Invitere i hemmelighet

[Anonym bruker]

En slik mann har ingen gode sider. Ser du prøver å unnskylde han, men det er han ikke verdt. Som det står lenger oppe "google psykopat". 

Det du driver med nå er omsorgssvikt så det synger etter. Ditt barn, som du skal sørge for, beskytte og gi en trygg og god oppvekst, blir sviktet av sine nærmeste. Kom deg til et krisesenter nå! Hadde jeg visst hvem du var håper jeg virkelig jeg hadde visst, så hadde det blitt sendt bekymringsmelding. 

Anonymkode: 7c1a7...388

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er sant, jeg vet barnet lider av dette, å jeg skal dra fra han, jeg må bare ordne å finne muligheten til å dra. Jeg har ingen penger ingen familie som kan hjelpe meg, dette er en sterk mann som er godt likt, jeg har blitt veldig syk av alt dette de siste årene så jeg er helt isolert. Det er jeg som har blitt den stakkars syke konen som sliter med nervene, men det er han som er syk egentlig. Alt er ikke så veldig enkelt.

han har skjerpet seg etter en alvorlig episode å han skjønte at han ikke kunne behandle meg sån som han gjør. Men alt sitter igjen i kroppen min, å han klarer ikke altid å beherske seg, alle reglene han har sitter i enda. 

Men han har også gode sider, er meg han sliter med, ikke barnet. Han er der 110% for barnet, i hverfall fysisk. 

Anonymkode: dd19d...e1e

Bestill samtale alene på fvk. (Det trenger du ikke å fortelle hverken mann eller barn). De har sett dette før. Det er hjelp å få!

Anonymkode: 5f4a0...454

[jooooooda]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er sant, jeg vet barnet lider av dette, å jeg skal dra fra han, jeg må bare ordne å finne muligheten til å dra. Jeg har ingen penger ingen familie som kan hjelpe meg, dette er en sterk mann som er godt likt, jeg har blitt veldig syk av alt dette de siste årene så jeg er helt isolert. Det er jeg som har blitt den stakkars syke konen som sliter med nervene, men det er han som er syk egentlig. Alt er ikke så veldig enkelt.

han har skjerpet seg etter en alvorlig episode å han skjønte at han ikke kunne behandle meg sån som han gjør. Men alt sitter igjen i kroppen min, å han klarer ikke altid å beherske seg, alle reglene han har sitter i enda. 

Men han har også gode sider, er meg han sliter med, ikke barnet. Han er der 110% for barnet, i hverfall fysisk. 

Anonymkode: dd19d...e1e

Du må slutte å lage unnskyldninger, både for deg selv og for ham. Det er ikke deg han sliter med. Han sliter med seg selv. Det er ikke du som gjør at han stiller urimelige krav. Det er det han som velger å gjøre. Det er ikke deg, det er ham! 

Men det er du som velger å bli.

Det er du som velger å ikke beskytte barnet ditt.

Selv om han ikke utsetter barnet direkte for dette, så er det skadelig å vokse opp i et sånt forhold. Når mannen ikke er bra for barnet, må du beskytte. Det er ditt ansvar. 

Du trenger ikke ordne ting på forhånd, det er det vi har krisesentrene til. Når man lever i et sånt forhold som du beskriver, så er det veldig vanskelig å ordne ting på forhånd. Derfor står det krisesentre klare til å ta imot deg og barnet. Dere kan bo der mens dere ordner det som må ordnes. Du blir ikke sittende uten penger, du vil få hjelp til å søke de støtteordningene du har krav på. Økonomi er ikke en grunn til å bli i et slikt forhold her i landet, selv om han kanskje prøver å få deg til å tro at du ikke kan klare deg uten hans penger. 

Er det lenge til hytteturen? Hvis det er lenge til synes jeg du skal dra før. Bare ring krisesenteret, ta med deg barnet og dra. Hvis hytteturen er ganske snart kan den være en god anledning. Den gir deg en unnskyldning til å pakke for både deg og barnet, så det blir lettere å få med seg ting. Da forteller du ikke barnet noe på forhånd, hverken om at dere ikke kommer tilbake, eller om hvem dere skal møte på turen. Barnet må slippe å holde på en slik hemmelighet.

Så ringer du krisesenteret på forhånd. Forteller om hvordan dere har det, at dere skal på hyttetur uten mannen, og at dere ikke har tenkt å dra hjem igjen, og ber om en avtale med de når dere egentlig skulle reist hjem. Du kan også be om råd i forhold til hva du skal si til barnet når dere er på hytta. Hvis barnet har egen mobiltelefon må du vurdere om du skal vente med å si noe til dere faktisk er på krisesenteret, så du ikke risikerer å bli avslørt den veien. 

Når dere kommer på hytta forteller du familiemedlemmer hva som pågår, så kan du få hjelp og støtte av denne personen. Hvis det er praktisk mulig kan du gjerne fortelle før også, så har du vedkommende i ryggen tidligere i prosessen. 

 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Skal ikke be barnet lyve, er ikke bare å gi en f i hvem jeg omgås, jeg skal ha et liv oppi dette også, et som ikke gir meg ekstrem angst. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

Kvitt deg med møkkamannen. Problem solved. 

Anonymkode: c2d5a...6fd

[Anonym bruker]

Du får hjelp til alt du trenger på krisesenteret. De er der for situasjoner som dette. 

Du trenger hjelp, men ikke minst så trenger barnet ditt hjelp. Hva tror det det gjør med henne å vokse opp med en mamma som blir kontrollert og terrorisert?

Du må ta ansvar NÅ! 

Anonymkode: a4265...2ca

[Anonym bruker]

Hvorfor lager du så mange unnskyldninger for deg selv?

Anonymkode: e4548...194

[Anonym bruker]

2 timer siden, jooooooda skrev:

Du må slutte å lage unnskyldninger, både for deg selv og for ham. Det er ikke deg han sliter med. Han sliter med seg selv. Det er ikke du som gjør at han stiller urimelige krav. Det er det han som velger å gjøre. Det er ikke deg, det er ham! 

Men det er du som velger å bli.

Det er du som velger å ikke beskytte barnet ditt.

Selv om han ikke utsetter barnet direkte for dette, så er det skadelig å vokse opp i et sånt forhold. Når mannen ikke er bra for barnet, må du beskytte. Det er ditt ansvar. 

Du trenger ikke ordne ting på forhånd, det er det vi har krisesentrene til. Når man lever i et sånt forhold som du beskriver, så er det veldig vanskelig å ordne ting på forhånd. Derfor står det krisesentre klare til å ta imot deg og barnet. Dere kan bo der mens dere ordner det som må ordnes. Du blir ikke sittende uten penger, du vil få hjelp til å søke de støtteordningene du har krav på. Økonomi er ikke en grunn til å bli i et slikt forhold her i landet, selv om han kanskje prøver å få deg til å tro at du ikke kan klare deg uten hans penger. 

Er det lenge til hytteturen? Hvis det er lenge til synes jeg du skal dra før. Bare ring krisesenteret, ta med deg barnet og dra. Hvis hytteturen er ganske snart kan den være en god anledning. Den gir deg en unnskyldning til å pakke for både deg og barnet, så det blir lettere å få med seg ting. Da forteller du ikke barnet noe på forhånd, hverken om at dere ikke kommer tilbake, eller om hvem dere skal møte på turen. Barnet må slippe å holde på en slik hemmelighet.

Så ringer du krisesenteret på forhånd. Forteller om hvordan dere har det, at dere skal på hyttetur uten mannen, og at dere ikke har tenkt å dra hjem igjen, og ber om en avtale med de når dere egentlig skulle reist hjem. Du kan også be om råd i forhold til hva du skal si til barnet når dere er på hytta. Hvis barnet har egen mobiltelefon må du vurdere om du skal vente med å si noe til dere faktisk er på krisesenteret, så du ikke risikerer å bli avslørt den veien. 

Når dere kommer på hytta forteller du familiemedlemmer hva som pågår, så kan du få hjelp og støtte av denne personen. Hvis det er praktisk mulig kan du gjerne fortelle før også, så har du vedkommende i ryggen tidligere i prosessen. 

 

Familien min vet hva som skjer, de mener jeg skal holde ut i noen år til, til barnet er så stort at det ikke blir noen problemer der. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

[jooooooda]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Familien min vet hva som skjer, de mener jeg skal holde ut i noen år til, til barnet er så stort at det ikke blir noen problemer der. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

Da drifter du i familien og bruker krisesenter! Uansett hva familien din sier er det ikke bra for barnet å vokse opp sånn. Du er forelder, det er ditt ansvar å beskytte barnet. Hvis du ikke er i stand til å gjøre dette for egen del, så må du likevel finne styrken til å gjøre det for barnet ditt. Fordi barnet ditt fortjener bedre enn dette. Fordi det er ditt ansvar å beskytte barnet. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, jooooooda skrev:

Da drifter du i familien og bruker krisesenter! Uansett hva familien din sier er det ikke bra for barnet å vokse opp sånn. Du er forelder, det er ditt ansvar å beskytte barnet. Hvis du ikke er i stand til å gjøre dette for egen del, så må du likevel finne styrken til å gjøre det for barnet ditt. Fordi barnet ditt fortjener bedre enn dette. Fordi det er ditt ansvar å beskytte barnet. 

100 % enigi dette

Anonymkode: 32a9a...89e

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Familien min vet hva som skjer, de mener jeg skal holde ut i noen år til, til barnet er så stort at det ikke blir noen problemer der. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

Det du gjør nå er å lære barnet hvordan forholdet mellom ektefeller skal være. Er det et slikt forhold du ønsker for barnet ditt når det er voksent? Barn lærer ved å se på sine foreldrer og tar etter det de ser. Derfor er det viktig at du kommer deg ut av forholdet. Hvor ligger din lojalitet? Hos ham eller hos barnet? For slik ting er nå må du velge.

Ønsker deg det beste, men du er nødt å ta første skritt selv. Etter det er det folk som vil hjelpe deg.

Anonymkode: 5f4a0...454

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Familien min vet hva som skjer, de mener jeg skal holde ut i noen år til, til barnet er så stort at det ikke blir noen problemer der. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

Om "noen år til" kan du være så ødelagt at du ikke lenger kommer deg unna. Du kan i verste fall ha blitt tatt livet av, for så kontrollerende menn som han er er truende til å ta livet av sin partner. Han har kanskje gitt deg litt spillerom akkurat nå, men det kommer garantert ikke til å holde. Han kommer til å kreve full kontroll over deg igjen. Om din far forstod hvor alvorlig dette faktisk er, da hadde han aldri gitt deg et så elendig råd som det han har gitt deg! Det er rett og slett helt uansvarlig av ham. Og det er enda mer uansvarlig av deg å bli i dette forholdet - i tillegg til at det er omsorgssvikt. Din mann skader barnet ditt også, ved å skade deg. Ingen god mann og absolutt ingen god far skader sitt barns mor!!! Så denne mannen er absolutt ingen god far!

Og jeg garanterer deg, du er blitt mye sykere av å bo med denne mannen, uansett hva du nå er blitt syk av. Slike menn er som en hissig kreftsykdom, de spiser deg opp innenfra, ødelegger deg mentalt og ødelegger immunsystemet ditt pga. det konstante stresset du lever med døgnet rundt, hver eneste dag året rundt.

Som Jooooooda skrev, bruk hytteturen som en god mulighet til å komme deg unna ham. Da har du mulighet til å pakke ting uten at han blir mistenksom. Men uansett, ikke tenk over å ta med for mye. Du og barnet kan få hjelp til å få tak i ting fra hjemmet som dere trenger etter at dere har kommet på krisesenteret.

Dette er din sjanse, Hi, til å redde deg selv og ditt barn!

Anonymkode: ee608...c81

[Anonym bruker]

Jeg skal gå, har bestemt meg for det. 

Har sendt Mail til nav nå, skal prate litt med de tenkte jeg, høre litt hvilken hjelp jeg kan få der. 

Lurer litt på om jeg skal ta kontakt med en psykolog å få pratet ut litt der og.

Håper bare jeg klarer å tenke slikt i morgen og, er veldig vanskelig når jeg står i det helt alene, jeg overanalysere alt å begynner å tvile på virkeligheten, begynner å lure på om jeg overdriver eller om alt er feil, men jeg vet hva jeg har/opplever, så jeg vet jeg har rett. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

[Anonym bruker]

Tror dere barnet blir tatt i fra meg hvis jeg forteller helsepersonell om hvordan jeg har det? Hvordan ting har vært her hjemme? 

Jeg føler meg ekstremt deprimert, føler meg ødelagt, sliter mye med angst. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror dere barnet blir tatt i fra meg hvis jeg forteller helsepersonell om hvordan jeg har det? Hvordan ting har vært her hjemme? 

Jeg føler meg ekstremt deprimert, føler meg ødelagt, sliter mye med angst. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

Nei! De kommer til å støtte deg i å komme ut av det!

Anonymkode: 5f4a0...454

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror dere barnet blir tatt i fra meg hvis jeg forteller helsepersonell om hvordan jeg har det? Hvordan ting har vært her hjemme? 

Jeg føler meg ekstremt deprimert, føler meg ødelagt, sliter mye med angst. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

Så bra at du vil ta tak! Du skal se at du er mye tøffere enn du tror når du blir kvitt han som suger all selvstendighet ut av deg. 

Selvsagt mister du ikke barnet om du går. Hvorfor i all verden skal du det? Om du blir, derimot, så kan det bli satt spørsmål ved din omsorgsevne. Det er ikke bra for barnet ditt å vokse opp slik som dere har det nå. Det har kanskje allerede begynt å ta ansvar for at far ikke skal bli sint på deg? 

Dette klarer du å stå i, det blir uendelig tøft, men ikke på langt nær så tøft det er å bli psykisk mishandlet som det du blir nå. 

Lykke til! Jeg heier på deg og tror du klarer dette!

Anonymkode: a4265...2ca

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skal gå, har bestemt meg for det. 

Har sendt Mail til nav nå, skal prate litt med de tenkte jeg, høre litt hvilken hjelp jeg kan få der. 

Lurer litt på om jeg skal ta kontakt med en psykolog å få pratet ut litt der og.

Håper bare jeg klarer å tenke slikt i morgen og, er veldig vanskelig når jeg står i det helt alene, jeg overanalysere alt å begynner å tvile på virkeligheten, begynner å lure på om jeg overdriver eller om alt er feil, men jeg vet hva jeg har/opplever, så jeg vet jeg har rett. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

 

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror dere barnet blir tatt i fra meg hvis jeg forteller helsepersonell om hvordan jeg har det? Hvordan ting har vært her hjemme? 

Jeg føler meg ekstremt deprimert, føler meg ødelagt, sliter mye med angst. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

Så bra du har bestemt deg!

Ta kontakt med krisesenteret også, Hi, de kan støtte deg i prosessen. Du og barnet kan bo der om du føler du må komme deg unna med det samme for å få det gjort, eller du kan få veiledning der underveis uten å bo der. De kjenner til slike tilfeller, så der møter du noen som både forstår og som vet hva som må gjøres videre.

Du skal ikke være redd for å miste barnet ditt. Tvert imot, nå viser du at du tar ansvar for barnet ditt og deg selv og søker hjelp. Det viser nettopp at du er en god mor. Til og med gode mødre kan ha det vanskelig og kan ha behov for hjelp i perioder i livet. Det viktigste er da at man søker den hjelpen man kan få og trenger for å komme seg ut av den vanskelige situasjonen man er i.

At du er deprimert og har angst er også helt naturlig med tanke på hva du har levd med med denne mannen. Så du er helt normal, og du er sterk nok til å komme deg unna ham og greie deg selv!

Ta kontakt med krisesenteret i dag eller i morgen. Ikke utsett det, for nå er du i gang!

Klem ❤️

Anonymkode: ee608...c81

[Anonym bruker]

SELVFØLGELIG kan du IKKE pålegge barnet ditt det ansvaret - at det skal måtte passe seg for ikke å avsløre noe?! Du er jo ikke helt god som vurderer dette!

Anonymkode: dc505...7a7

[jooooooda]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror dere barnet blir tatt i fra meg hvis jeg forteller helsepersonell om hvordan jeg har det? Hvordan ting har vært her hjemme? 

Jeg føler meg ekstremt deprimert, føler meg ødelagt, sliter mye med angst. Hi

Anonymkode: dd19d...e1e

Nei, det tror jeg absolutt ikke. Det å leve med en sånn person gjør noe med deg, det bryter deg ned, det gjør at du mister troen på deg selv, mister troen på din egen oppfattelse av virkeligheten og at du føler deg avhengig av personen. Overgangen fra snill, god og hyggelig skjer somregel så gradvis at man ikke er klar over hva som skjer, før man plutselig sitter i garnet. Det er ikke din feil at det ble sånn. Dette er vanlig i sånne relasjoner, og det er et mønster som helsepersonell kjenner til. Så lenge du tar tak i situasjonen, slik at du, og dermed også barnet, kommer seg ut av den, så er det ingen grunn til at noen skal ta fra deg barnet.

Det viktige i forhold til barnet er hvordan barnet får det best framover. Så sant du flytter vekk fra far, vil barnet ha det best hos deg (nå legger jeg til grunn at du er et normalt oppegående menneske, for det tror jeg at du er). Det er ingen som tar fra deg barnet på bakgrunn av hvordan ting har vært. De tar heller ikke fra deg barnet på grunnlag av hvordan ting er akkurat nå, så lenge du gjør noe aktivt for å bedre situasjonen. Du kan dermed trygt be om hjelp til å komme deg vekk. 

Dersom du skulle velge å bli boende, og barnevernet blir klar over situasjonen, kan du risikere å miste barnet. Men i den situasjonen jeg har vært borti (noen i omgangskretsen), fikk offeret i foreldre relasjonen et ultimatum, med beskjed om at enten så må du flytte fra ektefellen, eller så blir barna flyttet. Vedkommende fikk også fått tilbud om hjelp til å komme seg vekk. Jeg tror det er den måten barnevernet vanligvis håndterer sånne saker. 

Du skal uansett ikke være redd for å be om hjelp. Ved å be om hjelp viser du at du skjønner at situasjonen ikke er bra, du viser ønske om å gjøre noe med det, og handlekraft. Dersom det mot formodning skulle bli en barnevernssak vil det at du har bedt om hjelp tale til din fordel. 

 

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

"Ikke si til pappa hvem som var her." Helt innafor hvis mannen har en historie som kontrollerende. 

Man ber ikke nødvendigvis barnet om å lyve, bare å holde tilbake informasjon. 

Anonymkode: 75b67...ef0

Dét er en VELDIG dårlig idé altså. Egentlig slemt. Barnet kommer til å få det dårlig inni seg fordi det holder på en hemmelighet.  Redd for å bli avslørt . 

Mor ber jo barnet lyve? Moren kommer til å si:" Ikke si til pappa at de er her sammen med oss." Det er ikke å holde igjen info. 

 

Anonymkode: 42eaf...b49

[Anonym bruker]

Jeg har vært hvor du er! Jeg har nå bodd alene med barna i 5 år og vi har det bra. I mitt tilfelle var det helsesøster som fikk mistanke og tok en snakk med meg. Etter det fikk jeg hjelp. Ingen tar barna dine, du får hjelp!

Og jeg kjenner den fornemmelse av at man ikke stoler på sin egen virkelighetsoppfattelse. Kanskje det bare er meg. Kanskje jeg overdriver. Nei! Lytt til den lille kjernen i deg som sier at dette er ikke rett, slik som dette skal det ikke være! Din indre stemme har rett!

Sender deg en stor klem. Ta telefonen i morgen tidlig. Ikke vent. Ikke snakk med ham om det. Lytt til din indre stemme.

Anonymkode: 5f4a0...454

[Anonym bruker]

Tok du kontakt med krisesenteret, legen din eller nav i dag, Hi?

Har tenkt på deg...

Anonymkode: ee608...c81

[jooooooda]

Hvordan går det med deg? 

[Anonym bruker]

På 10.6.2019 den 10.18, Anonym bruker skrev:

"Ikke si til pappa hvem som var her." Helt innafor hvis mannen har en historie som kontrollerende. 

Man ber ikke nødvendigvis barnet om å lyve, bare å holde tilbake informasjon. 

Anonymkode: 75b67...ef0

Men barn er ikke spesielt gode til å holde på hemmeligheter. Plutselig plumper de ut med "Da vi var på hytta ammen med XXX, så ..."

Hva da?

Anonymkode: 3f32d...927

[Anonym bruker]

På 12.6.2019 den 20.35, Anonym bruker skrev:

Men barn er ikke spesielt gode til å holde på hemmeligheter. Plutselig plumper de ut med "Da vi var på hytta ammen med XXX, så ..."

Hva da?

Anonymkode: 3f32d...927

Ja da kommer det ut! 

Anonymkode: 75b67...ef0

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, hi?

Har tenkt på deg...

Anonymkode: 5f4a0...454