Hvordan er ditt forhold til sukker?

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt enig med deg. Det jeg synes er leit er at hennes barn ALDRI får. Hun legger seg i selen for å tilby de gode sunne alternativer. Men det er noe med å alltid være de barna som aldri får. Det hender mine barn får en saftis, men jeg lar de ikke få en softis med strø når hennes barn sitter ved samme bord og drikker økologisk saft uten sukker. 

Jeg har hatt mange samtaler med henne (hun vet også om denne tråden) vi har et godt åpent og ærlig vennskap. Hun er en SUPER jente jeg er veldig glad i. Jeg har sagt at hun må slappe av bittelitt,  en is innimellom skader ikke. 

I går orket jeg ikke se det sultne øynene deres når mine fikk søtsaker. 

HI

Anonymkode: 497cc...39f

Synes det er bra du tør ta det opp med henne, ikke alltid lett med folk som har veldig sterke overbevisninger.

Anonymkode: 4363f...a1b

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes det er bra du tør ta det opp med henne, ikke alltid lett med folk som har veldig sterke overbevisninger.

Anonymkode: 4363f...a1b

Hun er faktisk fin å prate med og vi har aldri kranglet. Hun har bare denne overbevisningen som sitter så dypt. Forøvrig leser hun denne tråden nå. 

Kanskje noen klarer overbevise henne om at alt med måte er en fin ting. 😊

Anonymkode: 497cc...39f

[Superdolly]

Jeg og min mann har et avslappet forhold til det. Her i huset står det nugatti på frokostbordet i helgene, ungene får lørdagsgodt og de kan gjerne få en is midt i uka hvis været tilsier at vi har lyst på det. Det hender også -dog sjelden- at vi skeier ut med dessert. (Sjelden er mest fordi jeg som regel ikke gidder å lage det.)

Jeg lærer mine unger at godterier, is og brus ikke er veldig bra for tennene og helsa, men det er neimen ikke gift heller.

I min tid som mamma har jeg truffet kun ett barn som hadde strenge restriksjoner på sukker hjemmefra, og dette barnet tok helt av i bursdager. Ble sittende ved bordet og kaste innpå kake lenge etter at de andre hadde gått for å leke. Hvis noen la fra seg godteposen sin et øyeblikk, ble innholdet spist av dette barnet. 

Så mitt motto er: For mye og for lite skjemmer alt.

[Himmel og hav]

Jeg har et helt greit forhold til sukker. Ungene også. Sukker er ikke gift i mitt hus, og om jeg setter fram ei godteskål, så kan den fort bli stående halvfull. Jeg kjenner at jeg har vondt av unger som blir pålagt matrestriksjoner som ikke er strengt nødvendige. Samme hvor flinke foreldrene er til å lage erstatninger, og selv om det er gjort i beste mening, så er det faktisk sånn at i dagens samfunn er det helt alminnelig å spise en is eller ta en stykke kake når det bys. Mine unger hadde en venn som kom fra et hjem der sukker var gift og alt som var godt var synd. I følge mor var han "veldig glad i å kose seg med havregrøt med bær på". Vei, vi opplevde han ikke sånn. Ved en anledning låste han seg inne på do i et barneselskap med potetgullbollen. Jeg opplevde også at mor nappet en kjærlighet på pinne ut av munnen hans da han ble henta, og kjefta på han mens alle hørte på, fordi "du vet at godteri ikke er lov". Da var han vel 10-11 år. Han hadde overhode ikke noe avslappa forhold til sukker. Han var helt grenseløs, og han hadde det ikke godt. Jeg tror en gylden middelvei er det beste for de fleste. Det er ihvertfall enklere for unger enn å måtte drasse på foreldrenes hang ups i sosiale sammenehenger.   

 

[Anonym bruker]

For meg er sukker gift, men ikke for mann og barn. Jeg er kroniker som blir sikkelig dårlig av sukker. Barnet mitt på 7 er fullt klar over at for mye sukker ikke er så bra. Hun får is, snop etc i normale mengder, men alltid skikkelig mat først. Hun drikker kun vann så det er kun gjennom mat/snop hun får sukker i seg. Her har vi fredagskos og lørdagsgodt, litt for å begrense sukkerinntaket det andre dagene.

Anonymkode: 74cff...e98

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mitt forhold er problematisk, jeg klarer ikke å begrense meg og overspiser. Når det gjelder barna, kan de godt få is og litt godis til hverdags, de spiser variert, er aktive og slanke.

Det er en ting dette innlegget får meg til tenke på, jeg skjønner at barna til venninen blir lei seg når dine barn får noe godt, barn bør slippe følelsen av utenforskap unødvendig. Som voksen har jeg motsatt problem, det å takke nei til søtsaker er fryktelig vanskelig, man blir prakket på, med kommentarer om "du er jo så slank så du kan unne deg litt". Men litt og litt blir mye og det vil jeg helst unngå.

Anonymkode: 4363f...a1b

Nettopp. Litt her og der blir fort mer enn man tror. Det hjelper ikke å være slank hvis man er i ferd med å få/får ubalanser i kroppen. Ubalanser i kroppen kan man ha i lang tid før det gir seg utslag i sykdom. Dette tenker ikke mange over 

Anonymkode: f8099...2f7

[Gjest Antarctica]

På 15.6.2019 den 16.04, Anonym bruker skrev:

Nei, man dør ikke av litt sukker, men problemet nå til dags er at det "hele tiden" er anledninger/markeringer hvor det serveres sukkerholdig snadder/mat/drikke og da blir fort det fort over anbefalt mengde.

Dette har jeg reagert på også. At det ikke finnes hverdager igjen i skole og barnehage; og at dersom en dag er bittelitt utenom det vanlige, og det skal markeres ett eller annet, så kan det ikke skje ved hjelp av noe annet enn «kosemat».

Det er heller ikke mulig å gå en tur eller være utendørs uten pølser. Ungene er lei av pølser allerede ved påsketider, men «alle» utedager og avslutninger innebærer at man griller pølser.

[Gjest Antarctica]

5 timer siden, Superdolly skrev:

I min tid som mamma har jeg truffet kun ett barn som hadde strenge restriksjoner på sukker hjemmefra, og dette barnet tok helt av i bursdager. Ble sittende ved bordet og kaste innpå kake lenge etter at de andre hadde gått for å leke. Hvis noen la fra seg godteposen sin et øyeblikk, ble innholdet spist av dette barnet. 

 

Har eksakt motsatt erfaring. Mye vil ha mer.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Pashla skrev:

Dette har jeg reagert på også. At det ikke finnes hverdager igjen i skole og barnehage; og at dersom en dag er bittelitt utenom det vanlige, og det skal markeres ett eller annet, så kan det ikke skje ved hjelp av noe annet enn «kosemat».

Det er heller ikke mulig å gå en tur eller være utendørs uten pølser. Ungene er lei av pølser allerede ved påsketider, men «alle» utedager og avslutninger innebærer at man griller pølser.

Hvorfor kan de ikke heller servere noe sunt enn og "hele tiden" servere dårlig mat for hver minste markering? Barn i vekst trenger næringstett mat

Anonymkode: f8099...2f7

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor kan de ikke heller servere noe sunt enn og "hele tiden" servere dårlig mat for hver minste markering? Barn i vekst trenger næringstett mat

Anonymkode: f8099...2f7

Der ligger noen litt foreldede tradisjoner i bunnen, tror jeg. Da vi selv var unger, var pølser i brød nærmest «festmat». Vi fikk det på 17.mai. Nå er pølser billig, men tanken om at pølser betyr fest, den eksisterer fortsatt. Samme med sukker: smågodt koster det samme som for 30 år siden! Tar man prisstigningen i betraktning, betyr det jo at godteri har sunket i pris.

[prebs]

3 timer siden, Pashla skrev:

Har eksakt motsatt erfaring. Mye vil ha mer.

Forskning bekrefter din erfaring, Pashla. Barn som får mye sukker hjemme, spiser mer ute. Det samme gjelder alkohol. Det er noe med vanens makt og foreldrenes atferd.

[Gjest Antarctica]

3 timer siden, prebs skrev:

Forskning bekrefter din erfaring, Pashla. Barn som får mye sukker hjemme, spiser mer ute. Det samme gjelder alkohol. Det er noe med vanens makt og foreldrenes atferd.

Og med at «toleransen» for søtsmak endrer seg desto mer søtt man har i seg. Til slutt merker man nesten ikke sukkersmaken. Det er masse skjult sukker i f eks supper og sauser, ferdigretter og bakevarer, og det merker man kjempegodt hvis man har unngått sikker i noen uker! 

[Anonym bruker]

Nå som 2 barnsmor til forholdsvis store unger, og nr 3 på vei, så har jeg et veldig avslappet forhold til sukker.

Når første var liten, og jeg hadde kun han, så var jeg ganske hysterisk, men dette var også fordi guttungen ikke tålte sukker, han ble spinnvill. Jeg begrenset derfor sukker/godter til han var ganske stor.

Var mer avslappet når vi fikk nr 2, og guttungen var også litt større da, og tålte sukker bedre. Hun fikk derimot godter "inn med morsmelka", men var en unge som kastet opp etter kun begrenset mengde godter, måtte dermed begrense dette veldig til henne.

Nå kjøper ungene godter selv når de vil ha det, men holder seg gjerne til helger, da det er det de er vant til. Kan godt få dessert på en ukedag, eller is når det er varmt. Potetgull og snacks har vi kun i helger og til bursdager, så det begrenser seg selv.

Når nr 3 kommer, blir jeg nok å begrense godter så langt jeg klarer, blir nok en mellomting av det vi gjorde til nr 1 og 2. Lettere å begrense nå, da det er såpass stor aldersforskjell mellom barna.

Ikke spiser jeg selv heller så mye sukker/godter enn jeg gjorde før.

Anonymkode: 65543...33c