Er vi de ENESTE som liker å spise middag i fred?

[Anonym bruker]

Prøver å være flinke til å ete sammen med ungene. Men ofte så er middagen et helvete, for å si det sånn. De krangler, liker ikke, vil ikke ha, "Anne så på meg", og så videre. Vi er midt i det å ja... Oppdra... Prøver å snakke om bordskikk, at vi er stille rundt matbordet osv., men det er så vanskelig. Jeg spiser bare rundstykker elns. når de spiser middag, så tar jeg meg noe annet om kvelden. Når jeg kan SITTE I FRED... Jeg sliter med masse allergier så kan aldri spise noe i nærheten av hva de får servert, uansett, så det er ikke noe rart for dem at jeg spiser noe annet. 

Men føler alle liksom KOSER SEG med å spise middag SAMMEN, og at det at ungene kaster maten på gulvet, krangler med hverandre, gråter fordi det er "vanskelig å spise mat", skriker og prater ustanselig og trasser - nei, det er bare hyggelig det !

Anonymkode: 3f47a...9d2

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de da?

Ditt problematiske forhold kan godt smitte over på de også, og ditt stress rundt matsituasjonen smitter garantert over på dem. Da blir ikke middag et koselig måltid...

Men det er perioder som er mer slitsomme enn andre, for min del synes jeg perioden hvor de lærte å spise selv var mest slitsom. Ikke fordi ungene var så vanskelige, men det ble mye gris og vasking en stund

Men "blikking", krangling osv har aldri vært en del av middagen her. Vi har lært de bordskikk da, men ikke vært superstrenge før de var gamle nok til det. Alle detaler er ikke viktig når de er 3 år liksom, da er det viktigst å ha det koselig, prate pent til hverandre osv, da har vi ikke megafokus på at albuene ikke skal på bordet og slike ting. Ungene her har fått gå fra bordet når alle barna er ferdige, også har gjerne vi to voksne sittet litt lenger.

Anonymkode: 91d9f...9d0

[Anonym bruker]

Det er ikke hyggelig når det er kaos ved bordet, men om man faktisk ønsker det og skal klare å lære ungene bordskikk og det å sette pris på å spise middag sammen, så må man faktisk spise sammen med dem også da. Mener jeg. 

Anonymkode: f2bfd...dfb

[Gjest Antarctica]

Vi øvde og øvde helt til det BLE hyggelig. 

Men hvis ungene er oversultne, blir stemninga dårligere. Da bør de få litt mellommat før middag.

[Anonym bruker]

Det er skikkelig deilig å spise middag uten ungene en sjelden gang. 

Men å spise felles måltider er viktig altså. Og at man spiser det samme. 

Hadde jeg spist rundstykke ville de garantert ikke spist fisk.

Anonymkode: dd8fd...75d

[Anonym bruker]

Jeg lager middag til familien men spiser ikke sammen med de. Bare klarer ikke!

Anonymkode: 1925a...770

[Mostly Harmless]

Hvor gamle er barna da? Koselige middager er jo en treningssak som alt annet, men er ungene midt i trassalderen har man jo ikke forutsetning for å ha kommet så langt i prosessen.

Om middagene er et problem fordi barna ikke liker maten, forsvinner jo mye av fokuset på hyggelig måltid der. Kanskje kan det lønne seg å spise andre måltider sammen, hvor maten er mer populær og dere kan fokusere på fin oppførsel og fellesskap. 

Endret 17. august 2019 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

For å få inn vanen med hyggelige måltider, må man gå foran som et godt eksempel! Spis sammen, vis at dere setter pris på maten og vær hyggelig mot hverandre. Man må jobbe for å få god stemning, men det er SÅ verdt det når kaoset roer seg

Anonymkode: 9726e...4e0

[Superdolly]

Vi jobbet med bordskikk og oppførsel ved bordet helt fra ungene var bittesmå. Hvor gamle er barna dine?

Det er heller ikke sånn at alle synes det er så voldsomt koselig " at det at ungene kaster maten på gulvet, krangler med hverandre, gråter fordi det er "vanskelig å spise mat", skriker og prater ustanselig og trasser" - men det krever jobbing fra de voksne for å unngå at det blir slik.

Ellers er jeg enig i at hvis barna ikke liker maten, blir det fort vanskeligere enn om det er noe de synes er kjempegodt. 

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Prøver å være flinke til å ete sammen med ungene. Men ofte så er middagen et helvete, for å si det sånn. De krangler, liker ikke, vil ikke ha, "Anne så på meg", og så videre. Vi er midt i det å ja... Oppdra... Prøver å snakke om bordskikk, at vi er stille rundt matbordet osv., men det er så vanskelig. Jeg spiser bare rundstykker elns. når de spiser middag, så tar jeg meg noe annet om kvelden. Når jeg kan SITTE I FRED... Jeg sliter med masse allergier så kan aldri spise noe i nærheten av hva de får servert, uansett, så det er ikke noe rart for dem at jeg spiser noe annet. 

Men føler alle liksom KOSER SEG med å spise middag SAMMEN, og at det at ungene kaster maten på gulvet, krangler med hverandre, gråter fordi det er "vanskelig å spise mat", skriker og prater ustanselig og trasser - nei, det er bare hyggelig det !

Anonymkode: 3f47a...9d2

Kanskje det er fordi barna våre ikke krangler, hyler eller kaster maten ned? Nå er mine litt større da, 4, 6 og 8, men middager er jo en koselig stund sammen hvor alle kan snakke om dagen sin.

Når de var «babyer» og lærte seg å spise med bestikk før ett år så kastet de jo mat av og til, eller mistet/sølte da. Men ikke leven pga det. 

Du sender kanskje ut stress signaler? Barna er så vare for sinnsstemning og merker de mamma hater dette så baller det sikkert fort på seg. Hvor gamle er barna?

Anonymkode: bbc09...90b

[Anonym bruker]

Fokuser på å skape den koselige situasjon. Om ungene klager over hverandre så vri samtalen over på noe annet så ikke situasjonen utvikler seg. Vær forberedt. Tenk ut et par ting du kan si/gjøre om det trengs på forhånd. Så blir det ikke noe stress. Og velg dine kamper. Om ungen insisterer på å ville spise suppe med gaffel, så la den prøve uten å kommentere. Snakk om andre ting. Om du sier nei er trassen i gang og det blir en stor sak som kan utvikle seg over flere dager. Om du lar barnet gjøre det uten å interessere deg for det gidder barnet snart ikke mer og skufter selv tilbake til skjei. Og stemningen rundt bordet blir ikke ødelagt. Noen ting må man gripe inn over for, men ikke heng deg opp i alle detaljer på en gang. 

Anonymkode: 69e55...2ae

[Anonym bruker]

Vi spiser middag sammen 5-6 dager i uken, som regel 6. Det var veldig stressende, men har blitt mer og mer koselig med årene. En dag i uken spiser vi voksne likevel alene på kvelden, demper lyset, tenner levende lys og åpner en flaske vin. Etter hvert som ungene har blitt store, har de fått tilbud om å spise med oss, men de vil ikke. Så det måltidet slapper jeg 100 % av. Vi har gjort det sånn alltid, helt siden eldste ble født for 17 år siden, og jeg tror faktisk at det har vært gull verd for forholdet vårt også.

Anonymkode: ae581...dc7

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de?

Mine er fem og ni og vi koser oss med middag sammen nå. Hender de ikke er så begeistret for maten men de har lært at da spiser man det man liker og lar vær å lage noe nummer ut av det de ikke liker. 

Det har vært kaos til tider hos oss også, men nå er de endelig så store at de har lært seg bordskikk. 

Anonymkode: d24d9...1a3

[Anonym bruker]

Mine er 2, 6 og 8 år gamle, og vi koser oss med middag sammen. Har egentlig aldri tenkt at det er stress å spise sammen. Mine har alltid vært glade i mat da, så det har nok mye å si. De spiser fint og har aldri kastet noe mat på gulvet etter at de ble 1 år. 

Anonymkode: e8503...081

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lager middag til familien men spiser ikke sammen med de. Bare klarer ikke!

Anonymkode: 1925a...770

Da må du øve deg da.

Anonymkode: 0b88f...51b

[Anonym bruker]

Vet at stress kan smitte over. Men de stresser ikke - de koser seg, ræler, hoier, skriker, som om de var drita fulle sjømenn som holdt på.

Anonymkode: 3f47a...9d2

[Anonym bruker]

Jeg syns også det er styrete med middag, men står i det. Barna er 2, 6 (med diagnose) og 10. Han på 10 spiser fint og fredelig, altså. Vi spiser likevel sammen hver dag, og øver oss på det. Frokost, derimot, takler jeg ikke. Blir kaffe på meg. 

Anonymkode: 8f5ac...08f

[Anonym bruker]

Meg og mannen spiser ofte middag etter gutten vår har lagt seg i helgen 🙂, godt å bare nyte en god middag bare oss, men synes det er koselig å spise middag sammen alle 3 også. 

Anonymkode: 2dbf7...6a8

[Anonym bruker]

Her er det ein del styr og leven kvar dag nesten. Men vi jobbar med saken og det blir betre. Eg syns det er viktig å ete ilag, at borna og dei vaksne et på same tid, og den same maten (iallefall noko av den same maten. Om nokon av ungane et berre pasta ein dag, og berre kjøttkaker ein anna dag går heilt fint) Men for meg er det dette ein viktig del av det  å vere ein familie. Og eg reknar med kaoset kjem seg etterkvart som borna blir eldre. Vi har 4 born mellom 3 og 9 år. 

Anonymkode: 9ef5d...2b9

[Anonym bruker]

Vi spiser middag sammen med ungene på 2,5 og 5 hver eneste dag, synes faktisk det er genuint hyggelig!

Vi har visse regler ved bordet (ikke lov til å si æsj, men man kan takke pent nei og/eller legge mat man ikke vil ha fint til siden på tallerken uten å gjøre noe stort nummer ut av det o.l.) og eldste har så smått begynt å øve seg på spise med kniv og gaffel, men foreløpig terper vi ikke på alt av regler (som f.eks ingen albuer på bordet) da ungene er såpass små ennå.

Fokuset vårt er heller på å kose seg sammen ved måltidet og snakke sammen om hva de ulike har gjort den dagen, samtidig som vi ikke forventer at de skal bli sittende til bords like lenge som oss voksne (i stedet har vi innført regelen at barna venter på barna, og de voksne venter på de voksne, ergo får de gå fra bordet når begge to er ferdige, det funker kjempefint :)).

Anonymkode: f8df5...5b1

[Anonym bruker]

Vi har ALDRI hatt problemer rundt matbordet.  Jeg er veldig rolig av natur og det smitter over på barna. 0 kjefting og masing. 

Anonymkode: fcfc7...be8

[Anonym bruker]

Hello! Du beskrev vår situasjon du ! 

Du, det blir bedre da ungene blir eldre. Da de snakker mer med oss om dagen sin osv. Håper det hvertfall  

Anonymkode: 14c48...a10

[Anonym bruker]

Har hatt vår dose kaos. Og da spiste jeg ikke alene, for det hadde jeg ikke tid til, måtte kaste i meg noe mens det var et lysglimt ellers hadde jeg sultet. 

Vi har tre tette. 

Men nå som de alle er blitt skolebarn går det som regel ganske greit. 

Hender allikevel at mannen og jeg tar en sen middag alene etter at ungene har lagt seg. Da kan vi lage mat som ikke er barnevennlig, drikke vin, spise en evighet og prate og flørte uten avbrytelser. Familie er fint, men av og til må man bare være kjærester også ❤️

Anonymkode: 1d95b...b35

[Anonym bruker]

Har lært de bordskikk fra de var små og har sagt klart i fra til de når de glir ut, og gjerne før det skjer noe. De vet også at jeg bytter om plass på de uten å nøle om det skulle skje noe. Middag er eneste måltidet vi spiser sammen, og da skal vi kunne sitet og prate og ha det hyggelig sammen. Ikke ett måltid der vi sitter lenge, alle spiser seg mette og når de er mette kan de rydde vekk tingene sine før de gjør noe annet. 

Jeg mener det er viktig å sitte sammen og spise. Lages det ulike måltider til voksne og barn kan det bli feil. Tåler ikke du middagen du lager til de syns jeg faktisk du skal lage din middag samtidig som du lager til de andre. Det er helt greit dere ikke kan spise samme mat, men det kan skape konflikter og uro når ungene merker du ikke trives rundt bordet med de eller har spessialregel på deg selv. 

Anonymkode: 03b3f...dd1

[Pobie]

Nei, synes ikke middagen er spesielt kos med små barn, men spiser sammen med dem likevel. Tar meg heller noe snacks etter de har lagt seg så får jeg sitte stille og rolig og kose meg.