Hei jeg har ett problem

[Anonym bruker]

Ungene mine er på ferie Hos far sin i 2 uker og han vil ikke at de skal ha kontakt med meg når de er hos han. Er dette normalt?

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Twintipp]

Nei, ikke med mindre han faglig og etisk kan både dokumentere og begrunne at dette er til ugunst overfor barna dine. 

[Anonym bruker]

Hvis barna tydelig blir urolige og savner deg ved kontakt og at de ikke ber om å få ringe deg så tenker jeg det er OK. 

Om han nekter større barn å ringe fra egen telefon så ville jeg forhørt meg med rette instanser hva du kan gjøre. 

Anonymkode: 42006...b12

[Anonym bruker]

Det kan ikke han bestemme. De kan alltid ha kontakt med deg. 

Anonymkode: ffc3a...d63

[Anonym bruker]

Snu den:

Vil han synes det er ok at han ikke får ta kontakt med barna når de er hos deg?

Anonymkode: fc7ba...969

[Anonym bruker]

De har egne telefoner. 

De savner meg fort og vil bare vêr hjemme. Jeg oppmuntrer de til å reise og prøver å gjør det beste ut av det. Sier til dem at de når som helst kan ringe eller sende melding hvis det er noe. Men det får de ikke lov til av han. Jeg har aldri og vil aldri nekte han om å ha kontakt med barna. Jeg oppmuntrer han heller å ha de ekstra for barna sin del

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snu den:

Vil han synes det er ok at han ikke får ta kontakt med barna når de er hos deg?

Anonymkode: fc7ba...969

Hvem har sakt at han ikke skal få lov til det? Han er mer en velkommen til å ringe de når som helst

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis barna tydelig blir urolige og savner deg ved kontakt og at de ikke ber om å få ringe deg så tenker jeg det er OK. 

Om han nekter større barn å ringe fra egen telefon så ville jeg forhørt meg med rette instanser hva du kan gjøre. 

Anonymkode: 42006...b12

De er urolige og savner meg. De er store nok og er de som vil ringe eller sende melding

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Anonym bruker]

Kanskje han prøver å gjøre dem mindre avhengige av deg? 

Kjenner ikke situasjonen, men mannen min var helt.. mammadalt.. da vi ble sammen. Mamma gjorde alt, fiksa alt, bestemte alt. 

 

DET ER IKKE SUNT!

Anonymkode: ec003...746

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvem har sakt at han ikke skal få lov til det? Han er mer en velkommen til å ringe de når som helst

Anonymkode: 06eb9...4c1

Det er det jeg mener:

Han vil nekte dem kontakt med deg, men hvordan ville han følt om det var omvendt? Det kan jo være verdt å snakke med ham om. Hvorfor vil han nekte barna dette og vil han også at det skal gjelde omvendt når de er hos deg?

 

Anonymkode: fc7ba...969

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De har egne telefoner. 

De savner meg fort og vil bare vêr hjemme. Jeg oppmuntrer de til å reise og prøver å gjør det beste ut av det. Sier til dem at de når som helst kan ringe eller sende melding hvis det er noe. Men det får de ikke lov til av han. Jeg har aldri og vil aldri nekte han om å ha kontakt med barna. Jeg oppmuntrer han heller å ha de ekstra for barna sin del

Anonymkode: 06eb9...4c1

Han har ikke lov til å nekte dem kontakt med deg. Da må du ta en snakk med ham. Og ta en telefon til familievernkontor. Du kan bestille tid til konsultasjon over telefon og spørre hva du skal gjøre. 

Hvis barna er engstelige for samvær, skal det tas alvorlig. Hvis de i tillegg ikke får lov å ha kontakt til mor, skal du som mor reagere. Din jobb er å beskytte dine barn. Den jobben må du ta på alvor.

Anonymkode: ffc3a...d63

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvem har sakt at han ikke skal få lov til det? Han er mer en velkommen til å ringe de når som helst

Anonymkode: 06eb9...4c1

Du misforstår. Poenget er, at de har kontakt til far når de er hos mor. Omvendt skal de ha mulighet til kontakt til mor, når de er hos far.

Anonymkode: ffc3a...d63

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje han prøver å gjøre dem mindre avhengige av deg? 

Kjenner ikke situasjonen, men mannen min var helt.. mammadalt.. da vi ble sammen. Mamma gjorde alt, fiksa alt, bestemte alt. 

 

DET ER IKKE SUNT!

Anonymkode: ec003...746

Tviler på at det er grunnen ass. Denne faren er vel livredd for at barna skal like mammaen bedre. Ser ingen annen grunn til at han skulle si nei til kontakt. 

Anonymkode: e97a5...5df

[Anonym bruker]

Dette gjelder hele tiden når de er hos han. Jeg forstår ikke problemet hans og har snakket med han mange ganger, men han gjør hva han vil. Uten de faste dagene han har dem så følger han dem ikke opp på noe som helst måte! Verken på fritidsaktiviter, skole eller foreldremøter. 

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Anonym bruker]

Vi har og vært gjentatte ganger på snille kontoret men der er det ikke så mye hjelp å hente siden far kan velge selv om han vil ha dem eller ikke. Men vurdere å bestille ny time da ungene vegrer seg hele tiden når de skal til han og ønsker å hver hjemme isdedenfor

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt ha kontaktet familievernkontoret igjen. Kanskje du både kan ta timer der alene, for å få råd om hvordan du best kan støtte dem når far er som han er. Og så også ha møter med ham der, hvor dere kan forsøke å finne noe som fungerer bedre for barna.

Har barna fortalt deg hvorfor de ikke vil til far?

Eller har han fortalt hvorfor han nekter barna å ha kontakt med deg når de er hos ham?

Anonymkode: 778c0...aea

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

De har egne telefoner. 

De savner meg fort og vil bare vêr hjemme. Jeg oppmuntrer de til å reise og prøver å gjør det beste ut av det. Sier til dem at de når som helst kan ringe eller sende melding hvis det er noe. Men det får de ikke lov til av han. Jeg har aldri og vil aldri nekte han om å ha kontakt med barna. Jeg oppmuntrer han heller å ha de ekstra for barna sin del

Anonymkode: 06eb9...4c1

Hvis dette er sant, så støtter jeg far i at de ikke bør ha så mye kontakt. Samværet blir ikke noe hyggelig om de stadig vekk skal ringe mamma fordi de vil hjem.

Anonymkode: 1fbed...47c

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tviler på at det er grunnen ass. Denne faren er vel livredd for at barna skal like mammaen bedre. Ser ingen annen grunn til at han skulle si nei til kontakt. 

Anonymkode: e97a5...5df

Det er liksom det jeg og tenkte men han er jo aldri der for barna eller gir dem oppmerksomhet når han har de

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis dette er sant, så støtter jeg far i at de ikke bør ha så mye kontakt. Samværet blir ikke noe hyggelig om de stadig vekk skal ringe mamma fordi de vil hjem.

Anonymkode: 1fbed...47c

De gjør ikke det. Men du kan jo tenke selv hva som skjer med barna når det blir slikt. De savner meg og vil snakke med meg, og blir bedre etter samtalen. Eller som far gjør: nekter dem dette og ber de slutte å skape seg. Ja for da blir savnet mindre. Det gjør dem verre av å vite at de ikke ta kontakt med meg engang! Er jo ikke snakk om at de skal komme hjem osv. 

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De gjør ikke det. Men du kan jo tenke selv hva som skjer med barna når det blir slikt. De savner meg og vil snakke med meg, og blir bedre etter samtalen. Eller som far gjør: nekter dem dette og ber de slutte å skape seg. Ja for da blir savnet mindre. Det gjør dem verre av å vite at de ikke ta kontakt med meg engang! Er jo ikke snakk om at de skal komme hjem osv. 

Anonymkode: 06eb9...4c1

Jeg synes likevel det er en uting. På samme måte som når et barn faller, far sier «opp igjen» og mor kommer løpende for å trøste. De vet at om de griner nok, så diller mor med. Eller omvendt selvsagt. På samme måte er det kjipt å være pappa når barna ringer mamma hele tiden for å sutre om at de savner henne og mor kommer til unnsetning. Hvis de vet de kan ringe deg for å høre at «jeg savner deg også. Prøv å lose deg hos pappa likevel» (eller hva du nå sier), så vil det generere mer sutring for far. Du vet jo ikke hva som skjer i forkant eller etterkant av samtalene. Barna mine har en tendens til å ringe meg og si at de savner meg hver gang faren er streng med de eller de får tilsnakk. Da tenker de at de får masse sympati og «savner deg også vennen min». Da mister far sin myndighet.

Anonymkode: 1fbed...47c

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes likevel det er en uting. På samme måte som når et barn faller, far sier «opp igjen» og mor kommer løpende for å trøste. De vet at om de griner nok, så diller mor med. Eller omvendt selvsagt. På samme måte er det kjipt å være pappa når barna ringer mamma hele tiden for å sutre om at de savner henne og mor kommer til unnsetning. Hvis de vet de kan ringe deg for å høre at «jeg savner deg også. Prøv å lose deg hos pappa likevel» (eller hva du nå sier), så vil det generere mer sutring for far. Du vet jo ikke hva som skjer i forkant eller etterkant av samtalene. Barna mine har en tendens til å ringe meg og si at de savner meg hver gang faren er streng med de eller de får tilsnakk. Da tenker de at de får masse sympati og «savner deg også vennen min». Da mister far sin myndighet.

Anonymkode: 1fbed...47c

Tror du ikke noe av årsaken til at barna har dette behovet er fordi far aldri stiller opp på noe utenom minste samvær? Ikke viser interesse for dem utenom...

Anonymkode: 778c0...aea

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tror du ikke noe av årsaken til at barna har dette behovet er fordi far aldri stiller opp på noe utenom minste samvær? Ikke viser interesse for dem utenom...

Anonymkode: 778c0...aea

Minste samvær er ikke noe samvær. 

Her er samvær hver 6. uke og ei uke om sommeren. Barna ringer meg daglig når de er hos far. «Pappa bare kjefter», «savner deg», «vil hjem». De tåler tilsnakk om de gjør noe galt hos far

Anonymkode: 1fbed...47c

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Minste samvær er ikke noe samvær. 

Her er samvær hver 6. uke og ei uke om sommeren. Barna ringer meg daglig når de er hos far. «Pappa bare kjefter», «savner deg», «vil hjem». De tåler tilsnakk om de gjør noe galt hos far

Anonymkode: 1fbed...47c

Ikke noe samvær er ikke noe samvær. Lite/minste samvær er lite samvær.

Synes du har lite forståelse for dine barns følelser når de har behov for å snakke med deg når de er hos far, med tanke på at de ser sin far så sjelden som de gjør.

Selvfølgelig tåler barn tilsnakk. Men fedre (eller mødre om situasjonen er motsatt, at mor har lite samvær) må også jobbe for å få en nær relasjon til sine barn. Nære relasjoner gjør seg ikke selv, og det er definitivt ikke barns ansvar å lage de nære relasjonene, det vil det alltid være de voksne som har ansvar for.

Foreldre som kun stiller opp på minst mulig og ikke vil ha noe med ungene å gjøre eller noe som angår ungene bortsett fra et sjeldent samvær kan ikke forvente at barna knytter seg tett til dem. Når de velger å ha så lite samvær da må de også godta at barna kanskje trenger kontakt med mor når de er på samvær hos far.

Foreldre velger skillsmisse, ikke barna. Da er det opp til foreldrene å gjøre det beste ut av situasjonen. Å nekte barna en samtale med den de føler seg tryggest på når den andre har for lite samvær til å bli en trygg person, det er ikke barnas beste.

Om far "mister sin myndighet", som du skriver over, så er det fordi han selv er for lite involvert i barnas liv, ikke fordi barna tar en telefon til mor. Det kan heller tvert imot virke motsatt, at han får enda mindre "myndighet" over barna fordi de opplever at han ikke tar deres følelser på alvor.

Anonymkode: 778c0...aea

[Anonym bruker]

barna føler seg verken sett eller hørt når de er hos han. Og da er det ikke rart at de har de følelsene. De tør ikke si noe til han, og har prøvd lenge. Jeg som mor har litt vanskelig med å bare godta det slikt, selv om jeg oppfordrer og prøver å gjør situasjonen bedre enn den er.

Anonymkode: 06eb9...4c1

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke kontakt ungene når de er hos andre (de har kun samvær under oppsyn med faren, så det gjelder farmor, mormor, tante osv) om jeg kontakter de når de er hos andre, så får jeg unger som vil hjem med en gang og det blir ikke noe hyggelig for de som de er med. Så når de var mindre fikk jeg mld fra de som de var med og jeg sendte evt mld til de om jeg lurte på noe. Ringe kunne jeg ikke, for da kunne de høre meg. Så måtte lære meg å bare leve med dette, for jeg viste de storkoste seg. Jeg viste også at de tok kontakt om det var noe, men de måtte ta kontakt og ikke omvendt. 

Nå er de tennåringer og det er ikke så farlig lengre om jeg kontakter de. Men jeg er så vant til det nå at jeg ikke gjør det. Moren min syns det  så rart, men hun skjønner det har blitt en vane også. Jeg får oppleve unger som kommer hjem blide og fornøyde som babbler om hva de har gjort. Akkurat dette gjør at det veier opp for at jeg ikke har kontakt med de når de er hos andre. Den halvtimen fra de kommer inn døra til de har fortalt om alt er helt magisk. Dette gjør de enda. Senest igår kom 16 åringen hjem og babblet i vei. Hun hadde bare vært på overnatting og en veninne og tatt toget til nabobyen for å kjøpe noe mens jeg var på jobb, så ingen stor tur. Men hun babblet i vei, det r så koselig. 

Anonymkode: fc37d...64c