Barnet beste. Ikke overnatting

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det bindende uten hovedforhandling? 

Anonymkode: cafd5...107

Du tar ikke til deg noe av det som blir sagt her, gjør du vel? Tragisk at du får lov til å ødelegge barnet ditt

Anonymkode: 35d0f...9c4

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det bindende uten hovedforhandling? 

Anonymkode: cafd5...107

Hvis dere har laget en avtale er den selvfølgelig bindende. 

Anonymkode: 50cb1...185

[Anonym bruker]

Avtalen dere har gjort er selvfølgelig bindene! Og det du driver med går ut over både barnet, og din egen sak.

Anonymkode: fe1f0...590

[Anonym bruker]

Hvis det er tungtveiende grunner for det så er det ikke samværssabotasje. 

Anonymkode: cafd5...107

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det bindende uten hovedforhandling? 

Anonymkode: cafd5...107

Ja. En avtale er en avtale og den må du forholde deg til. Tror du dommere leker dommere i saksforberedende møter? Det er jo forsøk på en avtale så man kan unngå hovedforhandling. 
Avtalen er like bindende som en avgjørelse i en hovedforhandling. At du nektet å følge den kan føre til at dere må i hovedforhandling og det du driver med nå kan føre til at du mister den daglige omsorgen.

Anonymkode: f77ad...8dd

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det er tungtveiende grunner for det så er det ikke samværssabotasje. 

Anonymkode: cafd5...107

Ingen av grunnene Hi har nevnt er tungtveiende grunner. Det er vurdert at far skal kunne ha barnet på overnatting og det er inngått en avtale på at barnet skal overnatte hos far. Noe Hi ikke forholder seg til. Da er det samværssabotasje. 

Anonymkode: 50cb1...185

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det er tungtveiende grunner for det så er det ikke samværssabotasje. 

Anonymkode: cafd5...107

Da må du ha andre grunner enn det som kommer frem i denne tråden. Jeg har selv vært i rettsak og hos oss var det meget tungtveiende grunner for hvorfor samvær ikke ble gjennomført og jeg kunne dokumentere alt, men likevel oppfordret dommeren sterkt å inngå en midlertidig avtale hvor barnet skulle ha samvær under oppsyn av sakkyndige. Å få barnet til å dra på det samværet var helt forferdelig, men nødvendig for at sakkyndige skulle få et innblikk og kunne vurdere barnets beste. Hans konklusjon var av en slik art at dommen i hovedforhandligen ble null samvær til far, men for å komme til den konklusjonen måtte dommer være helt sikker på hva som var sakens faktum.

I din sak så er ikke sakkyndige enig med deg, og du bør virkelig rette deg etter hva som ble signert under saksforbredende møte for å ikke skade din egen sak. Gjør du ikke det så er det faktisk en mulighet for at dommer flytter hovedomsorgen fra deg til far. 

Anonymkode: c358c...5ee

[Anonym bruker]

Vil du nevne hvilke grunner det var hos dere? 

Anonymkode: cafd5...107

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

De grunner du nevner her er ikke nok. 

Om far bare ksn hente og ha overnatting vet jeg ikke, men dine grunner for å holde tilbake holder ikke. Her fikk ikke barna frokost/matpakker osv, gråt seg i søvn (i følge naboene) når de var hos far mm. Det var heller ikke grunn til å motsette seg samvær.

Anonymkode: 39232...452

Helt på tryne hvor mye rettigheter foreldre skal ha. At barn ikke får dekket behov som mat, burde være grunn til å ikke ha samvær med overnatting. Kan skjønne at far får times/dag samvær. Men ikke at barna må være der med overnatting og ikke få mat. 

Anonymkode: 0a3fb...bf2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Helt på tryne hvor mye rettigheter foreldre skal ha. At barn ikke får dekket behov som mat, burde være grunn til å ikke ha samvær med overnatting. Kan skjønne at far får times/dag samvær. Men ikke at barna må være der med overnatting og ikke få mat. 

Anonymkode: 0a3fb...bf2

Hva legger du i å «ikke få mat»? 

Nekter far å lage mat til barnet? Eller lager far annen mat enn deg og barnet nekter å spise det? Lager ikke far egen mat til barnet om det ikke vil ha det som blir servert eller lager ikke far mat i det hele tatt? 

Om barnet ikke vil ha eller «liker ikke», er det ikke krise å gå uten mat en dag. 

Anonymkode: 82b89...544

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Stakkars barn!! Du fratar barnet muligheten til å skape en trygg, varm og varig relasjon til PAPPAEN sin. Stygt gjort! Håper du skjemmes og at pappaen går for hovedomsorgen (og vinner). 

Én dag biter karma deg i ræva. Barnet blir større og skjønner etterhvert tegninga. Da kommer deres forhold til å bli skadelidende. Jeg syns synd på barnet DERES. 

Anonymkode: 82b89...544

Så det er bedre å ikke være med mor som har vært der hele veien? Vi vet da ingen ting om far og hans omsorgsevne. Sakkyndige har tatt feil før.

Blir for dumt å gå så hardt ut mot hi. Mye som ikke kommer frem her. Og sånn vil det alltid være her inne. 

Anonymkode: 0a3fb...bf2

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva legger du i å «ikke få mat»? 

Nekter far å lage mat til barnet? Eller lager far annen mat enn deg og barnet nekter å spise det? Lager ikke far egen mat til barnet om det ikke vil ha det som blir servert eller lager ikke far mat i det hele tatt? 

Om barnet ikke vil ha eller «liker ikke», er det ikke krise å gå uten mat en dag. 

Anonymkode: 82b89...544

Jeg svarte på en kommentar og jeg ikke hi. Les kommentaren jeg svarte på

Anonymkode: 0a3fb...bf2

[Anonym bruker]

Å hvorfor fikk du barn med han? 

Anonymkode: 1d8e6...b57

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil du nevne hvilke grunner det var hos dere? 

Anonymkode: cafd5...107

Det var fysisk og psykisk vold som kunne dokumenteres.

Anonymkode: c358c...5ee

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å hvorfor fikk du barn med han? 

Anonymkode: 1d8e6...b57

Bare klarsynte kan vite fremtiden.

Jeg kunne ikke vite etter 10 år at bf skulle være utro, og stikke av 1 uke etter barn nr 2 ble født. For så å fra si seg alt ansvar på babyen. Og lage et sant H...... om alt annet. 

Jeg hadde da aldri planlagt et barn nr 2 om jeg hadde visst alt jeg vet i dag.

Ikke hi her altså. Men blir for dumt å spørre om sånt. Er så mye som er utenfor kontroll, og ikke alt man vet før det blir slutt. 

Anonymkode: 0a3fb...bf2

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med de fleste som svarer her, det virker som om HI driver samværssabotasje på meget tynt grunnlag, og burde gå i seg selv om det er barnet eller seg selv hun tenker på. 

Når det er sagt, gir det meg klump i magen å tenke på barn som må sendes på samvær der de ikke har det bra. Det trenger ikke være misbruk eller omsorgssvikt inne i bildet heller. 

Jeg har selv barn som har blitt sendt til far på tross av at de ikke ville selv. Jeg har alltid framsnakket far og hans familie, og når de har sagt de ikke vil dra, har jeg sagt at de kommer til å angre en dag at de brøt kontakt. Nå som de er voksne er jeg litt delt i forhold til innsatsen jeg har gjort for at de skal ha kontakt (jeg har også gjort andre ting enn å oppmuntre ungene: krevd mindre bidrag så far skal ha penger å bruke når de er der/at stemor ikke skal føle at de er økonomisk belastning, gjort mer enn min del av kjøring til/fra og betalt alt av flyturer osv .) 

Det ungene forteller nå som de er voksne, er at de aldri følte seg hjemme der, de gikk som på nåler (spesielt i forhold til stemor), de følte seg bortprioritert og mindre verdt i forhold til fellesbarn og stemors barn. De velger nå aldri å dra til far, annet enn pliktbesøk en gang eller to i året. De misliker til og med at han kommer på konkurranser etc der de deltar, for da føler de seg så anspent. 

Jeg ser at det å ha blitt sendt til det hjemmet jevnlig i oppveksten, har påvirket selvtilliten deres på en negativ måte, noe som preger dem i voksen alder. Jeg er derfor som sagt delt når det gjelder dette at begge foreldrene skal ha like rettigheter på samvær med barnet. Det sies så fint at det ikke er foreldrenes rettigheter, men barnas, som skal stå i fokus. Tja... er det virkelig det, når barna sendes til hjem der de ikke får med matpakker på skolen? (innlegg lengere opp i tråden), eller der samværsforelderen verken har kontroll på medisinering, bekledning eller oppdragelse? (utallige innlegg her inne) Eller der det er en stemor inne i bildet som for-fordeler egne barn, og bryter ned samværsbarnas følelse av at de er noe verdt? 

Er mange triste historier på begge sider av denne problemstillingen, og det som blir feil for meg er vel at det skal innføres rigide regler/føringer som påtvinges alle. 

Anonymkode: 1120d...502

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet? Det har mye å si for overnatting

Anonymkode: 9d924...589

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig med de fleste som svarer her, det virker som om HI driver samværssabotasje på meget tynt grunnlag, og burde gå i seg selv om det er barnet eller seg selv hun tenker på. 

Når det er sagt, gir det meg klump i magen å tenke på barn som må sendes på samvær der de ikke har det bra. Det trenger ikke være misbruk eller omsorgssvikt inne i bildet heller. 

Jeg har selv barn som har blitt sendt til far på tross av at de ikke ville selv. Jeg har alltid framsnakket far og hans familie, og når de har sagt de ikke vil dra, har jeg sagt at de kommer til å angre en dag at de brøt kontakt. Nå som de er voksne er jeg litt delt i forhold til innsatsen jeg har gjort for at de skal ha kontakt (jeg har også gjort andre ting enn å oppmuntre ungene: krevd mindre bidrag så far skal ha penger å bruke når de er der/at stemor ikke skal føle at de er økonomisk belastning, gjort mer enn min del av kjøring til/fra og betalt alt av flyturer osv .) 

Det ungene forteller nå som de er voksne, er at de aldri følte seg hjemme der, de gikk som på nåler (spesielt i forhold til stemor), de følte seg bortprioritert og mindre verdt i forhold til fellesbarn og stemors barn. De velger nå aldri å dra til far, annet enn pliktbesøk en gang eller to i året. De misliker til og med at han kommer på konkurranser etc der de deltar, for da føler de seg så anspent. 

Jeg ser at det å ha blitt sendt til det hjemmet jevnlig i oppveksten, har påvirket selvtilliten deres på en negativ måte, noe som preger dem i voksen alder. Jeg er derfor som sagt delt når det gjelder dette at begge foreldrene skal ha like rettigheter på samvær med barnet. Det sies så fint at det ikke er foreldrenes rettigheter, men barnas, som skal stå i fokus. Tja... er det virkelig det, når barna sendes til hjem der de ikke får med matpakker på skolen? (innlegg lengere opp i tråden), eller der samværsforelderen verken har kontroll på medisinering, bekledning eller oppdragelse? (utallige innlegg her inne) Eller der det er en stemor inne i bildet som for-fordeler egne barn, og bryter ned samværsbarnas følelse av at de er noe verdt? 

Er mange triste historier på begge sider av denne problemstillingen, og det som blir feil for meg er vel at det skal innføres rigide regler/føringer som påtvinges alle. 

Anonymkode: 1120d...502

Skjønner absolutt hva du mener.

Barna skal ha samvær av prinsipp uten en individuell vurdering, og en del ganger slår det feil ut. Og da er det barna som kommer i klemme.

Veldig vanskelig å vite hvordan man kan gjøre systemet rettferdig og best mulig for barna, for det er så mange variabler, og i tillegg er det mennesker som skal gjøre vurderingene. Og vi mennesker har ikke alltid samme oppfattelse av virkeligheten.

Anonymkode: 39232...452

[Anonym bruker]

Til mødrene som holder barn og fedre adskilt av egoistisk hevngjerrighet, som ønsker å straffe faren, men som skader barna aller mest. 

Det er et eget rom i helvete reservert til dere 

Anonymkode: c4a56...337

[Anonym bruker]

her synes jeg du er Egoistisk, her virker det som du har mye mer hensyn til deg selv enn barnet

Anonymkode: 2a371...cd7