Vi ønsker å flytte.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke et valg og barna skal høres eller ikke. Ifølge barneloven skal barn fra 7 år (og yngre hvis de er modne nok) høres når det kommer til avgjørelser som har stor påvirkning over deres liv, og flytting kommer helt under dette. Barna skal ikke bestemme, men de skal høres og vi voksne skal så langt som mulig hensynta barnas ønsker hvis det er mulig. 

Anonymkode: ebc0b...d66

Dette her har du tolket helt feil tror jeg. De skal høres der deres mening faktisk kan påvirke utfallet, for eksempel hvis mor og far går fra hverandre. Da kan 7åringen høres i forhold til HVOR hun vil bo, men hun skal ikke taes med i beslutningen om mor og far skal gå fra hverandre eller ikke.  Det er ikke opp til 7åringen, uansett om det er en avgjørelse som påvirker livet hennes. Når foreldrene er sammen og begge to skal flytte, da er det ingen vits i å spørre 7 åringen om hun vil flytte eller ikke, for til syvende og sist har det jo absolutt ingenting å si for utfallet. Noen ganger må de voksne være de voksne, gå foran som gode ledere og vise at avgjørelsen er tatt, men at det selvfølgelig er lov å være lei seg og sørge. Man snakker om det som skal skje, informerer så godt man kan og gjør situasjonen så enkel som mulig, men selve valget, det tar mor og far, stort sett alltid med barnas beste i tankene. 

Anonymkode: 0c802...0f0

[Anonym bruker]

Jeg flyttet med mine barn da de var 8 år, og 3 år. Det var mitt valg, største pratet jeg jo med dette om, og hun syntes det var spennende. Jeg mistrivdes noe helt forferdelig der vi bodde, var virkelig ikke lykkelig. Og ikke fikk jeg jobb. Så fikk jeg tilbud om jobb i en større by, takket ja og flyttet. Her var 8 åringen utrolig sosial, så jeg tvilte jo aldri på at det ville gå bra med henne. Hun elsket og en idrett, som ikke eksisterte der vi bodde. Vi måtte kjøre nesten en time en vei, for en time i uken. Dit vi flyttet, var det 5 min å kjøre, eller 10 min med bussen. Og hun kunne holde på med idretten flere timer i uken. Og hun ble jo allerede som 10 åring, tatt ut til å trene med de beste, var egentlig 11 års grense på å få lov til det. Så hun har hatt helt andre muligheter her. Og han på 3 år, måtte jo uansett bytte avdeling i barnehagen. Men i dag er han 11 år, og jeg ville ikke ha flyttet med han nå. For han sliter veldig med det sosiale, veldig usikker, sjenert, stort behov for trygghet. Her har han en veldig god venne gjeng, han har hatt siden 1. klasse. Han føler seg trygg på skolen, og alle aksepterer han. 

Og vi som foreldre vet jo stort sett, hva som er bra for barna våres. Og noen ganger så må man flytte grunnet jobb osv. Vi må jo faktisk ha en jobb, så vi kan forsørge barna. 

Eldste barnet mitt, har takket meg, for at vi flyttet. For her fikk hun jo helt andre muligheter. Og hun er jo så sosial, så hun hadde jo mange nye venner med en gang. 

Anonymkode: 3b9af...555