Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #1 Skrevet 25. september 2019 Jeg er fortvilet pga har mange barn og venter nå min fjerde gutt! Er jeg så forferdelig når jeg sier jeg håpte på en jente? Ja, jeg innrømmer at jeg er skuffet! Jeg gleder meg ikke til barnet blir født. Jeg er sliten og trist.. Jeg kan selvsagt ikke si dette til noen Anonymkode: b5aee...fe0
KellyTaylor Skrevet 25. september 2019 #2 Skrevet 25. september 2019 Nå blir du sikkert halshogd her inne, men skjønner du er skuffet. Følelsene kommer etterhvert skal du se❤ Klem
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #3 Skrevet 25. september 2019 Du trenger ikke gjøre noe spesielt for å bli glad i det barnet. Der blir du uansett fra det øyeblikket du holder ham i armene. ❤️ Ikke stress mer med dette mens han er i magen, dette kommer til å ordne seg Anonymkode: 4a4b8...367
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #4 Skrevet 25. september 2019 Syntes du skal prate med jm og få hjelp til å lufte tankene dine - Du er ikke den første eller siste som tar opp dette med Jm. Og om du skulle slite med bonding til barnet etter fødsel, noe som er mer normalt en man skulle tro, så kan jm eller hs være klar til å støtte deg. ... Også høres det ut som du har hendene fulle med barn, og det sliter deg ut. Ikke skyt meg nå, men kanskje lurt å ha klar spiral til 6ukers kontrollen. (etter fødsel) Anonymkode: d86a0...ee4
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #5 Skrevet 25. september 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Syntes du skal prate med jm og få hjelp til å lufte tankene dine - Du er ikke den første eller siste som tar opp dette med Jm. Og om du skulle slite med bonding til barnet etter fødsel, noe som er mer normalt en man skulle tro, så kan jm eller hs være klar til å støtte deg. ... Også høres det ut som du har hendene fulle med barn, og det sliter deg ut. Ikke skyt meg nå, men kanskje lurt å ha klar spiral til 6ukers kontrollen. (etter fødsel) Anonymkode: d86a0...ee4 Ja, tenkte faktisk å lufte det for jordmor. Hvis jeg tørr, føler meg så slem og utakknemlig. Samboer har sterilisert seg så ingen fare 😚 vil ikke ha flere nå 😥 Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #6 Skrevet 25. september 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Du trenger ikke gjøre noe spesielt for å bli glad i det barnet. Der blir du uansett fra det øyeblikket du holder ham i armene. ❤️ Ikke stress mer med dette mens han er i magen, dette kommer til å ordne seg Anonymkode: 4a4b8...367 Tusen takk, jeg håper det ❤ Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #7 Skrevet 25. september 2019 2 timer siden, KellyTaylor skrev: Nå blir du sikkert halshogd her inne, men skjønner du er skuffet. Følelsene kommer etterhvert skal du se❤ Klem Håper det ❤ men akkurat nå føler jeg ingen glede og jeg ønsker ikke å være hjemme med gutten en gang. Håper samboer stiller opp. Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #8 Skrevet 25. september 2019 Det blir bra! Tenk på dei andre gutane dine, er ikkje dei verdens nydelegaste kanskje? Og for ein kameratflokk det kan bli!!Men du har lov å vere skuffa, og du har lov å gråte. Men ikkje legg stein til byrden ved å bekymre deg for at du ikkje blir glad i han, det blir du. Er det lenge til termin? Anonymkode: 52324...d62
Lille krøll Skrevet 25. september 2019 #9 Skrevet 25. september 2019 Jeg var helt sikker på st jeg skulle få jente nr 2. Ul sa gutt. Jeg grina i 4 dager og mannen trøstet meg. Så følte jeg ingenting i mange, mange uker. Plutselig en dag ganske nærme fødselen tok jeg meg i å ønske å møte han og når jeg fikk han på brystet svulmet hjertet. Alle følelser er lov, uansett hvor mye man skammer seg. Jeg skammet meg dypt.
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #10 Skrevet 25. september 2019 Antar at du er kommet langt i svangerskapet, siden du vet kjønnet, og at abort ikke er et alternativ? Ville ikke tatt abort på grunnlag av kjønn, men om du er relativt tidlig i svangerskapet, har mange barn fra før og er veldig sliten, kan det jo vurderes. Av hensyn til deg og barna du allerede har. Anonymkode: 4045c...b18
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #11 Skrevet 25. september 2019 Det kommer til å gå bra! Jeg slet i stillhet hele siste svangerskap grunnet barnets kjønn. Torde ikke si det til noen. Hadde fryktelig dårlig samvittighet! Var redd babyen skulle merke det. Hadde mange vonde tanker. Men nå er han 10 år. Vi har et nært og godt forhold og jeg vil gå gjennom ild og vann for den gutten! De første årene hadde jeg dårlig samvittighet for følelsene og tankene jeg hadde i svangerskapet, men sannheten er at alt det stoppet ved fødslen. Fra da av var han lillegutten min, og jeg fikk alle de følelsene jeh ikke klarte å finne i svangerskapet. Jeg har mistanke om at dette er vanligere enn man tror - men nesten ingen tør å prate om det. Anonymkode: 5c1d4...4aa
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #12 Skrevet 25. september 2019 43 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det kommer til å gå bra! Jeg slet i stillhet hele siste svangerskap grunnet barnets kjønn. Torde ikke si det til noen. Hadde fryktelig dårlig samvittighet! Var redd babyen skulle merke det. Hadde mange vonde tanker. Men nå er han 10 år. Vi har et nært og godt forhold og jeg vil gå gjennom ild og vann for den gutten! De første årene hadde jeg dårlig samvittighet for følelsene og tankene jeg hadde i svangerskapet, men sannheten er at alt det stoppet ved fødslen. Fra da av var han lillegutten min, og jeg fikk alle de følelsene jeh ikke klarte å finne i svangerskapet. Jeg har mistanke om at dette er vanligere enn man tror - men nesten ingen tør å prate om det. Anonymkode: 5c1d4...4aa Det er så godt å høre at vi er flere, og det virker som det er veldig vanlig ja. Ja, jeg regner med at det går over når gutten er født. Jeg skal prøve å ikke tenke på det mer. Men er ikke lett Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #13 Skrevet 25. september 2019 43 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det kommer til å gå bra! Jeg slet i stillhet hele siste svangerskap grunnet barnets kjønn. Torde ikke si det til noen. Hadde fryktelig dårlig samvittighet! Var redd babyen skulle merke det. Hadde mange vonde tanker. Men nå er han 10 år. Vi har et nært og godt forhold og jeg vil gå gjennom ild og vann for den gutten! De første årene hadde jeg dårlig samvittighet for følelsene og tankene jeg hadde i svangerskapet, men sannheten er at alt det stoppet ved fødslen. Fra da av var han lillegutten min, og jeg fikk alle de følelsene jeh ikke klarte å finne i svangerskapet. Jeg har mistanke om at dette er vanligere enn man tror - men nesten ingen tør å prate om det. Anonymkode: 5c1d4...4aa Det er så godt å høre at vi er flere, og det virker som det er veldig vanlig ja. Ja, jeg regner med at det går over når gutten er født. Jeg skal prøve å ikke tenke på det mer. Men er ikke lett Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #14 Skrevet 25. september 2019 55 minutter siden, Anonym bruker skrev: Antar at du er kommet langt i svangerskapet, siden du vet kjønnet, og at abort ikke er et alternativ? Ville ikke tatt abort på grunnlag av kjønn, men om du er relativt tidlig i svangerskapet, har mange barn fra før og er veldig sliten, kan det jo vurderes. Av hensyn til deg og barna du allerede har. Anonymkode: 4045c...b18 Jeg har fått 4 relativt tette ja. Men er langt forbi abort grensen nå... Så er ikke mye å gjøre med det Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #15 Skrevet 25. september 2019 1 time siden, Lille krøll skrev: Jeg var helt sikker på st jeg skulle få jente nr 2. Ul sa gutt. Jeg grina i 4 dager og mannen trøstet meg. Så følte jeg ingenting i mange, mange uker. Plutselig en dag ganske nærme fødselen tok jeg meg i å ønske å møte han og når jeg fikk han på brystet svulmet hjertet. Alle følelser er lov, uansett hvor mye man skammer seg. Jeg skammet meg dypt. Takk for erfaring. Du var trist for gutt selv om du hadde en jente fra før? Hvorfor vil vi egentlig ikke ha gutter? Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #16 Skrevet 25. september 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Det blir bra! Tenk på dei andre gutane dine, er ikkje dei verdens nydelegaste kanskje? Og for ein kameratflokk det kan bli!!Men du har lov å vere skuffa, og du har lov å gråte. Men ikkje legg stein til byrden ved å bekymre deg for at du ikkje blir glad i han, det blir du. Er det lenge til termin? Anonymkode: 52324...d62 Joda, de er sikkert de nydeligste hihi snille og gode 😍 Takk ❤ det er noen mnd til termin enda.. Jeg blir sikkert glad i han ja. Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #17 Skrevet 25. september 2019 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har fått 4 relativt tette ja. Men er langt forbi abort grensen nå... Så er ikke mye å gjøre med det Anonymkode: b5aee...fe0 Du ville nok fått senabort på sosial indikasjon fram til uke 18, ihvertfall. Men - har du latt være å søke den løsningen, har du sikkert dine grunner. Ønsker deg alt godt. Anonymkode: 4045c...b18
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #18 Skrevet 25. september 2019 Husk: Du sørger ikke over gutten du får. Du sørger over jenta du ikke får. Det er en forskjell 😊 Helt naturlige følelser du går med❤️ Anonymkode: ec6e4...a85
Anonym bruker Skrevet 25. september 2019 #19 Skrevet 25. september 2019 43 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du ville nok fått senabort på sosial indikasjon fram til uke 18, ihvertfall. Men - har du latt være å søke den løsningen, har du sikkert dine grunner. Ønsker deg alt godt. Anonymkode: 4045c...b18 Jeg blir kvalm av å lese innlegget ditt! Tenk at folk som deg åpner munnen sin! Anonymkode: 03ca3...113
Lille krøll Skrevet 25. september 2019 #20 Skrevet 25. september 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for erfaring. Du var trist for gutt selv om du hadde en jente fra før? Hvorfor vil vi egentlig ikke ha gutter? Anonymkode: b5aee...fe0 Jeg har alltid forestilt meg 2 henter og når svangerskapet ble så likt (kastet opp som en idiot) så jeg for meg at det måtte være en jente denne gangen og. Jeg var så innstilt på det at jeg ikke så for meg hvordan jeg kunne bli en guttemamma. Jeg aner ikke hvorfor det var slik men nå er jeg Tor forelsket i min lille gutt 😍 og kan ikke se for meg hvordan livet hadde vært uten han.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2019 #21 Skrevet 26. september 2019 10 timer siden, Anonym bruker skrev: Husk: Du sørger ikke over gutten du får. Du sørger over jenta du ikke får. Det er en forskjell 😊 Helt naturlige følelser du går med❤️ Anonymkode: ec6e4...a85 Takk for det. Jeg føler i grunn vi har nok gutter. Og nå klarer jeg ikke å glede meg over denne graviditeten. Var mye våken i natt... Håper det går over. Samboer sier jeg må gå til psykolog... Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 26. september 2019 #22 Skrevet 26. september 2019 9 timer siden, Lille krøll skrev: Jeg har alltid forestilt meg 2 henter og når svangerskapet ble så likt (kastet opp som en idiot) så jeg for meg at det måtte være en jente denne gangen og. Jeg var så innstilt på det at jeg ikke så for meg hvordan jeg kunne bli en guttemamma. Jeg aner ikke hvorfor det var slik men nå er jeg Tor forelsket i min lille gutt 😍 og kan ikke se for meg hvordan livet hadde vært uten han. Godt å høre at du føler det sånn nå. Bra det ordnet seg. Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 26. september 2019 #23 Skrevet 26. september 2019 11 timer siden, Anonym bruker skrev: Du ville nok fått senabort på sosial indikasjon fram til uke 18, ihvertfall. Men - har du latt være å søke den løsningen, har du sikkert dine grunner. Ønsker deg alt godt. Anonymkode: 4045c...b18 Jeg ønsker ikke å drepe noen bare fordi jeg sliter. Anonymkode: b5aee...fe0
Anonym bruker Skrevet 26. september 2019 #24 Skrevet 26. september 2019 12 timer siden, Anonym bruker skrev: Ja, tenkte faktisk å lufte det for jordmor. Hvis jeg tørr, føler meg så slem og utakknemlig. Samboer har sterilisert seg så ingen fare 😚 vil ikke ha flere nå 😥 Anonymkode: b5aee...fe0 Du er ikke slem eller utakknemlig, men du er allerede en god mamma med omsorg for dette barnet ved at du allerede nå annerkjenner at du strever litt og ønsker å gjøre noe med det - Selv om det bare er på et forum. Neste skritt blir jm. Tro meg, de har hørt mye rart. Og disse følelsene er vanligere en du tror. Hadde selv et snev av lignende med nr2 hvor jeg tenkte at jeg ikke kunne bli like glad i denne som med nummer en, og dårlig samvittighet for at jeg tilsidesatt nr en fordi vi ville ha fler barn. Men de følelsene forduftet etter fødselen 😉 Snakket med jm om det også, og det hjalp å høre at jeg ikke var den eneste. Anonymkode: d86a0...ee4
appelsinhodet Skrevet 26. september 2019 #25 Skrevet 26. september 2019 Du skal ikke se bort ifra at en av guttene dine blir jente en dag😉muligheten er der, og da er du den beste mor til å støtte opp om det. Uansett, blir du like glad i denne gutten som i de andre barna dine, når den første skuffelsen får lagt seg. Ellers vil jeg råde deg til å slutte å prøve på å få en jente, med mindre du har et enormt nettverk som kan hjelpe til å ta seg av alle barna dine. Noen par får ikke jenter. Vær takknemlig for et friskt og sunt barn uansett kjønn❤️
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå