Flere og flere blir uføre = symptom på for mye press?

[Anonym bruker]

 Alt fra barnehagen skal barna konkurrere i allidrett, presses inn i sport . Prestere prestere 

så begynner de i 1.klasse da øker press, mange er på skole og SFO  fra  7.30 til 16.30. 

Så er det stress hjem, lekser og idrett eller aktiviteter de skal prestere i. 

Hører om barn ned i  5, 6 år som  er på trening fredags kveld, lørdag, søndag. 

Når skal barna få slappe av? 

Hvor eldre barna blir hvor høyere  blir   Presset på  alt. 

 Er det rart at folk blir syke , ??

Anonymkode: a7aaf...197

[Anonym bruker]

Nei, eg syns ikkje det er rart. Det var nok høgt press før òg, men då skulle borna hjelpe til heime, ikkje noko prestasjonsjag, og om ein var nyttig og meistra jobben var det belønning i seg sjølv. Ingen som gav intrykk av at det viktigaste i livet var å vere best i eit eller anna. 

Men terskelen for mobbing, diskriminering, og fysisk vold var mykje lågare. 

Anonymkode: 0bb48...fea

[Anonym bruker]

En ting er presset, en annen ting er all stakkarsliggjøring av barn. Og at barna skal bli hørt og sett i absolutt alt. Når er 12 åring drar frem Norges lover på mobilen (der mobil ikke er lov) i timen for å Google seg frem til at læreren ikke har lov til å nekte vedkommende å gå på do, da har vi gått for langt! Barn idag eier ikke respekt for voksne og tror hele universet kretser rundt dem. 

Studentene har jo ikke engang en full dag med skole lenger, og gudhjelpemeg så slitne de blir etter en dag i praksis! Jobbe? Det er slitsomt det. Så da kan jeg godt forstå at terskelen for å jobbe med smerter og plager blir uoverkommelig!

Anonymkode: 15e87...274

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke det har så mye med det å gjøre, og jeg tror ikke du har så my rett i det for de små barna heller.

En viktigere årsak tror jeg er lønnsystemet. Det er ikke godtatt å lønne en person som bare kan jobbe "for halv maskin" det vedkommende faktisk er verdt. Alle skal ha full lønn uansett hvor sakte de jobber. Da er det ikke mulig å ansette andre enn dem som har fuull arbeidsevne. I tillegg er trygdeordningene så gode at folk ikke tvinges ut i arbeid på grunn av økonomien.

I tillegg er det alt for enkelt å få sykmeldin og det tar for lang tid å få behandling. Jo lengre tid noen er sykmeldt og på aap, jo vanskligere er det å komme over i jobb. 

En tredje ting er at vi tar dykisk sykdom for avorlig og er for redde for å presse psykisk syke. En stor del av de uføre lider av angst og depresjon. Veldig mange av dem kunne vært friske nok til å jobbe om de hadde blitt presset til å prøve mer. Begge deler er sukdomer som ofte blir værre av å være utenfor arbeidslivet.

Anonymkode: 9997e...2eb

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke det, jeg tror det er andre ting.

At barn har organiserte ting handler om hvordan samfunnet har blitt. Barn finner jo ikke på ting på egenhånd lenger, og jo eldre de blir jo vanskeligere blir det å få de vekk fra skjermene sine inne på barnerommet så de må ha en organisert avtale for å stille. Barna går ikke bort på løkka og spiller fotball lenger, de må ha en avtale om trening klokken 18 for å komme... Jeg tror ikke barn blir så slitne av det.

Men arbeidslivet sånn som det er i dag skaper flere uføre enn før fordi det ikke lenger er plass til de som ikke orker å jobbe fullt. Folk har forkjellig kapasitet og før var det mer rom for deltidsarbeidene og også hjemmeværende, det var plass til de helt uten utdanning i arbeidslivet, men i dag skal alle prestere max, alle skal jobbe fullt og ingen skal være hjemmeværende. Da blir det flere på nav enn det var tidligere.

De som ikke makter å prestere like mye som "alle andre" skal ha en diagnose og penger fra nav, mens de tidligere kanskje bare kunne jobbe deltid eller være hjemmeværende og det var greit.

Anonymkode: d50f2...ade

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke mer press. Og folk slapper ikke mindre av. Se på alle timene ungdom bruker på ingenting på mobilen.

Noen opplever det som om det er mer press og blir syke av det. Vi har en ukultur der egoet får all plass - se på meg; se alt jeg får til - i stedet for at man fokuserer på hvilken nytte man har. 

Barn tar ikke skade av å jobbe med skolen. De tar skade av at man hele j*vla tiden graver i hvordan de EGENTLIG har det. 

Anonymkode: 2588c...d45

[sug lut]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 Alt fra barnehagen skal barna konkurrere i allidrett, presses inn i sport . Prestere prestere 

så begynner de i 1.klasse da øker press, mange er på skole og SFO  fra  7.30 til 16.30. 

Så er det stress hjem, lekser og idrett eller aktiviteter de skal prestere i. 

Hører om barn ned i  5, 6 år som  er på trening fredags kveld, lørdag, søndag. 

Når skal barna få slappe av? 

Hvor eldre barna blir hvor høyere  blir   Presset på  alt. 

 Er det rart at folk blir syke , ??

Anonymkode: a7aaf...197

Det er nøyaktig det samme livet vi hadde som vokste opp på syttitallet, bortsett fra at ingen av oss eller våre foreldre kalte eller kaller det press og stress og prestasjon, og SFO ikke eksisterte, så vi var fire stykker som gikk til nabodamen til foreldrene våre kom hjem. Det er ikke farlig med aktivitet. Det er ikke farlig å trene. Det er ikke negativt å å gjøre lekser, gå på skitrening, dra i stallen. Det er bare du som tydeligvis har bestemt at alt som i bunn og grunn bare er LIVET er et problem. DET kan man nok bli syk av, ja, men det er jo bare din egen feil.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

 Alt fra barnehagen skal barna konkurrere i allidrett, presses inn i sport . Prestere prestere 

så begynner de i 1.klasse da øker press, mange er på skole og SFO  fra  7.30 til 16.30. 

Så er det stress hjem, lekser og idrett eller aktiviteter de skal prestere i. 

Hører om barn ned i  5, 6 år som  er på trening fredags kveld, lørdag, søndag. 

Når skal barna få slappe av? 

Hvor eldre barna blir hvor høyere  blir   Presset på  alt. 

 Er det rart at folk blir syke , ??

Anonymkode: a7aaf...197

Man skaper seg det livet man ønsker for seg og barna. Mine barn er redd for å gå glipp av lek i nabolaget, så de har bare en aktivitet. Der er de to ganger i uka, og hadde det gjort dem slitne hadde jeg blitt svært bekymra. Det er nemlig ikke lystbetonte ting som sliter ut barn, de har jo av natur alt for mye energi til å "slappe av" opp og i mente. Ellers har de plikter som skole (forøvrig mye mer lystbetont enn den skolen jeg husker fra 90-tallet), lekser og oppgaver i hjemmer. Men det har ikke akkurat uoverkommelige proposjoner. 

Forøvrig er ikke skole 7.30-16.30 en mulighet her. Skolen begynner 8.05 og SFO stenger 16.15.

Anonymkode: 9e6e8...fd4

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det har noe med press å gjøre. Folk er blitt presset til å prestere på diverse i alle tider. Jeg tror det har mer med vår terskel, vår nye kunnskap og vårt velferdssamfunn å gjøre. 

For 50 år siden ble man ikke ufør av alle diagnoser man blir ufør for nå. Man ble vel kanskje ikke ufør nesten uansett. På samme måte døde folk av sykdommer vi enkelt behandler i dag. 

Anonymkode: 797ef...c0a

[Anonym bruker]

Hvor har du det fra at «flere og flere blir uføre»??

Anonymkode: f5170...506

[Anonym bruker]

Jeg var i en bilulykke. 

Anonymkode: 504df...5d1

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor har du det fra at «flere og flere blir uføre»??

Anonymkode: f5170...506

Statistikken viser det. 

 

Anonymkode: 9997e...2eb

[Anonym bruker]

Tror det har litt med at de to siste generasjonene er bortskjemt. Ikke vant til livets realiteter og hopper av og legger seg hjemme på en myk sofa med Netflix.

Anonymkode: 9591f...02c

[Anonym bruker]

4 timer siden, sug lut skrev:

Det er nøyaktig det samme livet vi hadde som vokste opp på syttitallet, bortsett fra at ingen av oss eller våre foreldre kalte eller kaller det press og stress og prestasjon, og SFO ikke eksisterte, så vi var fire stykker som gikk til nabodamen til foreldrene våre kom hjem. Det er ikke farlig med aktivitet. Det er ikke farlig å trene. Det er ikke negativt å å gjøre lekser, gå på skitrening, dra i stallen. Det er bare du som tydeligvis har bestemt at alt som i bunn og grunn bare er LIVET er et problem. DET kan man nok bli syk av, ja, men det er jo bare din egen feil.

Man kan faktisk trene for mye, og være for mye i aktivitet. Og ikke alle barn er like flinke til å si ifra når det er nok, som andre barn kanskje er. Hvis man hadde sett en slik tendens, måtte skolen på banen og i større grad jobbet med å styrke elevenes selvbilde slik at de lettere visste hvor egne grenser går og når de skal si ifra, samt hvem de kan si ifra til.

Alle har sine egne grenser, som må respekteres, men noen lærer å aldri fortelle om dem. Da blir slikt skadelig.

Normal aktivitet er ikke skadelig, men det kan ikke kalles normalt å trene 3 dager på rad når man er 5 år.

Anonymkode: f69e0...1bf

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Statistikken viser det. 

 

Anonymkode: 9997e...2eb

Hvilken statistikk?

Anonymkode: 3e3c5...9b2

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvilken statistikk?

Anonymkode: 3e3c5...9b2

Google det.

Anonymkode: 9997e...2eb

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Google det.

Anonymkode: 9997e...2eb

Nei, det er du som kommer med påstanden, ikke jeg.

Anonymkode: 3e3c5...9b2

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er du som kommer med påstanden, ikke jeg.

Anonymkode: 3e3c5...9b2

Nå var det ikke min påstand opprinnelig,  men du kan se her.

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Uforetrygd/Uforetrygd+-+Statistikknotater

Anonymkode: 9997e...2eb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Man kan faktisk trene for mye, og være for mye i aktivitet. Og ikke alle barn er like flinke til å si ifra når det er nok, som andre barn kanskje er. Hvis man hadde sett en slik tendens, måtte skolen på banen og i større grad jobbet med å styrke elevenes selvbilde slik at de lettere visste hvor egne grenser går og når de skal si ifra, samt hvem de kan si ifra til.

Alle har sine egne grenser, som må respekteres, men noen lærer å aldri fortelle om dem. Da blir slikt skadelig.

Normal aktivitet er ikke skadelig, men det kan ikke kalles normalt å trene 3 dager på rad når man er 5 år.

Anonymkode: f69e0...1bf

Historisk sett så er det mer normalt å være i hardt, fysisk arbeid (eller kontinuerlig aktivitet) dagen lang fra man er gammel nok til å bidra, enn å "trene/restituere". 

Anonymkode: 938cf...5a6

[Anonym bruker]

Min del er at arbeidsplasser har blitt effektivisert mer og mer de siste årene. Jeg jobbet som renholder og hadde god tid. Kunne vaske nøye og av og til ta lettere på det. Men så tok et annet firma over, som ville effektivisere mer, så kortere tid og færre antall timer på samme jobb. Vet at et nytt firma har tatt over og effektivisert enda mer etter jeg slutta. 

Nå jobber jeg i bhg og ser litt av den samme utviklingen der. Mer krav til det pedagogiske ogsamtidig større barnegrupper. Jeg har vært utbrent, fordi en hele tiden på jobb må være "på"(+mer ). Føler at om en ikke er helt A4, så er det vanskelig å passe inn i dagens arbeidsamfunn. Det er ikke bare å bare å skifte jobb heller, fordi de fleste jobber krever utdannelse. Tror psykiske problemer har økt pga økt prestasjonskrav på skolen. Du må helst ha lenger utdannelse og gode karakterer for å få en god jobb. Da gir de som ikke klarer det lett opp og får dårligselvtilit og "graver seg ned."

 

Anonymkode: 3cba1...f0b

[Anonym bruker]

Jeg tror det Hi nevner er noe av årsaken, og at vi vil se dette sterkere fremover.

Staten, samfunnet og foreldre velger løsninger for små barn som beviselig ikke er bra for dem, selv om det er veldig bra med tanke på få begge foreldre ut i jobb. Barnehager. Trenden der er større og større barnehager, selv om flere undersøkelser viser at barn har det bedre i mindre enheter. Men kanskje skumlest er det forskningen har vist, at små barn i barnehage har for høye nivåer av stresshormonet kortisol.

Høye nivåer av kortisol kan gi en hel rekke problemer, problemer med søvn, stress, lite energi, redusert immunforsvar, problemer med blodsukker/diabetes, psykiske plager, vektøkning. Høyt kortisolnivå over lengre tid forkorter telomerene våre, dvs. forkorter livslengden. Høye nivåer av kortisol over lang tid påvirker også hukommelse og konsentrasjon. Det har vært kjent i 40 år at det er en sammenheng mellom langvarig høye kortisolnivåer og depresjoner. Kronisk stress kan over tid gi muskelplager, mageproblemer, det kan gjøre at man får autoimmune responser/sykdommer i kroppen (f.eks. diabetes, leddgikt, MS m.m.). Man kan få matintoleranser og allergier +++ Listen er lang.

Problemet når barn utsettes for slikt stress fra de er så små, det er at kropp og hjerne er i utvikling, og de lever med et slikt stress i en fysiologisk "kjemp og flykt"-tilstand. Dette setter seg i kroppen og kan påvirke barns fysiske og psykiske helse videre i livet! Og jo mindre barna er når de blir påført dette kroniske stresset, jo mer blir de påvirket av det. Langvarig høyt kortisolnivå i kroppen vil på sikt ødelegge visse hjerneceller.

https://forskning.no/partner-stress-norges-forskningsrad/stress-i-barnehagen-er-verst-for-de-minste/1230337

Dagens samfunn tar med andre ord godt vare på likestillingen, men glemmer det mest elementære, menneskets fysiologi. Det får følger.

Så kommer andre "vanlige" ting, som dysfunksjonelle familier, skillsmisser, barn som må flytte mellom foreldre hele tiden, forskjellige former for omsorgssvikt, andre livsbelastninger som f.eks. sykdom i familien som også påvirker barna på ulikt vis.

En over sier at det var likedan på 70-tallet. Nei, det var ikke det. Vi ble ikke bombardert av inntrykk og impulser i en slik mengde og hastighet som vi gjøres i dag! I dag er det skjermtid fra barna er helt små, det er musikk overalt, det er tv, internett. Alle skal være tilgjengelig hele tiden. Det var ikke mulig når man den gangen (i hvert fall i det meste av landet) hadde én tv-kanal, barne-tv bare 20-30 minutter daglig, nesten ingen hadde mobil, internett var ikke en del av dagliglivet, telefonen stod fast i huset. Det var langt mer leking i gaten, mindre organisert idrett (noe variabelt etter hvor man bodde), færre tidsbestemte avtaler. Det var mindre trafikk, folk beveget seg generelt over mindre avstander i hverdagen. Det var veldig mange faktorer som ikke var tilstede tidligere, men som er det i dag. I tillegg til alle de godene vi har av moderne teknologi så får vi også med mange ulemper. Dårligere søvnkvalitet på de som utsettes for skjermtid/signaler på kveld/natt. Barn og ungdom utsettes for langt større motpress, press om å ha alt mulig, langt flere arenaer til å mobbe/bli mobbet. Forventninger om å alltid være "på" hvis man skal være en del av gjengen. Det er vist en sammenheng mellom å være aktiv på sosiale medier og depresjon også.

Og så fortsetter mye av stresset videre. Tidligere leide man leilighet fordi det var lurt, fordi man da kunne bo billig og spare opp penger til å kjøpe seg noe eget og slik få en forutsigbarhet og trygghet i livet. Par kunne til og med greie det selv om bare den ene jobbet. Nå er det omtrent umulig å komme seg inn på boligmarkedet om man er alene og ikke har en stor egenkapital fra før og høy lønn. Må man fortsette å leie får man ikke lagt seg opp nok til egenkapital og man har hele tiden usikkerheten ved hvor lenge man kan bo der. Relativt sett har mange også langt dyrere studielån enn tidligere. Mange bruker langt mer tid til/fra jobb enn hva som var vanlig før også. Før var det enklere for de som av ulike årsaker ikke passet helt inn å få en jobb, i dag ender de på uføretrygd og blir usynlige i samfunnet.

https://forskning.no/helse-stress-forebyggende-helse/spor-en-forsker-hvorfor-kan-stress-gjore-oss-syke/522158

Det er mange, mange sider ved dagens samfunn som er langt mer stressende i dag enn tidligere - selv om vi har fått mange løsninger som på mange områder har lettet en del av den fysiske belastningen det var mer av tidligere. Vi har fått mer av visse typer stress som menneskets fysiologi takler dårligere enn det å ha en noe tyngre fysisk belastende hverdag.

Alt er ikke mørkt og svart, men mange ting bør og må endres, for pr. i dag er det mye som går helt feil retning!

Så kommer selvfølgelig alt annet som gjør at flere blir uføretrygdet - helsevesenet fungerer ikke som det burde, folk blir ikke diagnostisert og behandlet raskt nok, mange ender med uføretrygd av den grunn, ofte dårligere enn de hadde trengt å være om de hadde fått riktig hjelp til riktig tid. Så er det Nav-systemet som heller ikke fungerer.

Positivt stress er positivt og har en funksjon for oss. Negativt stress gjør oss syke.

Hvorfor flere blir uføretrygdet er et stort og sammensatt tema, og da må politikerne også tørre å se på det i et langt bredere perspektiv og gjøre endringer som også tar hensyn til dette. Det gjøres ikke i dag. I dag er det enklere å skylde på de som er syke, stemple dem som late, at de ikke gidder osv., enn å se på helheten i det som er et komplekst samfunnsproblem.

 

Anonymkode: 098a1...14c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Historisk sett så er det mer normalt å være i hardt, fysisk arbeid (eller kontinuerlig aktivitet) dagen lang fra man er gammel nok til å bidra, enn å "trene/restituere". 

Anonymkode: 938cf...5a6

Nei. 

Anonymkode: f69e0...1bf

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. 

Anonymkode: f69e0...1bf

Ehhh, jo. Du kan ikke påstå noe annet det blir for dumt.

Anonymkode: 3e3c5...9b2

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke. Tror oldemødrene mine hadde et mye tøffere og hardere liv enn meg, men det fantes ikke Nav og man måtte bare ta seg av de 10 ungene man hadde fått. Tror faktisk jeg har et mye bedre liv enn dem. Jeg kan jo faktisk velge bort tng.; det kunne ikke de.

Anonymkode: 0e67d...fca

[Syngensang]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det tror jeg ikke. Tror oldemødrene mine hadde et mye tøffere og hardere liv enn meg, men det fantes ikke Nav og man måtte bare ta seg av de 10 ungene man hadde fått. Tror faktisk jeg har et mye bedre liv enn dem. Jeg kan jo faktisk velge bort tng.; det kunne ikke de.

Anonymkode: 0e67d...fca

Einig med deg. Før i tida var det langt vanlegare enn no å "gå heime" dvs vere ulønna tenestejente for foreldra eller eit søsken. Ofte var dette heilt oppgånde normale menneske, men dei som i dag går under uføretrygda var nok blandet desse i mange tilfeller. Om dei ikkje hadde famile som kunne ta seg av dei havna dei på fattigkassa, eller laut klare seg som best dei kunne. Det var mange som ikkje fekk born, aldri stifta familie, og havna selvfølgeleg ikkje på nav, sidan det ikkje fanst. Men om dei hadde hatt moglegheita hadde dei nok tatt imot hjelp dei òg. Og kanskje fått moglegheita til å få seg ein famile. Eg trur eg vel dagens ordning.. Alle tider har sine taparar og vinnarar, men å seie at det var betre før er å stikke hovudet i sanden. 

Eg er likevel einig med hi i at det er eit stort press frå alle kantar i dag òg. Men på ein annan måte.