Gå til innhold

Flytte langt bort, hva skjer med dommen om samvær da?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Inngikk rettsforlik (med dom?) i rettsaken, og ble enig om noen samvær i året med støttet tilsyn. 

Er det da mulig for meg som omsorgsforelder å flytte med barna, mange timer unna hvor vi bor nå? Det vil enten løses ved at vi kommer tilbake hit de gangene i året far skal ha samvær, ELLER saken nå bli "overført" til nytt familievernkontor i ny kommune? 

Noen som vet? 

Fryktelig unødvendig om vi må være bundet til å bo her bare pga noen få timesamvær i året.

Anonymkode: 19a87...6e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ville spurt advokat. Men så lenge du melder flytting minimum tre måneder i forveien gjennom fvk og far ikke går til retten for det, så burde det gå fint så lenge du ikke stolpe samværet.

Anonymkode: 3a904...4dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må varsle far om flyttingen i tide slik at han kan kreve ny samværsordni g eller at barna skal bo med ham. Flytting kan utløse ny sak hvis dere ikke blir enige om ny samværsavtale.

Anonymkode: f0139...c85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må varsle far om flyttingen i tide slik at han kan kreve ny samværsordni g eller at barna skal bo med ham. Flytting kan utløse ny sak hvis dere ikke blir enige om ny samværsavtale.

Anonymkode: f0139...c85

Dette er rett i «vanlige» situasjoner. Jeg jobber med det her (regner med innlegget mitt nå blir sletta fordi jeg skriver det). Det er gjerne hvis man har et brudd og partene ikke blir enige om en avtale for samvær og avtalen dermed ikke signeres slik at ingen avtale er gjort og den ene part ønsker å flytte hjem og den andre vil bli gjerne med delt bosted slik at den som vil flytte forhindres. Hvis den som vil bli da ønsker barnet boende fulltid hos seg og ber den andre part flytte alene, kan den som vil bo stevne den flyttende. Da blir det sak om fordeling og hvor barnet skal bo fast. Her vektlegges hvem barnet har hatt reell nærmest tilknytning med i sitt liv til nå. Folk tror systemet er mannsfiendtlig, men situasjonene veies hver og en for seg og barnets beste er alltid i sentrum. Oftest har mor og barn hatt tettest bånd og barnet dømmes da til å bo hos mor om hun er den flytte de eller ei. Barnets mening skal høres men ilegges laber vekt om barnet er under 12 år, da ingen barn i utgangspunktet ønsker en flytting og retten vurderer helhetlig flyttingen som barnets beste for fremtiden kontra det motsatte.

 

Er samvær satt ved dom slik som hos Hi hvor hun er den som er satt som hovedomsorgsperson og vurdert som den mest kapable i så henseende, eller om samvær er satt uten dom men på en signert avtale på FVK hvor begge parter har vært enige (ellers hadde ikke begge signert heter det), så skal det vanvittig mye til for at de snur den. Da skifte av primær hovedomsorgsperson vekter mer negativt enn belastningen ved flytting. Har mor store psykiske (dokumenterte!) problemer, rusproblemer, vansker med politi eller inne i barnevernet med mistanke om ikke god nok omsorg i hjemmet, da er det selvsagt mulig i større grad for den som stevner å få hovedomsorgen.  

 

Det er dette systemet mange protesterer mot, men som gang på gang blir vurdert som det beste for barnet, av ekspertene, forskerne og domsstolene.

 

Så Hi, jeg ville meldt flytting og skulle han stevne så ville jeg syntes synd på han for da ville han vise at han ikke satt barnas ve og vel foran sin følelse av å være en krenket part og han vil gå inn i en ballade hvor han taper mye penger i omkostninger for begges advokatutgifter osv.

 

Ditt ansvar som hovedomsorgsperson er selvsagt å tilrettelegge for samvær i din nye bosituasjon. Da viser du igjen kompetanse for å være den rette valgte hovedomsorgspersonen. Mange ganger kan flytting være til barnas beste på sikt fordi det gir hovedomrogspersonen bedre betingelser for å være nettopp det, fremfor å bli for å vedlikeholde samvær med far annenhver helg. Dette kan da kompenseres for med lengre ferier og langhelger en gang i Mnd. Det er ikke forbudt å flytte i Norge med barn. Regelen med 3 mnd varsling og rom for stevning er i utgangspunktet satt for å legge til rette for en god mekling og enighet mellom partene fremfor at den som flyttes fra løper til domsstolen og stevner i panikk slik mange kunne gjøre ved varsling seks uker i forkant. Den er det også for å luke ut skisserte tilfeller over hvor den flytte de part har reelle rus, vold, psykiske problemer etc. Og da må man revurdere/evaluere situasjonen.

Hva er mitt argument for flytting? Er det å legge til rette for er bedre liv for deg og barna flytter du med den beste samvittighet. 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er rett i «vanlige» situasjoner. Jeg jobber med det her (regner med innlegget mitt nå blir sletta fordi jeg skriver det). Det er gjerne hvis man har et brudd og partene ikke blir enige om en avtale for samvær og avtalen dermed ikke signeres slik at ingen avtale er gjort og den ene part ønsker å flytte hjem og den andre vil bli gjerne med delt bosted slik at den som vil flytte forhindres. Hvis den som vil bli da ønsker barnet boende fulltid hos seg og ber den andre part flytte alene, kan den som vil bo stevne den flyttende. Da blir det sak om fordeling og hvor barnet skal bo fast. Her vektlegges hvem barnet har hatt reell nærmest tilknytning med i sitt liv til nå. Folk tror systemet er mannsfiendtlig, men situasjonene veies hver og en for seg og barnets beste er alltid i sentrum. Oftest har mor og barn hatt tettest bånd og barnet dømmes da til å bo hos mor om hun er den flytte de eller ei. Barnets mening skal høres men ilegges laber vekt om barnet er under 12 år, da ingen barn i utgangspunktet ønsker en flytting og retten vurderer helhetlig flyttingen som barnets beste for fremtiden kontra det motsatte.

 

Er samvær satt ved dom slik som hos Hi hvor hun er den som er satt som hovedomsorgsperson og vurdert som den mest kapable i så henseende, eller om samvær er satt uten dom men på en signert avtale på FVK hvor begge parter har vært enige (ellers hadde ikke begge signert heter det), så skal det vanvittig mye til for at de snur den. Da skifte av primær hovedomsorgsperson vekter mer negativt enn belastningen ved flytting. Har mor store psykiske (dokumenterte!) problemer, rusproblemer, vansker med politi eller inne i barnevernet med mistanke om ikke god nok omsorg i hjemmet, da er det selvsagt mulig i større grad for den som stevner å få hovedomsorgen.  

 

Det er dette systemet mange protesterer mot, men som gang på gang blir vurdert som det beste for barnet, av ekspertene, forskerne og domsstolene.

 

Så Hi, jeg ville meldt flytting og skulle han stevne så ville jeg syntes synd på han for da ville han vise at han ikke satt barnas ve og vel foran sin følelse av å være en krenket part og han vil gå inn i en ballade hvor han taper mye penger i omkostninger for begges advokatutgifter osv.

 

Ditt ansvar som hovedomsorgsperson er selvsagt å tilrettelegge for samvær i din nye bosituasjon. Da viser du igjen kompetanse for å være den rette valgte hovedomsorgspersonen. Mange ganger kan flytting være til barnas beste på sikt fordi det gir hovedomrogspersonen bedre betingelser for å være nettopp det, fremfor å bli for å vedlikeholde samvær med far annenhver helg. Dette kan da kompenseres for med lengre ferier og langhelger en gang i Mnd. Det er ikke forbudt å flytte i Norge med barn. Regelen med 3 mnd varsling og rom for stevning er i utgangspunktet satt for å legge til rette for en god mekling og enighet mellom partene fremfor at den som flyttes fra løper til domsstolen og stevner i panikk slik mange kunne gjøre ved varsling seks uker i forkant. Den er det også for å luke ut skisserte tilfeller over hvor den flytte de part har reelle rus, vold, psykiske problemer etc. Og da må man revurdere/evaluere situasjonen.

Hva er mitt argument for flytting? Er det å legge til rette for er bedre liv for deg og barna flytter du med den beste samvittighet. 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Hi

Takk for svar. 

Jeg flytter for å gjøre hverdagen og fremtiden vår bedre. Jeg vil få problemer med 3 måneders varsling.. Huslånet må i boks, samkjøres med ny jobb etc, og jeg har regnet på det og kommet frem til at jeg kan gi maks 2 mnd varsel. 

For å være ærlig så bryr jeg meg ikke heller..Er ikke sånn at jeg sitter her i 3mnd å venter på å få godkjenning til å starte livet mitt, fra en defekt mann som ikke får ha barna alene på samvær engang. 

Anonymkode: 19a87...6e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vell uansett oppsigelsesfrist på jobben, hus som må selges eller oppsigelsesfrist på bolig? Du kan til og med ombestemme deg og ikke flytte allikevel hvis dere ikke får en avtale om barna som du synes er ok. Så dårlig tid har du vell ikke?

Anonymkode: f0139...c85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Takk for svar. 

Jeg flytter for å gjøre hverdagen og fremtiden vår bedre. Jeg vil få problemer med 3 måneders varsling.. Huslånet må i boks, samkjøres med ny jobb etc, og jeg har regnet på det og kommet frem til at jeg kan gi maks 2 mnd varsel. 

For å være ærlig så bryr jeg meg ikke heller..Er ikke sånn at jeg sitter her i 3mnd å venter på å få godkjenning til å starte livet mitt, fra en defekt mann som ikke får ha barna alene på samvær engang. 

Anonymkode: 19a87...6e4

Bryr du deg ikke? Mener du virkelig at du bare kan gjøre som du vil? Når det er lover og regler man må forholde seg til og man kan risikere omsorg for barn, så bør du jo forholde deg til regelverket!

Anonymkode: 34b76...aa5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bryr du deg ikke? Mener du virkelig at du bare kan gjøre som du vil? Når det er lover og regler man må forholde seg til og man kan risikere omsorg for barn, så bør du jo forholde deg til regelverket!

Anonymkode: 34b76...aa5

hi

Nei, jeg tror virkelig ikke at kommunen overtar omsorgen bare fordi jeg flytter før "fristen".

Men, er det noen som vet om hva konsekvensene kan bli? Nei, den andre forelderen vil aldri få omsorgsansvar.

Anonymkode: 19a87...6e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hi

Nei, jeg tror virkelig ikke at kommunen overtar omsorgen bare fordi jeg flytter før "fristen".

Men, er det noen som vet om hva konsekvensene kan bli? Nei, den andre forelderen vil aldri få omsorgsansvar.

Anonymkode: 19a87...6e4

Den verste konsekvensen er at du stevnes for selvtekt (å ha flyttet før loven tilsier at det er lov og med det tatt fra ham mulighet til å kjempe for fast bosted på rettmessig grunnlag). Loven er ubønnhørlig lenkes til barna beste og dette er kjipt for mange, oftest fedre, for i det selvtekt er gjennomført og barna har begynt på ny skole etter flytting regnes det i de aller fleste tilfellene som barnets beste å bli kontra å tilbakeføres til gamle hjemstedet og skifte hovedomsorgsperson til far og eventuelt bytte skole igjen til fars bosted om dere ikke delte skolekrets før. Er han regnet som ikke kapabel til å ha fast omsorg kan du flytte i morgen. Du har ham og loven i bukt og begge ender.

 

Hilsen hun over her med det lange svaret.

 

Lykke til til deg og barna:-) 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hi

Nei, jeg tror virkelig ikke at kommunen overtar omsorgen bare fordi jeg flytter før "fristen".

Men, er det noen som vet om hva konsekvensene kan bli? Nei, den andre forelderen vil aldri få omsorgsansvar.

Anonymkode: 19a87...6e4

Slik du beskriver det tror jeg ikke det skjer noe annet enn at du oc far får et enda vanskligere samarbeidsklima.

Anonymkode: f0139...c85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å flytte flere timer unna gjør at far forsvinner ut av bildet. Det er sjelden bra for barna, men noen ganger ønskelig for mor. Synes synd på barna jeg. 

Anonymkode: 48e73...2d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når far har fått støttet tilsyn har domstolen sagt at han ikke er helt egnet verken som hovedomdorgsgiver eller som samværspappa. Det er risikofaktorer rundt far.

Meld fra til far og flytt med god samvittighet 

Anonymkode: c420b...efe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å flytte flere timer unna gjør at far forsvinner ut av bildet. Det er sjelden bra for barna, men noen ganger ønskelig for mor. Synes synd på barna jeg. 

Anonymkode: 48e73...2d1

Altså. Fr er dømt ut av bildet fra før. Det skjer ikke om han er riktig navla. Etter å ha arbeidet i feltet i år har jeg endret mye av mitt blikk på dette. Barnets rett til kontakt med begge samt nærhet til begge står sterkt for barnets helse. Dem som flytter er ofte i andre situasjoner hvor viktigere rettigheter i barns liv vil forbedres ved flytting. Feks økonomi, en hverdag som går opp osv. Det er derfor flytting er lov. Før man har sett inn i ulike saker er det lett å forhåndsdømme flyttere. De gjør det i en presset situasjon hvor det reelt styrkes barnas helse fremfor det motsatte. De få andre ressurssvake alenemødrene som flytter for å fjerne far lukes ut. De finnes knapt. Ingen gidder være alenemor på en ny plass hvis man ikke mener det forbedrer eget og barnets liv. Enten flytter man hjem for støtte som aleneforelder etc. 

 

Ikke døm før dere vet. Barnets beste er oftest i fokus. 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Å flytte flere timer unna gjør at far forsvinner ut av bildet. Det er sjelden bra for barna, men noen ganger ønskelig for mor. Synes synd på barna jeg. 

Anonymkode: 48e73...2d1

hi

Far er jo (nesten) dømt ut av bildet. Det vil dermed ikke bli mindre kontakt av å flytte, for de SKAL ha lite og kontrollert kontakt. 

Trenger jeg å varsle far da? Må det gjøres via advokat, eller kan jeg tekste han? 

Anonymkode: 19a87...6e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det alltid er deilig å være et best mulig menneske selv. Så meld flytting. Mest sannsynlig skjer ingen ting, tviler på at han stevner, det er jo ren idioti fra vans side i så tilfelle. Dommens samværsfrekvens kan jo opprettholdes likevel, problemstillingen eksisterer med andre ord ikke. 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

Hvis det uansett er kun noen timer i året, så har det vel ikke noe å si hvor barna bor den øvrige tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi

Takk for svar.

 

Men det er ikke slik at den nye bokommunen er den som blir ansvarlig for å tilby tilsyn? Altså familievernkontoret der?

Anonymkode: 19a87...6e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Takk for svar.

 

Men det er ikke slik at den nye bokommunen er den som blir ansvarlig for å tilby tilsyn? Altså familievernkontoret der?

Anonymkode: 19a87...6e4

Det vet jeg ikke. Det er vel bare å kontakte nåværende familievernkontor og spør hva du gjør ved flytting ihht tilsyn? De må vel uansett overføre en form for «journal» etc? 🙂 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Altså. Fr er dømt ut av bildet fra før. Det skjer ikke om han er riktig navla. Etter å ha arbeidet i feltet i år har jeg endret mye av mitt blikk på dette. Barnets rett til kontakt med begge samt nærhet til begge står sterkt for barnets helse. Dem som flytter er ofte i andre situasjoner hvor viktigere rettigheter i barns liv vil forbedres ved flytting. Feks økonomi, en hverdag som går opp osv. Det er derfor flytting er lov. Før man har sett inn i ulike saker er det lett å forhåndsdømme flyttere. De gjør det i en presset situasjon hvor det reelt styrkes barnas helse fremfor det motsatte. De få andre ressurssvake alenemødrene som flytter for å fjerne far lukes ut. De finnes knapt. Ingen gidder være alenemor på en ny plass hvis man ikke mener det forbedrer eget og barnets liv. Enten flytter man hjem for støtte som aleneforelder etc. 

 

Ikke døm før dere vet. Barnets beste er oftest i fokus. 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Avgjørelsen om å flytte med barnet bør legges under foreldreansvaret slik et flertall i det forrige Barnelovutvalget i 2008 foreslo. Flytting innebærer ofte en stor belastning for barnet. Barnets behov for kontakt og omsorg fra begge foreldre må veie tyngre enn foreldrenes frihet til å flytte barnet vekk fra sitt vante liv. Der bostedsforelder har flyttet, eller på annen måte begrenset barnets kontakt med den andre forelder må Status Quo vike for barnets rett til begge sine foreldre likeverdige og tett i sitt liv.

7 av 10 barn bor hos mor, 2 hos begge og 1 hos far. Det er ikke slik at 70% av fedre som har opplevd samlivsbrudd ikke er riktig navla. Jeg vet ikke hvilken del av prosessen du arbeider med, men det er mange aspekt ved dagens barnelov som er totalt utdatert. Rettsvesen og domstolene er det også store problemer med. Vi ligger kanskje 35 år etter både Sverige og Danmark på dette området. 

At det i det heletatt finnes bostedsforelder og samværsforelder er totalt utdatert. Foreldre deles i et A og B lag som ikke er i tråd med menneskerettighetene til barn. Ved konflikt og dom, kan dommer kun tildele 100% omsorg til en av partene. Totalt brudd med menneskerettighetene. 

Bostedsforelder, mor, flytter med barnet og far må kjøre rettssak. Det tar så lang tid at dommeren nå ikke ønsker å ta barnet ut av sitt nye og vante miljø. Så ja, det lønner seg å bedrive samværsabotasje. Ennå verre er det at bostedsforelder ikke kan dømmes for samværssabotasje, men samværsforelder kan dømmes for dette. Legger du til at NAV krever far for penger på bakgrunn av faktisk tid barnet er hos mor, så er sirkuset komplett. Det spiller ingen rolle om de har en skriftlig avtale om 60/40, da mor ikke kan dømmes. Hun får også gratis rettshjelp fra JURK. juridisk bistand for kvinner som kan trenere saken så lenge at A barnet får et nytt miljø og B far nærmer seg personlig konkurs. 

46 000 barn ser ikke pappaen sin en vanlig måned. 

NOVA undersøkelsen om «Samværsfedrenes situasjon» har undersøkt ulike årsaker til at far ikke treffer barnet. Her viser det seg at 35 % samværsfedre ikke får se barna sine fordi moren til barnet ikke ville det s.57: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2002/Samvaersfedrenes-situasjon Det er verdt å merke seg at hele 87% av fedrene i NOVA undersøkelsen hadde vært gift eller samboende med barnemoren

24%= 11 000 barn får ikke se pappaen sin en vanlig måned fordi det er lang avstand mellom foreldrehjemmene.

Det bør legges inn en egen paragraf i barneloven om hovedomsorgen kan overføres til den av foreldrene som best kan sikre barnets kontakt med begge foreldre slik som Danmark vedtok i 2015.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, mipsmaster skrev:

Avgjørelsen om å flytte med barnet bør legges under foreldreansvaret slik et flertall i det forrige Barnelovutvalget i 2008 foreslo. Flytting innebærer ofte en stor belastning for barnet. Barnets behov for kontakt og omsorg fra begge foreldre må veie tyngre enn foreldrenes frihet til å flytte barnet vekk fra sitt vante liv. Der bostedsforelder har flyttet, eller på annen måte begrenset barnets kontakt med den andre forelder må Status Quo vike for barnets rett til begge sine foreldre likeverdige og tett i sitt liv.

7 av 10 barn bor hos mor, 2 hos begge og 1 hos far. Det er ikke slik at 70% av fedre som har opplevd samlivsbrudd ikke er riktig navla. Jeg vet ikke hvilken del av prosessen du arbeider med, men det er mange aspekt ved dagens barnelov som er totalt utdatert. Rettsvesen og domstolene er det også store problemer med. Vi ligger kanskje 35 år etter både Sverige og Danmark på dette området. 

At det i det heletatt finnes bostedsforelder og samværsforelder er totalt utdatert. Foreldre deles i et A og B lag som ikke er i tråd med menneskerettighetene til barn. Ved konflikt og dom, kan dommer kun tildele 100% omsorg til en av partene. Totalt brudd med menneskerettighetene. 

Bostedsforelder, mor, flytter med barnet og far må kjøre rettssak. Det tar så lang tid at dommeren nå ikke ønsker å ta barnet ut av sitt nye og vante miljø. Så ja, det lønner seg å bedrive samværsabotasje. Ennå verre er det at bostedsforelder ikke kan dømmes for samværssabotasje, men samværsforelder kan dømmes for dette. Legger du til at NAV krever far for penger på bakgrunn av faktisk tid barnet er hos mor, så er sirkuset komplett. Det spiller ingen rolle om de har en skriftlig avtale om 60/40, da mor ikke kan dømmes. Hun får også gratis rettshjelp fra JURK. juridisk bistand for kvinner som kan trenere saken så lenge at A barnet får et nytt miljø og B far nærmer seg personlig konkurs. 

46 000 barn ser ikke pappaen sin en vanlig måned. 

NOVA undersøkelsen om «Samværsfedrenes situasjon» har undersøkt ulike årsaker til at far ikke treffer barnet. Her viser det seg at 35 % samværsfedre ikke får se barna sine fordi moren til barnet ikke ville det s.57: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2002/Samvaersfedrenes-situasjon Det er verdt å merke seg at hele 87% av fedrene i NOVA undersøkelsen hadde vært gift eller samboende med barnemoren

24%= 11 000 barn får ikke se pappaen sin en vanlig måned fordi det er lang avstand mellom foreldrehjemmene.

Det bør legges inn en egen paragraf i barneloven om hovedomsorgen kan overføres til den av foreldrene som best kan sikre barnets kontakt med begge foreldre slik som Danmark vedtok i 2015.

Jeg forstår perspektivene dine. De var også mine før jeg begynte å arbeidet i feltet, hvor jeg nå har vært i mange år. Det finnes viktigere menneskerettigheter enn å se far annenhver helg. Dermed finnes flytting som en lovlig rettighet. Mange deler ikke skolekrets og status quo som vektende ved å legge hovedomsorgen til far faller dermed på sin egen grunn.

 

Respektere og forstår ditt perspektiv. Jeg deler det ikke lengre. Barnets beste er ofte - dessverre - å flytte fremfor å leve med to foreldre i samme by hvor den ene har elendige levekår. Mange fedre ønsker ikke 50/50. Forestillingene dine om likhet for barn og foreldres beste eksisterer i mange men langt fra alle tilfeller.

Anonymkode: 7cd56...ed3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår perspektivene dine. De var også mine før jeg begynte å arbeidet i feltet, hvor jeg nå har vært i mange år. Det finnes viktigere menneskerettigheter enn å se far annenhver helg. Dermed finnes flytting som en lovlig rettighet. Mange deler ikke skolekrets og status quo som vektende ved å legge hovedomsorgen til far faller dermed på sin egen grunn.

 

Respektere og forstår ditt perspektiv. Jeg deler det ikke lengre. Barnets beste er ofte - dessverre - å flytte fremfor å leve med to foreldre i samme by hvor den ene har elendige levekår. Mange fedre ønsker ikke 50/50. Forestillingene dine om likhet for barn og foreldres beste eksisterer i mange men langt fra alle tilfeller.

Anonymkode: 7cd56...ed3

Jeg er ikke interessert i foreldrenes beste. Dersom mor og far har forskjellig inntekt og en må flytte bort, så blir man samværsforelder eller må ha høye boutgifter. Dette er prisen for å ville komme ut av forholdet. Barnet blir i samme skolekrets. Den som flytter, mister rettigheter. 50/50 som utgangspunkt i loven har fungert i Sverige siden 1997. Det er bare liksom vanskelig ifølge noen eksperter, men har fungert i praksis i mange år for et svært sammenlignbart land. De med høy utdannelse og inntekt velger 50/50 selv. Der det er skjevdeling eller begge har lav inntekt starter denne kampen om barna og pengene. Loven er lagt opp slik at det lønner seg å komme med uriktige anklager om den andre. Det er et svært dårlig utgangspunkt for barna det gjelder. Det er mye å ta av. Dersom de er samboere kan mor endre adresse innen de første 12 månedene og automatisk få 100% omsorg. Jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at noen fedre står bak en slik lov. Og menneskerettighetene som tilsier at man så langt det skal la seg gjøre, så har barn rett til å se begge? Totalt ignorert, uten anklager eller dom. Kun endring i folkeregisteret. Det er en gavepakke til de med personlighetsforstyrrelser ifølge foreningen2foreldre. Å ha begge foreldre i livet er det som nettopp gir barn en trygghet for at kun 1 ikke kan gjøre som han/hun vil. Da er ikke elendige boforhold for en part like viktig og det er ikke alltid gjeldene heller. Barn skal ikke miste f.eks kontakt med far, fordi mor har lav inntekt. 

Det finnes viktigere menneskerettigheter enn å se far annenhver helg.

Jeg tenker for det første at det er annen hver uke. Hvorfor skulle det være annerledes?

For det andre lurer jeg på hvilke og hvem sine menneskerettigheter du tenker på helt konkret? 

De som utreder barneloven på nytt nå, er the usual suspects som kommer til å stå for det de sa sist gang. Jeg har ikke mye håp for det som kommer neste år. Se på hvem som er høringsinstanser for den nye loven. 

Jeg respekterer også ditt syn og ønsker å diskutere dette saklig. 

Anonymkode: 48e73...2d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke interessert i foreldrenes beste. Dersom mor og far har forskjellig inntekt og en må flytte bort, så blir man samværsforelder eller må ha høye boutgifter. Dette er prisen for å ville komme ut av forholdet. Barnet blir i samme skolekrets. Den som flytter, mister rettigheter. 50/50 som utgangspunkt i loven har fungert i Sverige siden 1997. Det er bare liksom vanskelig ifølge noen eksperter, men har fungert i praksis i mange år for et svært sammenlignbart land. De med høy utdannelse og inntekt velger 50/50 selv. Der det er skjevdeling eller begge har lav inntekt starter denne kampen om barna og pengene. Loven er lagt opp slik at det lønner seg å komme med uriktige anklager om den andre. Det er et svært dårlig utgangspunkt for barna det gjelder. Det er mye å ta av. Dersom de er samboere kan mor endre adresse innen de første 12 månedene og automatisk få 100% omsorg. Jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at noen fedre står bak en slik lov. Og menneskerettighetene som tilsier at man så langt det skal la seg gjøre, så har barn rett til å se begge? Totalt ignorert, uten anklager eller dom. Kun endring i folkeregisteret. Det er en gavepakke til de med personlighetsforstyrrelser ifølge foreningen2foreldre. Å ha begge foreldre i livet er det som nettopp gir barn en trygghet for at kun 1 ikke kan gjøre som han/hun vil. Da er ikke elendige boforhold for en part like viktig og det er ikke alltid gjeldene heller. Barn skal ikke miste f.eks kontakt med far, fordi mor har lav inntekt. 

Det finnes viktigere menneskerettigheter enn å se far annenhver helg.

Jeg tenker for det første at det er annen hver uke. Hvorfor skulle det være annerledes?

For det andre lurer jeg på hvilke og hvem sine menneskerettigheter du tenker på helt konkret? 

De som utreder barneloven på nytt nå, er the usual suspects som kommer til å stå for det de sa sist gang. Jeg har ikke mye håp for det som kommer neste år. Se på hvem som er høringsinstanser for den nye loven. 

Jeg respekterer også ditt syn og ønsker å diskutere dette saklig. 

Anonymkode: 48e73...2d1

Far og mor deler ikke skolekrets. Far har ønsket seg ut av forholdet. Far ønsker barna kun annenhver helg. Far flytter til en annen del av byen, en god kjørerute fra barnas skolekrets og er ikke interessert i å flytte. 50/50 ønsker han ikke. Mor har ikke mulighet til å bo så langt vekk fra nettverk fordi hun er midt i utdanning (far stakk til fordel for ny kvinne) og ikke har råd til å ha hovedomsorgen som hun ufrivillig er tildelt og samme med ufrivillig alenemorskap i en by hun ikke har familie eller støttenettverk i. 

 

Sverige har ikke 50/50 ved lov. De anbefaler det der forholdene ligger til rette. Sammen gjør Norge fra 2018. 

 

Barnets beste er i fokus.ikke mor og fars.

 

Livet er ikke sort/hvitt. 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Far og mor deler ikke skolekrets. Far har ønsket seg ut av forholdet. Far ønsker barna kun annenhver helg. Far flytter til en annen del av byen, en god krerute fra barnas skolekrets og er ikke interessert i å flytte. 50/50 ønsker han ikke. Mor har ikke mulighet til å bo så langt vekk fra nettverk fordi hun er midt i utdanning (far stakk til fordel for ny kvinne) og ikke har råd til å ha hovedomsorgen som hun ufrivillig er tildelt og samme med ufrivillig alenemorskap i en by hun ikke har familie eller støttenettverk i. 

  

 Sverige har ikke 50/50 ved lov. De anbefaler det der forholdene ligger til rette. Sammen gjør Norge fra 2018. 

 

Barnets beste er i fokus.ikke mor og fars.

 

Livet er ikke sort/hvitt. 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Loven er sort hvit og et eksempel du lager er ikke representativt. De fleste som vil ut av et forhold med barn er kvinnene. Det er sjeldent far ønsker å ha barna annen hver helg. Det spiller ingen rolle om far finner en annen. Barnet skal ikke miste retten til å se noen av foreldrene etter at samlivet er over. Man får ikke omsorg for barn for tort og svie. Lite poeng i å diskutere eksempelet videre. Mødre blir ikke pålagt hovedomsorg frivillig. De får somregel mye mer enn det far ønsker. Nå tror jeg ikke du prøver å skrive objektivt. 

Det er avtalefrihet, slik at man kan lage en annenhver helg fordeling. Det står bare først som forslag siden 2018 og far må gå til sak for å bevise at han er en skikket far. Hvorfor er det ikke omvendt? 

Forholdene for mindre konflikter ligger mye mer til rette når det er 50/50 og når det er noe annet og stønader, så er det en fast sats pr. barn i forskjellig alder. Dette fjerner incentiv til å ha barna mer, krangle om økonomi og i Danmark begynte mødrene å jobbe mer som er ønskelig for staten. Da fjerner man ikke incentivet til at fedre skal få høyere lønn heller. 

Du svarte ikke på hvilke menneskerettigheter som er viktigere enn at barn får se begge foreldrene. 

At 50/50 kommer først som anbefaling i avtalefriheten er ikke av betydning. En part står fritt til å kverulere og man har da konflikt. Dommer kan kun velge 100% omsorg til en part. Det er aldri til det beste for barn. Det er nesten alltid til fordel for mor.

Sverige har hatt delt bosted i 20 år, og forskningen til den svenske forskeren og barnepsykologen Malin Bergströmviser at barn som vokser opp med bare én forelder (som regel mor) er overrepresentert på alle indikatorer over mistrivsel i oppveksten som svake skoleresultater, skolefrafall, rus, vold, kriminalitet angst og andre psykiske problemer, i forhold til barn som er vokst opp med begge foreldrene hjemme, eller med delt bosted.

Bergstöm er nordens beste på dette fagfeltet ifølge de fleste, uten om de norske ekspertene som forsvarer sitt syn.

https://www.nettavisen.no/nyheter/dagens-barnelov-ma-endres---igjen/3423657564.html

Dette er konsekvensene i 8 av 10 tilfeller , der mor og far får barnet alene. 

Anonymkode: 48e73...2d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sverige har hatt delt bosted som et alternativ i 20 år. Scenarioet over er helt klart representativt særlig i tilfellene hvor flytting er en gjeldende løsning. Har man 50/50 og samarbeider godt er det jo ingen peoblemstilling. Gir meg her, blir vel firkantet 🙂

 

Ønsker deg lykke til 🙂 

Anonymkode: 7cd56...ed3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi

Fin diskusjon, og jeg forstår begge perspektivene. Ikke relevant for mitt innlegg likevel, for her er det ikke prat om en far som er i bildet som en vanlig samværsforelder. 

De mødrene/fedrene som aktivt saboterer, er ute etter eget beste, og ønsker å flytte for å "ta" den andre forelderen; det er en myte at mange av disse vinner frem. Og det kan bare (nesten) noen som har vært gjennom en rettsprosess forstå. 

Anonymkode: 19a87...6e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...