Gå til innhold

Svigermor vil passe hunden vår hele tiden (overreagerer jeg?)


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg og svigermor er ikke på talefot, og vi har ikke pratet på 6 måneder etter at hun svartmalet meg og sendte meg en frekk tekstmelding på telefon. Jeg er høygravid, og jeg har henne langt oppe i halsen enda. Jeg prøver å holde meg mest mulig unna henne, da hun er sykelig sjalu og eiersyk ovenfor sin sønn på 30 år..

Hun har ikke bidratt med noe i graviditeten, og hun har ikke kommet med så mye som en liten oppmerksomhet til sitt første barnebarn. Hun har ikke hjulpet oss med å kjøpe inn noe som vi trenger til babyen kommer selv om vi spurte henne om hjelp da vi har slitt veldig økonomisk da bilen gikk i stykker, og vi måtte betale en syk regning på huset som ruinerte oss. Uansett, så maser hun hele tiden om å få passe på hunden vår. 

Hunden vår er som vårt barn, og jeg har et veldig tett bånd til hunden min. Jeg elsker hunden min over alt på jord, og hadde det ikke vært for hunden så hadde jeg slitt veldig mye mer psykisk. Uansett, hun ringer min samboer hele tiden å hun maser konstant om å få passe på hunden vår. Jeg har ikke behov for barnepass til hunden, men nå har hun tvingt samboer til å passe igjen. Jeg føler at hun tvinger seg inn på oss med å passe hund, og er stygt redd for st hun skal drive på slikt med barnebarnet sitt også da hun spiller veldig på dårlig samvittighet og stakkars henne.

Orker ikke at hun skal passe på hunden når det er slike dager med epedemi osv, hva tenker deere? er jeg urimelig? Hun passet hunden for 3 uker siden, og hun blir oppriktig sint om hun ikke får viljen sin. Av en eller annen grunn ser hun på hunden til jeg og samboer som hennes også, og hun er frekk nok til å avtale med samboer uten meg om å få passe hunden. Virker som om hun prøver å gjøre meg irritert eller noe da hun er veldig slitsom og krevende... 

Synes litt synd på henne da hun er single å bor alene, og jeg tror hun er mye ensom. Kanskje hunden vår trøster henne mye, og kanskje hun føler seg nærmere oss/sønnen ved å passe hunden,, Bare synd at jeg ønsker å ha hunden min selv og ikke hjemme hos henne i flere dager. Har spurt om hun kunne tenkt seg å kjøpe hund selv, men det orker hun ikke da hun bare kan låne vår hund sier hun., Noe jeg slettes ikke er enig i! 

Føler at hun ser på hunden vår som et hageredskap som kan lånes ut når det passer henne. Hun er heller ikke spesielt flink med hunden da hun aldri har interessert deg for hund før nå! Det virker litt falsk og merkelig hele greia! 

 

Anonymkode: 1e6ec...f54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

 Selv om jeg ikke liker svigermor så er hun veldig flink med hunden (virker det som på overflaten da) Hun er ikke vant med hund, eller vokst opp med hund men hun har forelsket seg helt i vår hund som hun ofte spør om å få låne osv. I ettertid later hun som om hun har passet på hunden for oss da hun har gjort oss en tjeneste, men sannheten er at det er hun som ønsker å passe han, og vi har ikke spurt. 

Det som skremmer meg er at svigermor tar ikke et nei som et nei, fordi hun mener at jeg prøver å stenge henne ut av livet til samboer. (Ja, jeg ønsker ikke kontakt med henne) Føler at hun bruker hunden som en unnskyldning for å komme nærmere sønnen, samt har en unnskyldning til å liksom hjelpe oss med noe. 

Har snakket med samboer idag og han mener at moren hans må få passe på hunden, da hun ikke fikk passe han forrige lørdag... Jeg ønsker ikke å føle at hun skal eller
må passe han, men han får dårlig samvittighet om hab sier nei til henne. Hun klarer å manipulere samboer til de grader, og det er «så synd på henne».. 

Hun er singel å bor alene, og hun er veldig sær. Men jeg føler ikke at vi kan underholde henne resten av livet med å låne bort hunden vår imot min/vår vilje for å gjøre henne lykkelig. Er redd for at hun kommer til å oppføre seg slik mot barnebarne også.. Hun kommer vel til å tvinge gjennom at hun skal passe henne også mot min vilje.. 

Synes dette er så vanskelig. Mulig jeg er litt hormonell og vanskelig men jeg er veldig klar på hvor grensene går! Jeg føler at vi må sette grenser for henne, slik at hun ikke bare fortsetter å tøye strikken bare mer å mer.. Samboer er vant til æ føye seg etter henne, så han gir deg alltid. (Samboer er vokst opp med bare moren, så de har et litt merkelig og spesielt forhold da far er ute av bilde) 

Jeg klarer ikke tanken på at svigermor skal gå tur med hunden min i et nytt nabolag der hunden min ikke har vært i det siste. Hva om hunden min blir syk? Og hva om han blir smittet av en hund som han hilser på.. Samboer mener st det er hans hund også(noe som stemmer) og at jeg overdriver og at jeg derfor må la moren hans få passe hunden,, Og han nekter meg å sende henne melding der jeg forteller henne at jeg ikke ønsker at hun skal passe hunden) Han er livredd for konfrontasjon som vanlig.. 
 

Anonymkode: 1e6ec...f54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her. 

Jeg vet ikke om det er hormonene eller ikke, men jeg ønsker hunden min i fred! Og jeg ønsker fred og ro før fødsel! 

Jeg takler svigermor i så store doser nå, helst så små som mulig og jeg ønsker henne langt langt vekk.

Kan hun ikke bare la oss være i fred? 

Har ingenting imot at samboer besøker henne en gang i ny og ned, men har måttet ve han roe litt ned på besøkene til henne også da hun bor veldig langt unna, og forrige uka var han hos henne tre ganger på en uke, og jeg lå hjemme med rier og var livredd for å føde!!! 

Poenget er at fødselen kan skje i natt, eller i morgen og jeg føler vi må være et team nå. Ønsker rett og slett svigermor ut av syne nå! 

 

Anonymkode: 1e6ec...f54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vanligvis ikke denn som svarer "slemt" her inne, men her virker du hormonell og kjip. 

Du kan jo ikke presse svigermor og sønn fra hverandre på den måten. Jo mer du kjemper jo verre blir det. 

Ja, klart det skal settes grenser, men det du nevner er jo bare at hun vil passe hunden og ha besøk av sin sønn. Og din sønn ser det ikke som deg. Så hvis ikke du finner en annen måte å fungere med din svigermor på så vil dette eskalere fort når barnet er født, og du kan ikke be en sønn velge mellom sin mor og deg. Det er et tap scenario for alle, spesielt stakkaren i midten. 

Ang fødsel, her kan jeg forstå hormonhjernen din som tenker, men med mindre hun bor en flytur unna så er du litt på den hysteriske siden. Men si det heller til han da... Du, nå er det like før livet vårt blir snudd på hodet, kan vi nyte de siste kveldene alene sammen? Jeg er litt redd. 

Anonymkode: 46b1c...a6e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om dette problemet ligger hos deg og ikke egentlig hos svigermor. Kan du klandre henne for å ønske kontakt med sønnen og familien hans? Ville ikke du selv også ønsket det? 

Og helt ærlig, du er sur for at hun ikke betaler utstyr til barnebarnet som ikke er født enda?  Og du vil ikke ha kontakt med henne pga en tekstmelding? 

Jeg synes det virker som om du er den urimelige her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kan hende du kommer til å se annerledes på dette med pass av hunden når barnet er født. Da får du nok av annet å henge fingrene i, og det kan kanskje være greit med litt avlastning.

Anonymkode: 6103e...1ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal være glad for at hun vil passe hunden. Her nekter svigermor å passe hunden. Barna kan hun passe men ikke hunden. Og hun kommenterer at hun ikke liker hund hver gang hun er her.

Anonymkode: 6f994...d8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter meg til de andre svarene her.. Alle mennesker er forskjellige, men likevel må alle få respekt. Og svigermor er en del av familien din nå, uansett om du liker det eller ei. Og forvente å få ting til kommende barnebarn når du på samme tid ønsker å stenge henne ute, virker veldig sært og egoistisk. Dere er voksne, du og din samboer, og skal klare dette selv. Livet kommer til å ha mange uforutsette utgifter, og det må man ha med i beregningen. Du virker lite moden og bitter på svigermor. Forsøk heller å åpne armene, og se de positive sidene ved henne. Alle har noen! Du trenger ikke alltid si ja til at hun skal passe hunden, men tenker at du kommer til å synes det er deilig med litt hundepass når babyen er født. 

Anonymkode: fbf42...bd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er vanligvis ikke denn som svarer "slemt" her inne, men her virker du hormonell og kjip. 

Du kan jo ikke presse svigermor og sønn fra hverandre på den måten. Jo mer du kjemper jo verre blir det. 

Ja, klart det skal settes grenser, men det du nevner er jo bare at hun vil passe hunden og ha besøk av sin sønn. Og din sønn ser det ikke som deg. Så hvis ikke du finner en annen måte å fungere med din svigermor på så vil dette eskalere fort når barnet er født, og du kan ikke be en sønn velge mellom sin mor og deg. Det er et tap scenario for alle, spesielt stakkaren i midten. 

Ang fødsel, her kan jeg forstå hormonhjernen din som tenker, men med mindre hun bor en flytur unna så er du litt på den hysteriske siden. Men si det heller til han da... Du, nå er det like før livet vårt blir snudd på hodet, kan vi nyte de siste kveldene alene sammen? Jeg er litt redd. 

Anonymkode: 46b1c...a6e

Jeg synes det er feil av en svigermor å forvente å passe på hunden.

Og det er helt feil måte å ha kontakt med sin sønn på. Ønsker man kontakt med sin sønn, så ringer man og inviterer til besøk, ikke ta ifra noen deres familiemedlem. 

Her må man sette nes foten å sette grenser! Det er foreldrene som bestemmer og ikke gamlemor. Ser at mange kommenterer at vedkommende må få passe, å se sin sønn!! Klart det, men man trenger vel ikke å gi ifra seg familiemedlemmer som hageredskapene fordi om.. 

Oppfører man seg ikke bra mot svigerdatteren samt prøver å utestenge henne så får man som fortjent, og man blir mindre inkludert! 

Å ikke møte opp med en gave, eller komme med noe som foreldrene hadde satt pris på til sitt første barnebarn er intet annet enn sær og veldig gjerrig. Nå forsto jeg det slik som om svigermor har vært frekk og nedlatende til svigerdatter, samt valgt å svartmale henne til resten av familien.. Dette er veldig alvorlig og jeg forstår godt at dette setter dype spor i en gravid og hormonell kvinne. Å svartmale svigerdatteren til hele familien er no go for meg. Å i tillegg forvente å passe hunden hører ikke hjemme i disse dager da flere hunder har dødd grunnet en hundesykdom! 

Jeg hadde aldri plassert hunden min utenfor mitt hjem i disse dager, og spesielt ikke til noen som ikke er proff på hund. Hvordan skal svigermoren se om hunden er syk, eller se tegnene som å kontakte dyrlege før det er for sent når svigermoren ikke har samme kjennskap til hundens helse enn eierne.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man plassere en hund i et ukjent miljø med en person som ikke er «flink» med hund i disse syke hundedager? 

Hva om vedkommende tar med hunden på lang tur samt lar hunden få hilse på alt og alle, samt lar hunden få snuse og sleike på hver og en grøftekant., Dere vet at mange hunder har nettopp dødd da det foregår en ganske alvorlig hunde-epidemi som de enda ikle har funnet ut grunnen av😱

Aldri om hunden min hadde blitt plassert hos et nytt miljø med et menneske som ikke er vant med hundens personlighet! 

Man plasserer vel uke barna sine hos andre om de har vannkopper heller? Eller dumper dere de bare hos svigermor da også? 

Anonymkode: 1e6ec...f54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Støtter meg til de andre svarene her.. Alle mennesker er forskjellige, men likevel må alle få respekt. Og svigermor er en del av familien din nå, uansett om du liker det eller ei. Og forvente å få ting til kommende barnebarn når du på samme tid ønsker å stenge henne ute, virker veldig sært og egoistisk. Dere er voksne, du og din samboer, og skal klare dette selv. Livet kommer til å ha mange uforutsette utgifter, og det må man ha med i beregningen. Du virker lite moden og bitter på svigermor. Forsøk heller å åpne armene, og se de positive sidene ved henne. Alle har noen! Du trenger ikke alltid si ja til at hun skal passe hunden, men tenker at du kommer til å synes det er deilig med litt hundepass når babyen er født. 

Anonymkode: fbf42...bd0

Så du mener at jeg skal ufrivillig gå med på å sette bort det kjæreste jeg har «hunden» min hos henne en helg flere ganger i måneden fordi hun er svigermoren min og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt? 

Hun passet han en hel helg for bare 2,5 uker siden... Jeg vil jo veldig gjerne være med hunden min selv også! Jeg har ikke kjøpt meg hund til flere tusen for at noen andre skal bli underholdt. Hvis jeg trenger hundepass så skal hun få låne, men vi trenger ikke hundepass akkurat nå.

Å i tillegg skal man åpne armene til et menneske som har spredd rykter om meg til hele familien, samt baksnakket med i 6 måneder samt prøvd å få samboer til å gå ifra meg ved at hennes foreldre og henne prøvde å tvinge han til å flytte ifra meg mens de var på hytta sammen i sommer.. Og når vi åpnet oss å fortalte at vi sleit så mye økonomisk at vi måtte selge huset, svarte hun med at jeg var en bortskjemt prinsesse som bare kunne selge eiendelene mine eller avlyse ferie for å få kjøpt utstyr.. Har ikke vært på ferie på 4 år jeg og jeg har ikke gjort annet enn å være flink pike i alle år, men når jeg spurte om hjelp ble jeg svartmalet! 

Mine foreldre reagerer veldig på henne, og sykes hun virker litt sjalu og merkelig over for meg og hennes sønn. I vår familie er vi litt mer avslappet i forhold til hverandre, og mange ser på svigermor som litt invaderende og slitsom. Hun har til tider kommet på besøk opp til 3 ganger i uken, og hun har klaget på at hun ikke ser sønnen sin nok👍

Hvordan skal dette bli framover når et lite uskyldig barn kommer i bilde.. Jeg som mor kommer ikke til å godta alt fra hennes side, og jeg har allerede satt ned foten for henne. Jeg har ikke hørt eller sett øvrig familie til samboer som jeg hadde veldig god kontakt med, og samboer fortalte meg at svigermor har snakket stygt om meg til de og fått de imot meg ved å ikke ha kontakt med meg lengre.. 

 

 

 

Anonymkode: 1e6ec...f54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tenker jeg at du må få med samboer til familievernkontoret og starte en prat. Heller nå enn når dere står oppi et brudd.

Ja, i en vanlig situasjon ville det vært å overreagerer på at svigermor vil låne hunden. Men ikke etter alt annet du har skrevet jeg nå. Her er det mye som må prates om, deg og samboer imellom. Og dere må gi og ta og bli enige i hva som er greit og ikke. Om dere ikke gjør dette, vil dette gnage og gnage. Og mulig ødelegge  forholdet deres. 

Anonymkode: abef5...229

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 13.9.2019 den 10.37, Anonym bruker skrev:

Her tenker jeg at du må få med samboer til familievernkontoret og starte en prat. Heller nå enn når dere står oppi et brudd.

Ja, i en vanlig situasjon ville det vært å overreagerer på at svigermor vil låne hunden. Men ikke etter alt annet du har skrevet jeg nå. Her er det mye som må prates om, deg og samboer imellom. Og dere må gi og ta og bli enige i hva som er greit og ikke. Om dere ikke gjør dette, vil dette gnage og gnage. Og mulig ødelegge  forholdet deres. 

Anonymkode: abef5...229

Har allerede vært hos parterapeut med samboer og hos psykolog bare meg og har fått beskjed om å holde avstand til svigermor da hun har en del skremmende egenskaper ved sin personlighet uten å utdype mer.. 

Har blitt enige om at samboer skal ha kontakt med sin mor, så mye som han ønsker å synes selv er greit. Så setter han grenser til sin mor utover det. 

Jeg ønsker ikke å ha så mye med henne å gjøre lengre, og vi kommer ikke overens. Samboer har ingenting imot at jeg og henne ikke er bestevenner, så lenge de kan ha kontakt noe jeg ikke har noe imot. Han har ingenting imot at jeg ikke er med på besøk, og dette er et ønske fra svigermor også ifølge samboer. Jeg har full forståelse for at han ønsker kontakt med sin mor og omvendt, og dette står jeg aldri i veien for selv om det kanskje kan bli litt mye til tider..

Vi kommer ikke til å gå ifra hverandre, de har prøvd å ødelegge i lang tid men vi står sterkere sammen enn aldri før. Jeg tror de har gitt opp, og som vår parterapeut sa så er vi alt for sterke for at de skal klare å ødelegge, da det vi har sammen er veldig flott og veldig bra for oss❤️ Samboer ønsker også litt avstand fra sin familie grunnet oppvekst og personlige episoder så for han er det bare positivt med litt «grensesetting» 

Anonymkode: 1e6ec...f54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at man bør sette grenser for hva som er ok, og ikke. Å få passe hunden hver gang hadde aldri vært ok! 

Men å få passe en gang i blant når det faktisk passer og trengs ved behov er noe annet!

Ønsker man seg hund kan man alltids kjøpe en egen en! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har allerede vært hos parterapeut med samboer og hos psykolog bare meg og har fått beskjed om å holde avstand til svigermor da hun har en del skremmende egenskaper ved sin personlighet uten å utdype mer.. 

Har blitt enige om at samboer skal ha kontakt med sin mor, så mye som han ønsker å synes selv er greit. Så setter han grenser til sin mor utover det. 

Jeg ønsker ikke å ha så mye med henne å gjøre lengre, og vi kommer ikke overens. Samboer har ingenting imot at jeg og henne ikke er bestevenner, så lenge de kan ha kontakt noe jeg ikke har noe imot. Han har ingenting imot at jeg ikke er med på besøk, og dette er et ønske fra svigermor også ifølge samboer. Jeg har full forståelse for at han ønsker kontakt med sin mor og omvendt, og dette står jeg aldri i veien for selv om det kanskje kan bli litt mye til tider..

Vi kommer ikke til å gå ifra hverandre, de har prøvd å ødelegge i lang tid men vi står sterkere sammen enn aldri før. Jeg tror de har gitt opp, og som vår parterapeut sa så er vi alt for sterke for at de skal klare å ødelegge, da det vi har sammen er veldig flott og veldig bra for oss❤️ Samboer ønsker også litt avstand fra sin familie grunnet oppvekst og personlige episoder så for han er det bare positivt med litt «grensesetting» 

Anonymkode: 1e6ec...f54

Så bra.

Da løste det seg med hunden?

Anonymkode: abef5...229

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke snakket med svigermor på 6 måneder og så forventet du at hun skal kjøpe babyutstyr til deg? Hva er planen med en baby oppi dette her? Dere har solgt huset? Har ikke råd til babyutstyr men har råd til en dyr hund med alt det fører med seg av utgifter? Du vil ikke ha noe med mor til samboeren din?

 

når det gjelder hundepass så får du si nei. Men da kan du heller ikke forvente at svigermor skal passe hunden når du er på barsel, eller baby hyler av kolikk og dere ikke har særlig overskudd til å ta dere av annet en baby.

 

du virker psykisk syk som skriver disse innleggene, hva med å få en samtale med fastlegen? Hvor lenge er det til fødsel?

Anonymkode: 9f672...a70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...