Overvektige barn. Skal jeg si noe?

[Anonym bruker]

Først MÅ jeg presisere, dette er IKKE en kaste dritt tråd. Jeg spør fordi jeg faktisk bryr meg. Så vennligst, svar på spørsmålet mitt.

Min sønn på åtte har en kompis på besøk på hytta. Han har ikke vært så mye hos oss så denne situasjonen er ny. Gutten er kraftig overvektig. Moren har fortalt at han utredes og at de mistenker at han har en lidelse fordi han spiser normalt. At hun er veldig rådvill fordi hun ikke vet hva hun kan gjøre for å hjelpe han.

Siden han skulle komme har vi tilpasset kosen denne gutten, masse frukt, popcorn og jeg har bakt litt magre kjeks. Han er faktisk ikke så søtmons heller. Men.... han spiser jo MENGDER med mat. Han spiser tre ganger så mye som sønnen min. Langer innpå til alle måltider. Jeg har ikke fått noen beskjed om porsjonskontroll. Jeg skjønner jo hvorfor han er overvektig, han får i seg vanvittig mye i løpet av en dag. Og han spiser alt, så han er jo grei å ha i hus, bare man har nok. Han spiser mer enn mannen min, han er 1,97 og topptrent. 

Så lurer jeg på om jeg skal spørre mor om han normalt spiser så mye og om han er under porsjonskontroll. Siden jeg ikke fikk noen føringer og jeg vet han nå er i systemet så synes jeg det er rart å ikke få noen føringer. Skal jeg si noe/spørre?

Anonymkode: b1f7d...b30

[Anonym bruker]

Ja, som moren hans, ville jeg satt pris på å vite det. Det kan jo hende at de har porsjonskontroll hjemme, og at han tar igjen ved å ha frie tøyler ute. 

En venninne av datteren er helt lik som gutten du beskriver. Hun er 7 år, men spiser nesten dobbelt så mye middagsmat som mannen min. Det er ikke normalt. 

Anonymkode: 94e58...af2

[Anonym bruker]

Ja jeg ville snakket ordentlig med moren. 

Anonymkode: e7c25...1ee

[Anonym bruker]

Kan jeg si det på denne måten?

Jeg vet at Ole er under utredning for overvekt slik du fortalte meg. Nå har jeg ikke fått noen retningslinjer men jeg ser han spiser veldig store porsjoner til alle måltider, han spiser mer enn Per (samboeren) Vil du jeg skal porsjonere litt til han?

Anonymkode: b1f7d...b30

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan jeg si det på denne måten?

Jeg vet at Ole er under utredning for overvekt slik du fortalte meg. Nå har jeg ikke fått noen retningslinjer men jeg ser han spiser veldig store porsjoner til alle måltider, han spiser mer enn Per (samboeren) Vil du jeg skal porsjonere litt til han?

Anonymkode: b1f7d...b30

Ja, det er fint. 

Anonymkode: 94e58...af2

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du skal si noe jeg da.. 

Datteren min på 12 har også en overvektig venninne. Jeg vet at hun blir kontrollert veldig hjemme, mengde mat, veldig lite snop (bare litt på lørdager) osv. Hun er jo alltid sulten... 

Noen mennesker er sånn laget, de mangler "magemål" og kan spise hele tiden. I kontrast til min magre datter som aldri er sulten og jeg må mate fire ganger i døgnet fordi "det er sunt for kroppen med jevn tilgang på mat" 

Jeg tenker at denne jenta får få fri for restriksjoner når hun er her jeg. 

Jeg passer på litt, har sunn mat, lager tilmålt middag, det er bare en porsjon med middag til hver osv. Men ellers lar jeg henne spise når hun er sulten jeg altså. Hun er på besøk her kanskje to ettermiddager i uka og overnatter kanskje en gang i måneden, det er ikke min jobb å slanke henne da. 

Mammaen får jobbe med gode rutiner og porsjonstørrelse hjemme 

Anonymkode: 47140...7f1

[prekæs]

Syns ikke du skal si noe. Får han oppfølging, så taes det tak i der. Fryktelig sårt for ungen og mor. Tenk om mor bruker det mot ungen på feil måte. «Mamman til vennen din, sier du spiste dem ut av huset»

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan jeg si det på denne måten?

Jeg vet at Ole er under utredning for overvekt slik du fortalte meg. Nå har jeg ikke fått noen retningslinjer men jeg ser han spiser veldig store porsjoner til alle måltider, han spiser mer enn Per (samboeren) Vil du jeg skal porsjonere litt til han?

Anonymkode: b1f7d...b30

Ja det synes jeg du kan si. Jeg har selv en sønn som har begynt å legge på seg og akkurat har bikket grensen for overvekt, og vi prøver å bremse det så godt vi kan. Hadde satt pris på å få vite det hvis noen andre hadde sett noe vi ikke hadde lagt merke til, og å få hjelp til å begrense ham. Har f.eks. fått vite at han pleier å be om brødskiver med sjokoladepålegg når han ikke liker middagen hos venner, så det har vi bedt vennenes foreldre om å si nei til, og at de heller sender ham hjem for å spise.

Vet at det ikke ville blitt tatt like godt imot hos alle. Sønnen min har en venn som er veldig overvektig, der moren lever i fornektelse og påstår han bare er litt kraftig, samt nekter ham å være aktiv fordi han kan bli sliten. Men vi begrenser litt diskret når han er hos oss ved å lage ferdige porsjoner på kjøkkenet eller lage begrenset mengde og si at det er så og så mange til hver. Men ettersom moren i ditt tilfelle har vært åpen om problemet så høres det jo ut som det kan være greit å si noe.

Anonymkode: c93ae...a35

[Anonym bruker]

Ja, når du legger det frem på den måten, så synes jeg det er i orden. 

Anonymkode: 5ac5e...08d

[Anonym bruker]

Jeg ville visst det. Enn om de har glemt å nevnt porsjonkontroll til deg også kommer han hjem og har lagt på seg enda mere. Heler spør kanskje de ikke selv ser at mengdene han spiser er det som ødelegger for han.

Anonymkode: 06c58...50a

[Anonym bruker]

Normalt sett burde  man aldri kommentere slike ting, men akkurat i dette tilfellet hadde jeg snakket med mor. Hun har jo allerede vært åpen om det. 

Grunnen til det er at mor har sagt han spiser normalt. Når du nå observerer at han slettes ikke spiser normale mengder, synes jeg godt du kan opplyse om det. Det kan faktisk være at mor tror mengdene han spiser er normale, at hun har et litt «forvrengt» syn på hva som er en vanlig porsjon?

Ved å si fra kan gutten spares for mye utredning og sykehuset for ressurser på feil grunnlag, og de kan heller ta tak i det virkelige problemet.

Anonymkode: eb88b...60e

[Anonym bruker]

Jeg ville porsjonert ut maten, og så sagt fra i ettertid.

Min eldste sønn er på grensen til overvekt. Svært aktiv. Spiser normale porsjoner. Men, han snoker mellom måltider + klarer ikke begrense seg når det kommer til søtsaker. Jeg ville satt pris på hjelp til å begrense ham.

Anonymkode: bc00e...7dc

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Først MÅ jeg presisere, dette er IKKE en kaste dritt tråd. Jeg spør fordi jeg faktisk bryr meg. Så vennligst, svar på spørsmålet mitt.

Min sønn på åtte har en kompis på besøk på hytta. Han har ikke vært så mye hos oss så denne situasjonen er ny. Gutten er kraftig overvektig. Moren har fortalt at han utredes og at de mistenker at han har en lidelse fordi han spiser normalt. At hun er veldig rådvill fordi hun ikke vet hva hun kan gjøre for å hjelpe han.

Siden han skulle komme har vi tilpasset kosen denne gutten, masse frukt, popcorn og jeg har bakt litt magre kjeks. Han er faktisk ikke så søtmons heller. Men.... han spiser jo MENGDER med mat. Han spiser tre ganger så mye som sønnen min. Langer innpå til alle måltider. Jeg har ikke fått noen beskjed om porsjonskontroll. Jeg skjønner jo hvorfor han er overvektig, han får i seg vanvittig mye i løpet av en dag. Og han spiser alt, så han er jo grei å ha i hus, bare man har nok. Han spiser mer enn mannen min, han er 1,97 og topptrent. 

Så lurer jeg på om jeg skal spørre mor om han normalt spiser så mye og om han er under porsjonskontroll. Siden jeg ikke fikk noen føringer og jeg vet han nå er i systemet så synes jeg det er rart å ikke få noen føringer. Skal jeg si noe/spørre?

Anonymkode: b1f7d...b30

Sønnen min er sånn. Herligste gutten i verden, men han er aaaltfor glad i mat! Han kan spise mer enn en voksen person om han får lov, så vi må stoppe han. 

Hadde satt pris på en telefon fra de han er med om de er usikre på å stoppe spisingen, men det er vanskelig! Å la de andre spise hva de vil og la han kjenne på det at han alltid må bli stoppe er ikke en god følelse.

Hjemme legger jeg opp porsjoner, forteller at feks storebror på 16 trenger mer mat for han er dobbelt så høg, i puberteten og trener mye. Det skjønner han, men han hadde ikke forestått det om en på samme alder får spise så mye de vil og ikke han. 

Mitt tips er å lage passe med porsjoner sånn at det ikke er mye igjen etter at alle har fått en porsjon, men det føler jeg er mye å kreve av deg som har han på besøk, og jeg skjønner mor til gutten om hun syns det er vanskelig å be om det. 

Anonymkode: 50366...f34

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kan jeg si det på denne måten?

Jeg vet at Ole er under utredning for overvekt slik du fortalte meg. Nå har jeg ikke fått noen retningslinjer men jeg ser han spiser veldig store porsjoner til alle måltider, han spiser mer enn Per (samboeren) Vil du jeg skal porsjonere litt til han?

Anonymkode: b1f7d...b30

Nei. Dropp ordet overvektig. Nei. Du trenger ikke nevne at han spiser mer enn andre. 

Anonymkode: b3aa1...fa9

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Dropp ordet overvektig. Nei. Du trenger ikke nevne at han spiser mer enn andre. 

Anonymkode: b3aa1...fa9

Nå har jo moren selv sagt han utredes for sin overvekt da. Hvorfor ikke si det som det er? Det ligger null ondskap i å si dette. Og som mamma til flere gutter så ser jeg jo hvor mye dette hemmer han i lek. Overvekt hos barn er et problem som må tas svært alvorlig. Han trenger masse hjelp, støtte, tilrettelegging og omsorg. 

Takk for innspill alle, jeg er usikker. Kanskje starte med litt usynlig kontroll. 

Anonymkode: b1f7d...b30

[Anonym bruker]

Jeg tenkte i utgangspunktet å svare at man ikke bør si fra om slikt når det bare gjelder et sjeldent besøk. Da er man vertskap, og gjesten skal ikke føle seg ille til mote! I dette tilfellet tror jeg likevel at jeg hadde villet si fra, men på en undrende og ikke dømmende måte. Kanskje mor ikke tenker over porsjonsstørrelsen siden hun sier at han spiser normalt? Om han da ikke er så glad i søtsaker (noe som selvsagt er bra), er det fort gjort å gå i fella og tro at det feiler han noe i stedet. Det kan jo selvsagt også være noe i tillegg! Siden gutten bare er 8 år, har foreldrene styring på maten noen år til. Det er nå vanene han tar med seg videre blir lagt.  

Anonymkode: ac06e...705

[Superdolly]

Jeg synes det er fint at du bryr deg og vil hjelpe, samtidig som jeg tenker at dette er vanskelig. Jeg heller mest mot å snakke med moren, spesielt siden hun valgte å være åpen mot deg i utgangspunktet. Men dette kan være fryktelig sårt og vanskelig for henne, og du risikerer at hun går i forsvar og blir sint eller såret. Det er jo det som er dilemmaet: Du vil guttens beste, men vil mor innse at det er det du vil hvis du tar det opp med henne?

Det er jo veldig synd hvis foreldrene forsøker å ta tak i guttens overvekt, og så kommer han hjem fra hyttetur med dere og har lagt på seg enda mer. Det kan også tenkes at mor kan bli såret for det: Hun fortalte deg om problemet, åpnet seg for deg og enda ble han tyngre av å være sammen med dere.

Jeg synes dette er vanskelig, men jeg heller mot å snakke med foreldrene til gutten. Selv ville jeg nok gruet meg, og jeg ville ha forsøkt å tenke ut en så diplomatisk formulering som overhodet mulig. 

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ja, det synes jeg at du skal si. Hun skjønner ikke hva som er galt, og innspill for å få finne ut av det må være positivt. De innser jo at vekten er en utfordring, og ønsker å gjøre noe med det! 

Si det som det er, at hun nevnte at han var til utredning, og at du har lagt merke til at han spiser mer mat enn han trenger. Om porsjonskontroll har vært forsøkt?

[Anonym bruker]

På ‎21‎.‎07‎.‎2019 den 10.19, prekæs skrev:

Syns ikke du skal si noe. Får han oppfølging, så taes det tak i der. Fryktelig sårt for ungen og mor. Tenk om mor bruker det mot ungen på feil måte. «Mamman til vennen din, sier du spiste dem ut av huset»

Å herregud. Fins det noen mistanke om at mora er så til de grader ondskapsfull, ut i fra den infoen du sitter på her?

HI: jeg tenker at jeg ville ha formulert det som en over her foreslår. At du spør høflig om du skal skalere porsjonene til guttens faktiske behov. Jeg tenker at sjansen er stor for at mor faktisk TROR han spiser "normalt". At han også tar 3 porsjoner når han er hjemme, men at mor ikke reagerer på det, fordi det har pågått over tid og blitt gradvis mer og mer. Da blir man litt blind for det. 

Jeg hadde en stesønn som hele oppveksten var groteskt overvektig, helt fra barnehagealder. Da jeg kom inn i hans liv, ble det plutselig så ekstra synlig hvor mye mer han fikk å spise enn det andre barn spiste. For min sønn er på samme alder (1 år eldre) og spiste ca halvparten så mye... Og jeg innså at både mor og far var i blindsonen. De forfektet en tanke om at dette måtte være enten en sykdom, eller noe genetisk, eller et merkelig spesialtilfelle, fordi, som de sa, gutten spiste jo lite og sunt... Han gikk i 1.klasse og åt som en voksen mann, 4-5 kjøttkaker på en middag var helt vanlig for ham. Og aller helst søkte han til det søte og fete. Hvis noe lå tilbake på tallerkenen, var det salaten. Og fikk han velge pålegg selv, ble det nugatti. Så foreldrenes idé om at dette var "normalt", den kunne jeg ikke dele. Men de fornektet det. Gutten er voksen nå, og fortsatt kjempeovervektig. De voksne tok ikke til seg rådene de fikk fra helsesøstre og andre, og nå er det en 19-åring som betaler prisen...

Anonymkode: b6ba0...fe2

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å herregud. Fins det noen mistanke om at mora er så til de grader ondskapsfull, ut i fra den infoen du sitter på her?

HI: jeg tenker at jeg ville ha formulert det som en over her foreslår. At du spør høflig om du skal skalere porsjonene til guttens faktiske behov. Jeg tenker at sjansen er stor for at mor faktisk TROR han spiser "normalt". At han også tar 3 porsjoner når han er hjemme, men at mor ikke reagerer på det, fordi det har pågått over tid og blitt gradvis mer og mer. Da blir man litt blind for det. 

Jeg hadde en stesønn som hele oppveksten var groteskt overvektig, helt fra barnehagealder. Da jeg kom inn i hans liv, ble det plutselig så ekstra synlig hvor mye mer han fikk å spise enn det andre barn spiste. For min sønn er på samme alder (1 år eldre) og spiste ca halvparten så mye... Og jeg innså at både mor og far var i blindsonen. De forfektet en tanke om at dette måtte være enten en sykdom, eller noe genetisk, eller et merkelig spesialtilfelle, fordi, som de sa, gutten spiste jo lite og sunt... Han gikk i 1.klasse og åt som en voksen mann, 4-5 kjøttkaker på en middag var helt vanlig for ham. Og aller helst søkte han til det søte og fete. Hvis noe lå tilbake på tallerkenen, var det salaten. Og fikk han velge pålegg selv, ble det nugatti. Så foreldrenes idé om at dette var "normalt", den kunne jeg ikke dele. Men de fornektet det. Gutten er voksen nå, og fortsatt kjempeovervektig. De voksne tok ikke til seg rådene de fikk fra helsesøstre og andre, og nå er det en 19-åring som betaler prisen...

Anonymkode: b6ba0...fe2

Dette. 

HI. Jeg ville sagt fra/spurt med tanke på mengden. Og hadde det vært mitt barn som var overvektig ville jeg satt pris på all hjelp. At andre også hjelper til å begrense vil jo være positivt for barnet, i motsetning til hun lenger opp som lar et barn fråtse hos dem flere ganger i uka til tross for kjent overvekt. 

Anonymkode: 10f56...e7a

[Anonym bruker]

På 21.7.2019 den 10.15, Anonym bruker skrev:

Skjønner ikke helt hvorfor du skal si noe jeg da.. 

Datteren min på 12 har også en overvektig venninne. Jeg vet at hun blir kontrollert veldig hjemme, mengde mat, veldig lite snop (bare litt på lørdager) osv. Hun er jo alltid sulten... 

Noen mennesker er sånn laget, de mangler "magemål" og kan spise hele tiden. I kontrast til min magre datter som aldri er sulten og jeg må mate fire ganger i døgnet fordi "det er sunt for kroppen med jevn tilgang på mat" 

Jeg tenker at denne jenta får få fri for restriksjoner når hun er her jeg. 

Jeg passer på litt, har sunn mat, lager tilmålt middag, det er bare en porsjon med middag til hver osv. Men ellers lar jeg henne spise når hun er sulten jeg altså. Hun er på besøk her kanskje to ettermiddager i uka og overnatter kanskje en gang i måneden, det er ikke min jobb å slanke henne da. 

Mammaen får jobbe med gode rutiner og porsjonstørrelse hjemme 

Anonymkode: 47140...7f1

Mitt barn får ikke dra på besøk til deg. Du kan jo hjelpe. Ved å bidra til at barnet forstår at dette er for mye/feil mat også andre steder enn hjemme. 

 

Vis gjerne til forskningen hvor det står at enkelte mennesker manlger magemål 👍🏼

Anonymkode: 10f56...e7a

[prekæs]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å herregud. Fins det noen mistanke om at mora er så til de grader ondskapsfull, ut i fra den infoen du sitter på her?

HI: jeg tenker at jeg ville ha formulert det som en over her foreslår. At du spør høflig om du skal skalere porsjonene til guttens faktiske behov. Jeg tenker at sjansen er stor for at mor faktisk TROR han spiser "normalt". At han også tar 3 porsjoner når han er hjemme, men at mor ikke reagerer på det, fordi det har pågått over tid og blitt gradvis mer og mer. Da blir man litt blind for det. 

Jeg hadde en stesønn som hele oppveksten var groteskt overvektig, helt fra barnehagealder. Da jeg kom inn i hans liv, ble det plutselig så ekstra synlig hvor mye mer han fikk å spise enn det andre barn spiste. For min sønn er på samme alder (1 år eldre) og spiste ca halvparten så mye... Og jeg innså at både mor og far var i blindsonen. De forfektet en tanke om at dette måtte være enten en sykdom, eller noe genetisk, eller et merkelig spesialtilfelle, fordi, som de sa, gutten spiste jo lite og sunt... Han gikk i 1.klasse og åt som en voksen mann, 4-5 kjøttkaker på en middag var helt vanlig for ham. Og aller helst søkte han til det søte og fete. Hvis noe lå tilbake på tallerkenen, var det salaten. Og fikk han velge pålegg selv, ble det nugatti. Så foreldrenes idé om at dette var "normalt", den kunne jeg ikke dele. Men de fornektet det. Gutten er voksen nå, og fortsatt kjempeovervektig. De voksne tok ikke til seg rådene de fikk fra helsesøstre og andre, og nå er det en 19-åring som betaler prisen...

Anonymkode: b6ba0...fe2

Hva skjedde da du sa noe? For det gjorde du vel?

Endret 22. juli 2019 av prekæs

[Nyttårs barn]

Jeg ville ikke sagt noe om det ikke kom opp på en naturlig måte.

Om denne mammaen lufter sin frustrasjon for deg så kan du jo forsiktig si at du har lagt merke til at gutten spiser ganske store porsjoner til måltidene.

Ellers tenker jeg at de må da legge merke til dette hjemme, og om de blir fulgt opp så vil det ihvertfall bli oppdaget. Det er garantert en form for kaloritelling en del av regimet.

[Anonym bruker]

46 minutter siden, prekæs skrev:

Hva skjedde da du sa noe? For det gjorde du vel?

Gjentatte ganger, ja. 

Det som skjedde var at min samboer ble snurt og såra og mente at jeg overdrev og var en gledesdreper. Han er fortsatt i blindsonen.

Anonymkode: b6ba0...fe2

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Jeg ville ikke sagt noe om det ikke kom opp på en naturlig måte.

Om denne mammaen lufter sin frustrasjon for deg så kan du jo forsiktig si at du har lagt merke til at gutten spiser ganske store porsjoner til måltidene.

Ellers tenker jeg at de må da legge merke til dette hjemme, og om de blir fulgt opp så vil det ihvertfall bli oppdaget. Det er garantert en form for kaloritelling en del av regimet.

Nei, de ser det ikke hjemme. Det er bevist: https://www.vg.no/forbruker/helse/i/OGwpl/blind-for-barnets-overvekt

Og kaloritelling er ikke del av slike opplegg. Også hos helsesøstrene og i alle disse "sprelske unger"-prosjektene, er ordene "slanking" og "kalorier" blitt tabu. Man fokuserer på uteaktiviteter, ikke på å ete mindre. I min stesønns tilfelle førte det til at foreldrene dro på flere turer ute med ham, men at turen, samme hvor kort, alltid ble kronet med Kvikk Lunsj, pølser, saft osv. Vinninga gikk opp i spinninga.

Etter 80-tallets fokus på anoreksi er man blitt sikker på at alle former for matbegrensning hos barn vil gi dødelige spiseforstyrrelser. De driver IKKE med kaloritelling, men med såkalt holdningsendring. Og den baserer seg på tillit mellom foreldre og behandler. Når foreldrene er in denial, eller lyver, om hva ungene faktisk får i seg, så hjelper det lite hva behandleren kommer med av råd. Han/hun må bare tro på det som blir sagt. Selv om kanskje foreldrene er i tåkeland mht hva og hvor mye som er normalt å spise, og selv om de gradvis er blinde for barnas faktiske overvekt, så er det foreldrenes uttalelser man stoler på når man lager kostplaner og skal lage endringer.

I stedet for å instruere mor og far i å slutte å kjøpe visse ting, eller å lære dem ufravikelige målestokker (f eks at førskolebarn skal og må ha mindre magesekk og følgelig mindre mat enn voksne), så skolerer man dem i å bruke ord som "sunt" og "usunt". Og at de skal bruke dette overfor barna også. Det skal snakkes vennlig og lystig og pedagogisk om at "kroppen vår trenger riktige byggesteiner for å bli sunn og sterk", og det er det.

Ingen sier til mor og far: "Kutt ut å kjøpe nugatti, også i helgene. Kutt ut alt som spises mellom dagens 4 måltider. Porsjonér alle middager for barnet, ikke ha gryter og serveringsfat på bordet." Jeg tror det sistnevnte ville ha hjulpet. Barn som spiser så til de grader for mye, bruker mat som andre bruker heroin. Og da nytter det ikke å late som om en og annen tur i skog og mark vil kurere det.

Anonymkode: b6ba0...fe2