Jeg har i dag fått innvilget uføretrygd.

[Anonym bruker]

Og jeg er utrolig lettet over det, selv om den kommer med en bismak siden det føles litt som døra til arbeidslivet lukkes 😢 Jeg turte nesten ikke åpne brevet, ble helt kvalm når jeg så at jeg hadde fått post fra Nav. Jeg grein når jeg så at den var innvilget, både av lettelse og en sorg over å få svart på hvitt at man ikke fungerer i arbeidslivet. Men det er godt å få en avklaring, det er tøft å gå å vente på svar.
Jeg lurer ikke på så mye akkurat nå, men har ikke så mange å snakke med, så måtte bare få det ut

Anonymkode: 5bb0f...f5d

[Anonym bruker]

Gratulerer 😊 bare husk det er vanlig og bli litt deppa når en går inn i de uføres rekker, men det går over. Ingen velger frivillig og bli ufør men vi skal være glad for at vi har dette sikkerhetsnettet her i landet.

Anonymkode: 39466...3fa

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Gratulerer 😊 bare husk det er vanlig og bli litt deppa når en går inn i de uføres rekker, men det går over. Ingen velger frivillig og bli ufør men vi skal være glad for at vi har dette sikkerhetsnettet her i landet.

Anonymkode: 39466...3fa

Takk Jeg kjenner at jeg er litt tom akkurat nå, synes det er litt tøft. Føler meg litt mindreverdig rett og slett, stigmaet er så stort Når man hilser på nye folk, så spør de ofte om hva man jobber med, det synes jeg er vanskelig. Merker jo at praten ofte går i stå hvis jeg sier at jeg ikke jobber. Men jeg er så glad for at det er et sikkerhetsnett der, når jeg ikke kan jobbe lenger, det er en stor lettelse.

Hi

Anonymkode: 5bb0f...f5d

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk Jeg kjenner at jeg er litt tom akkurat nå, synes det er litt tøft. Føler meg litt mindreverdig rett og slett, stigmaet er så stort Når man hilser på nye folk, så spør de ofte om hva man jobber med, det synes jeg er vanskelig. Merker jo at praten ofte går i stå hvis jeg sier at jeg ikke jobber. Men jeg er så glad for at det er et sikkerhetsnett der, når jeg ikke kan jobbe lenger, det er en stor lettelse.

Hi

Anonymkode: 5bb0f...f5d

Jeg skjønner godt at det er en ambivalent følelse. Er nok både sorg og lettelse i skjønn forening hos deg nå. 

Husk bare at de aller fleste ikke har samme syn på uføretrygd ute i den virkelige verden som man kan få inntrykk av her. 

Når noen spør hva du gjør/jobber med, kan du jo svare at du er utdannet som xxx, men nå er du ufør. Jeg syns det er rart at man liksom skal miste hele identiteten sin fordi man ikke kan utføre yrket sitt lenger. 

Anonymkode: 888ab...078

[Anonym bruker]

Jeg har fått avslag på uføretrygd og skal snart søke igjen. For meg vil en uføretrygd først og fremst bety mindre økonomisk stress. Vil fremdeles ha elendig økonomi så jeg knapt klarer meg, men økonomien vil i hvert fall være forutsigbar. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg vil takle å få det innvilget. Det satt forferdelig langt inne å søke i utgangspunktet.

Men jeg har kommet frem til det de over sier noe om, at sykdom og ev. uføretrygd ikke skal få definere meg. I de årene hvor jeg ikke har kunnet jobbe så har jeg konsekvent sagt "jeg er xxx, men nå er jeg syk og kan dessverre ikke jobbe, selv om jeg håper det vil endre seg". Da ser jeg at folk tar det på en annen måte enn om jeg sier "jeg kan ikke jobbe/jeg går på aap fordi jeg er syk". Det er også mindre sjanse for at samtalen går i stå når jeg vinkler det som jeg gjør, for da kommer folk gjerne med en kommentar om at de håper jeg kan komme tilbake, eller noe lignende, og så er jeg også litt bevisst på å føre samtalen videre selv etter det.

Så jeg tror man kan langt på vei kan styre hvordan man blir møtt av andre. Andres fordommer får vi ikke gjort noe med uansett. Og deres fordommer er deres eget problem, ikke noe jeg har tenkt å la meg psyke ned av. Ikke min feil at mange er uopplyste og kunnskapsløse Men, det har tatt sin tid å komme dit, måtte jobbe en del med meg selv for å snu egne tanker og følelser.

Så gratulerer. Ta til deg den freden du nå får. Du trenger ikke lenger bruke energi på å bekrefte at du er syk og ev. krangle med systemet. Nå kan du bruke den energien som før gikk vekk på det på egen helse og eget liv. Kanskje det på sikt kan gjøre at du kan greie å få litt mer aktivitet igjen, enten det er en liten betalt jobb, eller litt frivillig arbeid eller annet som kan gi en følelse av å bidra mer. Men ta deg tid til å lande litt, fri deg fra det stresset du har levd med i mange år, og så tar du vare på deg selv. Da kan du lettere finne deg til rette i den nye situasjonen, tror jeg. Det er i hvert fall min plan når jeg forhåpentligvis får det innvilget neste gang.

Anonymkode: c07fa...126

[Anonym bruker]

Gratulerer😁 Jeg ville aldri tenkt negativt om noen sa til meg at de er ufør. Jeg kjenner til både leger, jurister og andre høyt utdannede folk som er ufør. Jeg tenker at man aldri ville fått innvilget uføretrygd om det ikke var en grunn til det😊

Anonymkode: 4ea9b...51d

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt på trynet å gratulere med uføretrygd.

Anonymkode: d66d9...33c

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er helt på trynet å gratulere med uføretrygd.

Anonymkode: d66d9...33c

Forstår hva du mener. Samtidig så er dette noe man gjerne har kjempet for i årevis hvor man er blitt testet og retestet og mistenkeliggjort og levd med mye unødvendig stress og belastning når man ellers kunne trengt ro for å ta vare på helsen. En slik kamp er forferdelig utmattende. Når man så får uføretrygden så blir det et antiklimaks, både enormt sorgfylt og gledelig.

Man kan godt gratulere med tanke på at personen nå får en annen trygghet i livet, som også er helt avgjørende hvis man ev. skal få mulighet til å komme tilbake. Uføretrygd er ikke nødvendigvis en endelig parkeringsplass lenger. Kan være, men må ikke være.

Anonymkode: c07fa...126

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner godt at det er en ambivalent følelse. Er nok både sorg og lettelse i skjønn forening hos deg nå. 

Husk bare at de aller fleste ikke har samme syn på uføretrygd ute i den virkelige verden som man kan få inntrykk av her. 

Når noen spør hva du gjør/jobber med, kan du jo svare at du er utdannet som xxx, men nå er du ufør. Jeg syns det er rart at man liksom skal miste hele identiteten sin fordi man ikke kan utføre yrket sitt lenger. 

Anonymkode: 888ab...078

Ja, det er virkelig en ambivalent følelse. Trodde egentlig jeg hadde litt styr på følelsene mine rundt dette, så var ikke helt forberedt på at jeg skulle bli så lei meg, jeg savner fremdeles jobben min og fellesskapet rundt den.

Hi

Anonymkode: 5bb0f...f5d

[Anonym bruker]

Senk skuldrene❤️

Skjønner at det er en spesiell følelse å sitte med. Men, det er nok befriende å endelig kunne få en avslutning på prosessen som uten tvil har vært slitsom for deg❤️

Anonymkode: c6730...ab5

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har fått avslag på uføretrygd og skal snart søke igjen. For meg vil en uføretrygd først og fremst bety mindre økonomisk stress. Vil fremdeles ha elendig økonomi så jeg knapt klarer meg, men økonomien vil i hvert fall være forutsigbar. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg vil takle å få det innvilget. Det satt forferdelig langt inne å søke i utgangspunktet.

Men jeg har kommet frem til det de over sier noe om, at sykdom og ev. uføretrygd ikke skal få definere meg. I de årene hvor jeg ikke har kunnet jobbe så har jeg konsekvent sagt "jeg er xxx, men nå er jeg syk og kan dessverre ikke jobbe, selv om jeg håper det vil endre seg". Da ser jeg at folk tar det på en annen måte enn om jeg sier "jeg kan ikke jobbe/jeg går på aap fordi jeg er syk". Det er også mindre sjanse for at samtalen går i stå når jeg vinkler det som jeg gjør, for da kommer folk gjerne med en kommentar om at de håper jeg kan komme tilbake, eller noe lignende, og så er jeg også litt bevisst på å føre samtalen videre selv etter det.

Så jeg tror man kan langt på vei kan styre hvordan man blir møtt av andre. Andres fordommer får vi ikke gjort noe med uansett. Og deres fordommer er deres eget problem, ikke noe jeg har tenkt å la meg psyke ned av. Ikke min feil at mange er uopplyste og kunnskapsløse Men, det har tatt sin tid å komme dit, måtte jobbe en del med meg selv for å snu egne tanker og følelser.

Så gratulerer. Ta til deg den freden du nå får. Du trenger ikke lenger bruke energi på å bekrefte at du er syk og ev. krangle med systemet. Nå kan du bruke den energien som før gikk vekk på det på egen helse og eget liv. Kanskje det på sikt kan gjøre at du kan greie å få litt mer aktivitet igjen, enten det er en liten betalt jobb, eller litt frivillig arbeid eller annet som kan gi en følelse av å bidra mer. Men ta deg tid til å lande litt, fri deg fra det stresset du har levd med i mange år, og så tar du vare på deg selv. Da kan du lettere finne deg til rette i den nye situasjonen, tror jeg. Det er i hvert fall min plan når jeg forhåpentligvis får det innvilget neste gang.

Anonymkode: c07fa...126

Takk for gode ord. Jeg er nok ganske heldig, for jeg tror jeg har hatt en enkel vei gjennom systemet i forhold til mange andre. Men følelsene er nok de samme uansett, livet har stått litt på vent egentlig, men det gikk liksom opp for meg i dag, at det er sånn livet er nå fremover, og jeg liker det ikke. Men som legen min sa, døren til arbeidslivet er ikke lukket, selv om jeg blir uføretrygdet. Så jeg håper at jeg kan jobbe litt en gang i fremtiden.
Å få avslag, som du har fått, må være veldig stressende. Håper det går bedre med ny søknad.

Hi

Anonymkode: 5bb0f...f5d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Gratulerer😁 Jeg ville aldri tenkt negativt om noen sa til meg at de er ufør. Jeg kjenner til både leger, jurister og andre høyt utdannede folk som er ufør. Jeg tenker at man aldri ville fått innvilget uføretrygd om det ikke var en grunn til det😊

Anonymkode: 4ea9b...51d

Det er godt å høre at du tenker sånn, skulle ønske at flere tenkte som deg.

Hi

Anonymkode: 5bb0f...f5d

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Senk skuldrene❤️

Skjønner at det er en spesiell følelse å sitte med. Men, det er nok befriende å endelig kunne få en avslutning på prosessen som uten tvil har vært slitsom for deg❤️

Anonymkode: c6730...ab5

Takk 🧡

Anonymkode: 5bb0f...f5d

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri skrytt av at jeg er trygdet,men jeg jobber i tillegg, må ikke la være og jobbe selvom du er trygdet

Anonymkode: b8d2e...f39

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde aldri skrytt av at jeg er trygdet,men jeg jobber i tillegg, må ikke la være og jobbe selvom du er trygdet

Anonymkode: b8d2e...f39

Synes du jeg skryter av at jeg er trygdet?

Hi

Anonymkode: 5bb0f...f5d

[Anonym bruker]

Det er nesten 10 % uføre i Norge, ingen andre land har en så stor andel av befolkningen på trygd. Sier ikke at dere her inne egentlig kunne jobbet, og er lite interessert i sykehistoriene deres, men det sier seg selv at vi har en dårlig fungerende ordning i Norge. 

Anonymkode: d3ee4...b2c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er nesten 10 % uføre i Norge, ingen andre land har en så stor andel av befolkningen på trygd. Sier ikke at dere her inne egentlig kunne jobbet, og er lite interessert i sykehistoriene deres, men det sier seg selv at vi har en dårlig fungerende ordning i Norge. 

Anonymkode: d3ee4...b2c

Selvsagt har vi det.

Jeg er selv en som må søke uføretrygd, og det er i all hovedsak fordi legene her i landet er inkompetente, med lav faglig kompetanse, og kan derfor verken hjelpe meg eller finne ut hva som er i veien med meg, slik at jeg kan få behandling og arbeide. Jeg har prøvd alt, det eneste jeg ikke har prøvd er å ta opp forbrukslån, gå personlig konkurs, og reise med fly til USA for å se om legene der kan hjelpe meg. De kan nemlig noe mer om sykdommen enn legene her i landet.

Det fungerer ikke. Verken offentlige sykehus eller fastlegene, ingenting virker, ingenting går som det skal, og ingen vet noenting med mindre du er fullstendig A4 på alle måter, og bare sklir rett inn i lommelegens beskrivelse av en helt vanlig og hyppig forekommende sykdom. 

HVA skal vi gjøre med det, da? En reform må åpenbart til. 

Anonymkode: 3581f...986

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er nesten 10 % uføre i Norge, ingen andre land har en så stor andel av befolkningen på trygd. Sier ikke at dere her inne egentlig kunne jobbet, og er lite interessert i sykehistoriene deres, men det sier seg selv at vi har en dårlig fungerende ordning i Norge. 

Anonymkode: d3ee4...b2c

Det er jeg helt enig i. Systemet er for dårlig, det er for dårlig oppfølging av både helsevesen og Nav

Hi

Anonymkode: 5bb0f...f5d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er nesten 10 % uføre i Norge, ingen andre land har en så stor andel av befolkningen på trygd. Sier ikke at dere her inne egentlig kunne jobbet, og er lite interessert i sykehistoriene deres, men det sier seg selv at vi har en dårlig fungerende ordning i Norge. 

Anonymkode: d3ee4...b2c

Og verre kommer det til å bli så lenge politikerne ikke er villig til å innrømme det alle andre visste, at det ikke er mulig å drive helsevesenet som en bedrift, skrote foretaksmodellen og begynne å investere i folks helse. Men det vil kreve. Vi har råd til det, men pr. i dag tror jeg ikke noen politikere er villige til å gjøre det som skal til. Det må investeres i store nok sykehus, ikke minimumsmodeller slik som det gjøres i dag, hvor sykehusene bygges mindre enn det man egentlig vet det er behov for. Vi må også få et system som virkelig er effektivt, hvor folk kommer tidligere til mtp. diagnose, og dermed også behandling. I dag er det mange som blir sykemeldt som ikke en gang er kommet til spesialist før de har gått sykemeldt et år og dermed ofte mister jobben.

Politikerne roper høyt om at flere må jobbe. Og de vet at hvis man er borte selv en kort tid fra yrkeslivet så faller sannsynligheten for at man skal komme seg tilbake i jobb drastisk. Likevel tenker de å "løse" problemet med å innføre denne ordningen med at de som er reelt syke ikke får noen stønader lenger etter tre år på aap. Men det er jo et tiltak som er populistisk i enkelte grupper, men som bare vil redusere muligheten for at de det gjelder kommer seg tilbake i jobb. Ressursene må settes inn med det samme noen blir dårlig! Og det må brukes mer på forebygging av helseplager. Kanskje også stille strengere krav til egeninnsats når det kommer til helse. Men egeninnsats hos den enkelte er ikke nok når man ikke en gang får en diagnose eller behandling før man mister jobben. Flere blir uføretrygdet - ikke fordi de ikke kunne kommet seg tilbake i jobb - men fordi de blir langt sykere av å gå i årevis uten diagnoser og/eller behandling og mister stillingene sine, mister det kollegiale nettverket, mister tilknytning, får økonomiske problemer og stadig må kjempe mot både Nav og helsevesen.

Det er flott og riktig med garantier for behandling for visse pasientgrupper som f.eks. kreftpasienter. Men det må lages et system for diagnostisering og behandling som også er like effektivt for andre grupper. Det burde ikke være nødvendig å f.eks. gå og vente i uker og måneder for å få tatt et røntgenbilde eller MR-bilde av en skulder eller kne eller rygg - for så å gå måneder før man kommer til en poliklinikk som skal vurdere operasjon, for så å vente måneder på å bli operert. Det burde vært et system hvor man kom til med svært lav ventetid, og hvor oppfølgingen også skjedde rett etter. Da skrikes det gjerne opp om at det er for få leger. Men det er ikke nødvendigvis for få leger - en sykehuslege bruker pr. i dag ca. 40 % av tiden sin med pasienter. Resten brukes til administrasjon og papirarbeid.

Jeg var nettopp innlagt på sykehus, skulle ha en samtale med lege, det var tatt mye prøver og undersøkelser som skulle gås gjennom. Det var dukket opp en del nye avvik som lege måtte sjekke opp der og da, sjekke opp med vakthavende i annen spesialitet. Først brukte legen flere minutter på å finne riktig internnummer. Ikke legens feil, datasystemet de jobber på er så tregt og systemet ikke godt nok. Jeg satt slik at jeg så hele skjermen. Så gikk ganske mange minutter på å ringe nummer som viste seg ikke å være oppdatert. Når nytt nummer var funnet ble det å sitte og vente, endelig kommet gjennom så ble linjen brutt av feil to ganger. Så viste det seg at spesialist ikke satt på riktig nummer akkurat da, måtte ringe et annet sted. Da var den legen opptatt og måtte ringe tilbake. Det tok også tid, og dette var ting min spesialist måtte få avklart for å gå videre. Jeg vil anta at denne prosessen tok minst 20 minutter. Min spesialist fortalte at slik sitter de hele dagene og kaster bort masse tid som de burde ha brukt på pasientene og vært effektive. Dette er en av landets beste på sitt felt, noen sier den beste. Og all denne kompetansen vedkommende lege har, den velger systemet å bare bruke en liten del av. Istedenfor at denne kan hjelpe mange, så må den bruke bare 40 % av tiden sin på pasienten, og av disse 40 % så kastet også bort mye av tiden til legen på data og inneffektive systemer og andre administrative oppgaver som egentlig har lite med legejobben å gjøre, men som pussig nok tilfredsstiller politikeres og byråkraters krav til "effektivisering" (som har vist seg å være det stikk motsatte av effektivisering!).

Før politikerne tør innrømme at de har gjort en skivebom ved å innføre foretaksmodellen, og at de må gjøre om hele systemet, vil nok problemene dagens system påfører både pasienter og samfunnet bare forverre seg. Flere faller utenfor, flere blir sykere, flere blir uføretrygdet. Helt unødvendig. Fordi byråkrater og politikere ikke lytter til de som jobber med det i hverdagen. Slik foretakene ikke fungerer i dag, det var varslet fra en hel mengde ulike fagpersoner innen helsevesenet. Men det nektet kontorrottene og politikerne uten erfaring i faget å lytte til, for de ville ha gjennom en ordning som så bra ut på papiret, uansett hvor urealistisk den var.

Vi har ikke råd til å fortsette med så ineffektive systemer og ordninger som det vi har i dag! Det er mye bra i det norske helsevesenet, men det er også altfor, altfor mye som ikke fungerer. Reell effektivitet er noe helt annet enn det byråkratene og politikerne tror. De ignorerer normal logikk når de mener det er logisk at de bare utnytter maks 40 % av kapasiteten til en spesialist på pasientene - en spesialist som har brukt ti år på å spesialisere seg og så flere år til med dypere spesialisering.

Anonymkode: c07fa...126

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er nesten 10 % uføre i Norge, ingen andre land har en så stor andel av befolkningen på trygd. Sier ikke at dere her inne egentlig kunne jobbet, og er lite interessert i sykehistoriene deres, men det sier seg selv at vi har en dårlig fungerende ordning i Norge. 

Anonymkode: d3ee4...b2c

Det er jo også fordi "alle" jobber i Norge, er det noe annet land som har så høy andel av befolkningen i arbeid? 

I veldig mange land der er naturlig å sammenligne seg med er det en ganske stor andel av de litt svakelige, de med lavere kapasitet, de småsyke som rett og slett er hjemmeværende eller har noen bittesmå stillinger, uten å ha støtte fra staten 

I dette landet skal absolutt alle jobbe, og helst fulltid. Da blir det naturlig nok en del som ikke makter og får en diagnose og uføretrygd. 

Det har alltid vært sånn at en del av befolkningen ikke klarer å jobbe så mye, men det er vel ingen land i verden hvor det er så tydelig som i Norge 

Anonymkode: 4b7da...821

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt har vi det.

Jeg er selv en som må søke uføretrygd, og det er i all hovedsak fordi legene her i landet er inkompetente, med lav faglig kompetanse, og kan derfor verken hjelpe meg eller finne ut hva som er i veien med meg, slik at jeg kan få behandling og arbeide. Jeg har prøvd alt, det eneste jeg ikke har prøvd er å ta opp forbrukslån, gå personlig konkurs, og reise med fly til USA for å se om legene der kan hjelpe meg. De kan nemlig noe mer om sykdommen enn legene her i landet.

Det fungerer ikke. Verken offentlige sykehus eller fastlegene, ingenting virker, ingenting går som det skal, og ingen vet noenting med mindre du er fullstendig A4 på alle måter, og bare sklir rett inn i lommelegens beskrivelse av en helt vanlig og hyppig forekommende sykdom. 

HVA skal vi gjøre med det, da? En reform må åpenbart til. 

Anonymkode: 3581f...986

Så du mener at USA har en bedre modell? Ja bedre kompetanse kanskje, men til gjengjeld ekstremt dyre sykehus og behandlingsmodeller som kun gjelder de privilegerte. Det er ikke gratis å få behandling i andre land. Så ønsker du samme behandling så står du fritt til å få det hvis du betaler, som alle andre der. 

Anonymkode: 5f3a7...b9a

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er nesten 10 % uføre i Norge, ingen andre land har en så stor andel av befolkningen på trygd. Sier ikke at dere her inne egentlig kunne jobbet, og er lite interessert i sykehistoriene deres, men det sier seg selv at vi har en dårlig fungerende ordning i Norge. 

Anonymkode: d3ee4...b2c

Vil gjerne rette på deg her. 

Det er ikke 10% av Norges befolkning som er ufør. Det er 10% av befolkningen i alderen 18-67. Hvilket gir rundt 330.000 personer. 

10% av Norges befolkning ville vært over en halv million mennesker. Så det gir likevel en forskjell på 200.000 individer. Som er ganske relevant. 

Anonymkode: c6730...ab5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vil gjerne rette på deg her. 

Det er ikke 10% av Norges befolkning som er ufør. Det er 10% av befolkningen i alderen 18-67. Hvilket gir rundt 330.000 personer. 

10% av Norges befolkning ville vært over en halv million mennesker. Så det gir likevel en forskjell på 200.000 individer. Som er ganske relevant. 

Anonymkode: c6730...ab5

Det sier seg vel litt selv at det er 10% av arbeidsfør alder. 

Anonymkode: 5f3a7...b9a

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og verre kommer det til å bli så lenge politikerne ikke er villig til å innrømme det alle andre visste, at det ikke er mulig å drive helsevesenet som en bedrift, skrote foretaksmodellen og begynne å investere i folks helse. Men det vil kreve. Vi har råd til det, men pr. i dag tror jeg ikke noen politikere er villige til å gjøre det som skal til. Det må investeres i store nok sykehus, ikke minimumsmodeller slik som det gjøres i dag, hvor sykehusene bygges mindre enn det man egentlig vet det er behov for. Vi må også få et system som virkelig er effektivt, hvor folk kommer tidligere til mtp. diagnose, og dermed også behandling. I dag er det mange som blir sykemeldt som ikke en gang er kommet til spesialist før de har gått sykemeldt et år og dermed ofte mister jobben.

Politikerne roper høyt om at flere må jobbe. Og de vet at hvis man er borte selv en kort tid fra yrkeslivet så faller sannsynligheten for at man skal komme seg tilbake i jobb drastisk. Likevel tenker de å "løse" problemet med å innføre denne ordningen med at de som er reelt syke ikke får noen stønader lenger etter tre år på aap. Men det er jo et tiltak som er populistisk i enkelte grupper, men som bare vil redusere muligheten for at de det gjelder kommer seg tilbake i jobb. Ressursene må settes inn med det samme noen blir dårlig! Og det må brukes mer på forebygging av helseplager. Kanskje også stille strengere krav til egeninnsats når det kommer til helse. Men egeninnsats hos den enkelte er ikke nok når man ikke en gang får en diagnose eller behandling før man mister jobben. Flere blir uføretrygdet - ikke fordi de ikke kunne kommet seg tilbake i jobb - men fordi de blir langt sykere av å gå i årevis uten diagnoser og/eller behandling og mister stillingene sine, mister det kollegiale nettverket, mister tilknytning, får økonomiske problemer og stadig må kjempe mot både Nav og helsevesen.

Det er flott og riktig med garantier for behandling for visse pasientgrupper som f.eks. kreftpasienter. Men det må lages et system for diagnostisering og behandling som også er like effektivt for andre grupper. Det burde ikke være nødvendig å f.eks. gå og vente i uker og måneder for å få tatt et røntgenbilde eller MR-bilde av en skulder eller kne eller rygg - for så å gå måneder før man kommer til en poliklinikk som skal vurdere operasjon, for så å vente måneder på å bli operert. Det burde vært et system hvor man kom til med svært lav ventetid, og hvor oppfølgingen også skjedde rett etter. Da skrikes det gjerne opp om at det er for få leger. Men det er ikke nødvendigvis for få leger - en sykehuslege bruker pr. i dag ca. 40 % av tiden sin med pasienter. Resten brukes til administrasjon og papirarbeid.

Jeg var nettopp innlagt på sykehus, skulle ha en samtale med lege, det var tatt mye prøver og undersøkelser som skulle gås gjennom. Det var dukket opp en del nye avvik som lege måtte sjekke opp der og da, sjekke opp med vakthavende i annen spesialitet. Først brukte legen flere minutter på å finne riktig internnummer. Ikke legens feil, datasystemet de jobber på er så tregt og systemet ikke godt nok. Jeg satt slik at jeg så hele skjermen. Så gikk ganske mange minutter på å ringe nummer som viste seg ikke å være oppdatert. Når nytt nummer var funnet ble det å sitte og vente, endelig kommet gjennom så ble linjen brutt av feil to ganger. Så viste det seg at spesialist ikke satt på riktig nummer akkurat da, måtte ringe et annet sted. Da var den legen opptatt og måtte ringe tilbake. Det tok også tid, og dette var ting min spesialist måtte få avklart for å gå videre. Jeg vil anta at denne prosessen tok minst 20 minutter. Min spesialist fortalte at slik sitter de hele dagene og kaster bort masse tid som de burde ha brukt på pasientene og vært effektive. Dette er en av landets beste på sitt felt, noen sier den beste. Og all denne kompetansen vedkommende lege har, den velger systemet å bare bruke en liten del av. Istedenfor at denne kan hjelpe mange, så må den bruke bare 40 % av tiden sin på pasienten, og av disse 40 % så kastet også bort mye av tiden til legen på data og inneffektive systemer og andre administrative oppgaver som egentlig har lite med legejobben å gjøre, men som pussig nok tilfredsstiller politikeres og byråkraters krav til "effektivisering" (som har vist seg å være det stikk motsatte av effektivisering!).

Før politikerne tør innrømme at de har gjort en skivebom ved å innføre foretaksmodellen, og at de må gjøre om hele systemet, vil nok problemene dagens system påfører både pasienter og samfunnet bare forverre seg. Flere faller utenfor, flere blir sykere, flere blir uføretrygdet. Helt unødvendig. Fordi byråkrater og politikere ikke lytter til de som jobber med det i hverdagen. Slik foretakene ikke fungerer i dag, det var varslet fra en hel mengde ulike fagpersoner innen helsevesenet. Men det nektet kontorrottene og politikerne uten erfaring i faget å lytte til, for de ville ha gjennom en ordning som så bra ut på papiret, uansett hvor urealistisk den var.

Vi har ikke råd til å fortsette med så ineffektive systemer og ordninger som det vi har i dag! Det er mye bra i det norske helsevesenet, men det er også altfor, altfor mye som ikke fungerer. Reell effektivitet er noe helt annet enn det byråkratene og politikerne tror. De ignorerer normal logikk når de mener det er logisk at de bare utnytter maks 40 % av kapasiteten til en spesialist på pasientene - en spesialist som har brukt ti år på å spesialisere seg og så flere år til med dypere spesialisering.

Anonymkode: c07fa...126

 

For et fantastisk godt svar! 🙌👏👏👏 Dette er noe folk burde lese, send det inn til en avis som debattinnlegg!

 

Og til deg HI, skjønner deg kjempegodt, det satt langt, langt inne for meg å søke. Det gjør det nok for de aller fleste i en sånn situasjon. Klart man kjenner på en sorg når det står svart på hvitt at man skal være langvarig syk.

 

Som flere her sier, og som saksbehandleren min i NAV også sa: mange får ro på seg når de "endelig" blir uføretrygdet og kan bruke kreftene på å bygge seg opp i stedet for å bruke dem på byråkrati og stress i forb. med f eks uavklart økonomisk situasjon. Saksbehandleren min sa at han visste omflere som faktisk hadde klart å begynne å jobbe litt igjen etter hvert på grunn av dette, og at de - paradoksalt nok - hadde blitt bedre av å være uføretrygdet. Det sier også litt om manglene i helsevesenet, som anonym 126 påpeker over her. 

 

God bedring - og en ordentlig stor klem til deg, HI!❤️

Anonymkode: 68c9f...a5b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

For et fantastisk godt svar! 🙌👏👏👏 Dette er noe folk burde lese, send det inn til en avis som debattinnlegg!

 

Anonymkode: 68c9f...a5b

Takk. Jeg skulle ønske det kunne kommet en ukes konferanse hvor alle stortingspolitikere måtte møte, og så hørt på fagpersoner innen helse fortelle om sin hverdag og hva som må gjøres for at de skal få muligheten til å utnytte ressursene de har til alles beste og jobbe effektivt. Og på samme konferanse burde også pasienter med lengre erfaring fra helsevesenet få snakke. Og så burde det vært et absolutt krav at politikerne ikke fikk prate "partiprat", men sette seg ned og snakke sammen etterpå for hvordan landet kan endre på dette slik at det fungerer.

I dag ligger Norge bare midt på treet på kvaliteten på helsevesenet om vi sammenligner med land det er naturlig å sammenligne oss med. Vi har ikke råd til å ha så dårlig effektivitet og kvalitet. Det finnes vanvittig mye bra kunnskap på mange felt, på noen felt er vi langt fremme i verden, men vi er et så lite land at vi ikke kan forvente at leger har full kompetanse på sjeldnere ting. Da må det også inn ordninger som gjør at pasienter sendes dit kompetansen er, ikke må gå i årevis uten å komme noen vei.

Tenk f.eks. om "min" spesialis hadde hatt en sekretær i rommet da vi hadde vår samtale. Da kunne denne notert at xxx må få beskjed om at telefonlistene ikke er oppdaterte, purre på det om det ikke endres innen få dager. Sekretæren kunne tatt på seg å ringe dit nødvendig slik at legen kunne bruke tiden på pasienten fremfor i telefonen. Sekretæren kunne gjort notater om ting som må sjekkes opp osv. Hadde man fått til et ordentlig system på dette så ville en del høyspesialiserte leger få utnyttet tiden sin på det de faktisk er utdannet til, og lege/sekretær ville blitt et effektivt tospann. Totalt sett ville nok utgiftene gå ned på sikt.

Og så må politikere slutte å se på helsevesenet som en egen budsjettsekk som er isolert fra andre. Om staten bruker mer penger på sykehus og får effektivisert arbeidet der så vil det føre til enorme innsparinger både i Nav-systemet/sykepenger/trygd, for kommuner og for arbeidsgivere (privat og offentlig). Men nå er det en båstenkning som ikke er funksjonell. Slik det fungerer nå vil bare alle skrike om mer penger, fordi det går feil vei, og velferdsstaten undergraves.

Vi må ha et demokrati, men jeg tror vi må finne løsninger som gir rom for langt mer langsiktig tenkning på tvers av de nåværende budsjettgrensene. I dag tør ikke politikere å ta tak i betente saker, for det er alltid en meningsmåling de da vil gå ned på, det er alltid et valg de kan komme til å tape. Og populismen som er økende i dag er dessverre med på å forsterke det at politikerne ikke tør ta tak i slike ting. Og ønsket om makt - makt til egen politikk er viktigere enn å samarbeide om virkelig gode og langsiktige løsninger. Med stortingsvalg hvert fjerde år så sier det seg selv at de virkelig store linjene ikke når gjennom. Så jeg tror politikere også må finne andre måter å jobbe på og samarbeide på, og slutte med alt dette populistiske spillet som nå blir mer og mer fremtredende.

En slik konferanse som jeg ser for meg tror jeg kunne vært bra til å påvirke dem. Fordi det ville blitt mer personlig, de måtte møtt fagpersoner og pasienter ansikt til ansikt, de ville fått et helt annet innblikk enn hva de får nå gjennom et besøk her eller der, eller informasjon som siles gjennom byråkratiets mølle før de når politikerne. Og det ville gjort det vanskeligere for dem å distansere seg fra realiteten, fra skjebnene, fra ansvaret.

Og, da ville det også bli tydeligere at personer som Hi, du og jeg kan sitte på svært verdifull kunnskap og erfaring for samfunnet. Det ville blitt vanskeligere for politikere å avfeie eget ansvar med å bare si at folk må få bedre arbeidsmoral, må slutte å kreve, sette merkelapper på syke personer/grupper, eller kutte stønader som høres bra ut i populismens alder, men som i praksis gjør det enda vanskeligere for syke å komme tilbake i arbeidslivet.

Anonymkode: c07fa...126