Hvordan forholde meg til denne sprø situasjonen?

[Anonym bruker]

En god kollega gjennom mange år, men nå har det gått så langt at jeg føler det ubekvemt. For noen år siden ville dette vært en person hun selv ville ledd av, da hun elsker å harselere med andre.

Saken: Hun og mannen er ufrivillig barnløse. De har to hunder, og de behandler disse som barn/mennesker. I starten tenkte jeg at det var noe jeg skulle bare spille med på, høre på, kanskje det naturlig ble slik når de ikke fikk barn tenkte jeg. Hun forteller veldig mye om hundene, sender masse Snapchat m.m. Men, det er den at hun later som det er barn jeg ikke fikser, for jeg synes det er så absurd å høre på. Jeg snakker lite om mine barn til andre, med mindre noen spør. Men hun kommer ofte og spør ting som, hvordan er det i barnehagen deres, får barna tre måltid? Jeg synes mine får så lite mat når de er i barnehagen (begge hundene går i barnehage, de kjører en time ekstra hver dag). Og listen med slikt fortsetter... 

Hundene har eget rom, egen dobbeltseng med dundyner og puter, de har klær, ser på «barnetv», som da er animalplanet, de drar ikke et sted uten hundene og de bytter på å sitte foran (altså dyra). Når hun sier ting som «Henriette» blir så sjalu når «Mari» får sitte foran at jeg får helt vondt. Og at hun kommer gråtende på jobb fordi Henriette var så lei seg når de leverte i barnehagen. De tok begge ferie for å ha innkjøring med hundene i «barnehagen». 

Jeg kjenner at jeg sliter etter åresvis med det her, og trekker meg unna min kollega. Tidligere var hun ei god venn, men det her endrer mitt syn på henne dessverre. 

Hva ville dere gjort? Er dette normalt?

Anonymkode: 49980...534

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En god kollega gjennom mange år, men nå har det gått så langt at jeg føler det ubekvemt. For noen år siden ville dette vært en person hun selv ville ledd av, da hun elsker å harselere med andre.

Saken: Hun og mannen er ufrivillig barnløse. De har to hunder, og de behandler disse som barn/mennesker. I starten tenkte jeg at det var noe jeg skulle bare spille med på, høre på, kanskje det naturlig ble slik når de ikke fikk barn tenkte jeg. Hun forteller veldig mye om hundene, sender masse Snapchat m.m. Men, det er den at hun later som det er barn jeg ikke fikser, for jeg synes det er så absurd å høre på. Jeg snakker lite om mine barn til andre, med mindre noen spør. Men hun kommer ofte og spør ting som, hvordan er det i barnehagen deres, får barna tre måltid? Jeg synes mine får så lite mat når de er i barnehagen (begge hundene går i barnehage, de kjører en time ekstra hver dag). Og listen med slikt fortsetter... 

Hundene har eget rom, egen dobbeltseng med dundyner og puter, de har klær, ser på «barnetv», som da er animalplanet, de drar ikke et sted uten hundene og de bytter på å sitte foran (altså dyra). Når hun sier ting som «Henriette» blir så sjalu når «Mari» får sitte foran at jeg får helt vondt. Og at hun kommer gråtende på jobb fordi Henriette var så lei seg når de leverte i barnehagen. De tok begge ferie for å ha innkjøring med hundene i «barnehagen». 

Jeg kjenner at jeg sliter etter åresvis med det her, og trekker meg unna min kollega. Tidligere var hun ei god venn, men det her endrer mitt syn på henne dessverre. 

Hva ville dere gjort? Er dette normalt?

Anonymkode: 49980...534

Oi🙈

Hadde ikke gjort noe, men hadde virkelig ikke taklet å høre på det der... latterlig! Men samtidig er det jo synd på de...

Anonymkode: b8ec6...c1f

[Anonym bruker]

Hehe... unnskyld at jeg ler. Men de om dem. Trist, flaut. Men så lenge de er lykkelig, så ville jeg forholdt meg passiv.

Anonymkode: fe91f...a23

[Anonym bruker]

Jiiiizes. Hadde nok holdt med passiv, men trukket meg lenger og lenger unna.

Lo hun av folk som gjorde dette før de selv begynte? 

Anonymkode: 2244e...3c9

[Anonym bruker]

Hvordan blir det når hundene ikke overlever dem? 

Anonymkode: 2244e...3c9

[Sommerkroppen 2029]

Nei??!! Altså dette er jo ikke normalt en plass! Ville ikke gjort noe videre enn å svare så godt jeg hadde kunnet, og aldri spurt noe utover det hun selv forteller. 

[Himmel og hav]

Normalt? Neppe, men minn deg selv på at du har noe ikke de har, og unn dem gleden de har med bikkjene sine. Deretter smil, nikk og skift samtaleemne. 

[Anonym bruker]

Huff, er som å høre om bikkja til min far og samboeren hand. Det er virkelig barnet de aldri fikk. Jeg bare jatter med og later som om det er interessant😂 Men det er rett og slett litt tragisk. De er mer ivrig på å snakke om hunden enn barnebarna.

Men, så tenker jeg at det er deres store glede her i livet, så da holder man bare ut med tullet. 

Anonymkode: 993ef...685

[Anonym bruker]

Jeg kjenner hundemennesker med barn som er nesten like ille. Bare å jatte med og prøve å skifte samtaleemne 

Anonymkode: 99b11...222

[Anonym bruker]

Jeg har to hunder og ingen barn pr nå, men kunne aldri falt meg inn å holde på sånn med de. Joa, de har egne senger, og jeg sender snap av de o.l. Men kunne aldri falt meg inn å verken putte de i hundebarnehage, eller hatt tilvenning om de skulle det. Riktignok er den den ene bikkja sjalu på den andre, men sånn er det med alle levende individere, jeg legger ikke ut i det vide og brede om det med mindre noen faktisk intresserer seg for det.

Anonymkode: 05e25...5f3

[Sommerkroppen 2029]

Finnes det altså hundebarnehage? 😄

 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Sommerkroppen 2029 skrev:

Finnes det altså hundebarnehage? 😄

 

Ja, visste du ikke det. Det er ikke noe uvanlig

Anonymkode: 9b979...9da

[Sommerkroppen 2029]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja, visste du ikke det. Det er ikke noe uvanlig

Anonymkode: 9b979...9da

Aldri hørt om det! Det kan ikke være så vanlig?

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Sommerkroppen 2029 skrev:

Aldri hørt om det! Det kan ikke være så vanlig?

Google det, så vil du finne mange

Anonymkode: 9b979...9da

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Sommerkroppen 2029 skrev:

Aldri hørt om det! Det kan ikke være så vanlig?

Har jeg heller aldri hørt om!

Men normalt er det ikke på en flekk! Jeg pleier ikke syns det er gøy med ungeprat heller, så hundeprat hadde vært enda verre. 

Anonymkode: 23353...5b3

[Havhesten2017]

Kjære deg, om dette kommer fra en sorg over ikke å ha fått barn, ville jeg øst på med empati og bare forholdt meg til det som det er. Hvis dette er en venn, ville jeg tålt det men også prøvd å få samtale og fokus over på andre områder. Det er jo bare som det er.....

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

En god kollega gjennom mange år, men nå har det gått så langt at jeg føler det ubekvemt. For noen år siden ville dette vært en person hun selv ville ledd av, da hun elsker å harselere med andre.

Saken: Hun og mannen er ufrivillig barnløse. De har to hunder, og de behandler disse som barn/mennesker. I starten tenkte jeg at det var noe jeg skulle bare spille med på, høre på, kanskje det naturlig ble slik når de ikke fikk barn tenkte jeg. Hun forteller veldig mye om hundene, sender masse Snapchat m.m. Men, det er den at hun later som det er barn jeg ikke fikser, for jeg synes det er så absurd å høre på. Jeg snakker lite om mine barn til andre, med mindre noen spør. Men hun kommer ofte og spør ting som, hvordan er det i barnehagen deres, får barna tre måltid? Jeg synes mine får så lite mat når de er i barnehagen (begge hundene går i barnehage, de kjører en time ekstra hver dag). Og listen med slikt fortsetter... 

Hundene har eget rom, egen dobbeltseng med dundyner og puter, de har klær, ser på «barnetv», som da er animalplanet, de drar ikke et sted uten hundene og de bytter på å sitte foran (altså dyra). Når hun sier ting som «Henriette» blir så sjalu når «Mari» får sitte foran at jeg får helt vondt. Og at hun kommer gråtende på jobb fordi Henriette var så lei seg når de leverte i barnehagen. De tok begge ferie for å ha innkjøring med hundene i «barnehagen». 

Jeg kjenner at jeg sliter etter åresvis med det her, og trekker meg unna min kollega. Tidligere var hun ei god venn, men det her endrer mitt syn på henne dessverre. 

Hva ville dere gjort? Er dette normalt?

Anonymkode: 49980...534

Si rett ut at du ikke liker det når hun på den måten indirekte sidestiller barna dine med hunder og si også at du ikke har sansen for denne menneskeliggjøringen av hunder, at du liker hunder og synes de er fine dyr, men at du synes det er riktig å behandle de og omtale de som hunder og ikke som barn. 

Anonymkode: 09460...fc3

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har to hunder og ingen barn pr nå, men kunne aldri falt meg inn å holde på sånn med de. Joa, de har egne senger, og jeg sender snap av de o.l. Men kunne aldri falt meg inn å verken putte de i hundebarnehage, eller hatt tilvenning om de skulle det. Riktignok er den den ene bikkja sjalu på den andre, men sånn er det med alle levende individere, jeg legger ikke ut i det vide og brede om det med mindre noen faktisk intresserer seg for det.

Anonymkode: 05e25...5f3

Hvem er interessert i snap av din hund? Bare lurer altså hva dyretolk tenker når de sender sånt.

Anonymkode: 6355c...e9b

[Anonym bruker]

Men hun bærer nok på en stor sorg, over det å ikke få barn. Og da blir disse hundene hennes barn.

Er jo ikke lenge siden det var om hun som elsket dukkene sine, minst like høyt som sin voksne datter, og så på de som barna sine. Den sorgen å ikke få barn, eller ikke klare å få flere barn, er utrolig vond.

Jeg opplevde selv 6 SA, og var faktisk sikker på at jeg aldri ville få egne barn. Og husker da jeg hadde min sjette SA, så satt jeg i bilen, mens mannen min fylte drivstoff på bensinstasjonen. Og der var det en høygravid kvinne, og jeg ville bare gå ut å drepe henne. Helt syk tanke, men det er helt utrolig hva det gjør med deg, det og ikke få barn. Og vi valgte å stoppe helt å prøve, for jeg måtte få hjelp til å takle alle spontanabortene, for jeg var fullstendig klar over at jeg ikke ville takle en til. Og utrolig nok ble jeg gravid 1 år etterpå, på prevensjon, og vi fikk en fantastisk jente, og vi fikk en gutt noen år etterpå. Og ingen flere SA. Så jeg var heldig. Men vet jo ikke hva for noe galskap jeg kunne funnet på, hvis jeg ikke fikk barn. Kanskje jeg og hadde vært en gal hunde mamma.

Anonymkode: 64234...b69

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvem er interessert i snap av din hund? Bare lurer altså hva dyretolk tenker når de sender sånt.

Anonymkode: 6355c...e9b

Folk er vel ikke noe mindre interessert i det enn snap av andres unger

Anonymkode: 9b979...9da

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men hun bærer nok på en stor sorg, over det å ikke få barn. Og da blir disse hundene hennes barn.

Er jo ikke lenge siden det var om hun som elsket dukkene sine, minst like høyt som sin voksne datter, og så på de som barna sine. Den sorgen å ikke få barn, eller ikke klare å få flere barn, er utrolig vond.

Jeg opplevde selv 6 SA, og var faktisk sikker på at jeg aldri ville få egne barn. Og husker da jeg hadde min sjette SA, så satt jeg i bilen, mens mannen min fylte drivstoff på bensinstasjonen. Og der var det en høygravid kvinne, og jeg ville bare gå ut å drepe henne. Helt syk tanke, men det er helt utrolig hva det gjør med deg, det og ikke få barn. Og vi valgte å stoppe helt å prøve, for jeg måtte få hjelp til å takle alle spontanabortene, for jeg var fullstendig klar over at jeg ikke ville takle en til. Og utrolig nok ble jeg gravid 1 år etterpå, på prevensjon, og vi fikk en fantastisk jente, og vi fikk en gutt noen år etterpå. Og ingen flere SA. Så jeg var heldig. Men vet jo ikke hva for noe galskap jeg kunne funnet på, hvis jeg ikke fikk barn. Kanskje jeg og hadde vært en gal hunde mamma.

Anonymkode: 64234...b69

Har også lest om disse som elsker dukkene sine, det gjør jo ikke denne situasjonen mindre creepy uansett. 

Vi måtte ha ivf for å få alle tre ungene, flere år med prøving før første kom. Har stor forståelse for at det er en enorm sorg. Men, handlingene de gjør med hundene er like fullt vanskelig å forholde seg til. 

De hadde «dåp» for begge hundene, jeg klarer ikke å skjule ansiktsuttrykkene når slikt blir pratet om. 

Og Snapchat tar helt av, og jeg svarer innimellom så søte osv. Men, noe så dørgende kjedelig! 

Synes det er vanskelig. Ser kollegaer trekker seg unna, folk tuller bak ryggen dems osv. Derfor har jeg i utstrakt grad jattet med, men nå spiser jeg heller i bilen enn å høre om de bikkjene.

Anonymkode: 49980...534

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Folk er vel ikke noe mindre interessert i det enn snap av andres unger

Anonymkode: 9b979...9da

Jo. Unger forandrer seg, gjør morsomme ting, opplever nye ting, utvikler seg, er på idrettsarrangement, hopper på ski, sier morsomme ting osv. Hunder er like dag ut og dag inn.

hi

Anonymkode: 49980...534

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har også lest om disse som elsker dukkene sine, det gjør jo ikke denne situasjonen mindre creepy uansett. 

Vi måtte ha ivf for å få alle tre ungene, flere år med prøving før første kom. Har stor forståelse for at det er en enorm sorg. Men, handlingene de gjør med hundene er like fullt vanskelig å forholde seg til. 

De hadde «dåp» for begge hundene, jeg klarer ikke å skjule ansiktsuttrykkene når slikt blir pratet om. 

Og Snapchat tar helt av, og jeg svarer innimellom så søte osv. Men, noe så dørgende kjedelig! 

Synes det er vanskelig. Ser kollegaer trekker seg unna, folk tuller bak ryggen dems osv. Derfor har jeg i utstrakt grad jattet med, men nå spiser jeg heller i bilen enn å høre om de bikkjene.

Anonymkode: 49980...534

Har du prøvd å si i fra litt forsiktig hvordan hun fremstår og at hun dytter folk vekk, jeg kan ikke tenke meg at hun ønsker det.

Anonymkode: 9b979...9da

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jo. Unger forandrer seg, gjør morsomme ting, opplever nye ting, utvikler seg, er på idrettsarrangement, hopper på ski, sier morsomme ting osv. Hunder er like dag ut og dag inn.

hi

Anonymkode: 49980...534

Jeg synes ikke andres unger er spesielt interessante å se på

Anonymkode: 9b979...9da

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes ikke andres unger er spesielt interessante å se på

Anonymkode: 9b979...9da

Mulig det, men hunder er ihvertfall uinteressante. Jeg elsker små hverdagsblikk av venners barn, men ingen er too much, heldigvis. Men, 10 bilder hver dag av hundene er mer enn overkill!

Anonymkode: 49980...534