Jump to content
Anonym bruker

Hvem synes du er best mor, tatt i betraktning tiden da. Du eller din mor?

Recommended Posts

Anonym bruker

.

Anonymkode: 52d2c...192

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Definitivt jeg. Jeg elsker min mor og hun er død nå, men hun var ikke snill da jeg var liten, ekstrem psykisk vold og fysisk vold. Og jeg fatter ikke hvordan noen kan behandle barna sine så dårlig. Men jeg fikk heldigvis snakket med hun før hun døde og hun ba om unnskyldning. Og jeg vet hun var sterkt psykisk syk da vi vokste opp. Så jeg har tilgitt henne og hun var min bestevenn de siste årene før hun døde!

Anonymkode: 15ae9...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg. Min mor var husmor og sånn sett burde hun fulgt oss barn mye mer opp enn hun gjorde. Hun favoriserte min bror, mine foreldre hadde dårlig inntekt og det var forskjell om jeg trengte noe eller om broren min trengte noe.

Min mann og jeg har bedre økonomi men uansett kommer barna mine (begge, jeg gjør ikke forskjell og er veldig nøye på det) alltid først. Penger men også tid. Jeg kunne latt ungene sende på aktiviteter alene og sette meg ned med en god bok men de åra der barna ønsker ha med sine foreldre er korte.

Anonymkode: 95eff...f36

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg. Mamma kunne være helt forferdelig i perioder, og har tatt mange valg jeg selv aldri kunne stått for - også etter at vi ungene ble voksne.

Anonymkode: 5cb22...044

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg. 

Min mor fikk barn da hun var for ung. Hun var bare 22 da hun fikk meg. Da hun fikk nr 2 6 år senere var hun mye mer moden og gjorde en vesentlig bedre jobb.

Anonymkode: 5daa1...796

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Uten tvil meg selv. 

Jeg synes foreldrene mine har gjort en del feil , ting som er fy i dag. 

Feks.: husarrest, straff, ikke bli sett eller hørt. Jeg satt inne på rommet mitt i hele ungdomstiden. Foreldrene mine bare lot meg være der. Føler at jeg aldri var god nok. Aldri fikk bekreftelse for at jeg var bra. 

Fikk masse skryt da jeg presterte i idrett og på skolen. Men har aldri følt tilhørighet og aldri følt meg trygg. 

Aldri fått hjelp til å regulere følelser. Aldri følt meg viktig. 

Utad var vi en fin og vanlig familie. Men synes det var masse som var feil. 

Var ikke noe som het høysensitiv for 30 år siden. Skulle ønske foreldrene mine visste og praktiserte alt som gjøres i dag. 

Jeg får ofte tyn fra familien fordi jeg snakker mye med barna mine. De synes jeg kjefter for lite... Gir for lite straff.. Vi har regler her hjemme, vi bare synes det er unødvendig med kjefting og hersketeknikker. Heldighvis har vi fått vite av helsestasjon feks at vi gjør ting riktig. Og jeg leser overalt at det som er " in " å gjøre i dag, er ting vi foreldre alltid har praktisert. 

Foreldrene mine var veldig unge da de fikk meg. 18 år. Men allikevel.. 

Var en grunn til jeg ventet med å få bsrn til jeg var ca. 30 år. God økonomi og gift i mange år før vi fikk barn. 

Anonymkode: 90977...885

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Mamma tror jeg. Hun var hjemmeværende med masse tid, supertålmodig og snill, og en utrolig flink kokk (alltid hjemmebakt brød og middager laget helt fra bunnen). 

Anonymkode: 9554c...294

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Mamma. Hun var til stede hele tiden. Var hjemmeværende da vi var små. Fulgte oss til og fra skolen, vi hadde aldri barnehage, hadde all verden av tid til samtaler og jeg merket aldri at hun hadde så dårlig råd som hun hadde. Kan ikke huske at hun var sint eller kjeftet (det gjorde hun sikkert), var stresset eller presset oss til å prestere noen gang. Vi var aldri på sommerferie som jeg kan huske, men somrene har jeg de beste minner fra likevel. 

Anonymkode: 62f26...943

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Mamma. Hun var/er mye mer tålmodig enn meg.  Men hun var hjemmeværende når vi var små, ikke at det skal være en unnskyldning, men med full jobb og 3 barn blir tålmodigheten satt på prøve til tider. Kan ikke huske mamma sur/sint osv.

Anonymkode: f4021...4cf

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg og mamma er like gode. Hun har sine sterke sider og jeg har mine, men vi prøvde/prøver så godt vi kan å skape trygge, lykkelige barn med gode verdier. Vi har alle noen dårlige sider og ting vi kunne vært bedre på, ingen er perfekt. Med det sagt så er mamma den sterkeste personen jeg kjenner og det at hun har stått, og står, så støtt som hun har gjort i livets mange krisesituasjoner, det står det så stor respekt av at jeg ikke har ord. Med henne som forbilde kan jeg ikke gå feil, jeg virkelig elsker den dama!

Anonymkode: 5b34e...45d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Begge.

Min mor har lært meg mye, som jeg igjen viderefører til mine barn. 

Anonymkode: 0134c...307

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg 

Mamma har psykiske problemer og var gift med pappa som aldri har vært helt god, kombinasjonen ble ikke akkurat et supert hjem å vokse opp i. 

Anonymkode: eeef2...587

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Definitivt jeg! Lista ligger ikke høyt akkurat. 
Jeg og mine søsken er vokst opp i grov omsorgssvikt. Vi var ofte overlatt til oss selv fra jeg var 5 år, med storebror på 9 til å ta ansvaret for alle. Hun passet alltid på at sine egne behov ble dekt, men vi fikk ikke kjærlighet, varme og trygghet nok mat eller klær. Hun brølte bestandig og ørene og rompa har fått kjøre seg. Vi var en ressurssvak familie på alle måter, men hun klarte ikke dekke opp for noen av våres behov. 

Anonymkode: 8a7e8...cdd

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Omtrent samme. Min mor er kanskje ikke like ettergivende som jeg er , og så er hun flinkere å lage skikkelig mat 😉 men jeg er flinkere å ta med barna på aktiviteter etc enn det hun var.

Anonymkode: f5c21...59e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Omtrent like gode, men på hver sin måte. Hun var mer tålmodig og flink til å leke med meg enn jeg er, jeg er flinkere å følge med i tiden og være oppdatert på det barna interesserer seg for. Hun er en herlig mormor 😊

Anonymkode: bac42...8ec

Share this post


Link to post
Share on other sites
KenCreek

Min mamma og jeg har forskjellig personlighet, derfor er vi gode på ulike områder. Noe var hun flinkere til, noe er jeg flinkest til. 

Men jeg merker at jeg har tatt over noen av hennes vaner innimellom. 

Så jeg vil si, like god kanskje? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg tenker at vi er ganske like gode. 

Hun var kanskje i overkant opptatt av å holde fasaden, mens jeg er mer utålmodig på unødig mas. 

Jeg vokste opp i et kjærlig hjem hvor barnas beste ble godt ivaretatt, og det prøver jeg å videreføre. 

Anonymkode: a06b0...96f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Mamma. Ho hadde mykje meir energi enn meg, og mykje meir tid tolmodighet. Kan ikkje hugse at ho var sint. 

Anonymkode: 0a6c8...96a

Share this post


Link to post
Share on other sites
tante grusom master of law

Helt klart jeg. 

Min mor var veldig utrygg og ustabil. Hun stakk fra oss da jeg var ni og lot meg og lillebror vokse opp hos en psykisk syk far.  
 

Jeg prøver å gi barna mine masse kjærlighet, stabilitet og trygghet. Vi har et veldig rolig og harmonisk hjem. Mannen og jeg er beste venner og krangler aldri. Jeg vil gi dem en oppvekst som er motsatsen til den jeg hadde. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Alle prøver vel å overgå sin egen mor, vel? 

Jeg sier jeg, for jeg lærer av de feilene hun begikk og forsøker hele tiden å være bedre enn det. Med det sagt har vi et godt forhold idag, men hun taklet livet med 3 barn dårlig.

Anonymkode: a757e...899

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Min mamma ❤️ Selv om hun var i full jobb så føltes det som om hun hadde  all verdens tid alltid, og en stor og romslig armkrok for alle. Døren var alltid åpen for våre venner og også de som ikke hadde det så godt. Hadde noen det vondt hjemme, kjærlighetssorg eller bare behov for en prat så vanket det alltid kakao, brødskiver og en prat på kjøkkenet med mamma. Når hun fylte 60 år samlet alle ungdommene i nabolaget sammen penger til et nydelig gullsmykke, beste dama i verden ❤️

Anonymkode: 19b4f...d1e

Share this post


Link to post
Share on other sites
tante grusom master of law
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min mamma ❤️ Selv om hun var i full jobb så føltes det som om hun hadde  all verdens tid alltid, og en stor og romslig armkrok for alle. Døren var alltid åpen for våre venner og også de som ikke hadde det så godt. Hadde noen det vondt hjemme, kjærlighetssorg eller bare behov for en prat så vanket det alltid kakao, brødskiver og en prat på kjøkkenet med mamma. Når hun fylte 60 år samlet alle ungdommene i nabolaget sammen penger til et nydelig gullsmykke, beste dama i verden ❤️

Anonymkode: 19b4f...d1e

Så fantastisk å ha en slik mor❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Mor og jeg har/hadde helt ulike forutsetninger, og dermed kan ikke situasjonene sammenlignes. Mor var en god, rolig og trygg mor som alltid var hjemme, men som hadde mange flere arbeidsoppgaver enn det tiden strakk til for. Mye av tiden var tidsstyrt, fordi foreldrene mine drev gård. Dyrene i fjøset styrte tida. Uansett var det alltid mat på bordet, til faste tider, klær på kroppen, vi ble sett og hørt, og satt i arbeid. 

Jeg har også jobb, full stilling med til tider svært mye å gjøre, men ingen dyr som regjerer dagen. Jeg har mulighet til å droppe noe jeg egentlig burde gjort i jobbsammenheng en ettermiddag, bare for å være sammen med barna mine, men det er ikke garantert at det gjør meg til en bedre mor enn hva moren min var for meg. Mine barn har mye mer av alle ting enn hva jeg og mine søsken hadde, men heller ikke dette er noe bevis på at jeg er en bedre mor. 

Tiden er også en helt annen. Jeg vokste opp på 1970-tallet, mine barn er født i 2004 og -05. Likevel har jeg videreført mye fra min egen barndom, som f.eks. regler for hvordan man oppfører seg, høflighet, bordskikk osv. Mor og jeg har også ulik personlighet, og jeg klarer ikke å kåre noen vinner. Vi har vel begge forsøkt å gjøre det beste vi kan for barna våre. 

Anonymkode: 531f2...93f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
17 hours ago, Anonym bruker said:

.

Anonymkode: 52d2c...192

jeg vil si begge ❤️

Anonymkode: 47790...508

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hjertefru

Jeg vil si meg selv, da utelukkende basert på at mamma tok et valg når jeg var 7 år og som fikk konsekvenser for meg. Dårlige konsekvenser. Har ikke lyst til å si hva det var, iom at det er så spesielt. Men valget ble gjort i god tro, og jeg har tilgitt henne. Alle gjør tabber, som mannen min sier. 
Ellers var hun omsorgsfull og varm, og satte alltid oss barna først. Det er vel kjennemerkene på en god mor. Hun var også opptatt av å lære oss ting, og skjermet oss ikke fra livets realiteter. Noe jeg prøver å videreføre ift mine barn. 
Den mest negative egenskapen hennes var tendensen til å overbeskytte, noe som nok bunnet i at hun hadde angst. Jeg må være obs på at jeg ikke går i motsatt grøft. Har tendens til å gi ungene kanskje litt mye frihet.

Edited by Hjertefru

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...