Livet består jo bare av husarbeid og mas

[Anonym bruker]

Livet med barn består jo kun av mas, trass, husarbeid og logistikk! I tillegg til 8 timer jobb hver dag utenfor hjemmet, da. Og da er det jo ikke verken tid eller ork til annet. Hvor ble det av MEG som person oppe i dette her, liksom... 

Ja, jeg trenger ferie nå. Men ferie med barn er jo ikke ferie likevel, det er jo bare enda mer slitsomt enn den vanlige hverdagen. 

Er det virkelig slik livet med barn skal være?! Hva gjør dere andre for å føle mer glede og mening i dette slitsomme familielivet? 

HI 

 

Anonymkode: 8a783...05e

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det bare varer en liten periode i livet. Derfor velger jeg å nyte tilværelsen, i stedefor å fokusere på alt det praktiske rundt som tar tid. Meg-tid får jeg når de blir større.

Anonymkode: a839b...218

[Anonym bruker]

Så bra! Det høres nemlig ut til at du trenger å lære deg å tenke på noen andre enn bare, "meg! meg! meg!".

Anonymkode: 90db6...dc5

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så bra! Det høres nemlig ut til at du trenger å lære deg å tenke på noen andre enn bare, "meg! meg! meg!".

Anonymkode: 90db6...dc5

Idiot.

Anonymkode: d3e06...ae6

[Anonym bruker]

Det er dessverre sånn i en periode. Men det blir bedre. Ungene blir større og det blir " lettere" Men da får man ungdoms problem å begymre seg for 🤣🙈

Anonymkode: a0dc1...dd4

[Bruker3]

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

 

Jeg tenker Kolbein Falkeid har skjønt det. 

[Anonym bruker]

Det er sånn de få årene ungene er små. Egentid? Hva er det? Hva skal du bruke den til? Egentid får du absolutt nok av når ungene vokser ut av redet. 

Anonymkode: a4955...eb9

[Syngensang]

Vi er så kravstore. Viss vi ikkje har familie, så leitar vi etter ein mann og få barne med, viss vi har mann og barn, må ein ha stort hus og fin bil. Då må ein ha jobb 8 timar for dagen for å betale dette. Når vi så har alt dette klagar vi på at det er mas og husarbeid. No er det på tide vi får hovudet ut av navlen og ser at vi har alt ein treng.

Men neidå, då skal vi ha tid for oss sjølve, realisere potensialet vårt osb. Viss vi skal ha egentid må vi godtta td eit meir rotete hus.

Men huset skal sjå ut som som det kunne gli rett inn i eit glansa interiørblad. Og borna skal gå på fire ulike aktivitetar. 

Eg blir snart kvalm av alt vi tenkjer vi har rett til å få. 

[Anonym bruker]

Når man har barn; det er de 20 første årene som er værst. 

Anonymkode: 4f992...b2b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Livet med barn består jo kun av mas, trass, husarbeid og logistikk! I tillegg til 8 timer jobb hver dag utenfor hjemmet, da. Og da er det jo ikke verken tid eller ork til annet. Hvor ble det av MEG som person oppe i dette her, liksom... 

Ja, jeg trenger ferie nå. Men ferie med barn er jo ikke ferie likevel, det er jo bare enda mer slitsomt enn den vanlige hverdagen. 

Er det virkelig slik livet med barn skal være?! Hva gjør dere andre for å føle mer glede og mening i dette slitsomme familielivet? 

HI 

 

Anonymkode: 8a783...05e

Jeg har det akkurat som deg. Prøver å nyte livet likevel. Tenker hvor heldig jeg er som har barn. Samtidig gleder jeg meg til ungene blir større og mer selvstendig. Er sliten av å være sliten 😣

Anonymkode: 0d025...53e

[Anonym bruker]

Hvorfor er ferie mer slitsomt? Her koser barna seg med fri, er de ute så er det ingen krangling og da er vi selvsagt mye ute.

Husarbeid er hva du gjør det til. Om du må ha det strøkent til hver tid eller kan du ha hybelkaniner en liten stund. 

Anonymkode: b4fbf...ca3

[Anonym bruker]

Som å lese om meg selv, hi. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på at det ikke bare er meg som har det sånn! Alle sier det blir bedre etter hvert, så vi får bare håpe de har rett.

Anonymkode: 522cd...ccc

[Anonym bruker]

For min del handler det om å samle på små gleder. De få øyeblikkene barna leker fint sammen, kaffe i sola i den fineste koppen, halvtimen med en bok på terrassen, 20 min til å ligge på senga og kanskje duppe litt av, gleden av å være i naturen, kaldt vann med isbiter, hvitvin, fine blomster, fin utsikt og bare det at jeg lever og er frisk! Kan anbefale å bli dødssyk, da vil du forstå. 

Anonymkode: 0d7c8...ab1

[Leverpostei]

Jeg kjenner meg igjen, og til alle moralistene vil jeg bare si: dere er lite konstruktive. Dette handler heller ikke om å realisere seg selv, men om å gå alene på do, ha tid til å vaske håret, lese to sider i en god bok, eller drikke varm kaffe. 

Min oppskrift på glede og lykkelige stunder er å være tilstede med barna i øyeblikket. Det er en klisjé, men det fungerer. Jeg er alene mandag til fredag med tre barn, et har en diagnose og krever en del ekstra. Nå er barnehagen julistengt, mannen får ikke ferie, og jeg er supersliten. Men jeg kan fortsatt finne glede i de øyeblikkene der ingen krangler, der vi deler en melon, spiller fotball på gresset eller finner en strandkrabbe. I disse årene er lykkefølelsen glimtvis. 

[Anonym bruker]

Høres ut som du har små barn? Det blir bedre! Nå er våre tre i alderen 5-9 år og jeg har masse egentid. Koser meg med ungene, nå fikser de det meste selv. Ferie er nesten ferie igjen 😄

Anonymkode: 93088...19e

[Anonym bruker]

Du må finne glede og mening i det å være mamma, det er det som er livet ditt akkurat nå. 

Det har vært andre faser, og det skal komme nye faser, men akkurat nå er du i hovedsak mamma og det tar all ledig tid. 

Meg-tid finnes ikke når man har flere små barn, men det kommer igjen. 

Jeg har fire barn, som nå er mellom 10 og 18 år og jeg blir nesten (men bare nesten da 😉) trist av at alle er ute med venner og jeg sitter her alene med et glass brus og en bok på verandaen. 10 og 12 åringen bader i bassenget med nabojenta, 15 åringen er på kino med fetteren sin og 18 åringen er på jobb... 

Anonymkode: a74df...fa3

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Leverpostei skrev:

Jeg kjenner meg igjen, og til alle moralistene vil jeg bare si: dere er lite konstruktive. Dette handler heller ikke om å realisere seg selv, men om å gå alene på do, ha tid til å vaske håret, lese to sider i en god bok, eller drikke varm kaffe. 

Min oppskrift på glede og lykkelige stunder er å være tilstede med barna i øyeblikket. Det er en klisjé, men det fungerer. Jeg er alene mandag til fredag med tre barn, et har en diagnose og krever en del ekstra. Nå er barnehagen julistengt, mannen får ikke ferie, og jeg er supersliten. Men jeg kan fortsatt finne glede i de øyeblikkene der ingen krangler, der vi deler en melon, spiller fotball på gresset eller finner en strandkrabbe. I disse årene er lykkefølelsen glimtvis. 

Eg veit at det handlar om å få gå på do åleine og vaske håret. Eg har det slik eg òg. Men er så lei av denne sutringa. Klart det er mas og husarbeid når ein har born. Men kven sa at livet skulle vere enkelt. Er forøvrig veldig einig i det du seier om glimtvis lukke. Viss vi håpar på langvarig lukke blir vi raskt ulukkelege. 

Anonymkode: 080e0...ad3

[prebs]

3 timer siden, Bruker3 skrev:

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

 

Jeg tenker Kolbein Falkeid har skjønt det. 

Mitt yndlingsdikt ❤️

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna? Huff, nå kjente jeg at jeg gruer meg litt til å bli mor😐

Anonymkode: c2eed...798

[Anonym bruker]

Merker jeg synes det er deilig å ikke ha barn når jeg leser sånt 😅 eller, jeg synes alltid det er deilig, men kjenner det spesielt godt nå!

Anonymkode: 10bc2...696

[Bruker3]

3 minutes ago, Anonym bruker said:

Merker jeg synes det er deilig å ikke ha barn når jeg leser sånt 😅 eller, jeg synes alltid det er deilig, men kjenner det spesielt godt nå!

Anonymkode: 10bc2...696

Viktig å glede seg over det som gir glede i alle faser av livet.

Før barn var ukens høydepunkt å spise på restaurant og prøve nye smaker og pussige kombinasjoner. 

Nå til dags er de beste matopplevelse utenfor huset en kjapp kaffe mens kidza gumler bolle. Kommer vi oss på restaurant uten ungene er vi så trøtte etter forretten av vinpakken virker uoverkommelig 😄 

Men gleden av å se 3-åringen oppdage en øyenstikker for første gang (tidligere i dag), eller å ligge ved siden av en sovende baby (nå). Det er ren skjær lykke, på en dypere måte enn all verdens emulsjoner 

[Anonym bruker]

14 timer siden, Leverpostei skrev:

Jeg kjenner meg igjen, og til alle moralistene vil jeg bare si: dere er lite konstruktive. Dette handler heller ikke om å realisere seg selv, men om å gå alene på do, ha tid til å vaske håret, lese to sider i en god bok, eller drikke varm kaffe. 

Min oppskrift på glede og lykkelige stunder er å være tilstede med barna i øyeblikket. Det er en klisjé, men det fungerer. Jeg er alene mandag til fredag med tre barn, et har en diagnose og krever en del ekstra. Nå er barnehagen julistengt, mannen får ikke ferie, og jeg er supersliten. Men jeg kan fortsatt finne glede i de øyeblikkene der ingen krangler, der vi deler en melon, spiller fotball på gresset eller finner en strandkrabbe. I disse årene er lykkefølelsen glimtvis. 

Nemlig, godt beskrevet. Det er de helt enkle, hverdagslige tingene jeg savner. Alt blir bare så kavete med barn! Ingenting bare går av seg selv, liksom. 

Så fint å høre at du finner glede i en krevende hverdag, ønsker at jeg også kan bli bedre til dette. 

HI 

Anonymkode: 8a783...05e

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er barna? Huff, nå kjente jeg at jeg gruer meg litt til å bli mor😐

Anonymkode: c2eed...798

Barna er 4 og 8 år, så skulle tro at det ville ha blitt mye enklere nå. 

Men husk at det kan bli helt annerledes for deg 😊 Dette handler om så mye; barnas og din egen personlighet, nettverk og ressurser, hvor lite søvn og hvile du klarer deg uten osv osv... Jeg for min del har hatt ganske krevende barn og lite søvn nå over flere år, så jeg kjenner dessverre at jeg er i ferd med å gå tom, det er ikke så mye mer krefter å hente. 

HI 

Anonymkode: 8a783...05e

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Merker jeg synes det er deilig å ikke ha barn når jeg leser sånt 😅 eller, jeg synes alltid det er deilig, men kjenner det spesielt godt nå!

Anonymkode: 10bc2...696

Ja, for dette var jo veldig til god hjelp. 

Fint for deg, men hva tenker du at dette bidrar til min situasjon av støtte, tips og gode råd? 

Og hvorfor gidder du å henge inne på et foreldre forum når du ikke har barn... 🙄

HI 

Anonymkode: 8a783...05e

[Anonym bruker]

Det blir bedre! Her er barna 8 og 12 år, får slappet av mer enn nok. Vi kan reise, spiser mye ute på restaurant og ferie er helt topp. Ungene bytter ofte på å sove hos venner og ha besøk av venner, så vi kan dra på konserter og andre ting. Vi har ikke familie som kan passe, det var et stort savn da de var yngre. Det blir bedre. Husker jeg selv klamrer meg til de ordene da jeg rugget vogn og samtidig måtte ha øyne i nakken på eldstemann på stranda og tenkte hvordan jeg skulle holde ut fire uker til i sommerferien. 

Anonymkode: f83a6...931