Jeg er så skuffet samtidig som jeg vet at jeg er urimelig

[Anonym bruker]

Nå er det gått over 1 år siden samboer sa at han vil være gift med meg og at han skal fri. Hver gang det er en høytidsdag, nyttår eller bursdag så tenker jeg at han kommer til å fri, men så skjer det ikke og jeg ender opp skuffet. Jeg blir sint og irritert på meg selv over at jeg er «sikker» på at det skal skje hver gang når jeg vet hvor skuffet jeg blir når det ikke skjer. 

Nå har jeg gått over til det stadier hvor jeg blir sint over at han ikke bare får ut fingeren. Han sier han venter på den rette anledningen, noe jeg mener bare er tull. Det trenger ikke å være så perfekt for meg, jeg bil bare bli hans kone og begynne å planlegge bryllup. Jeg vil ikke se ut som en gammel kjerring i bryllupskjole, vil være ung og slank slik jeg føler meg og er nå.

Uansett, jeg har nettopp fylt rundt tall og nå var jeg helt sikker på at han kom til å fri. Vi hadde en kjempe fin dag sammen, men da jeg skjønte at det ikke var noe ring ble jeg først sint så utrøstelig. Jeg har grått masse, vært ordentlig lei meg og helt utrøstelig. Jeg vet at det er helt idiotisk og skikkelig barnslig. Får samtidig også vondt av han fordi jeg føler jeg presser ham og ødelegger for han.

Grunnen til at jeg reagerer slik tror jeg er fordi jeg, før jeg mistet, skulle hatt termin i disse dager. Han fortalte meg da jeg mistet at han hadde planer om å fri til meg på sykehuset når jeg hadde født. Nå føler jeg på en måte at jeg har mistet både barnet mitt og frieriet, som begge ville vært veldig stort for meg. Føler liksom at jeg ikke blir fridd til fordi jeg mistet barnet vårt, og det gjør så utrolig vondt. Rundt denne tiden skulle jeg vært både mor og forlovet. 

Jeg har gitt ham en skikkelig skyllebøtte, noe han ikke fortjener. Han er bare så snill og god. Men klarer ikke slutte å være sint og lei meg. Skal også ha mensen nå så det kan jo også spille inn..

Kan dere gi meg noen gode ord og råd? Hvordan skal jeg fikse opp i dette? Har ikke orket å snakke med ham siden jeg lå og gråt i sengen i går kveld og ikke ville snakke. Han blir også veldig stille når jeg er lei meg eller sint.

Anonymkode: 6b212...0ba

[Anonym bruker]

Fri du da vel

Anonymkode: 17184...b82

[Anonym bruker]

Dere er enige om at dere skal gifte dere? Hvor er romantikken i et frieri da? Det blir jo bare et spill for galleriet. 

Dette er kanskje det største ikke-problem jeg har hørt noe voksent menneske har hatt. 

Sett dere ned og bestem en dato. Dere er langt forbi et romantisk frieri uansett. 

Anonymkode: 5f71f...55a

[Anonym bruker]

Eg satt til slutt eit ultimatum. "Eg skal gifte meg før eg blir 30, enten med deg eller med noken andre...". 

Han fridde, helt uromantisk, ca 5 mnd. før 30-årsdagen min.

Fekk seinare vite at han hadde tenkt å fri første kvelden i vårt nye (første) hus. Men at stemninga mellom oss da var så fin, så han ville ikkje øydelegge kvelden. 😂

Anonymkode: 5acbd...1ce

[Anonym bruker]

Fri selv, da, er ikke verre enn som så.

Er det du som ble 30 og ikke fikk pakke?

Anonymkode: cc51d...07a

[Anonym bruker]

Åh herregud. Du har sett for mange filmer! 

Hvorfor skal han fri, hvis dere er enige om å gifte dere? Hvis dere er enige om, at dere skal inngå giftermål og enige om at dere ønsker å forlove dere, så er jo hele formålet med et frieri grunnløst? 

Hvorfor skal han spørre «Vil du gifte deg med meg?», når dere allerede er enige? Hvorfor ikke bare være enige om at dere er forlovet, og så begynne planleggingen? 

Slutt å sutre, skru av Hollywood-filmene og voks opp. Eller, fri til ham hvis du absolutt vil ha et frieri. 

 

Anonymkode: ce435...828

[Havhesten2017]

Kjære deg, vi lever i Norge i 2019. Fri til mannen din selv! Det høres jo ganske så pro forma ut siden dere har bestemt dere, eller?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nå spurte mannen min meg etter ett år som kjærester, men jeg lovte meg selv å aldri mase om at han skulle fri til meg. Det er lite romantisk, å tvinge samboeren til å fri. 

Det er lov til å si at man gjerne vil gifte seg, at det er din drøm. 

Men masing og sure mine, er turn off. 

Anonymkode: 8ea1c...211

[Anonym bruker]

Jeg gikk også å ventet i årevis på å bli fridd til. Jeg fridde tilslutt selv, ventet til skuddårsdagen jeg da. Var ikke særlig romantisk, og anledningen passet egentlig overhodet ikke, da jeg ikke var hjemme engang, men jeg er såpass gammeldags at for meg så var det den eneste dagen jeg kunne fri.

Du kan jo tenke sånn at dersom han ikke har fridd innen neste skuddårsdag, så skal du fri. Det er vel gjerne skuddår til neste år, så du har jo bare 1/2 år på deg.

Anonymkode: c3e21...826

[sug lut]

Jøss. Er dere så tafatte i alle forhold i livet?

[Anonym bruker]

Klart han ikke gidder fri til deg når du oppfører deg slik. 

Anonymkode: 935ff...7ad

[Den perfekte mor, påan igjen]

Hvis ikke frieriet er viktig for deg så si at om ikke han får ut fingeren snart, så frir du istedet.

Egentlig, så lenge dere har snakket om det og begge er enige om at dere vil gifte dere, så er et eget frieri helt meningsløst. En part skal spørre den andre om den vil giftes, og det vet dere jo!

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært han ville jeg argumentert for at dere allerede ER forlovet, all tid dere er enige om giftemål 

Anonymkode: f06eb...455

[Anonym bruker]

Men han sa han ville gifte seg med deg? Er det ikke det som er å fri, da. Ringene er vel ikke obligatoriske? (Mange velger dem sammen og bestiller inskripsjon og sånt sammen, det var i hvertfall vanlig før.) Si til ham at du synes det er på tide å sette en dato, hvis det skal bli noe av.

Anonymkode: 5ae13...901

[Anonym bruker]

Jeg sier som de andre, hvorfor i alle dager skal han fri? Dere er jo enige om å gifte dere, så det er bare å sette en dato...

Vi snakket også om det da vi kjøpte bolig sammen, skal vi skrive samboerkontrakter eller skal vi gifte oss, vi valgte å gifte oss. Ingen fridde, ingen hadde forlovelsesringer, vi giftet oss et drøyt halvår senere og alle var fornøyd.

Det må ikke være som i amerikanske filmer altså.

Anonymkode: 761d9...926

[Optatium]

Nå syns jeg du får ufortjent mye tyn. Skjønner godt st det er leit, du er også bevisst på at du er urimelig. Kan godt forstå sammenhengen med babyen også, klart det blir leit for deg!! Dialog må være nøkkelen, du må snakke med kjæresten din og forklare følelsene dine, altså sammenhengen med aborten. Også må du forsøke å legge det bort. Rett og slett. Sånn det er nå tar du piffen ut av frieriet og ødelegger magien. Det er den rette situasjonen han venter på. 

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg spør, HI, men i hvilket århundre lever du, da? 

Dere er enige om å gifte dere, men han må fri før dere kan planlegge bryllup? Du har sett for mange kvasiromantiske amerikanske filmer. 

Til din info, så  lever vi i det 21. århundre, og kvinner og menn er likestilte. Hvis frieri virkelig er så viktig, så får du gjøre det selv. 

Anonymkode: c866a...f88

[Anonym bruker]

Beklager, men sånn frierisaker som det der gjør meg grinete. Giftemål er en seriøs juridisk avtale mellom to parter og det er latterlig om en skal bestemme det hele. Diskuter det og bli enige. Romantikk kan administreres på andre områder.

Anonymkode: d228a...ccd

[Anonym bruker]

Sort men jeg skjønner ikke greia med å bli fridd til? Akkurat som dette er noe bare mannen bestemmer? For meg er dette noe man snakker om og blir enige om å gjøre (gifte seg altså). Hadde han skulle bestemt over det haddd jeg blitt litt grinete. 

Anonymkode: c65ec...ff0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sort men jeg skjønner ikke greia med å bli fridd til? Akkurat som dette er noe bare mannen bestemmer? For meg er dette noe man snakker om og blir enige om å gjøre (gifte seg altså). Hadde han skulle bestemt over det haddd jeg blitt litt grinete. 

Anonymkode: c65ec...ff0

Det er da ingen som bestemmer det selv om de frir, det er ingen tvang å gifte seg

Anonymkode: 17184...b82

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er da ingen som bestemmer det selv om de frir, det er ingen tvang å gifte seg

Anonymkode: 17184...b82

Nei, men sier den andre nei blir det jo gjerne slutt da. Da vil de jo ikke det samme og det blir jo bare helt kleint. 

Anonymkode: c65ec...ff0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Fri selv, da, er ikke verre enn som så.

Er det du som ble 30 og ikke fikk pakke?

Anonymkode: cc51d...07a

Ja, det er klart det er samme person. Nettopp fylt rund dag, hadde håpet på frieri, er skuffet og venter mensen.

Anonymkode: c0321...a55

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som svarte over, og ser at jeg var litt brysk. Jeg mente først og fremst at når dere har avtalt å gifte dere, kan det jo være at mannen ikke vet at du fortsatt ser for deg og venter på et romantisk frieri. Du må nok snakke med ham om dette, det er den eneste måten å bli ferdig med saken.

Anonymkode: 5ae13...901

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er det gått over 1 år siden samboer sa at han vil være gift med meg og at han skal fri. Hver gang det er en høytidsdag, nyttår eller bursdag så tenker jeg at han kommer til å fri, men så skjer det ikke og jeg ender opp skuffet. Jeg blir sint og irritert på meg selv over at jeg er «sikker» på at det skal skje hver gang når jeg vet hvor skuffet jeg blir når det ikke skjer. 

Nå har jeg gått over til det stadier hvor jeg blir sint over at han ikke bare får ut fingeren. Han sier han venter på den rette anledningen, noe jeg mener bare er tull. Det trenger ikke å være så perfekt for meg, jeg bil bare bli hans kone og begynne å planlegge bryllup. Jeg vil ikke se ut som en gammel kjerring i bryllupskjole, vil være ung og slank slik jeg føler meg og er nå.

Uansett, jeg har nettopp fylt rundt tall og nå var jeg helt sikker på at han kom til å fri. Vi hadde en kjempe fin dag sammen, men da jeg skjønte at det ikke var noe ring ble jeg først sint så utrøstelig. Jeg har grått masse, vært ordentlig lei meg og helt utrøstelig. Jeg vet at det er helt idiotisk og skikkelig barnslig. Får samtidig også vondt av han fordi jeg føler jeg presser ham og ødelegger for han.

Grunnen til at jeg reagerer slik tror jeg er fordi jeg, før jeg mistet, skulle hatt termin i disse dager. Han fortalte meg da jeg mistet at han hadde planer om å fri til meg på sykehuset når jeg hadde født. Nå føler jeg på en måte at jeg har mistet både barnet mitt og frieriet, som begge ville vært veldig stort for meg. Føler liksom at jeg ikke blir fridd til fordi jeg mistet barnet vårt, og det gjør så utrolig vondt. Rundt denne tiden skulle jeg vært både mor og forlovet. 

Jeg har gitt ham en skikkelig skyllebøtte, noe han ikke fortjener. Han er bare så snill og god. Men klarer ikke slutte å være sint og lei meg. Skal også ha mensen nå så det kan jo også spille inn..

Kan dere gi meg noen gode ord og råd? Hvordan skal jeg fikse opp i dette? Har ikke orket å snakke med ham siden jeg lå og gråt i sengen i går kveld og ikke ville snakke. Han blir også veldig stille når jeg er lei meg eller sint.

Anonymkode: 6b212...0ba

Gratulerer med 30 årsdagen og kos dere på farris bad.

Anonymkode: 254cd...e67

[sug lut]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Beklager, men sånn frierisaker som det der gjør meg grinete. Giftemål er en seriøs juridisk avtale mellom to parter og det er latterlig om en skal bestemme det hele. Diskuter det og bli enige. Romantikk kan administreres på andre områder.

Anonymkode: d228a...ccd

Dette.