Hvem synes du er best mor, tatt i betraktning tiden da. Du eller din mor?

[Anonym bruker]

Jeg, uten tvil. Min mor er grei idag, men sånn mor som hun var til oss da vi var smø unner jeg ingen

Anonymkode: 80276...955

[Anonym bruker]

Jeg. 

mamma hadde knapt med penger, bytta mann annenhver uke, flytta omtrent en gang i året (så jeg måtte bytte skoler) var voldelig psykisk og fysisk...
 

jeg jobber virkelig hardt for at mine barn skal vokse opp i et møblert hjem, samt ha noe de kan kalle barndomshjem 

Anonymkode: b34b8...c53

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min mamma ❤️ Selv om hun var i full jobb så føltes det som om hun hadde  all verdens tid alltid, og en stor og romslig armkrok for alle. Døren var alltid åpen for våre venner og også de som ikke hadde det så godt. Hadde noen det vondt hjemme, kjærlighetssorg eller bare behov for en prat så vanket det alltid kakao, brødskiver og en prat på kjøkkenet med mamma. Når hun fylte 60 år samlet alle ungdommene i nabolaget sammen penger til et nydelig gullsmykke, beste dama i verden ❤️

Anonymkode: 19b4f...d1e

Oi, jeg kjenner jo deg😃

Anonymkode: be99c...3b8

[Anonym bruker]

Ganske like vil jeg si. Jeg hadde en veldig trygg og god oppvekst med sunne verdier og masse tid og læring. Dessverre døde hun når jeg var 25, før jeg selv fikk barn. 

Anonymkode: 5c0e2...238

[Anonym bruker]

Jeg vil si begge selv om vi hadde en del utfordringer når vi var små, men hun gjor det beste ut av det på den måten hun kunne. Vi er i 2 ulike tider og slik det ble gjort da var vanlig. Jeg vil ikke sammenligne egentlig får mødre gjør det beste de kan ut ifra hva den har ærfaring av selv og midler de sitter på. 

Anonymkode: 6a9b9...b34

[Anonym bruker]

Og om en mor sliter psykisk som min mor gjor og, så er det ikke noe hun kunne får. På den tiden var det skikkelig tabu å søke om hjelp til slike ting. All ære til mødre som hadde de problemene. Idag i samfunnet er det mer akseptert og lettere å søke om hjelp. 

Anonymkode: 6a9b9...b34

[Anonym bruker]

Jeg. Moren min var /er psykisk syk, og aldri ønsket hjelp mot det. Led under omsorgssvikt som liten. Faren min var grei da, men gammelt rollemønster og mye på arbeid. 

Anonymkode: cb62b...897

[Anonym bruker]

Min mor. Vi er veldig like i hvordan vi er og oppdrar ungene, men jeg har hatt litt uflaks med menn så har hatt litt mer å stri med. Barnas far er psykisk syk, så har brukt mye tid og krefter på å skåne og hjelpe de. Det har spist opp litt av tiden og krftene jeg skulle ønske jeg kunne brukt på noe annet. Ungene har blitt noen fine ungdommer, men jeg kjenner jeg har litt for lite energi til å gjøre alt jeg syns vi skal og vil gjøre når hormonene har herjet hos de. Jeg har ikke alltid orket å ta kampene jeg burde, pga at faren til ungene har kranglet på den andre siden. Så har valgt den kampen som har vært viktigst der og da. 

Det som jeg syns er litt morsomt er at min tidligere samboer (ikke far til mine barn) mente jeg var for streng, hadde for mange regler for ungene mine, fikk høre fra sine egne barn like før vi gikk fra hverandre at han burde hatt fler regler og faste rutiner. Det savnet de og de syns det var vanskelig når de måtte ut i arbeidslivet og plutselig bli voksene når de alltid hadde fått sin vilje, aldri hatt faste regler eller måtte følge regler hjemme, og ikke minst ikke lært sg vanlige ting som å rygge, vaske, lage mat osv. Har spurt mine unger om de syns jeg er for streng og om vi har for mye regler flere ganger, de syns ikke jeg er streng og syns ikke vi har mange regler. De har begge sagt at mange av våre regler er sunn fornuft og normal høflighet, dermed syns de ikke det er noen regler. Det er slik jeg følte i min oppvekst også. 

Anonymkode: 7ff04...5d8

[Anonym bruker]

Helt klart meg. Hun var nok ung og umoden da hun fikk barn. I tillegg hadde hun nok psykiske problemer, noe hun fortsatt har. Forskjellsbehandlet meg og mitt søsken. Fulgte ikke opp med lekser og skolen. Var en lite engasjert mamma. Kun når det var noe som interesserte henne. Hadde og lite grenser. Satt seg selv og sitt liv foran oss.  Fikk ikke hjelp til å regulere følelser, og sinne fikk man ikke lov å vise. Hun hadde selv et stort sinneproblem. Jeg fikk og mye kritikk for den minste ting, og følte meg aldri bra nok. 

Jeg helt motsatt av alt dette. Har nok og vært veldig bevist på hvilken mamma jeg vil være. 

Anonymkode: bc239...c10

[Twintipp]

Hvis jeg blir noe i nærheten av min mor skal jeg være lykkelig❤️ Prøver hardt for å videreføre de gode egenskapene hun hadde. Betingelsesløs kjærlighet. 

Vi var veldig forskjellig, jeg elsket sport og spenning, hun mer banjo i Frelsesarmeen og kor. Men, hun var på hver eneste kamp og holdt seg for øynene, åpnet huset for alle våre venner. Hadde venninner kjærlighetssorg lå de i senga til mamma. Klok og varm dame. Har enda ikke møtt et finere menneske...