Gå til innhold

Har du noen gang vært voldelig mot ditt barn?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Helt 100% ærlig, over for deg selv og meg. Har du noen gang slått ditt barn, lugget, gitt en ørefik, «ris» på rumpa» klypet eller noe annet? 

Hva fikk deg til å gjøre det? Og hvordan er forholdet deres i dag? Hva gjorde du for å gjøre opp for deg? 

Skriv som anonym og bare vær helt ærlig. 

Anonymkode: aaba7...caa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt 100% ærlig, over for deg selv og meg. Har du noen gang slått ditt barn, lugget, gitt en ørefik, «ris» på rumpa» klypet eller noe annet? 

Hva fikk deg til å gjøre det? Og hvordan er forholdet deres i dag? Hva gjorde du for å gjøre opp for deg? 

Skriv som anonym og bare vær helt ærlig. 

Anonymkode: aaba7...caa

Det har jeg aldri gjort! Men jeg har vært sint, og det kan være skremmende nok i seg selv. Jeg prøver å løse ting med rolig stemme, men av og til har jeg hevet stemmen fordi det rett og slett ikke har hjulpet å forhandle.. og da har jeg satt meg ned og snakket om det etterpå.. 

Anonymkode: 1cf67...259

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aldri.

Har fire barn i alderen 10 til 18 år og har selvfølgelig vært fresende sinna noen ganger, men jeg har aldri lagt hånd på dem.

De få gangene jeg virkelig har vært sint har det vært grunn til det, og ingen har blitt "skadet" av det. Som regel holder det å snakke med vanlig stemme til dem, de er ikke så veldig ulydige ;)

 

Anonymkode: eba71...e9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen av de tingene du skriver der. Men jeg har vært skikkelig sinna så jeg har kjefta og ropt på ganske upedagogisk vis av og til. Jeg har også tatt de ganske bestemt i armen/armene og ført de eller rett og slett lempet de f.eks ut av stuen, inn på rommet, inn på badet og lignende når de har vært helt bajaser og ikke hører på noenting. Har to ganske viljesterke, intense jenter som ikke gir seg lett.

Anonymkode: 9af96...5c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. 

Men har blitt sint og skreket. Da ble han redd og gråt. Trøstet og snakket lenge sammen etterpå, uten å legge skylden på barnet. 

Ble selv slått, kalt stygge ting og lugget som barn og vet hva det gjør med en. Så nei, dit vil jeg ikke klare å synke uten å føle meg så mislykket som det går an. 

Min oppvekst var nær ved å ødelegge meg som voksen. Har klart meg bra både i jobb og privat, men det er på tross av og ikke selv om. Psykolog som voksen reddet meg, og det var skremmende hvilke spor det hadde satt uten at jeg var klar over det før det dukket opp i egne selvdestruktive reaksjonsmønstre. 

Ikke lett å ikke være bitter på de som lot meg vokse opp sånn. 

Anonymkode: 0b625...5c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. Men har blitt skikkelig rasende, sånn ild ut nesa omtrent rasende. Men ville aldri lagt hånd på barna mine. 

Anonymkode: 96ba1...6b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det verste jeg har sagt er "Hvis du ikke slutter å slå meg, så begynner jeg å slå deg også". Barnet begynte å gråte og har aldri slått meg etterpå 🙈 

Å har skreket, så det holder. Men vi blir fort venner igjen etterpå!

Anonymkode: 27718...b77

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, én gang. Hun var 2 år, jeg skulle skifte på henne, og hun hadde bæsj oppetter ryggen, nektet å være rolig og var helt vill, så det kom bæsj over alt. Jeg frustrert, rådvill og sint, og klapset henne på hånda.

Men det verste var det som skjedde etterpå synes jeg. Hun ropte ut, helt sjokkert: "Mamma, du slo meg!" og pappaen kom inn fra rommet ved siden av og sa at det visste han at mamma aldri ville gjort, og hun måtte slutte å lyve. Og jeg sa ingenting. :( Angrer skikkelig og får helt vondt av å tenke på det. Hun er 10 år nå, og jeg har aldri gjort noe sånt igjen.

Anonymkode: d1838...33a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var mye alt for sint og alt for hardhendt en periode. Helt til hun sa «det blir alltid vondt når du er sint». Fy som det vekket meg. Gikk fra mannen, fikk roer gemyttene og skjerpet meg. Herlighet som heg skjerpet meg. Vi har et veldig godt forhold i dag! 

Anonymkode: 2088f...2dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. Men har holdt hardt i armen og frest opp i ansiktet, nå tar du deg sammen. Skammet meg over det etterpå. 

Anonymkode: bf2ec...03e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har jeg. Har flere barn, og ett har hatt større problem med atferd enn de andre. I perioden 5-8 år var det store problem med bla døgnrytme, hun holdt søsken våkne. Ved et par anledninger dyttet/kastet jeg henne ned på senga. Det skal sies at jeg var svært stressa den perioden. 
Slått henne? Det har jeg gjort en gang. Vi var på vei til skolen, og som vanlig var det krangel mellom hun og søstera. De var vel 8 år. Mye sne, høye brøytekanter. Plutselig dytter hun til søstera slik at hun faller ut i veibanen. Da ga jeg henne en lusing på refleks. Visste ikke hva jeg hadde gjort før det var gjort. 
Nå er hun tenåring. Fortsatt noe utfordrende atferd, men fungerer greit. Vi har et helt greit forhold opplever jeg. Jeg prøver nå å ta det onde med det gode. Men det er noe rart jeg ikke kan sette finger på. Hun er så forskjellig fra oss andre, føles som vi hele tiden har hatt en fremmed i vårt hus. 
Sånn, nå var jeg ærlig. Så de andre svarene og tenkte at jeg måtte være den første til å svare ja. Tror det er mange av oss som har brukt vold sporadisk, men ikke innrømmer det. Dermed ikke sagt at de andre som har svart lyver altså...

Anonymkode: 0ab46...aec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Men jeg har vært rasende sint innimellom. Upedagogisk sådan. Og flere ganger bedt om unnskyldning for nettopp det. 

Anonymkode: 5c849...56e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg knipset fingrene til barnet mitt én gang. Hadde fått flere advarsler om å la vær å pille på min mat og neste gang han skulle pille, knipset jeg fingrene hans. Blikket han da ga meg, gjorde vondt langt inn i hjerterota. Har aldri gjort noe fysisk etter det. 

Men har vært eitrandes forbanna og kjefta. 

Anonymkode: c0279...c77

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei aldri.. men har kjeftet på en veldig upedagogisk måte. Sånn virkelig sint. Begynte da å gråte.

Anonymkode: 47cda...20b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja det har jeg. Har flere barn, og ett har hatt større problem med atferd enn de andre. I perioden 5-8 år var det store problem med bla døgnrytme, hun holdt søsken våkne. Ved et par anledninger dyttet/kastet jeg henne ned på senga. Det skal sies at jeg var svært stressa den perioden. 
Slått henne? Det har jeg gjort en gang. Vi var på vei til skolen, og som vanlig var det krangel mellom hun og søstera. De var vel 8 år. Mye sne, høye brøytekanter. Plutselig dytter hun til søstera slik at hun faller ut i veibanen. Da ga jeg henne en lusing på refleks. Visste ikke hva jeg hadde gjort før det var gjort. 
Nå er hun tenåring. Fortsatt noe utfordrende atferd, men fungerer greit. Vi har et helt greit forhold opplever jeg. Jeg prøver nå å ta det onde med det gode. Men det er noe rart jeg ikke kan sette finger på. Hun er så forskjellig fra oss andre, føles som vi hele tiden har hatt en fremmed i vårt hus. 
Sånn, nå var jeg ærlig. Så de andre svarene og tenkte at jeg måtte være den første til å svare ja. Tror det er mange av oss som har brukt vold sporadisk, men ikke innrømmer det. Dermed ikke sagt at de andre som har svart lyver altså...

Anonymkode: 0ab46...aec

Takk for at du er så ærlig og modig til å være det. Jeg er enig i det du sier, at mange trolig har brukt en eller annen form for vold sporadisk. Sender en god klem deres vei og håper alt ordner seg etterhvert❤️

Anonymkode: aaba7...caa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri, men datteren min var på vei til å fike til meg en gang og da tok jeg tak i håndleddet hennes og på den måten tvang jeg henne ned slik at hun satt på gulvet. Hun påsto jeg var voldelig der og da, men aldri senere. Hun har aldri forsøkt noe slikt igjen heller.

Anonymkode: aa844...f0f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri slått, men jeg nærmest dro datteren min opp trappen etter armen, og "kastet" henne inn på rommet en gang. Har også vært ekstremt sint, og kjeftet høylytt! En gang sko jeg en lysestake så hardt i kjøkkenbordet, at den knuste. 

Ikke mine stolteste øyeblikk, og det er minner jeg kommer til å ha med meg for livet. Men vi snakket om det etterpå, og forholdet vi har i dag er bra ❤

 

Anonymkode: 3ec3e...c30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var mye alt for sint og alt for hardhendt en periode. Helt til hun sa «det blir alltid vondt når du er sint». Fy som det vekket meg. Gikk fra mannen, fikk roer gemyttene og skjerpet meg. Herlighet som heg skjerpet meg. Vi har et veldig godt forhold i dag! 

Anonymkode: 2088f...2dd

Så her skylder du egentlig på mannen din? 

Anonymkode: e414e...554

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt for hardt i ungene flere ganger. Jeg kjenner inni meg, i vill frustrasjon, hvordan jeg har lyst å vise dem at jeg er sterkere enn dem, at det er jeg som bestemmer. Det er nok veldig skremmende. 

Anonymkode: f3f81...8a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så her skylder du egentlig på mannen din? 

Anonymkode: e414e...554

De som ikke har vært i et psykisk/fysisk voldelig forhold vet ikke hva det gjør med en. Og det går også utover barna på den måten at mannen klikker om barna sier noe feil. Og at man går på nåler hele tiden. Jeg var ikke meg selv etter fem år med psykisk mishandling fra mannen. Og i den perioden har jeg ved en anledning tatt henne hardt i armen og jeg har sagt ting jeg ikke burde sagt i sinne. Så jeg forstår så godt at det da kan skje når man blir psyket ned på daglig basis. Men jeg har alltid, alltid pratet med henne etter at sånt har skjedd. 
Godt at du har kommet deg vekk fra mannen og blitt den du egentlig er så barnet ditt har en forelder som er tilstede og ikke går i konstant frykt for neste utbrudd. 

Anonymkode: f7262...f06

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så her skylder du egentlig på mannen din? 

Anonymkode: e414e...554

Kutt ut med det der i min tråd!! Jeg vil ha en ærlig tråd hvor folk tør å fortelle uten å føle seg angrepet. Jeg rapporterer deg om du fortsetter. Personangrep er regelbrudd på dette forumet. 

Anonymkode: aaba7...caa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, én gang. Jeg var så frustrert og sliten at jeg kløyp ungen. Er noen år siden og er fortsatt sjokkert over meg selv og har uendelig dårlig samvittighet. Aldri igjen!

Anonymkode: bcd7c...307

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri !! 
 

men har vært sint på dem og da har jeg hevet stemmen. Har vært hardhendt, dvs brå og bestemt i bevegelser, tatt de i Hånda å geleidet de opp, eller bært dem mot dems vilje. Har også vært så irritert at jeg har vært litt hardhendt på kjøkkenet for å få ut sinne der og ikke på barna, da snakker jeg med vanlig stemme . Haha hørtes teit ut men det hjelper meg med å ikke la det gå utover dem. Trampe i trappa også har jeg gjort 🙈  har sikkert sagt dumme ting også. 
 

Anonymkode: a032d...282

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har jeg 😞 Sønnen var ca tre år gammel og veldig sint (jeg hadde sagt nei til noe). Jeg sto over han og han snur seg for å bite meg i armen... i ren refleks, klapper jeg til han. Har fortsatt dårlig samvittighet ti år senere 😢 Det var ikke hardt nok til at han fikk noen merker eller slikt, men uansett så var det så feil gjort av meg.

Anonymkode: e4edb...c4d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...