Jeg og samboeren min er «bare venner» for tiden

[Anonym bruker]

Vi har det som dere, men vi snakker åpent om det. Her er det jeg som har høyest sexlyst.. Mannen klarer seg liksom greit uansett, han kan gå månedsvis uten å hinte til det en gang. Dette har oppstått pga tidsklemma, ekstremt tidlige morgener pga jobb, turnusarbeid, og småbarn selvfølgelig. Vi merket med en gang eldste begynte å bli litt eldre at ting var på gli igjen, men så fikk vi et barn til og sexlivet dalte. Vi er liksom innforstått med at vi lever mest som venner nå. 

Men vi snakker helt åpent om dette. Vi kysser fremdeles, koser litt og prøver å nærme oss hverandre. Jeg er helt åpen om at jeg savner mer nærhet. Men jeg vet også at den tid kommer, når vi kommer oss ovenpå igjen, barna blir litt eldre, vi får mer tid til hverandre, mulighet til en kjærestekveld (vi har aldri barnevakt), roligere tider på jobb, osv. 

Jeg tenker at det er nok ikke så uvanlig å ha det slik i perioder, men jeg tror det også er en grunn til at mange ekteskap ryker (kanskje pga utroskap). Man glir fra hverandre uten nærhet. 

Først og fremst må dere snakke helt åpent om dette slik at dere vet at dere står på samme sted. 

Anonymkode: f5332...498