Samværsfordeling offshorearbeider uten fast jobb

[Anonym bruker]

Skal prøve så godt jeg kan å gjøre en lang historie kort: 

-Er alenemor til et barn på to år, har vært det i 6 mndr. Barnefar har sporadisk kontakt pga offshorejobb (som ikke er fast jobb). Barnet bor 100% hos meg, og det er jeg som har hatt det meste av ansvar siden fødsel. BF står fritt til å bruke hjemmet mitt under samvær, har egen nøkkel. Dette pga at barnet ikke skal sendes fram og tilbake når det er så ungt... Da drar jeg heller fra hjemmet slik at de kan få litt alenetid... 

- BF insisterer på å begynne med delt bosted over jul, og har tenkt at felles barn skal bo sammen med ham og en kompis i en leilighet på 50 kvm, midt i byen, uten uteareal. BF har heller ingen interesse av å leie leilighet som er mer barnevennlig, og venter på at det perfekte huset skal bli til salgs, og det skal heller ikke koste noe! Jeg spekulerer også fælt på om hvordan han skal klare det, når han ikke har fast jobb og vise til....Jeg kan tilby stort hus på landet med tilrettelegging for alt.

- Har en fast jobb, tjener godt, utdannelse rettet mot barn og generelt meget ressurssterk. 

- Jeg ønsker det beste for barnet vårt, og er negativ til at barnet skal ha delt bosted før det er fylt tre år. Samtidig føler jeg ikke at BF tilrettelegger godt nok, og at hans fravær fram til nå, har gjort at han ikke kjenner barnet godt nok til å la det bli boende hos seg. Hver gang han kommer på land etter offshoreoppdrag, så har barnet forandret seg så mye at han ikke «henger med». Bare språkutviklingen skyter fart, og han skjønner ikke hva barnet vil, eller hva barnet sier. Han har aldri vært alene med barnet lengre enn ett døgn i strekk -og det var med hjelp av andre familiemedlemmer. 

Hva skal jeg gjøre? Det er rimelig bred enighet blant familie/venner om at barnet har det veldig bra hos meg, men jeg vil likevel at BF skal være inn i bildet på stabil basis. Føler det blir feil at en toåring plutselig skal bo hos faren sin over flere dager etter å ha vært totalt fraværende i opp til en mnd. 

Del tankene dine med meg! Jeg er ute etter den beste løsningen for barnet.

 

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

Hvor mye samvær menes med delt bosted? Hvor mye samvær mener far at han da skal ha?

Anonymkode: 71a2f...858

[Anonym bruker]

 

TS her:

BF mener at det så raskt som mulig skal økes til annenhver uke i friperiodene, uavhengig av når de friperiodene er. Han ønsker at samværet skal tilrettelegges etter hans jobb. Eksempel: 

2 uker på, 2 uker av, 3 uker på: Barnet skal bo hos han dagen etter hjemkomst, og skal bo hos han en uke. Det vi da si at i løpet av denne perioden på 7 uker, så skal barnet bo hos han i en uke, og så blir han totalt fraværende ellers... 

En ting jeg også sliter med, er at jeg har ekstremt lite fritid, og hvis samværet skal tilrettelegges spontant etter hans hjemkomst, så ender jeg opp med å ikke kunne planlegge noe sosialt for min egen del. Har svært lite mulighet for barnevakt.

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor mye samvær menes med delt bosted? Hvor mye samvær mener far at han da skal ha?

Anonymkode: 71a2f...858

Les nedenfor

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

TS her:

BF mener at det så raskt som mulig skal økes til annenhver uke i friperiodene, uavhengig av når de friperiodene er. Han ønsker at samværet skal tilrettelegges etter hans jobb. Eksempel: 

2 uker på, 2 uker av, 3 uker på: Barnet skal bo hos han dagen etter hjemkomst, og skal bo hos han en uke. Det vi da si at i løpet av denne perioden på 7 uker, så skal barnet bo hos han i en uke, og så blir han totalt fraværende ellers... 

En ting jeg også sliter med, er at jeg har ekstremt lite fritid, og hvis samværet skal tilrettelegges spontant etter hans hjemkomst, så ender jeg opp med å ikke kunne planlegge noe sosialt for min egen del. Har svært lite mulighet for barnevakt.

Anonymkode: 3fd1f...28f

Da tenker jeg at far er helt urealistisk og ikke forstår seg på hva barn trenger, på utvikling eller på hva det kreves av ham som far å få et godt forhold til sitt barn.

Få ham med til fvk så fort som mulig, han trenger en realitetsorientering.

Det forslaget over vil jo si at det vil gå fire uker fra siste samvær til neste. Da kan han bare drømme om å ha så mye samvær med barnet med det samme han kommer fra sjøen igjen. Da vil han være nesten en fremmed for barnet, eller i hvert fall ikke en person som barnet er trygg nok på til å bli overlatt alene til.

Han tenker på hva han vil, ikke på hva som er det beste for barnet. Under tvil så kan det hende han tror han også gjør det beste for barnet, men det viser jo bare tydelig at han ikke kan eller forstår nok om barn.

Ditt argument med at kameratens leilighet ligger midt i byen og uten utearealer er ting du ikke bør ta opp. Forstår tanken din, men liten plass og ikke uteareal er noe som ikke sier noe om omsorgsevnen, det kan bli en avsporing som ikke gjør noe bra for deg eller barnet deres. Så unngå å nevne det.

Samme med det ang. ditt sosiale liv/barnevakt som du skrev. Ikke ta det opp på den måten, for det kan gi feil inntrykk av deg, at du fokuserer mer på deg selv og eget sosialt liv enn på barnets beste. Og slik er det selvfølgelig ikke. Det er et helt fornuftig argument fra din side, og helt reell problemstilling, men om han vil snu og vende på ting, så kan han det. Og om ikke kan likevel det bli en avsporing på diskusjonen som ikke fører med seg noe godt, fordi dere kommer bort fra hovedfokus.

Ang. det at han bor hos kameraten i en så liten leilighet, så synes jeg du kan ta opp det at far ikke har permanent bosted. Jeg ville også stilt spørsmålstegn ved det å bo med en kompis med et så lite barn. Hvordan stiller kompisen seg til det å få et så lite barn som "samboer"? Jeg ville sagt at han må ha en stabilt hjem selv før han skal ha barnet på overnatting, ev. at han ligger over hos sin familie når det blir aktuelt å ha barnet på overnatting. Om du ikke kjenner kompisen så ville jeg også funnet ut hvilken person dette er.

Det å ha barnet på overnatting mener jeg er altfor tidlig også når han er så lenge helt borte fra barnet. Det kan han heller begynne med om et år om barnet da virker å takle det da. En uke i slengen kan han bare drømme om lenge enda så lenge han ikke har en forutsigbarhet i eget liv, hverken jobbmessig eller boligmessig. Om han vil fortsette å jobbe som han gjør så velger han jobb fremfor mer samvær med barnet inntil barnet er så stort at det vil takle lengre fravær uten å miste nærheten til ham - og da tenker jeg mer skolealder...

Ang. det du skrev om ditt sosiale liv/barnevakt. Egentlig tenker jeg at du ikke trenger å ta opp noe med det, for det at far i praksis ikke er en omsorgsperson for barnet vil trumfe alt annet og på den måten styre samværet - dvs. fortsette som dere gjør inntil barnet blir større og far får et mer stabilt og forutsigbart liv. Men om det blir aktuelt å snakke om, så tenker jeg at du bør vinkle det ut fra forutsigbarheten, ikke bare for din del, men også for barnets del og for dine muligheter til å ha barnevakt også når han er borte. At for å få livet til deg og barnet til å gå opp er du avhengig av forutsigbarhet til å planlegge, også mtp. barnevakt/aktiviteter.

Mitt inntrykk av deg/dere er at du er en som er villig til å strekke deg veldig langt og finne gode løsninger for barnet ditt. Men skal jeg si noe negativt så tror jeg kanskje din vilje kanskje også blir litt din motstander, fordi det kan gjøre at du kanskje stiller litt for lite krav til barnets far? Du legger til rette, han kan komme og gå og har nøkkel til ditt hjem og kan ha samvær når han ønsker og når det passer ham mtp. jobb og bolig og fuglene vet hva. Jeg tror du bør begynne å stille tydeligere krav til ham. Kanskje begynne med klare avtaler for de periodene han er hjemme, at dere avtaler hvilke dager og tidspunkt han da skal ha samvær før han kommer hjem fra sjøen. Og så kreve at han følger opp dette, pass da på å få dokumentasjon i form av mail eller sms'er som bekrefter avtalene, om dere ikke gjør en fast skriftlig avtale. Og skriv en loggbok hvor du skriver ned ting dere blir enige om, når og hvor - og endringer. Om han da ikke følger opp avtalen eller om han stadig endrer vil du kunne ha dette som bevis for at han ikke forplikter seg til samvær med barnet. Det vil være til din/barnets fordel å kunne dokumentere dette. Da vil det også bli tydeligere at han foreløpig ikke bør ha lengre samvær.

Foreløpig er en ukes samvær med barnet utopi for hans del. Først må han bli en stabil og trygg person i barnets liv. Så må han gradvis utvide samvær og ha mer alene, så overnatting med andre familiemedlemmer tilgjengelig, går det greit kan han ha en overnatting alene. Men en uke sammenhengende - det ligger laaaaangt frem så lenge han selv har et så uforutsigbart liv som fører til at han er så mye og lenge helt borte fra barnet.

Så still mer krav til ham. Krev at han forplikter seg til avtaler, ikke godta at han kommer og går som det passer ham. Og få ham med til fvk, for han trenger en virkelighetsrealitering for hva som er det beste for barn, hva det kreves for å være en trygg omsorgsperson for barn, hvor lenge en uke er for et barn på den alderen osv. Understrek at du ønsker at han skal ha et godt forhold til barnet og gjerne øke samværet etterhvert som det er til barnets beste, men at det må skje på barnets premisser og når han greier å skape seg et stabilt liv, eller at barnet blir så stort at det kan takle mer sporadisk kontakt.

Det er flott at du er villig til å strekke deg så langt som du er for barnet ditt - bare pass på at du ikke strekker deg altfor langt, for det er ikke til barnets - eller ditt - beste.

 

Anonymkode: 71a2f...858

[Anonym bruker]

Barnefar er urealistisk, men at han bor i en leilighet uten uteareal er ikke et argument

Anonymkode: 28e3c...de4

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da tenker jeg at far er helt urealistisk og ikke forstår seg på hva barn trenger, på utvikling eller på hva det kreves av ham som far å få et godt forhold til sitt barn.

Få ham med til fvk så fort som mulig, han trenger en realitetsorientering.

Det forslaget over vil jo si at det vil gå fire uker fra siste samvær til neste. Da kan han bare drømme om å ha så mye samvær med barnet med det samme han kommer fra sjøen igjen. Da vil han være nesten en fremmed for barnet, eller i hvert fall ikke en person som barnet er trygg nok på til å bli overlatt alene til.

Han tenker på hva han vil, ikke på hva som er det beste for barnet. Under tvil så kan det hende han tror han også gjør det beste for barnet, men det viser jo bare tydelig at han ikke kan eller forstår nok om barn.

Ditt argument med at kameratens leilighet ligger midt i byen og uten utearealer er ting du ikke bør ta opp. Forstår tanken din, men liten plass og ikke uteareal er noe som ikke sier noe om omsorgsevnen, det kan bli en avsporing som ikke gjør noe bra for deg eller barnet deres. Så unngå å nevne det.

Samme med det ang. ditt sosiale liv/barnevakt som du skrev. Ikke ta det opp på den måten, for det kan gi feil inntrykk av deg, at du fokuserer mer på deg selv og eget sosialt liv enn på barnets beste. Og slik er det selvfølgelig ikke. Det er et helt fornuftig argument fra din side, og helt reell problemstilling, men om han vil snu og vende på ting, så kan han det. Og om ikke kan likevel det bli en avsporing på diskusjonen som ikke fører med seg noe godt, fordi dere kommer bort fra hovedfokus.

Ang. det at han bor hos kameraten i en så liten leilighet, så synes jeg du kan ta opp det at far ikke har permanent bosted. Jeg ville også stilt spørsmålstegn ved det å bo med en kompis med et så lite barn. Hvordan stiller kompisen seg til det å få et så lite barn som "samboer"? Jeg ville sagt at han må ha en stabilt hjem selv før han skal ha barnet på overnatting, ev. at han ligger over hos sin familie når det blir aktuelt å ha barnet på overnatting. Om du ikke kjenner kompisen så ville jeg også funnet ut hvilken person dette er.

Det å ha barnet på overnatting mener jeg er altfor tidlig også når han er så lenge helt borte fra barnet. Det kan han heller begynne med om et år om barnet da virker å takle det da. En uke i slengen kan han bare drømme om lenge enda så lenge han ikke har en forutsigbarhet i eget liv, hverken jobbmessig eller boligmessig. Om han vil fortsette å jobbe som han gjør så velger han jobb fremfor mer samvær med barnet inntil barnet er så stort at det vil takle lengre fravær uten å miste nærheten til ham - og da tenker jeg mer skolealder...

Ang. det du skrev om ditt sosiale liv/barnevakt. Egentlig tenker jeg at du ikke trenger å ta opp noe med det, for det at far i praksis ikke er en omsorgsperson for barnet vil trumfe alt annet og på den måten styre samværet - dvs. fortsette som dere gjør inntil barnet blir større og far får et mer stabilt og forutsigbart liv. Men om det blir aktuelt å snakke om, så tenker jeg at du bør vinkle det ut fra forutsigbarheten, ikke bare for din del, men også for barnets del og for dine muligheter til å ha barnevakt også når han er borte. At for å få livet til deg og barnet til å gå opp er du avhengig av forutsigbarhet til å planlegge, også mtp. barnevakt/aktiviteter.

Mitt inntrykk av deg/dere er at du er en som er villig til å strekke deg veldig langt og finne gode løsninger for barnet ditt. Men skal jeg si noe negativt så tror jeg kanskje din vilje kanskje også blir litt din motstander, fordi det kan gjøre at du kanskje stiller litt for lite krav til barnets far? Du legger til rette, han kan komme og gå og har nøkkel til ditt hjem og kan ha samvær når han ønsker og når det passer ham mtp. jobb og bolig og fuglene vet hva. Jeg tror du bør begynne å stille tydeligere krav til ham. Kanskje begynne med klare avtaler for de periodene han er hjemme, at dere avtaler hvilke dager og tidspunkt han da skal ha samvær før han kommer hjem fra sjøen. Og så kreve at han følger opp dette, pass da på å få dokumentasjon i form av mail eller sms'er som bekrefter avtalene, om dere ikke gjør en fast skriftlig avtale. Og skriv en loggbok hvor du skriver ned ting dere blir enige om, når og hvor - og endringer. Om han da ikke følger opp avtalen eller om han stadig endrer vil du kunne ha dette som bevis for at han ikke forplikter seg til samvær med barnet. Det vil være til din/barnets fordel å kunne dokumentere dette. Da vil det også bli tydeligere at han foreløpig ikke bør ha lengre samvær.

Foreløpig er en ukes samvær med barnet utopi for hans del. Først må han bli en stabil og trygg person i barnets liv. Så må han gradvis utvide samvær og ha mer alene, så overnatting med andre familiemedlemmer tilgjengelig, går det greit kan han ha en overnatting alene. Men en uke sammenhengende - det ligger laaaaangt frem så lenge han selv har et så uforutsigbart liv som fører til at han er så mye og lenge helt borte fra barnet.

Så still mer krav til ham. Krev at han forplikter seg til avtaler, ikke godta at han kommer og går som det passer ham. Og få ham med til fvk, for han trenger en virkelighetsrealitering for hva som er det beste for barn, hva det kreves for å være en trygg omsorgsperson for barn, hvor lenge en uke er for et barn på den alderen osv. Understrek at du ønsker at han skal ha et godt forhold til barnet og gjerne øke samværet etterhvert som det er til barnets beste, men at det må skje på barnets premisser og når han greier å skape seg et stabilt liv, eller at barnet blir så stort at det kan takle mer sporadisk kontakt.

Det er flott at du er villig til å strekke deg så langt som du er for barnet ditt - bare pass på at du ikke strekker deg altfor langt, for det er ikke til barnets - eller ditt - beste.

 

Anonymkode: 71a2f...858

Wow! Det var litt av et svar! Spot on med observasjon av min store vilje, hehe😂.

Jeg er også fullstendig klar over at uteareal er ikke noen vesentlig faktor, men det forteller likevel om helhetsbildet. En toåring trenger et sted å bevege seg på... 

Jeg har prøvd å sette ned foten, men det går ikke. Han går i vranglås, og det blir krangling. Har vært innom FVK flere ganger og pratet alene om hva jeg kan gjøre, de har anbefalt at jeg slutter å tilby tid med sønnen, slik at han heller justerer sitt eget liv slik at han kan ha kontakt. 

Igår fikk jeg vite at han skal jobbe to uker på, fire DAGER på land, og nye to uker på jobb. Han krevde av meg at han skulle komme på besøk de dagene mellom, men st jeg måtte ta alt av ansvar for barnet fordi han går nattevakt, og dermed blir helt zombie (som har sier selv). Jeg tenker da at han kanskje holder seg unna om han ikke er seg selv (HAN BLE FORBANNA!). Funket ikke å diskutere med ham. 

Ferietiden nå har vært et ustabilt mareritt, jeg et redd for å kalle inn til mekling nå til høsten, er redd for at det raserer det lille vi har av samarbeid. 

Hva kan jeg gjøre da? Nekte samvær slik at han får ut fingern og ordner seg fast bosted i det minste? Han kommer aldri til å slutte offshore, den jobben valgte han foran familielivet. (Avsluttet pappapermisjonen for å jobbe offshore, og da gikk jeg med brudd i ryggen og fikk streng beskjed av legen at jeg ikke skulle overbelaste) 

ASSHOLE, hehe.

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnefar er urealistisk, men at han bor i en leilighet uten uteareal er ikke et argument

Anonymkode: 28e3c...de4

TS her: 

Enig, uteareal var heller for å beskrive hvilke boforhold barnet da skal leve under, uten å stigmatisere mennesker uten hager osv 🙈 Forteller litt om helhetsbildet da en massiv hage kunne ha utgjort mye med tanke på hvordan barnet kan stimuleres i ulike aktiviteter i umiddelbar nærhet (xn er veldig lat, orker sjelden å kjøre steder for å finne på noe)

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Wow! Det var litt av et svar! Spot on med observasjon av min store vilje, hehe😂.

Jeg er også fullstendig klar over at uteareal er ikke noen vesentlig faktor, men det forteller likevel om helhetsbildet. En toåring trenger et sted å bevege seg på... 

Jeg har prøvd å sette ned foten, men det går ikke. Han går i vranglås, og det blir krangling. Har vært innom FVK flere ganger og pratet alene om hva jeg kan gjøre, de har anbefalt at jeg slutter å tilby tid med sønnen, slik at han heller justerer sitt eget liv slik at han kan ha kontakt. 

Igår fikk jeg vite at han skal jobbe to uker på, fire DAGER på land, og nye to uker på jobb. Han krevde av meg at han skulle komme på besøk de dagene mellom, men st jeg måtte ta alt av ansvar for barnet fordi han går nattevakt, og dermed blir helt zombie (som har sier selv). Jeg tenker da at han kanskje holder seg unna om han ikke er seg selv (HAN BLE FORBANNA!). Funket ikke å diskutere med ham. 

Ferietiden nå har vært et ustabilt mareritt, jeg et redd for å kalle inn til mekling nå til høsten, er redd for at det raserer det lille vi har av samarbeid. 

Hva kan jeg gjøre da? Nekte samvær slik at han får ut fingern og ordner seg fast bosted i det minste? Han kommer aldri til å slutte offshore, den jobben valgte han foran familielivet. (Avsluttet pappapermisjonen for å jobbe offshore, og da gikk jeg med brudd i ryggen og fikk streng beskjed av legen at jeg ikke skulle overbelaste) 

ASSHOLE, hehe.

Anonymkode: 3fd1f...28f

Hvis han ikke vil ta noe ansvar for barnet, da har det ingen hensikt at han kommer de fire dagene, i hvert fall ikke hvis han "er helt zombie", som han selv sier.

Jeg håper du har begynt å skrive en loggbok? Hvis ikke, begynn i dag. Dette, at han gir deg kort varsel om hvordan han skal jobbe/være hjemme, at han når han er hjemme også prioriterer jobb foran barn, og at han selv sier han ikke vil ha noe som helst ansvar for barnet da, det er jo utrolig fint, for da viser han tydelig sine prioriteringer... Ikke glem å notere at han ble forbanna når du mente det var bedre han ikke kom hvis han ikke var i en tilstand hvor han kunne ta noe som helst ansvar for barnet.

Jeg tror jeg ville forhørt meg med en advokat siden far er som han er og konfliktnivået begynner å bli så høyt. Kanskje kan det virke dempende på ham om han må kommunisere via advokat. Og kanskje er det til ditt og barnets fordel at det blir en større konflikt og dermed (foreløpig) avklaring, ev. via retten om nødvendig. Bedre fordi han vil få mindre samvær nå som barnet er så lite og han tydelig ikke forstår hva et barn krever av ham som far.

I den loggboken - noter også ting du husker og ev. kan dokumentere fra barnet ble født og til nå. Det med at han prioriterer offshorejobb fremfor permisjon selv når du er syk og ikke skal belaste, det viser også veldig tydelig at han ikke prioriterer sine nærmeste, ikke forstår hva det vil si å ha et foreldreansvar.

Anonymkode: 71a2f...858

[Anonym bruker]

En ting til - du må slutte å tilby noe som helst til ham. Still heller krav til ham, om forutsigbarhet, at han prioriterer, at han tar ansvar.

Og ikke vær redd for at mekling kan skade det samarbeidet dere har nå - i realiteten har dere ikke noe som helst samarbeid. Det dere har nå er et ensidig "forhold", hvor han gjør som han vil, hvor han prioriterer andre ting foran barnet og avtaler med deg.

Og enda en ting - be om å få tilbake nøkkelen til ditt hjem. Han gjør seg ikke fortjent til å ha fri tilgang til ditt hjem. Vil han ha samvær så må han planlegge og prioritere og gjøre avtaler, som alle andre må.

Anonymkode: 71a2f...858

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han ikke vil ta noe ansvar for barnet, da har det ingen hensikt at han kommer de fire dagene, i hvert fall ikke hvis han "er helt zombie", som han selv sier.

Jeg håper du har begynt å skrive en loggbok? Hvis ikke, begynn i dag. Dette, at han gir deg kort varsel om hvordan han skal jobbe/være hjemme, at han når han er hjemme også prioriterer jobb foran barn, og at han selv sier han ikke vil ha noe som helst ansvar for barnet da, det er jo utrolig fint, for da viser han tydelig sine prioriteringer... Ikke glem å notere at han ble forbanna når du mente det var bedre han ikke kom hvis han ikke var i en tilstand hvor han kunne ta noe som helst ansvar for barnet.

Jeg tror jeg ville forhørt meg med en advokat siden far er som han er og konfliktnivået begynner å bli så høyt. Kanskje kan det virke dempende på ham om han må kommunisere via advokat. Og kanskje er det til ditt og barnets fordel at det blir en større konflikt og dermed (foreløpig) avklaring, ev. via retten om nødvendig. Bedre fordi han vil få mindre samvær nå som barnet er så lite og han tydelig ikke forstår hva et barn krever av ham som far.

I den loggboken - noter også ting du husker og ev. kan dokumentere fra barnet ble født og til nå. Det med at han prioriterer offshorejobb fremfor permisjon selv når du er syk og ikke skal belaste, det viser også veldig tydelig at han ikke prioriterer sine nærmeste, ikke forstår hva det vil si å ha et foreldreansvar.

Anonymkode: 71a2f...858

Jeg har ført «kalender» siden mars, der det er en oversikt over hvor mye han har vært til stede. Det «styggeste» han gjorde var å være borte i nærmest to mndr i strekk. Da måtte jeg tenke på barnet vårt, og ga tilbud om å bruke huset en hel helg (den eneste helgen tilgjengelig) -og tilbringe tid med barnet. Jeg innser i ettertid at det var feil, på grunnlag av at BF da ikke fulgte utviklingen. Uansett så prioriterte han å dra på guttehelg.... 

Jeg har i det siste begynt å skrive mer og mer om årsaker til at samvær skal flyttes/fjernes (feks guttetur x 2, tur til Ålesund med kompis fordi det var eneste dagen kompisen hadde fri osv). 

Jeg innser nå at jeg kanskje burde loggføre alt framover, fordi jeg har observert at BF ikke pusser tennene til barnet vårt, og at bleieskift utsettes til det nesten er for sent. Jeg har også kommet hjem til febersykt barn med feberkramper, og BF har ikke tolket signalene om dette (er heller ikke «typiske symptomer på dette, men konklusjonen er at han kjenner ikke sitt eget barn!)

Greit nok at jeg skriver ned alt, men det er jo ikke akkurat «bevisgyldig» i framtiden, det kan jo ende opp med ord mot ord... 

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En ting til - du må slutte å tilby noe som helst til ham. Still heller krav til ham, om forutsigbarhet, at han prioriterer, at han tar ansvar.

Og ikke vær redd for at mekling kan skade det samarbeidet dere har nå - i realiteten har dere ikke noe som helst samarbeid. Det dere har nå er et ensidig "forhold", hvor han gjør som han vil, hvor han prioriterer andre ting foran barnet og avtaler med deg.

Og enda en ting - be om å få tilbake nøkkelen til ditt hjem. Han gjør seg ikke fortjent til å ha fri tilgang til ditt hjem. Vil han ha samvær så må han planlegge og prioritere og gjøre avtaler, som alle andre må.

Anonymkode: 71a2f...858

Jeg kan ikke be om å få tilbake nøkkelen, da ender det opp med at barnet vårt blir hentet i barnehagen og er hos BF og kompisen... det blir enda mer ustabilt for barnet. Desverre har jeg nå blitt brukt. Det var aldri meningen at han skulle bryte avtaler og gå inn for å gjøre ting ustabilt. Premissene for lån av bolig var at det skulle være stabilitet. Konsekvensen av hans handlinger går ut over felles barn, men jeg må gjøre alt jeg kan for å minimere konsekvensene... Barnet kommer først!!

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke be om å få tilbake nøkkelen, da ender det opp med at barnet vårt blir hentet i barnehagen og er hos BF og kompisen... det blir enda mer ustabilt for barnet. Desverre har jeg nå blitt brukt. Det var aldri meningen at han skulle bryte avtaler og gå inn for å gjøre ting ustabilt. Premissene for lån av bolig var at det skulle være stabilitet. Konsekvensen av hans handlinger går ut over felles barn, men jeg må gjøre alt jeg kan for å minimere konsekvensene... Barnet kommer først!!

Anonymkode: 3fd1f...28f

Jeg (TS) er forresten enig i det at jeg skal slutte å tilby. Hvis han spør om ekstra dager eller bytting, så skal jeg si nei...

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ført «kalender» siden mars, der det er en oversikt over hvor mye han har vært til stede. Det «styggeste» han gjorde var å være borte i nærmest to mndr i strekk. Da måtte jeg tenke på barnet vårt, og ga tilbud om å bruke huset en hel helg (den eneste helgen tilgjengelig) -og tilbringe tid med barnet. Jeg innser i ettertid at det var feil, på grunnlag av at BF da ikke fulgte utviklingen. Uansett så prioriterte han å dra på guttehelg.... 

Jeg har i det siste begynt å skrive mer og mer om årsaker til at samvær skal flyttes/fjernes (feks guttetur x 2, tur til Ålesund med kompis fordi det var eneste dagen kompisen hadde fri osv). 

Jeg innser nå at jeg kanskje burde loggføre alt framover, fordi jeg har observert at BF ikke pusser tennene til barnet vårt, og at bleieskift utsettes til det nesten er for sent. Jeg har også kommet hjem til febersykt barn med feberkramper, og BF har ikke tolket signalene om dette (er heller ikke «typiske symptomer på dette, men konklusjonen er at han kjenner ikke sitt eget barn!)

Greit nok at jeg skriver ned alt, men det er jo ikke akkurat «bevisgyldig» i framtiden, det kan jo ende opp med ord mot ord... 

Anonymkode: 3fd1f...28f

Det du sier er jo egentlig ganske alvorlig, det du skriver her er jo omsorgssvikt fra hans side, og du kan ikke la ham ha ansvar for barnet. Når han er så udugelig så hadde jeg slitt med å la ham ha samvær uten tilsyn, for å være ærlig!

Du må begynne å skrive ned alt! Ta også bilder om det er noe du kan ta bilde av, f.eks. overfylte bleier, om barnet får eksem/sår etter å ha gått for lenge med bleiene.

Denne mannen er ikke skikket til å ha ansvar for barn pr. i dag. Jeg hadde ikke overlatt barnet til ham alene. Han egner seg jo ikke som barnevakt en gang.

Meget mulig en del av ham ønsker et godt forhold til barnet sitt, men ingenting han gjør tyder på at han virkelig vil, eller i hvert fall ikke er villig til å gjøre det som må til for å være en god far.

Jeg ville diskutert dette med bv også, i tillegg til fvk. Han trenger foreldreveiledning om han noen gang skal bli en god far. Og det er andre som må gjøre det, det er ikke din jobb.

Anonymkode: 71a2f...858

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det du sier er jo egentlig ganske alvorlig, det du skriver her er jo omsorgssvikt fra hans side, og du kan ikke la ham ha ansvar for barnet. Når han er så udugelig så hadde jeg slitt med å la ham ha samvær uten tilsyn, for å være ærlig!

Du må begynne å skrive ned alt! Ta også bilder om det er noe du kan ta bilde av, f.eks. overfylte bleier, om barnet får eksem/sår etter å ha gått for lenge med bleiene.

Denne mannen er ikke skikket til å ha ansvar for barn pr. i dag. Jeg hadde ikke overlatt barnet til ham alene. Han egner seg jo ikke som barnevakt en gang.

Meget mulig en del av ham ønsker et godt forhold til barnet sitt, men ingenting han gjør tyder på at han virkelig vil, eller i hvert fall ikke er villig til å gjøre det som må til for å være en god far.

Jeg ville diskutert dette med bv også, i tillegg til fvk. Han trenger foreldreveiledning om han noen gang skal bli en god far. Og det er andre som må gjøre det, det er ikke din jobb.

Anonymkode: 71a2f...858

Han kommer aldri til å innrømme sine egne feil og mangler, og kommer aldri til å søke hjelp noe sted. Han spør ikke meg en gang hvis det er tydelig at det er noe som ikke stemmer. Jeg kjenner til systemet, og det er ingen hjelp i at BV kommer inn i bildet på nåværende tidspunkt. Det eneste jeg eventuelt kan gjøre, er å la barnet være sammen med BF over flere dager (kommer ikke til å skje likevel -han er ikke villig til annet enn noen timer i strekk, max en hel dag), og ta kontakt med tannlege for å dokumentere at tennene ikke har blitt pusset på flere dager. Eller ved dokumentasjon av forhøyet CRP hos en fastlege, der BF ikke har tolket signalene over flere dager og at barnet har vært sykt under hele samværet. 

Min «dokumentasjon» og loggføring stiller meget svakt da jeg er upartisk.

 

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han kommer aldri til å innrømme sine egne feil og mangler, og kommer aldri til å søke hjelp noe sted. Han spør ikke meg en gang hvis det er tydelig at det er noe som ikke stemmer. Jeg kjenner til systemet, og det er ingen hjelp i at BV kommer inn i bildet på nåværende tidspunkt. Det eneste jeg eventuelt kan gjøre, er å la barnet være sammen med BF over flere dager (kommer ikke til å skje likevel -han er ikke villig til annet enn noen timer i strekk, max en hel dag), og ta kontakt med tannlege for å dokumentere at tennene ikke har blitt pusset på flere dager. Eller ved dokumentasjon av forhøyet CRP hos en fastlege, der BF ikke har tolket signalene over flere dager og at barnet har vært sykt under hele samværet. 

Min «dokumentasjon» og loggføring stiller meget svakt da jeg er upartisk.

Anonymkode: 3fd1f...28f

Ta opp samtaler og samvær på video, skaff deg bevis. Skaff deg vitner med å ha noen hos deg, ta med en slektning eller venninne når han har hatt barnet.

Tar du virkelig sjansen på at barnet ditt skal bli alvorlig syk hos far for å skaffe bevis? Da tenker jeg at du nok ikke ser helt klart i denne situasjonen, for det er ikke et forsvarlig valg av deg.

 

Anonymkode: 71a2f...858

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta opp samtaler og samvær på video, skaff deg bevis. Skaff deg vitner med å ha noen hos deg, ta med en slektning eller venninne når han har hatt barnet.

Tar du virkelig sjansen på at barnet ditt skal bli alvorlig syk hos far for å skaffe bevis? Da tenker jeg at du nok ikke ser helt klart i denne situasjonen, for det er ikke et forsvarlig valg av deg.

 

Anonymkode: 71a2f...858

Fint at du nevner dette med å ha slekninger/venner for å komme å se👌🏼 Utfordringen da er at bleieutslett utvikles som regel over litt lengre tid enn de få timene han barnet. Det er ikke ofte han har barnet heldager. 

Det er nok ikke en ønsket situasjon å la det gå så langt at barnet blir veldig syk, men jeg har en mistanke om at det er kun det som må til for at noen andre enn meg ser det jeg ser... 

Med det jeg ser fram til nå, så tenker jeg selv at jeg må være hysterisk som henger meg opp i småting, men det er tross alt kun jeg som har det store bildet...

Jeg klarer ikke å slå meg til ro før jeg vet at barnet har jevnlig god og stabil kontakt med faren sin, det er det jeg ønsker. Så da må jeg tilbake til utfordringen min: 

Skal jeg nekte samvær slik at han kanskje tar seg sammen og skaper stabilitet for barnet (for han selv og meg samtidig)? 

Eller skal jeg la det skure og gå, la han fortsette å bruke huset (nekte samvær hos kompis), slik at jeg har en viss kontroll over hvordan barnet har det? (Ser da barnet hver dag, kan følge med på eventuell bleie, feber, mat, bekledning osv...)

BF kommer GARANTERT IKKE til å finne seg fast bosted for om minst ett år fram i tid. 

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fint at du nevner dette med å ha slekninger/venner for å komme å se👌🏼 Utfordringen da er at bleieutslett utvikles som regel over litt lengre tid enn de få timene han barnet. Det er ikke ofte han har barnet heldager. 

Det er nok ikke en ønsket situasjon å la det gå så langt at barnet blir veldig syk, men jeg har en mistanke om at det er kun det som må til for at noen andre enn meg ser det jeg ser... 

Med det jeg ser fram til nå, så tenker jeg selv at jeg må være hysterisk som henger meg opp i småting, men det er tross alt kun jeg som har det store bildet...

Jeg klarer ikke å slå meg til ro før jeg vet at barnet har jevnlig god og stabil kontakt med faren sin, det er det jeg ønsker. Så da må jeg tilbake til utfordringen min: 

Skal jeg nekte samvær slik at han kanskje tar seg sammen og skaper stabilitet for barnet (for han selv og meg samtidig)? 

Eller skal jeg la det skure og gå, la han fortsette å bruke huset (nekte samvær hos kompis), slik at jeg har en viss kontroll over hvordan barnet har det? (Ser da barnet hver dag, kan følge med på eventuell bleie, feber, mat, bekledning osv...)

BF kommer GARANTERT IKKE til å finne seg fast bosted for om minst ett år fram i tid. 

Anonymkode: 3fd1f...28f

Du må muligjgøre for andre å se det samme som du ser.

Du sier at du ikke greier å slå deg til ro før du vet at barnet har jevnlig god og stabil kontakt med faren sin. Men du må innse at det er det ikke sikkert barnet ditt noen gang får. Du kan håpe på det og du kan legge tilrette for det (uten å la ham utnytte deg), men du kan aldri endre ham som person. Den endringen må komme fra ham selv. Nå er han en stor egoist som ikke tar ansvar, som ikke vil planlegge noe som helst, som til nød kan ta "kosesamvær", men overlate det slitsomme og hverdagen til deg. Så kan han poppe innom når han selv ønsker og gidder. Forhåpentligvis vil han en gang bli voksen og moden og ansvarlig og empatisk også, men helt ærlig så tviler jeg på at han blir en god far. I hvert fall ikke hvis han nekter å ta imot hjelp.

Jeg tror ikke du kan nekte samvær hos kompisen - det ville jeg sjekket hos en advokat. Kanskje du kan kreve at samvær er sammen med hans familie. Men det kan være du bør koble inn bv for å få aksept for det. Kontakten med dem vil jo bli en slags bevisførsel det også, at du tar opp at du føler at det ikke er trygt nok for barnet å overlate det til far alene. Da kan du også ta opp det med kompisen. Jeg går ut fra at den kompisen også er singel og at han er uten barn? Jeg hadde ikke villet sende barnet mitt dit. Kunne gjort det hvis far ellers var en ansvarlig og empatisk person/far, men ikke når han er som han er. Da skurrer det veldig i mine ører at to kompiser plutselig skal ta ansvaret for et så lite barn.

Men jeg tror fremdeles du gjør lurt i å koble inn bv og/eller fvk.

Anonymkode: 71a2f...858

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du må muligjgøre for andre å se det samme som du ser.

Du sier at du ikke greier å slå deg til ro før du vet at barnet har jevnlig god og stabil kontakt med faren sin. Men du må innse at det er det ikke sikkert barnet ditt noen gang får. Du kan håpe på det og du kan legge tilrette for det (uten å la ham utnytte deg), men du kan aldri endre ham som person. Den endringen må komme fra ham selv. Nå er han en stor egoist som ikke tar ansvar, som ikke vil planlegge noe som helst, som til nød kan ta "kosesamvær", men overlate det slitsomme og hverdagen til deg. Så kan han poppe innom når han selv ønsker og gidder. Forhåpentligvis vil han en gang bli voksen og moden og ansvarlig og empatisk også, men helt ærlig så tviler jeg på at han blir en god far. I hvert fall ikke hvis han nekter å ta imot hjelp.

Jeg tror ikke du kan nekte samvær hos kompisen - det ville jeg sjekket hos en advokat. Kanskje du kan kreve at samvær er sammen med hans familie. Men det kan være du bør koble inn bv for å få aksept for det. Kontakten med dem vil jo bli en slags bevisførsel det også, at du tar opp at du føler at det ikke er trygt nok for barnet å overlate det til far alene. Da kan du også ta opp det med kompisen. Jeg går ut fra at den kompisen også er singel og at han er uten barn? Jeg hadde ikke villet sende barnet mitt dit. Kunne gjort det hvis far ellers var en ansvarlig og empatisk person/far, men ikke når han er som han er. Da skurrer det veldig i mine ører at to kompiser plutselig skal ta ansvaret for et så lite barn.

Men jeg tror fremdeles du gjør lurt i å koble inn bv og/eller fvk.

Anonymkode: 71a2f...858

Kompisen er singel og uten barn ja. Syns generelt det er rart at han synes det hele er greit. Han er en venn som i tillegg er alt for snill, og er lett å utnytte. Har sett at han har blitt brukt tidligere. Kompisen har ingen erfaring med små barn. 

Hva skal jeg da gjøre hvis jeg ikke kan nekte samvær hos kompis, BF kommer ikke til å ordne seg fast bosted, og jeg NEKTER å la ham bruke huset mitt (orker ikke å gjøre det enkelt for ham lengre, det gjør ikke akkurat noe med ansvaret hans!). Han har heller ingen familie som kan være samværssted.... 

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kompisen er singel og uten barn ja. Syns generelt det er rart at han synes det hele er greit. Han er en venn som i tillegg er alt for snill, og er lett å utnytte. Har sett at han har blitt brukt tidligere. Kompisen har ingen erfaring med små barn. 

Hva skal jeg da gjøre hvis jeg ikke kan nekte samvær hos kompis, BF kommer ikke til å ordne seg fast bosted, og jeg NEKTER å la ham bruke huset mitt (orker ikke å gjøre det enkelt for ham lengre, det gjør ikke akkurat noe med ansvaret hans!). Han har heller ingen familie som kan være samværssted.... 

Anonymkode: 3fd1f...28f

Og derfor trenger du hjelp - advokat og bv.

Om bv tilbyr ham foreldreveiledning og han nekter, så vil det virke mot ham senere, om han ikke blir bedre.

Anonymkode: 71a2f...858

[Anonym bruker]

Hei alle sammen som har svart! TS her. Jeg kjenner at jeg er veldig stresset. Skal på mekling på førstkommende torsdag, og vet enda ikke hvilken taktikk jeg skal «velge». Vi var på mekling etter sist runde jeg skrev, og jeg kom med en del krav. De kravene ble ikke innfridd, og det har egentlig bare blitt værre med hans arbeidssituasjon. Jeg stoler ikke på ham, men han holder nå på og ordner klart et soverom til lillejenta. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å sende henne på «pappahelg» fra februar av, fordi han nå jobber enda mer. Han tar ikke kontakt når han jobber (gidder ikke å høre hvordan det står til med henne en gang) -og han er totalt fraværende 50% av tiden. Kan godt hende han fortsatt tenker at jenta skal være på overnatting de helgene han tenker, men i mitt hode bør han da justere sin egen arbeidssituasjon slik at han ikke er borte mer enn 2+4. Hva tror dere? Jeg klarer ikke å komme fram til noen løsning. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at JEG er tryggheten hennes, og at hun ikke er «seg selv» etter å ha vært på overnatting hos min  søster (ingenting galt med min søster). 

Anonymkode: 3fd1f...28f

[Anonym bruker]

Jeg har nå lest igjennom hele tråden og tenker at her må du sakte men sikkert gi slipp. Så lenge far har samvær med barnet i ditt hus med deg tilstede så er han «gjest». Hvorfor skal han da lese tegn på sykdom og fulle bleier? Det kan da du gjøre. Hvorfor skal han huske å pusse tenner, det kan jo du minne han på? Mannen vil ikke ta noe form for ansvar så lenge du er der.

I forhold til bosituasjonen hans så er det veldig mange barn som har vokst opp i kollektiv. At han nå har begynt å fikse rom til henne bør du ta som ett positivt trekk fra hans side.

Når det gjelder jobbsituasjonen finnes det mange offshore arbeidende foreldre. Det er også mange foreldre som er borte en mnd i gangen uten at barna tar skade av det. Eneste da er at den av foreldrene som er hjemme må være flink å snakke om mamma/pappa som er borte på jobb. Så ikke bruk jobben mot han.

Og sist men ikke minst; ikke nekt samvær. Da skyter du bare deg selv i leggen. Gi han en sjanse til å prøve på egenhand. Kan være han overrasker deg...

Anonymkode: 6d538...566