonymkode: ba07e...698

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er en snill mann, du er glad i han og han behandler dere bra - men følelsene er ikke der de burde være?

Sorry, men for noe bullshit! Du utsetter ikke to barn fornå bryte opp hjemmet og dømme dem til en barndom i koffert for at du ikke får sommerfugler i magen lenger, altså! 

Bli voksen og stå for valgene du har tatt. 

Anonymkode: ba07e...698

Takk, virkelig takk jeg trenger slike tilbakemeldinger😥Dette har jeg følt i flere år, vi hadde en pause, men fant tilbake til hverandre.Jeg var veldig ung når jeg ble sammen med han og fikk barn.

Ja jeg er glad i han, men føler ikke slik kjærester skal føle...synes det er vanskelig.Jeg elsker familien min, men skal kjærlighetslivet vårt være så tomt?

Anonymkode: 63efd...466

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, virkelig takk jeg trenger slike tilbakemeldinger😥Dette har jeg følt i flere år, vi hadde en pause, men fant tilbake til hverandre.Jeg var veldig ung når jeg ble sammen med han og fikk barn.

Ja jeg er glad i han, men føler ikke slik kjærester skal føle...synes det er vanskelig.Jeg elsker familien min, men skal kjærlighetslivet vårt være så tomt?

Anonymkode: 63efd...466

Herregud, voks opp. 

Anonymkode: f0efb...2b1

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, virkelig takk jeg trenger slike tilbakemeldinger😥Dette har jeg følt i flere år, vi hadde en pause, men fant tilbake til hverandre.Jeg var veldig ung når jeg ble sammen med han og fikk barn.

Ja jeg er glad i han, men føler ikke slik kjærester skal føle...synes det er vanskelig.Jeg elsker familien min, men skal kjærlighetslivet vårt være så tomt?

Anonymkode: 63efd...466

Det å stå i valgene sine er liksom en stor del av det å vokse opp. 

Slutt å drøm deg bort i romantiske filmer og innse at for de fleste så er det flest hverdager. Det er det som gir barna dine en trygg oppvekst. 

Anonymkode: ba07e...698

[Anonym bruker]

Jeg går litt mot strømmen her... Jeg valgte selv å gå fra mannen min, selv om jeg er glad i han og vi driftet Familien AS bra sammen. For vår del var vi kun samarbeidspartnere, ingenting annet. Vi hadde på det tidspunktet ikke hatt sex på over et år, og det var ingen av oss som tok initiativ til det heller. 
Vi hadde et «ryddig» brudd, uten noe dramatikk. Vi samarbeider veldig bra om barna, og vi er fleksible begge to. 
Det beste er selvfølgelig å holde sammen. Men ikke for enhver pris. For vår del var det nok rett å gå hver vår vei mens vi enda var venner. 

Anonymkode: 863c9...e9c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg går litt mot strømmen her... Jeg valgte selv å gå fra mannen min, selv om jeg er glad i han og vi driftet Familien AS bra sammen. For vår del var vi kun samarbeidspartnere, ingenting annet. Vi hadde på det tidspunktet ikke hatt sex på over et år, og det var ingen av oss som tok initiativ til det heller. 
Vi hadde et «ryddig» brudd, uten noe dramatikk. Vi samarbeider veldig bra om barna, og vi er fleksible begge to. 
Det beste er selvfølgelig å holde sammen. Men ikke for enhver pris. For vår del var det nok rett å gå hver vår vei mens vi enda var venner. 

Anonymkode: 863c9...e9c

Takk for svar😊så flinke dere er som klarte å beholde vennskapet.

Kan jeg spørre om det var noen andre med i bildet eller om det bare var at dere vokste fra hverandre?Jeg har kontakt med en jeg var litt sammen med i min ungdomstid og kjenner at jeg sammenligner dem og følelsene mine.Han har alltid vært i hjertet mitt og kommer nok alltid til å være det uansett.

Anonymkode: 63efd...466

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar😊så flinke dere er som klarte å beholde vennskapet.

Kan jeg spørre om det var noen andre med i bildet eller om det bare var at dere vokste fra hverandre?Jeg har kontakt med en jeg var litt sammen med i min ungdomstid og kjenner at jeg sammenligner dem og følelsene mine.Han har alltid vært i hjertet mitt og kommer nok alltid til å være det uansett.

Anonymkode: 63efd...466

Seriøst??? 

Anonymkode: f0efb...2b1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk, virkelig takk jeg trenger slike tilbakemeldinger😥Dette har jeg følt i flere år, vi hadde en pause, men fant tilbake til hverandre.Jeg var veldig ung når jeg ble sammen med han og fikk barn.

Ja jeg er glad i han, men føler ikke slik kjærester skal føle...synes det er vanskelig.Jeg elsker familien min, men skal kjærlighetslivet vårt være så tomt?

Anonymkode: 63efd...466

Jøss, ikke rart det blir mye psykisk sykdom, brudd og allverdens når forventningene til livet er at man skal fly på en romantisk sky med regnbuer osv hele tiden...

Livet består av mest hverdager, det går opp og ned, og selvfølgelig kan det følse både kjedelig og tomt av og til. Det er da man må gjøre det beste ut av det, finne på noe sammen og hver for seg, finne glede i ting. Om det er å løpe, bake, gå på dansekurs eller begynne med yoga spiller ingen rolle, men man bryter da ikke ut av et forhold for det.

Dere har det greit sammen, han er en snill mann, du er glad i han, herlighet, hva mer kan man be om. I et livslangt forhold er man ikke stormforelsket hele tiden, men om dere utfordrer hverandre og dere selv litt innimellom, bruker til på å utvikle dere sammen, bli kjent med nye sider hos hverandre osv så kan følelsene komme igjen og igjen de, akkurat som det meste andre i livet går i bølger.

Anonymkode: e54df...a04

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøss, ikke rart det blir mye psykisk sykdom, brudd og allverdens når forventningene til livet er at man skal fly på en romantisk sky med regnbuer osv hele tiden...

Livet består av mest hverdager, det går opp og ned, og selvfølgelig kan det følse både kjedelig og tomt av og til. Det er da man må gjøre det beste ut av det, finne på noe sammen og hver for seg, finne glede i ting. Om det er å løpe, bake, gå på dansekurs eller begynne med yoga spiller ingen rolle, men man bryter da ikke ut av et forhold for det.

Dere har det greit sammen, han er en snill mann, du er glad i han, herlighet, hva mer kan man be om. I et livslangt forhold er man ikke stormforelsket hele tiden, men om dere utfordrer hverandre og dere selv litt innimellom, bruker til på å utvikle dere sammen, bli kjent med nye sider hos hverandre osv så kan følelsene komme igjen og igjen de, akkurat som det meste andre i livet går i bølger.

Anonymkode: e54df...a04

Jeg skjønner hva du sier...

Forventer ikke regnbuer og unicorns, men litt farger burde det vell være?Ja jeg er glad i han, veldig glad i han, men føler vi er mer som venner enn kjærester.Sex har vi nesten aldri, ikke kysser vi særlig heller.....

Anonymkode: 63efd...466

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner hva du sier...

Forventer ikke regnbuer og unicorns, men litt farger burde det vell være?Ja jeg er glad i han, veldig glad i han, men føler vi er mer som venner enn kjærester.Sex har vi nesten aldri, ikke kysser vi særlig heller.....

Anonymkode: 63efd...466

Hva gjør du for å skape litt farger da?

Anonymkode: ce712...7c2

[en due]

når du slutter å være dum

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner hva du sier...

Forventer ikke regnbuer og unicorns, men litt farger burde det vell være?Ja jeg er glad i han, veldig glad i han, men føler vi er mer som venner enn kjærester.Sex har vi nesten aldri, ikke kysser vi særlig heller.....

Anonymkode: 63efd...466

Har du forsøkt å snakke med han om det, og hva sier han i tilfelle? 

Og prøver du å kysse han? Tar du initiativ til sex? Avviser han deg dersom du gjør det? 

Det er lett å falle inn i en rutine som ikke inkluderer kos og sex dersom man har en veldig hektisk hverdag. Som jo småbarnslivet gjerne innebærer. Da kan man ikke bare forvente at det skal bli som før, det krever en innsats fra begge parter. Ut i fra det du skriver så virker dere jo til å ha et godt utgangspunkt. Jeg ville virkelig tenkt meg nøye, nøye om før jeg hadde valgt å gå. Skal barna bli skilsmissebarn fordi hverdagen ikke er så spennende lenger? 

Anonymkode: 516d2...32d

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du forsøkt å snakke med han om det, og hva sier han i tilfelle? 

Og prøver du å kysse han? Tar du initiativ til sex? Avviser han deg dersom du gjør det? 

Det er lett å falle inn i en rutine som ikke inkluderer kos og sex dersom man har en veldig hektisk hverdag. Som jo småbarnslivet gjerne innebærer. Da kan man ikke bare forvente at det skal bli som før, det krever en innsats fra begge parter. Ut i fra det du skriver så virker dere jo til å ha et godt utgangspunkt. Jeg ville virkelig tenkt meg nøye, nøye om før jeg hadde valgt å gå. Skal barna bli skilsmissebarn fordi hverdagen ikke er så spennende lenger? 

Anonymkode: 516d2...32d

Jeg tar intiativ til sex, men som regelt er jeg for sliten til å engang tenke på sex.Hverdag som begynner kl.5 og slutter når jeg slokner på sofa etter at unga er lagt seg.

Han sier selv han er sliten, men at han er glad i meg og vil at det skal være oss, noe annet hadde vært rart sier han?

Anonymkode: 63efd...466

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tar intiativ til sex, men som regelt er jeg for sliten til å engang tenke på sex.Hverdag som begynner kl.5 og slutter når jeg slokner på sofa etter at unga er lagt seg.

Han sier selv han er sliten, men at han er glad i meg og vil at det skal være oss, noe annet hadde vært rart sier han?

Anonymkode: 63efd...466

Høres ut som du må jobbe med deg selv. Og kutte kontakten med han andre. Jeg kan garantere deg at han ikke er verdt det. 

Mannen din virker helt super og du er ganske dum om du bryter opp familien fordi du kjeder deg og ikke gidder å gjøre noe for å løfte forholdet ditt. 

Anonymkode: f0efb...2b1

[Anonym bruker]

Har dere mulighet for barnefri, til å bare finne på noe koselig dere 2. Så gjør det. Et langvarig forhold må man jobbe for. Det er ingen hvor alt er bare regnbuer og flott. Og den forelskelsen forsvinner jo. Og i en hektisk hverdag, er det nok veldig lett å drømme seg bort til noe mer spennende. Men kan garantere deg at det blir kjedelig det og.

Og har du tenkt på hva du utsetter barna dine for? Det er ikke lett for de med foreldre som går fra hverandre.

Jeg gikk selv fra min mann, men jeg hadde veldig gode grunner, og hadde virkelig prøvd. Og barna her slet veldig med å takle det. Jeg og fikk kontakt igjen med han, som alltid var i tankene, og hvor kjemien alltid hadde vært sterk. Vi hadde en kort romanse, så viste det seg at han var jo ikke så bra som han ga seg ut for. Og den ungdomsforelskelsen varte ikke lenge. 

Anonymkode: 1de85...c1a