Så utrolig trist

[Saturno]

Jeg er en mann på 42 år som har blitt forlatt av min kjære. Det er snart et halvt år siden,men jeg klarer snart ikke å reise meg opp igjen.. jeg er nedfor hele tiden av savn,gråter mye når jeg er alene. Vet ikke hvordan jeg skal komme videre i livet,har ingen jeg stoler på for å prate med

Noen her som har noen gode råd?

[Anonym bruker]

Kontakt fastlegen og be om hjelp til å komme videre.

Anonymkode: 29dcd...dcb

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Saturno skrev:

Jeg er en mann på 42 år som har blitt forlatt av min kjære. Det er snart et halvt år siden,men jeg klarer snart ikke å reise meg opp igjen.. jeg er nedfor hele tiden av savn,gråter mye når jeg er alene. Vet ikke hvordan jeg skal komme videre i livet,har ingen jeg stoler på for å prate med

Noen her som har noen gode råd?

Prøv å fokuser på annet, ta opp noen gamle interesser eller finn noen nye. Trening kan anbefales, det gjør underverker for både kropp og hode. Hvis du melder deg inn på et treningssenter kan det bli sosialt også. 

Ellers har vi jo jakt, fiske, skyteklubb, korps, kor, diverse klubber og foreninger for diverse interesser. Du trenger noe annet å engasjere deg i og fylle tiden din med, enn sorg og savn. 

Anonymkode: 3783e...d16

[Saturno]

Takk for svar. Har prøvd fastlege som jeg fikk noen piller av (mot depresjon) men ble litt redd da da disse gjorde at jeg sluttet å føle ting...

[Saturno]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Prøv å fokuser på annet, ta opp noen gamle interesser eller finn noen nye. Trening kan anbefales, det gjør underverker for både kropp og hode. Hvis du melder deg inn på et treningssenter kan det bli sosialt også. 

Ellers har vi jo jakt, fiske, skyteklubb, korps, kor, diverse klubber og foreninger for diverse interesser. Du trenger noe annet å engasjere deg i og fylle tiden din med, enn sorg og savn. 

Anonymkode: 3783e...d16

Takk for svar☺️ Prøver å være sosial og med på ting, men det er så vanskelig. Har lyst å treffe folk og venner, men når det kommer til blir jeg utilpass og føler meg påtrengende

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Saturno skrev:

Takk for svar☺️ Prøver å være sosial og med på ting, men det er så vanskelig. Har lyst å treffe folk og venner, men når det kommer til blir jeg utilpass og føler meg påtrengende

Kanskje du trenger noen nye bekjentskaper? Spesielt hvis dette er venner du hadde felles med din ekskone.  Det er også lettere å være sammen med folk hvis dere har noe konkret å gjøre - for eksempel fiske (vet jo ikke hvilke interesser du har 😜). Da blir det ikke så kleint og at man føler man må fylle tiden med snakk. 

Ellers vil jeg igjen bare nevne: trening. Er ingen fanatiker, men har erfaring fra eget liv. Har fått noen skikkelige dører i trynet og har klart meg uten antidepressiva. Har heller jogget og syklet frustrasjonen ut, det har gjort meg sterkere både fysisk og psykisk og gjort underverker for humøret. 

Anonymkode: 3783e...d16

[Anonym bruker]

Be om å få snakke med psykiatrisk sykepleier i kommunen du bor i, det er et lavterskeltilbud. Så ta en telefon dit på mandag.

Ellers tror jeg det viktigste er å akseptere at situasjonen nå er som den er, at den aldri vil bli det den var. Men det at den ikke blir det samme, det betyr ikke at du ikke kan få det bra igjen. Du kan til og med få det bedre enn du hadde det!

Noe fungerte ikke i forholdet deres. Når du holder så fast som du nå gjør så nekter du å akseptere at det er slutt, tror jeg. Du aksepterer det på en måte, men på en annen måte ikke. Og hva er det du holder fast i - du forsøker å holde fast i det du trodde forholdet var, det som var godt ved det. Men forholdet var ikke lenger godt for dere begge to, forholdet var ikke lenger det du trodde det var. Så det du nå sørger over er kanskje mer tapet av hva du trodde du hadde. Det betyr ikke at det dere hadde var falsk, det var nok ekte, men noe har endret seg i forholdet slik at dere ikke lenger fungerte sammen som et par. Aksepterer du det - og du trenger ikke like det for å akseptere det - da vil det bli lettere for deg å gi slipp og gå videre.

Hver gang du omfavner savnet og egentlig ikke vil at det skal være slutt, stopp tankene dine fra å fortsette i den retningen, si stopp til deg selv, og aksepter at det er slutt. Og så gjør du heller noe der og da som er godt for deg selv. Kan være små ting, ta seg en kaffe, spise en is i varmen, sette seg ut og kjenne solen i ansiktet, eller ut og trene, ringe en kompis for å finne på noe, lese en bok, vaske badet, sette på en maskin med klær, lag sunn og god mat... hva som helst, egentlig. Det viktige er å få deg selv ut av den destruktive tankerekken og over på et annet, positivt spor. Om du er bevisst dette og trener på det blir det lettere og lettere.

Og som en annen nevner, begynn å trene. Tren gjerne ute nå, så får du sol og dagslys samtidig. Meld deg på et kurs i noe du har lyst å lære, hva som helst, men noe du kan utfordre deg selv med, noe som kan gi deg mestringsfølelse. Og kanskje får du også nye venner i nye miljø. Våg å ta et steg inn i noe som er nytt for deg, ta opp en gammel hobby, gjør noe som gir deg fysisk og psykisk mestring. Gjør du dette så begynner du å leve igjen, du ser at du kan gjøre ting, du kan mestre ting, du kan ha det kjekt igjen.

Og hver gang du kjenner du sklir inn i sorg/savn, minn deg selv på at den du vil ha tilbake, det forholdet du vil ha tilbake, hun/det er ikke det du trodde det var, og når det ikke var det du trodde det var, da er det heller ikke noe å fortsette å dvele med, for det var ikke lenger riktig for deg.

Du har allerede begynt på veien ut av dette, du ba om hjelp her. Så fortsett her og nå - hva kan du gjøre i morgen som er positivt for deg selv?

 

Anonymkode: 5fbe7...eb6

[Saturno]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Prøv å fokuser på annet, ta opp noen gamle interesser eller finn noen nye. Trening kan anbefales, det gjør underverker for både kropp og hode. Hvis du melder deg inn på et treningssenter kan det bli sosialt også. 

Ellers har vi jo jakt, fiske, skyteklubb, korps, kor, diverse klubber og foreninger for diverse interesser. Du trenger noe annet å engasjere deg i og fylle tiden din med, enn sorg og savn. 

Anonymkode: 3783e...d16

Takk for svar☺️ Prøver å være sosial og med på ting, men det er så vanskelig. Har lyst å treffe folk og venner, men når det kommer til blir jeg utilpass og føler meg påtrengende

[Saturno]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Be om å få snakke med psykiatrisk sykepleier i kommunen du bor i, det er et lavterskeltilbud. Så ta en telefon dit på mandag.

Ellers tror jeg det viktigste er å akseptere at situasjonen nå er som den er, at den aldri vil bli det den var. Men det at den ikke blir det samme, det betyr ikke at du ikke kan få det bra igjen. Du kan til og med få det bedre enn du hadde det!

Noe fungerte ikke i forholdet deres. Når du holder så fast som du nå gjør så nekter du å akseptere at det er slutt, tror jeg. Du aksepterer det på en måte, men på en annen måte ikke. Og hva er det du holder fast i - du forsøker å holde fast i det du trodde forholdet var, det som var godt ved det. Men forholdet var ikke lenger godt for dere begge to, forholdet var ikke lenger det du trodde det var. Så det du nå sørger over er kanskje mer tapet av hva du trodde du hadde. Det betyr ikke at det dere hadde var falsk, det var nok ekte, men noe har endret seg i forholdet slik at dere ikke lenger fungerte sammen som et par. Aksepterer du det - og du trenger ikke like det for å akseptere det - da vil det bli lettere for deg å gi slipp og gå videre.

Hver gang du omfavner savnet og egentlig ikke vil at det skal være slutt, stopp tankene dine fra å fortsette i den retningen, si stopp til deg selv, og aksepter at det er slutt. Og så gjør du heller noe der og da som er godt for deg selv. Kan være små ting, ta seg en kaffe, spise en is i varmen, sette seg ut og kjenne solen i ansiktet, eller ut og trene, ringe en kompis for å finne på noe, lese en bok, vaske badet, sette på en maskin med klær, lag sunn og god mat... hva som helst, egentlig. Det viktige er å få deg selv ut av den destruktive tankerekken og over på et annet, positivt spor. Om du er bevisst dette og trener på det blir det lettere og lettere.

Og som en annen nevner, begynn å trene. Tren gjerne ute nå, så får du sol og dagslys samtidig. Meld deg på et kurs i noe du har lyst å lære, hva som helst, men noe du kan utfordre deg selv med, noe som kan gi deg mestringsfølelse. Og kanskje får du også nye venner i nye miljø. Våg å ta et steg inn i noe som er nytt for deg, ta opp en gammel hobby, gjør noe som gir deg fysisk og psykisk mestring. Gjør du dette så begynner du å leve igjen, du ser at du kan gjøre ting, du kan mestre ting, du kan ha det kjekt igjen.

Og hver gang du kjenner du sklir inn i sorg/savn, minn deg selv på at den du vil ha tilbake, det forholdet du vil ha tilbake, hun/det er ikke det du trodde det var, og når det ikke var det du trodde det var, da er det heller ikke noe å fortsette å dvele med, for det var ikke lenger riktig for deg.

Du har allerede begynt på veien ut av dette, du ba om hjelp her. Så fortsett her og nå - hva kan du gjøre i morgen som er positivt for deg selv?

 

Anonymkode: 5fbe7...eb6

Tusen takk ☺️ Mange gode ting du skriver som jeg skal ta med meg

[Østerdølen]

Samlivsbrudd kan være like opprivende som et dødsfall.Kan hende du trenger inntil ett år før du føler du står på bena igjen.Gjør som andre har skrevet her, gjør ting som gir deg glede, omgi deg med folk du er glad i.Men gi deg TID. Du har faktisk vært igjennom en liten livskrise,så ikke forvent av deg selv at du skal være 100 prosent allerede nå.Lykke til 😃

[Anonym bruker]

Gå tur en time hver dag! Og husk at det blir bedre, men det kan ta lang tid. Klem!

Anonymkode: 59549...4e2