Sammen med gjerrigknark

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt mett av han jeg er sammen med. Jeg er alenemor med 2 barn som er sammen med en som er grisegjerrig. Vi bor ikke sammen, men han og barna hans spiser hos meg så å si hver helg. Jeg som kjøper inn maten. Han spør ikke om å bidra til det. Vi har vært bedt i flere bursdager, uten at han har spurt om å bidra med litt kroner til gaver. Nå er vi bedt i bryllup om et par hæljer og vi fikk liste med ønsker. Jeg viste han den men fikk bare «Åja». Kjenner meg oppgitt, har rett og slett ikke råd til dette mer. 

Han har veldig god råd, eier hus og bil og hytter rundt omkring. Kjøper seg dyre ting osv.. Jeg leier og har deltidsjobb. Kjenner meg frustrert.. 

Hvordan skal man ta dette opp? 

 

Anonymkode: 58184...e6b

[Anonym bruker]

Hvordan du skal ta det opp? Si det rett ut vel. Det hadde jeg gjort med en gang. Gjerrigknarker er svært lite sjarmerende, så hadde aldri giddet det du driver med. For meg en raushet en av de viktigste egenskaper jeg ser etter. Raushet med kjærlighet, varme, omsorg OG fordeling av det økonomiske. 

Anonymkode: 49d38...609

[Anonym bruker]

Nytter ikke gå rundt grøten med sånne, rett på sak. 

Skal vi spise sammen til lørdag? Det er din tur til å betalte så jeg skriver en handleliste så får du handle. 

Det bryllupet vi skal i, hvor dyr gave synes du vi skal kjøpe? Du får vipse meg halvparten før jeg handler, jeg gidder ikke legge ut og vi får betale halvparten hver. 

Spørsmålet er om du orker leve sånn? Jeg personlig synes det å være gnien er utrolig usexy, og at generøsitet speiler seg i hele personligheten til et menneske så jeg hadde ikke giddet. 

Anonymkode: 6e1b3...2a4

[Anonym bruker]

Send han handleliste som han kan handle når han er påvei til deg. Å sørg for æ ta i litt ekstra

Anonymkode: 38ee8...ad0

[Anonym bruker]

Hadde tatt det opp uten å legge noe i mellom. "Jeg elsker å ha dere her, men hvis vi skal fortsette med at vi er mest her så må vi nesten begynne å dele på utgiftene. For jeg har ikke like god råd som deg og har ikke råd til å kjøpe inn alt av mat og gaver alene"

Anonymkode: e1d70...3a4

[Anonym bruker]

Eksen min var sånn , jeg så det ikke i starten fordi vi bodde hver for oss.

Men så fant han ut at han ville flytte sammen med meg. Jeg var alene med barn, og er lavtlønnet , han hadde ikke barn og tjener bortimot 1 mill i året. 

Han flyttet inn og jeg trodde han da skulle bidra med litt til fellesskapet eller i det minste til maten. I starten prøvde jeg forsiktig å hinte, det gikk ikke, han tok ingen hint, selv ikke da jeg fikk så høye strømregninger at jeg måtte låne hos foreldrene mine  for å betale regningene. 

Etter ca 1/2 år, så tok jeg mot til meg og sa rett ut at hvis han skulle bo med oss,så måtte han bidra økonomisk.. joda, han betalte en 500-1000 kr per mnd, men da måtte jeg mase i minst 14 dager på de pengene. Tilslutt flyttet han ut, fordi han fant ut det var for dyrt å bo sammen med oss. Så han flyttet hjem til foreldrene og der har han bodd siden-gratis..

Er ikke bare meg han har levd på, han har visst holdt det gående sånn med absolutt alle eks damene sine. Selv sitter han godt i det med eiendommer både her og der, som han leier ut på svart og tjener en formue utenom inntekten sin.

synest det er rart at folk kan bli så gjerrig og uten skrupler utnytte andre så til de grader og særlig når de har mer enn nok penger selv

Tenker  du kan like godt ta det opp med han med en gang, for sånne folk skjønnere ikkje annet enn klar tale.  Jeg angrer på at jeg ikke tok det opp på et tidligere tidspunkt med min eks, da hadde jeg spart meg for mange bekymringer og sluppet å bli så innvolvert med en som det egentlig ikke var verdt å satse på.

 

 

Anonymkode: 04175...797