Hva tenker dere om folk over 18 som ikke er i jobb?

[Anonym bruker]

Spesielt de som er over 25 og aldri vært i jobb.... 

Anonymkode: b204e...906

[Anonym bruker]

Det kommer jo an på hvorfor de ikke er i jobb det, det er stor forskjell på vondt i viljen og syk

Anonymkode: 05d75...035

[sug lut]

At voksne mennesker bør være jobbsøkende/i jobb eller i utdanning om de ikke er syke, og at de forøvrig bør jobbe mens de er under utdanning også.

[gale damen]

7 minutter siden, sug lut skrev:

At voksne mennesker bør være jobbsøkende/i jobb eller i utdanning om de ikke er syke, og at de forøvrig bør jobbe mens de er under utdanning også.

Det hun sa.

[Anonym bruker]

Når man er 18-19 så kan man jo velge folkehøyskole, militæret, reise osv. Trenger ikke å være på arbeidsmarkedet. Men over 25 og aldri jobbet, er spesielt.

Anonymkode: dd7b0...b9f

[Anonym bruker]

Hvis vi tar med sykdom? Syk i tenårene og syk men bedring som 25 åring? 

Anonymkode: b204e...906

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis vi tar med sykdom? Syk i tenårene og syk men bedring som 25 åring? 

Anonymkode: b204e...906

Da synes jeg synd på dem. Å være så syk at du ikke får vært i hverken utdanning eller jobb i årene mellom 18 og 25 år gjør at du blir stående veldig utenfor samfunnet, og da er det synd på deg.

Jeg kjenner ingen friske mennesker i denne alderen som ikke er i aktivitet. Har selv en sønn på 18 og han har mange venner mellom 17 og 20 år, alle er studenter eller lærlinger, og alle de som går på skole jobber ved siden av.

Anonymkode: 034f5...502

[Anonym bruker]

Så selv med sykdom så er dem tapere? 

Anonymkode: b204e...906

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så selv med sykdom så er dem tapere? 

Anonymkode: b204e...906

Hvem har kalt dem tapere?

Anonymkode: 034f5...502

[Gjest Antarctica]

Syns vel mest at det er leit for dem. Det er en stor arena som de på den måten blir utestengt fra, de taper kjøpekraft og valgmuligheter, og de får lavere pensjon når de blir gamle.

Men denne gruppen er vel neppe så stor. Jeg ser for meg at folk over 25 og aldri har jobbet tilhører noen bestemte grupper. De kan f eks være unge voksne som fortsatt ikke er ferdige i studiene, og som driver med et  veldig krevende studium. Disse er neppe så mange, og de kommer jo i jobb etterpå. Så er det noen som har fått flere barn tidlig og ikke er kommet i jobb etterpå, og for enkelte av dem er veien lukket - for andre er det muligheter.

Så tenker jeg at en god del har en eller annen lidelse eller et handicap som stopper dem. Det behøver imidlertid ikke være en synlig lidelse for utenforstående. Angstlidelser av ulike slag kan være invalidiserende. Og i tillegg er det en del som har ramla utpå med rus og lignende, som ikke har kommet opp derfra.

 

...og så har vi dem i regjeringen, da. Der er det skremmende mange som aldri har hatt vanlig arbeid.

Endret 22. oktober 2019 av Pashla

[gale damen]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så selv med sykdom så er dem tapere? 

Anonymkode: b204e...906

Hvor leser du det?

[Anonym bruker]

At de skal jobbe omtrent resten av livet, og at de skal ha det gøy og oppleve ting så lenge de kan. 

Anonymkode: 897fc...255

[sug lut]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så selv med sykdom så er dem tapere? 

Anonymkode: b204e...906

Det er ditt ord, ingen andres.

[Anonym bruker]

Så lenge det er grunnet sykdom. Så tenker jeg ikke noe over det. Men er man 25 år, og helt frisk, og aldri har jobbet, så stusser jeg litt. 

Nå startet jeg å jobbe da jeg var 13 år, og jeg studerte i voksen alder, da var jeg 100% alene med 2 barn, studerte og jobbet. Hadde noen unge medstudenter uten barn, som sutret over at de ikke orket å jobbe ved siden av studier, for det var så slitsomt. Og tenkte vel mitt om de. Ikke det da, de trente og festet nesten hver helg, så var vel heller at de bare ville bruke fritiden sin på noe som var mer gøy.

Her fikk mitt barn seg jobb som 17 åring.

Anonymkode: fe736...fd5

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så selv med sykdom så er dem tapere? 

Anonymkode: b204e...906

Er det det du tenker, at de er tapere?

Anonymkode: 05d75...035

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At de skal jobbe omtrent resten av livet, og at de skal ha det gøy og oppleve ting så lenge de kan. 

Anonymkode: 897fc...255

Ikke så mye du kan oppleve når du ikke har inntekt da... De fleste som er i den alderen ønsker jo å studere, reise og være sosiale, oppleve. Men for å finansiere det jobber de jo.

De som er syke kan ikke reise og oppleve på den måten, for pengne de får fra nav for å overleve er nettopp bare for å overleve. Derfor er det synd på dem, de er syke og har dårlig råd, de havner helt utenfor og det er trist.

Anonymkode: 034f5...502

[Løvinnens]

At det er en grunn til det.

[Anonym bruker]

Jeg er over 25 og har ikke jobb. Jeg har hatt jobb, flere faktisk, men jeg klarer ikke å finne noe jeg trives med, klarer ikke jobbe når det er for kjedelig, mister all motivasjon til å være på jobb, blir sjuk og deprimert og så er det på an igjen.. Det er ikke veldig kjekt å ha det sånn. Eller.. Ikke bare kjedelig, har skjedd mye møkk også innimellom som har fått meg til å droppe ut av VGS og uni og jobb.

Jeg har lyst til å jobbe, gjøre noe. Men jeg gjør jo noe nå da. Er på mange møter i uka og blir utredet og er i behandling så.. Er nok å forholde seg til selv om jeg ellers "bare går hjemme" som andre nok vil påstå. 

Hadde jeg hatt en fysisk jobb så kunne jeg jobba og stått på morran til kveld, men siden jeg ikke har erfaring nok så er det heller ingen som vil ansette meg så det er utrolig kjedelig når det egentlig ikke er "min" feil. 

Anonymkode: 03488...e62

[Anonym bruker]

8 minutter siden, VBG skrev:

At det er en grunn til det.

Så fremt det ikke er snakk om sykdom (fysisk eller psykisk) så tror jeg mye handler om tafatthet. Mange vet ikke, gidder ikke, aner ikke hvordan de skal skaffe seg en jobb. 

Jeg vet om mange, alt for mange, under 25 år som ikke har jobb. Når de har falt fra videregående eller var ferdig der, så var det rett på nav. Nav setter de av og til ut i tiltak, men så er det perioder med sosialstønad og flere går over på AAP. Dette er folk som nødvendigvis ikke er akademikere, men som absolutt kunne hatt en vanlig jobb. De har noen problemer på si (noe psykisk, lese og skrivevansker, sosiale vansker, osv), men ikke noe som begrunner at man ikke kan være i noen slags jobb. 

Anonymkode: 1d095...86d

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så fremt det ikke er snakk om sykdom (fysisk eller psykisk) så tror jeg mye handler om tafatthet. Mange vet ikke, gidder ikke, aner ikke hvordan de skal skaffe seg en jobb. 

Jeg vet om mange, alt for mange, under 25 år som ikke har jobb. Når de har falt fra videregående eller var ferdig der, så var det rett på nav. Nav setter de av og til ut i tiltak, men så er det perioder med sosialstønad og flere går over på AAP. Dette er folk som nødvendigvis ikke er akademikere, men som absolutt kunne hatt en vanlig jobb. De har noen problemer på si (noe psykisk, lese og skrivevansker, sosiale vansker, osv), men ikke noe som begrunner at man ikke kan være i noen slags jobb. 

Anonymkode: 1d095...86d

Noe av problemet du påpeker er jo at det er få jobber å få for de med disse problemene. Kanskje ikke ferdig med videregående, ingen jobberfaring å snakke om, bare et åpent hull i CV'en. Hvem ansetter slike i dag? Får de en lønn det er mulig å leve for hvis de er heldige nok til å få en jobb?

Før fantes slike jobber. Jobber hvor man kunne jobbe litt saktere eller ta de enkleste oppgavene, få litt ekstra oppfølging av leder og kolleger for å greie å stå i jobben inntil de ble trygge på oppgavene sine og gjerne litt ekstra oppfølging etter dette også. I dag er arbeidsmarkedet preget av "effektivitet" og at det skal spares overalt. De første stillingene som da skvises ut er disse. Disse som ikke passer inn i det moderne arbeidsmarkedet - eller som foreløpig ikke har funnet sin plass i det - de blir ofret på "fremskrittets alter".

Anonymkode: b9af1...e59

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er over 25 og har ikke jobb. Jeg har hatt jobb, flere faktisk, men jeg klarer ikke å finne noe jeg trives med, klarer ikke jobbe når det er for kjedelig, mister all motivasjon til å være på jobb, blir sjuk og deprimert og så er det på an igjen.. Det er ikke veldig kjekt å ha det sånn. Eller.. Ikke bare kjedelig, har skjedd mye møkk også innimellom som har fått meg til å droppe ut av VGS og uni og jobb.

Jeg har lyst til å jobbe, gjøre noe. Men jeg gjør jo noe nå da. Er på mange møter i uka og blir utredet og er i behandling så.. Er nok å forholde seg til selv om jeg ellers "bare går hjemme" som andre nok vil påstå. 

Hadde jeg hatt en fysisk jobb så kunne jeg jobba og stått på morran til kveld, men siden jeg ikke har erfaring nok så er det heller ingen som vil ansette meg så det er utrolig kjedelig når det egentlig ikke er "min" feil. 

Anonymkode: 03488...e62

Høres ut som om du har mest vondt i viljen

Anonymkode: 05d75...035

[Anonym bruker]

Min bror er 25 og har aldri jobbet, men gått på skole hele tiden. Nå er han ferdig utdannet til sommeren og de årene på skole og gutterommet kommer til å lønne seg. Selv begynte jeg å jobbe som 13 åring, alltid jobbet ved siden av skolen 

Anonymkode: 69ccf...3fc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så lenge det er grunnet sykdom. Så tenker jeg ikke noe over det. Men er man 25 år, og helt frisk, og aldri har jobbet, så stusser jeg litt. 

Nå startet jeg å jobbe da jeg var 13 år, og jeg studerte i voksen alder, da var jeg 100% alene med 2 barn, studerte og jobbet. Hadde noen unge medstudenter uten barn, som sutret over at de ikke orket å jobbe ved siden av studier, for det var så slitsomt. Og tenkte vel mitt om de. Ikke det da, de trente og festet nesten hver helg, så var vel heller at de bare ville bruke fritiden sin på noe som var mer gøy.

Her fikk mitt barn seg jobb som 17 åring.

Anonymkode: fe736...fd5

Hvordan klarte du å jobbe vedsiden av studiet som 100% alenemor? Jobbet du i helger/på kveldstid mens noen passet barna da?

Anonymkode: e6dcf...0e2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er over 25 og har ikke jobb. Jeg har hatt jobb, flere faktisk, men jeg klarer ikke å finne noe jeg trives med, klarer ikke jobbe når det er for kjedelig, mister all motivasjon til å være på jobb, blir sjuk og deprimert og så er det på an igjen.. Det er ikke veldig kjekt å ha det sånn. Eller.. Ikke bare kjedelig, har skjedd mye møkk også innimellom som har fått meg til å droppe ut av VGS og uni og jobb.

Jeg har lyst til å jobbe, gjøre noe. Men jeg gjør jo noe nå da. Er på mange møter i uka og blir utredet og er i behandling så.. Er nok å forholde seg til selv om jeg ellers "bare går hjemme" som andre nok vil påstå. 

Hadde jeg hatt en fysisk jobb så kunne jeg jobba og stått på morran til kveld, men siden jeg ikke har erfaring nok så er det heller ingen som vil ansette meg så det er utrolig kjedelig når det egentlig ikke er "min" feil. 

Anonymkode: 03488...e62

Du er jo bare lat og giddalaus. 

Anonymkode: dd7b0...b9f

[Anonym bruker]

Ja du er nok litt deprimert men du hadde ikke vært uten en form for jobb om du bodde i et land du ikke fikk Aap for å gjøre ikke noe.... da ville veldig mange i Norge plutselig ikke hatt sååå mye angst og vært såååå deprimert likevel. Merkelig det altså .... litt lett å sette seg ned å ikke ville jobbe i jobber som er kjedelige eller slitsomme når man kan klage på diverse kontorer å få penger gratis. Tror du alle i jobb liker jobben sin alltid ??? 

Anonymkode: 396c6...505