Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #1 Skrevet 29. juni 2019 Det har vært mye styr og barna har ikke hatt samvær med far på 1 år av årsaker jeg ikke vil utdype meg om her, men mest pga problemer oss i mellom. Far har nå fått medhold i samvær under tilsyn av bv. Begge gangene det er blitt satt opp samvær har barna nektet å dra. De har hylt og skreket og rett og slett satt seg på bakbeina. Det har derfor ikke blitt noe av. Hva tror dere kommer til å skje videre? Han har jo fått det innvilget, så er det slik at barna kommer til å bli tvunget? Anonymkode: d02ad...f84
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #2 Skrevet 29. juni 2019 Hvorfor vil ikke ungen på samvær? Har han gjort de noe? Anonymkode: 0c28e...ef0
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #3 Skrevet 29. juni 2019 Har du holdt ungene dine borte fra faren sin pga problemer mellom dere to voksne? Anonymkode: 45aae...789
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #4 Skrevet 29. juni 2019 Hvorfor vil ikke barna være med sin far? Anonymkode: 45cef...055
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #5 Skrevet 29. juni 2019 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor vil ikke ungen på samvær? Har han gjort de noe? Anonymkode: 0c28e...ef0 Jeg kan ikke utdype meg så veldig her, men nei, han har ikke gjort barna noe, han har gjort meg noe foran barna og barna har separasjonsangst fra meg. 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Har du holdt ungene dine borte fra faren sin pga problemer mellom dere to voksne? Anonymkode: 45aae...789 Nei, jeg har ikke holdt de borte fra far. Bv og politiet har. Anonymkode: d02ad...f84
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #6 Skrevet 29. juni 2019 Da tenker jeg du må be om veiledning fra BV. Høre hva de tenker. Hvor gamle er barna? Mitt barn har ikke sett faren sin på over to år av eget ønske, men han er så gammel at ingen tvinger han heller Anonymkode: 5c182...2da
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #7 Skrevet 29. juni 2019 Da trenger du veiledning fra bv i hvordan å oppmuntre barna til samvær. Samværssabotasje det du har holdt på med. Anonymkode: cbba3...3c6
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #8 Skrevet 29. juni 2019 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Da trenger du veiledning fra bv i hvordan å oppmuntre barna til samvær. Samværssabotasje det du har holdt på med. Anonymkode: cbba3...3c6 Det er jo ikke sabotasje fra his side når det er politiet og bv, og ikke hi, som avlyser samværet. Anonymkode: 5f253...3db
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #9 Skrevet 29. juni 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg kan ikke utdype meg så veldig her, men nei, han har ikke gjort barna noe, han har gjort meg noe foran barna og barna har separasjonsangst fra meg. Nei, jeg har ikke holdt de borte fra far. Bv og politiet har. Anonymkode: d02ad...f84 Da tenker jeg at ungene kanskje også trenger terapi for å bearbeide det de har opplevd, for det å være vitne til vold er minst like traumatiserende som det å bli utsatt for vold. Hvis ungene da skal ha kontakt med far må det gjøres på en slik måte at barna føler seg trygge med far, og det er det jo helt tydelig at de ikke gjør foreløpig. Om de er små så er det veldig vanskelig for dem å skille det at far var voldelig mot deg, men kanskje ikke vil være det mot dem. Jeg ville kontaktet barnevernet igjen og fortalt hva som har skjedd og spurt dem om hvilken plan de har for å sikre at barna dine ikke får flere traumer, siden de nå har innvilget far samvær med tilsyn. Det hjelper ikke å sikre dem fysisk med å ha tilsyn når det kanskje skader dem psykisk. En venninne av meg var gjennom noe lignende. Det hun kanskje angrer mest på er det at hun ikke stod på enda mer for å få hjelp til barna sine mens de var små, for det er helt klart at det var traumatisk og at dette også påvirker barna etterhvert som de er blitt større/voksne. Barna trenger en arena hvor de kan snakke trygt om følelsene sine når det kommer til det traumatiske de har opplevd og det med samvær med far - de trenger hjelp av fagpersoner. Anonymkode: 45cef...055
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #10 Skrevet 29. juni 2019 42 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da tenker jeg at ungene kanskje også trenger terapi for å bearbeide det de har opplevd, for det å være vitne til vold er minst like traumatiserende som det å bli utsatt for vold. Hvis ungene da skal ha kontakt med far må det gjøres på en slik måte at barna føler seg trygge med far, og det er det jo helt tydelig at de ikke gjør foreløpig. Om de er små så er det veldig vanskelig for dem å skille det at far var voldelig mot deg, men kanskje ikke vil være det mot dem. Jeg ville kontaktet barnevernet igjen og fortalt hva som har skjedd og spurt dem om hvilken plan de har for å sikre at barna dine ikke får flere traumer, siden de nå har innvilget far samvær med tilsyn. Det hjelper ikke å sikre dem fysisk med å ha tilsyn når det kanskje skader dem psykisk. En venninne av meg var gjennom noe lignende. Det hun kanskje angrer mest på er det at hun ikke stod på enda mer for å få hjelp til barna sine mens de var små, for det er helt klart at det var traumatisk og at dette også påvirker barna etterhvert som de er blitt større/voksne. Barna trenger en arena hvor de kan snakke trygt om følelsene sine når det kommer til det traumatiske de har opplevd og det med samvær med far - de trenger hjelp av fagpersoner. Anonymkode: 45cef...055 Vi har fått og får hjelp. Samværene er med bv. De skal hente barna, være der under samværet og levere de tilbake til meg. Begge gangene har de kommet for å hente og barna har nektet å være med, så da har de bare latt det være. Anonymkode: d02ad...f84
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #11 Skrevet 29. juni 2019 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: Vi har fått og får hjelp. Samværene er med bv. De skal hente barna, være der under samværet og levere de tilbake til meg. Begge gangene har de kommet for å hente og barna har nektet å være med, så da har de bare latt det være. Anonymkode: d02ad...f84 Så bra at de har fått og fremdeles får hjelp! Jeg tenker at bv sikkert vil fortsette å prøve noen ganger til. Men også at det er naturlig om bv henter inn informasjon hos barnas behandler for å høre hva denne anbefaler, for denne ser hvordan barna er etter forsøk på samvær, om det er forsvarlig å fortsette å utsette barna for dette nå. Jeg synes du skal ha en dialog med barnevernet på dette, for det er jo traumatiserende for barna når de er så redde for å møte far og de blir bedt om å gjøre det stadig vekk. Pass på at du ikke gir inntrykk av at du mener barna aldri skal ha kontakt med far, men at du fokuserer på at det ikke er bra for barna nå, at de må bli tryggere osv. slik at de ikke får traumer av prøvingen. Og spør dem gjerne hvordan du skal forholde deg til dette også, da viser du vilje til samarbeid og at du ikke motarbeider barnas kontakt med far. Om du har forsøkt å snakke positivt om det å møte far med bv før det skulle skje, fortell det også, for det viser at du ikke påvirker barna negativt mtp. samværet. Håper barna dine slipper for mange traumatiserende episoder rundt dette. Håper far tar til seg læring av dette også, at han selv er skyld i at han har skremt barna sine så mye at de er redd ham og at han kanskje har gått i behandling for å endre seg? Lykke til videre! Anonymkode: 45cef...055
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #12 Skrevet 29. juni 2019 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Så bra at de har fått og fremdeles får hjelp! Jeg tenker at bv sikkert vil fortsette å prøve noen ganger til. Men også at det er naturlig om bv henter inn informasjon hos barnas behandler for å høre hva denne anbefaler, for denne ser hvordan barna er etter forsøk på samvær, om det er forsvarlig å fortsette å utsette barna for dette nå. Jeg synes du skal ha en dialog med barnevernet på dette, for det er jo traumatiserende for barna når de er så redde for å møte far og de blir bedt om å gjøre det stadig vekk. Pass på at du ikke gir inntrykk av at du mener barna aldri skal ha kontakt med far, men at du fokuserer på at det ikke er bra for barna nå, at de må bli tryggere osv. slik at de ikke får traumer av prøvingen. Og spør dem gjerne hvordan du skal forholde deg til dette også, da viser du vilje til samarbeid og at du ikke motarbeider barnas kontakt med far. Om du har forsøkt å snakke positivt om det å møte far med bv før det skulle skje, fortell det også, for det viser at du ikke påvirker barna negativt mtp. samværet. Håper barna dine slipper for mange traumatiserende episoder rundt dette. Håper far tar til seg læring av dette også, at han selv er skyld i at han har skremt barna sine så mye at de er redd ham og at han kanskje har gått i behandling for å endre seg? Lykke til videre! Anonymkode: 45cef...055 Takk for svar❤️ I samråd med bv har både de og jeg snakket positivt med barna om å treffe far. Vi begynte å forberede dem med samtaler om at de skal treffe far i god tid før første møte. Da de nektet første gang prøvde vi enda «hardere» før andre gang, men de nektet da også. Hylgråt og nektet å være med.. Nå er jeg usikker på hva som kommer til å skje. Er redd barna blir både tvunget og for at samværet bortfaller helt. Vil jo ikke at de skal være redd ham. Anonymkode: d02ad...f84
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #13 Skrevet 29. juni 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Takk for svar❤️ I samråd med bv har både de og jeg snakket positivt med barna om å treffe far. Vi begynte å forberede dem med samtaler om at de skal treffe far i god tid før første møte. Da de nektet første gang prøvde vi enda «hardere» før andre gang, men de nektet da også. Hylgråt og nektet å være med.. Nå er jeg usikker på hva som kommer til å skje. Er redd barna blir både tvunget og for at samværet bortfaller helt. Vil jo ikke at de skal være redd ham. Anonymkode: d02ad...f84 Hva sier de selv til dette da, det må jo være grunner til at de reagerer så sterkt. Er det noe som kan jobbes med? Anonymkode: 0c28e...ef0
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #14 Skrevet 29. juni 2019 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Takk for svar❤️ I samråd med bv har både de og jeg snakket positivt med barna om å treffe far. Vi begynte å forberede dem med samtaler om at de skal treffe far i god tid før første møte. Da de nektet første gang prøvde vi enda «hardere» før andre gang, men de nektet da også. Hylgråt og nektet å være med.. Nå er jeg usikker på hva som kommer til å skje. Er redd barna blir både tvunget og for at samværet bortfaller helt. Vil jo ikke at de skal være redd ham. Anonymkode: d02ad...f84 Kanskje det kan være andre måter å tilnærme seg et samvær med barna. Problemet nå er trolig at barna er redd for far. Kanskje det går an at bv og du og barna skyper med far, at far da kan snakke om normale ting. Selv om barna kanskje ikke vil snakke med far da heller, så går det kanskje an at du og bv har en samtale med ham om hverdagslige ting, hva han har gjort siste uken, hvordan det går med jobb, hvordan det er med familien hans, om han skal på ferie... altså helt vanlige ting. Det kan være med på å normalisere far for ungene på sikt, at de lærer at far også har både normale og gode sider og at han kan oppføre seg. Om du og han ikke skal ha kontakt kan kanskje bv ha en slik skypesamtale med barna og far mens du ikke er tilstede, eller ikke synlig for far? Eller, om far er motivert for det og har skikket seg, kanskje han kan begynne å skrive ukentlige brev til barna om slike hverdagslige ting. Har han fått mer selvinnsikt så kanskje han kan fortelle barna at han er lei seg for at han gjorde det han gjorde mot deg og at han angrer og er lei seg og at han har jobbet mye med seg selv, for det var bare hans feil at det skjedde - og at han nå har fått hjelp til å ikke være så sint lenger? Er barna store nok til at de kan lese så tenker jeg en slik unnskyldning kan virke positivt også, eller om han ev. kan si det til dem på f.eks. skype. Alt dette krever jo at far har fått selvinnsikt og har endret seg og nå har barnas beste i fokus... Jeg vet ikke, men tenker at om barna ikke takler å møte far fysisk nå så kan man kanskje finne litt mykere tilnærminger til at de får kontakt igjen? Anonymkode: 45cef...055
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #15 Skrevet 29. juni 2019 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Da trenger du veiledning fra bv i hvordan å oppmuntre barna til samvær. Samværssabotasje det du har holdt på med. Anonymkode: cbba3...3c6f For et svar. Hvordan kan du påstå det? Hva ville du ha gjort i hi sin situasjon? Bv kommer for å hente ungene, de hyler og skriker og nekter å dra. Få høre, du som vet hvordan det skal gjøres... Anonymkode: 41ee4...57f
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #16 Skrevet 29. juni 2019 Kan far komme hjem til dere med barnevernet til å begynne med? Anonymkode: afe78...48c
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #17 Skrevet 30. juni 2019 Min erfaring er at samvær med en forelder barna er redde for et dypt traumatiserende. Både med og uten fagpersoner til stedet. Hold hånda over ungene dine, og hør på dem. Ingen burde tvinges til noe de er så redde for. Er faktisk ingen menneskerett og være forelder. Etter min erfaring er foreldrevernet mye sterkere en barnevernet. På høy tid samfunnet slår ring rundt og beskytter de svakeste i samfunnet vårt Anonymkode: 49af1...073
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #18 Skrevet 30. juni 2019 15 timer siden, Anonym bruker skrev: Da trenger du veiledning fra bv i hvordan å oppmuntre barna til samvær. Samværssabotasje det du har holdt på med. Anonymkode: cbba3...3c6 Men å traumatisere uskyldige barn synes du er helt greit??? Anonymkode: dcb86...c00
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #19 Skrevet 30. juni 2019 16 timer siden, Anonym bruker skrev: Det har vært mye styr og barna har ikke hatt samvær med far på 1 år av årsaker jeg ikke vil utdype meg om her, men mest pga problemer oss i mellom. Hva tror dere kommer til å skje videre? Anonymkode: d02ad...f84 Utrolig at problemer dere imellom har ført barna vekk fra sin far over så lang tid. Ikke rart at det er vanskelig å normalisere dette forholdet, han må jo være en fremmed person for de nå. Om dere ikke tar tak er vel konsekvensen for barna ikke verre enn at de vokser opp og lever livet uten en far. På hva det drar med seg av godt og vondt. Mest vondt vil jeg tro, og uansett helt unødvendig! Det er helt sikkert to sider av saken i problemene mellom dere voksne. Skjerpings, begge to! Anonymkode: 0d4ec...545
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #20 Skrevet 30. juni 2019 12 timer siden, Anonym bruker skrev: Kanskje det kan være andre måter å tilnærme seg et samvær med barna. Problemet nå er trolig at barna er redd for far. Kanskje det går an at bv og du og barna skyper med far, at far da kan snakke om normale ting. Selv om barna kanskje ikke vil snakke med far da heller, så går det kanskje an at du og bv har en samtale med ham om hverdagslige ting, hva han har gjort siste uken, hvordan det går med jobb, hvordan det er med familien hans, om han skal på ferie... altså helt vanlige ting. Det kan være med på å normalisere far for ungene på sikt, at de lærer at far også har både normale og gode sider og at han kan oppføre seg. Om du og han ikke skal ha kontakt kan kanskje bv ha en slik skypesamtale med barna og far mens du ikke er tilstede, eller ikke synlig for far? Eller, om far er motivert for det og har skikket seg, kanskje han kan begynne å skrive ukentlige brev til barna om slike hverdagslige ting. Har han fått mer selvinnsikt så kanskje han kan fortelle barna at han er lei seg for at han gjorde det han gjorde mot deg og at han angrer og er lei seg og at han har jobbet mye med seg selv, for det var bare hans feil at det skjedde - og at han nå har fått hjelp til å ikke være så sint lenger? Er barna store nok til at de kan lese så tenker jeg en slik unnskyldning kan virke positivt også, eller om han ev. kan si det til dem på f.eks. skype. Alt dette krever jo at far har fått selvinnsikt og har endret seg og nå har barnas beste i fokus... Jeg vet ikke, men tenker at om barna ikke takler å møte far fysisk nå så kan man kanskje finne litt mykere tilnærminger til at de får kontakt igjen? Anonymkode: 45cef...055 Skype eller FaceTime synes jeg jo høres lurt ut.. Vet ikke om bv går med på sånt, men i denne situasjonen synes jeg jo absolutt det ville vært lurt før et møte. Han har besøksforbud mot meg så jeg kan ikke være med på det. Anonymkode: d02ad...f84
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #21 Skrevet 30. juni 2019 39 minutter siden, Anonym bruker skrev: Utrolig at problemer dere imellom har ført barna vekk fra sin far over så lang tid. Ikke rart at det er vanskelig å normalisere dette forholdet, han må jo være en fremmed person for de nå. Om dere ikke tar tak er vel konsekvensen for barna ikke verre enn at de vokser opp og lever livet uten en far. På hva det drar med seg av godt og vondt. Mest vondt vil jeg tro, og uansett helt unødvendig! Det er helt sikkert to sider av saken i problemene mellom dere voksne. Skjerpings, begge to! Anonymkode: 0d4ec...545 Herregud, du snakker som du har vett til! Det er åpenbart at far har utøvet grov fysisk vold mot mor. Du latterliggjør deg selv når du kommer drassende med tomme fraser som «to sider av en sak». Skjerpings! Dette er ekte mennesker, selv om du gjemmer deg bak en skjerm. Dette er traumatiserte barn og voksne. Du kødder med skjøre liv. Anonymkode: dcb86...c00
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #22 Skrevet 30. juni 2019 Hva med at du går ut og barna og barnevernet har samvær med far i huset dere bor? Da vil barna være tryggere og slipper å bli med ukjente voksne. Anonymkode: 270c1...2e1
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #23 Skrevet 30. juni 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hva med at du går ut og barna og barnevernet har samvær med far i huset dere bor? Da vil barna være tryggere og slipper å bli med ukjente voksne. Anonymkode: 270c1...2e1 Herlighet! Når en har besøksforbud så vil man ikke invitere vedkommende hjem til seg! Han kan plante kameraer, mikrofoner o.l for å drive overvåkning mot henne. Vil ikke ungene til faren fordi han har utøvd vold mot moren så skjønner jeg meget godt det. Det er altfor sterkt foreldrevern her i Norge og voldsutøvere har altfor mange rettigheter. Surmaga oppgulpere enkelte her inne. De har garantert ikke opplevd vold i nære relasjoner... Jeg måtte selv beskytte barnet mitt fra faren de gangene han ble sint. De som ikke har vært i slike situasjoner burde ikke synse hit og dit og si at det er mors skyld etc. Nei, dette er FARS egen skyld! Anonymkode: 7125b...3d7
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #24 Skrevet 30. juni 2019 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Herlighet! Når en har besøksforbud så vil man ikke invitere vedkommende hjem til seg! Han kan plante kameraer, mikrofoner o.l for å drive overvåkning mot henne. Vil ikke ungene til faren fordi han har utøvd vold mot moren så skjønner jeg meget godt det. Det er altfor sterkt foreldrevern her i Norge og voldsutøvere har altfor mange rettigheter. Surmaga oppgulpere enkelte her inne. De har garantert ikke opplevd vold i nære relasjoner... Jeg måtte selv beskytte barnet mitt fra faren de gangene han ble sint. De som ikke har vært i slike situasjoner burde ikke synse hit og dit og si at det er mors skyld etc. Nei, dette er FARS egen skyld! Anonymkode: 7125b...3d7 Hun du siterer skrev da ingenting som gjør at hun fortjener dette svaret. Anonymkode: 0c28e...ef0
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2019 #25 Skrevet 30. juni 2019 29 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hva med at du går ut og barna og barnevernet har samvær med far i huset dere bor? Da vil barna være tryggere og slipper å bli med ukjente voksne. Anonymkode: 270c1...2e1 Han kan ikke vite hvor jeg bor. Bv har ordet hemmelig adresse til meg og kamera i huset. Anonymkode: d02ad...f84
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå