Overvektige barn. Skal jeg si noe?

[Anonym bruker]

På 21.7.2019 den 11.16, Anonym bruker skrev:

 

Beklager, jeg får ikke fjernet overnevnte 😣

Hi: jeg støtter de som synes du bør si noe.

Synes også det er greit å si til gutten at nå er det ikke mer mat. Dvs. Når alle har fått sin porsjon, og gutten ber om mer, synes jeg det er greit å si noe slikt som: jeg beklager, men hele middagen er spist opp. 

Og så kanskje foreslå frukt hvis han fortsatt er sulten.

For det hjelper han ikke akkurat hvis han kan spise dobbelt så mye hos kompiser selv om mor gjør en god jobb hjemme...

Anonymkode: 1877a...fa7

[Nyttårs barn]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, de ser det ikke hjemme. Det er bevist: https://www.vg.no/forbruker/helse/i/OGwpl/blind-for-barnets-overvekt

Og kaloritelling er ikke del av slike opplegg. Også hos helsesøstrene og i alle disse "sprelske unger"-prosjektene, er ordene "slanking" og "kalorier" blitt tabu. Man fokuserer på uteaktiviteter, ikke på å ete mindre. I min stesønns tilfelle førte det til at foreldrene dro på flere turer ute med ham, men at turen, samme hvor kort, alltid ble kronet med Kvikk Lunsj, pølser, saft osv. Vinninga gikk opp i spinninga.

Etter 80-tallets fokus på anoreksi er man blitt sikker på at alle former for matbegrensning hos barn vil gi dødelige spiseforstyrrelser. De driver IKKE med kaloritelling, men med såkalt holdningsendring. Og den baserer seg på tillit mellom foreldre og behandler. Når foreldrene er in denial, eller lyver, om hva ungene faktisk får i seg, så hjelper det lite hva behandleren kommer med av råd. Han/hun må bare tro på det som blir sagt. Selv om kanskje foreldrene er i tåkeland mht hva og hvor mye som er normalt å spise, og selv om de gradvis er blinde for barnas faktiske overvekt, så er det foreldrenes uttalelser man stoler på når man lager kostplaner og skal lage endringer.

I stedet for å instruere mor og far i å slutte å kjøpe visse ting, eller å lære dem ufravikelige målestokker (f eks at førskolebarn skal og må ha mindre magesekk og følgelig mindre mat enn voksne), så skolerer man dem i å bruke ord som "sunt" og "usunt". Og at de skal bruke dette overfor barna også. Det skal snakkes vennlig og lystig og pedagogisk om at "kroppen vår trenger riktige byggesteiner for å bli sunn og sterk", og det er det.

Ingen sier til mor og far: "Kutt ut å kjøpe nugatti, også i helgene. Kutt ut alt som spises mellom dagens 4 måltider. Porsjonér alle middager for barnet, ikke ha gryter og serveringsfat på bordet." Jeg tror det sistnevnte ville ha hjulpet. Barn som spiser så til de grader for mye, bruker mat som andre bruker heroin. Og da nytter det ikke å late som om en og annen tur i skog og mark vil kurere det.

Anonymkode: b6ba0...fe2

Du har nok rett i dette. Men endringen må jo komme hjemmefra tenker jeg. Ingen andre får gjort noe med dette barnet enn omsorgspersonene.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Nyttårs barn skrev:

Du har nok rett i dette. Men endringen må jo komme hjemmefra tenker jeg. Ingen andre får gjort noe med dette barnet enn omsorgspersonene.

Nei, men det er ikke feil å realitetsorientere dem dersom de er i tvil.

Anonymkode: b6ba0...fe2