Vi ønsker å flytte.

[Anonym bruker]

Men barna ønsker ikke det. Hvor mye skal barna få bestemme? Den eldste er 7 år...

Anonymkode: 740f6...2e2

[Anonym bruker]

Det bestemmer ikke barna.

Vi flyttet da eldste var 6 år. Det ble ikke presentert som et valg, men som en avgjørelse tatt av oss voksne. Vi flyttet da til  andre siden av landet. 

Anonymkode: 1a7b1...df7

[Anonym bruker]

Enig med første, det skal ikke barna bestemme noe om. De bør heller ikke tas med på råd heller før det er bestemt, for de har ikke forutsetninger til å forstå hva en flytting innebærer av positivt og negativt.

 

Anonymkode: 9c59a...cfe

[Anonym bruker]

Jeg tok datteren min på 8 år med på råd da jeg fikk tilbud om jobb et annet sted. Hun skulle ikke få bestemme, men det er hennes liv også og det er en stor omveltning å flytte fra hjembygda

Anonymkode: 0b876...6f4

[Anonym bruker]

Enig. Det er jo vemodig. Men er jo vi voksne som må ta avgjørelsen ja.

Takk for innspill 

Anonymkode: 740f6...2e2

[Anonym bruker]

Er det pga jobb, så bestemmer jo foreldrene.  Vi kunne godt ha kjøpt et dyrere og finere hus, men vi bor nær skole og barnas venner, så vi får bare bo her.😊

Anonymkode: 1e3d9...235

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det skal være en veldig god grunn til det, om de ikke skal få ha noe å si. Synes mange i dag tar altfor lett på det med å "kjøre over" ungene sine. De må flyttes hit og dit, møte nye steforeldre, bytte skoler, vennekrets etc...

 

Anonymkode: 9ad2a...bb5

[Syngensang]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det skal være en veldig god grunn til det, om de ikke skal få ha noe å si. Synes mange i dag tar altfor lett på det med å "kjøre over" ungene sine. De må flyttes hit og dit, møte nye steforeldre, bytte skoler, vennekrets etc...

 

Anonymkode: 9ad2a...bb5

Foreldre skal bestemme ja. Ungar skal sleppe å få medansvar i så store beslutningar. Alt det andre du nevner er gjerne ein uting om det skjer annakvart år. Men då er det jo foreldra som må bestemme at dei skal la vere å få ny kjæreste i hytt å gevær og å la vere å flytte kvar gong dei får ny kjæreste. Det skal ein heller ikkje spørje ungane til råds om, men berre unngå. 

[Anonym bruker]

Det er de voksne som skal bestemme slike ting som flytting, men dere voksne bør legge stor vekt på hva som er best for barna. Hva de selv ønsker betyr ikke så mye, men hva dere mener rent faktisk vil være best for dem bør veie kanskje tyngst.

Anonymkode: 77616...6d1

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig de voksne som bestemmer, men hva som er best for barna veier veldig tungt i vektskålen. Det skal veldig gode grunner til for å rykke barn opp med rot og ta de med til et annet sted altså.

Anonymkode: cbe60...bbc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er selvfølgelig de voksne som bestemmer, men hva som er best for barna veier veldig tungt i vektskålen. Det skal veldig gode grunner til for å rykke barn opp med rot og ta de med til et annet sted altså.

Anonymkode: cbe60...bbc

Enig. Jeg hadde opplevd det som fælt, om foreldrene mine hadde tatt en sånn beslutning uten at vi fikk si vår mening, og at den ble vektlagt i den store beslutningen.  Samme med meg og mine unger. Det er jo en enorm beslutning å ta. Jeg skulle gjerne flyttet et annet sted, men om jeg skulle rykket opp ungene mine herfra hadde det vært veldig tungt for dem. De er i samme alder som His barn. 

Et lite apropos er du faktisk er lovpålagt å høre og å vektlegge meningen deres. Det er gjengår av både barneloven og grunnloven. Barn skal høres i alle spørsmål som gjelder dem selv, og meningene deres skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet. De skal ikke bestemme, men de skal høres. Når det er sagt så kan du jo kjøre over dem, uten at det vil få noen konsekvenser, men det er jo ikke noe hyggelig gjort.

Anonymkode: e69fc...fb7

[Anonym bruker]

Det bestemmer jo ikke barna. Jeg ville ikke gitt dem bestemmelsesrett i det hele tatt, eller åpnet opp for deres meninger rundt det å flytte.

Men samtidig tenker jeg at dere skal ha svært gode grunner for å faktisk gjennomføre en flytting med et skolebarn. Hvis dere mener at grunnene veier opp for hvordan en flytting kan påvirke barna, så gjennomfører dere og støtter barna så godt dere kan i prosessen. Hvis flyttingen ikke er nødvendig, så lar dere være.

Anonymkode: 0c802...0f0

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det bestemmer jo ikke barna. Jeg ville ikke gitt dem bestemmelsesrett i det hele tatt, eller åpnet opp for deres meninger rundt det å flytte.

Men samtidig tenker jeg at dere skal ha svært gode grunner for å faktisk gjennomføre en flytting med et skolebarn. Hvis dere mener at grunnene veier opp for hvordan en flytting kan påvirke barna, så gjennomfører dere og støtter barna så godt dere kan i prosessen. Hvis flyttingen ikke er nødvendig, så lar dere være.

Anonymkode: 0c802...0f0

Det er ikke et valg og barna skal høres eller ikke. Ifølge barneloven skal barn fra 7 år (og yngre hvis de er modne nok) høres når det kommer til avgjørelser som har stor påvirkning over deres liv, og flytting kommer helt under dette. Barna skal ikke bestemme, men de skal høres og vi voksne skal så langt som mulig hensynta barnas ønsker hvis det er mulig. 

Anonymkode: ebc0b...d66

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at dette ikke er et valg barna kan ta. Jeg tenker at når de voksne har bestemt seg for flytting, legger man det frem for barna på en måte de forstår, og på en positiv måte. I de aller fleste tilfeller vil barna mene det samme som foreldrene gjør, bare man legger det frem på riktig måte.

Anonymkode: 12316...c28

[Anonym bruker]

Hallo. Hvis barna skal høres sier de i de fleste tilfeller nei, de vet ikke hva de møter på den andre siden og da er nåværende situasjon mere fristende. Om foreldre får fast jobb, familie rundt osv som i et voksent blikk bedrer barna og familiens livskvalitet og hverdag, om foreldre flytter og velger bort et dårlig oppvekstmiljø barna enda ikke ser osv. Så er det de voksne som vet barnas beste! Å flytte trenger ikke være dramatisk. 

Anonymkode: 47d0e...6ed

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hallo. Hvis barna skal høres sier de i de fleste tilfeller nei, de vet ikke hva de møter på den andre siden og da er nåværende situasjon mere fristende. Om foreldre får fast jobb, familie rundt osv som i et voksent blikk bedrer barna og familiens livskvalitet og hverdag, om foreldre flytter og velger bort et dårlig oppvekstmiljø barna enda ikke ser osv. Så er det de voksne som vet barnas beste! Å flytte trenger ikke være dramatisk. 

Anonymkode: 47d0e...6ed

Det er heller ingen som sier at det trenger å være dramatisk, det er heller ingen som sier at barna skal bestemme. Det som sies er at barna skal bli hørt når det gjelder avgjørelser som får konsekvenser for barnas liv. Det er ikke noe vi finner på, det står klart og tydelig i barneloven.

Anonymkode: ebc0b...d66

[Anonym bruker]

Jeg tenker at her var det mange som overdramatiserer flytting! Det kan være  positivt for barn å flytte, for det lærer dem stor sosial kompetanse. I Norge flytter vi lite, og er svært bofaste (døpt-konfirmert-gift og begravd innenfor en begrenset radius). Jeg tror ikke det er sunt å få så lite perspektiver og ytre kulturpåvirkinger i livet.

Klart viktig å unngå å flytte hvert annet år, det skaper rotløshet. Barn skal ikke tas med på råd, med mindre man faktisk har tenkt å lytte til dem og la dem delta i bestemmelsen (noe jeg synes virker helt riv ruskendes). Ingen grunn til å la dem få illusjonen av at deres mening betyr noe. Ellers er jeg enig med 6ed...barn vil i de aller fleste tilfeller si nei til flytting.

Anonymkode: 111f8...3fe

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er heller ingen som sier at det trenger å være dramatisk, det er heller ingen som sier at barna skal bestemme. Det som sies er at barna skal bli hørt når det gjelder avgjørelser som får konsekvenser for barnas liv. Det er ikke noe vi finner på, det står klart og tydelig i barneloven.

Anonymkode: ebc0b...d66

HAHAHAHAHA ja det står i barneloven, men alvorlig talt, det gjelder samværssaker hvor en av foreldrene ønsker å flytte med barnet. Når begge foreldre (som bor sammen) er saken en helt annen. Barnet kan da ikke "velge" noe annet enn å faktisk flytte med. Idiotisk å innbille barnet at dets mening kan ha innvirken på prosessen. HI: informer barnet/a om at dere skal flytte,og ikke spar på detaljene. Kan være lurt å ha en del ting i orden. Som hvor dere skal flytte til, eventuelt bolig på plass, hvilken skole/barnehage de skal gå i osv.

Anonymkode: 111f8...3fe

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er heller ingen som sier at det trenger å være dramatisk, det er heller ingen som sier at barna skal bestemme. Det som sies er at barna skal bli hørt når det gjelder avgjørelser som får konsekvenser for barnas liv. Det er ikke noe vi finner på, det står klart og tydelig i barneloven.

Anonymkode: ebc0b...d66

Alt kan få betydelige konsekvenser. Å ha et usunt kosthold, hva tror du seksåringen uttaler om han skal bli hørt i antall is og cola per uke kontra brokkoli? Osv. Er voksne en samlet enhet som mener flytting er barnas beste, så er barnas beste å ha trygge foreldre som kan avgjøre det uten at barna skal bære det. Høring av barn ihht flytting foregår etter norsk lov i barnefordelingssaker. Hvor barnets foreldre er uenige om barnets beste. Flyttes et barn i barnevernets regi, høres det ikke. De har ikke evne alltid til selv å se eget beste. Ukjent kan synes utrygt selv om det er deres beste. At barnets skal avhøres og høres ved middagsbordet i avgjørelser som har ringvirkninger i deres liv. Vel. Stakkars barn. Blir slitsomme og mange middager.

Anonymkode: 47d0e...6ed

[Anonym bruker]

Selv i barnefordelingssaker vektlegges barnet under 12 års mening lite med mindre mor og far er likestilte hovedomsorgspersoner med samme tilknytning og i samme bomiljø. Sier ungen «pappa er best» fordi han gir is på helgesamvær og mor vil flytte hjem til nettverk for å gi barnet en god hverdag, vektlegges barnets mening over hodet okke, nettopp fordi hun ikke vet sitt eget beste, det gjør da den med mest omsorgskompetanse og tilknytning, lik at foreldre som bor sammen og er enige om flytting er kompetente i et likestilt fellesskap til å ta en slik avgjørelse.

Forbered dem på flytting! Støtt dem, skap glede. DET er omsorg. Ikke å så tvil!

Anonymkode: 47d0e...6ed

[Anonym bruker]

Norge har forpliktet seg til å følge Barnekonvensjonen og der står det klart og tydelig at barna skal få si sin mening og høres, og dette står også veldig klart i Barneloven.

Barnekonvensjonen:

12. Å si sin mening og bli hørt
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

Barneloven:

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

 

Det er ingen som sier at barna skal få bestemme om de skal flytte eller ikke, men uansett hva dere tror og mener så skal barn få si sin mening og barnets mening skal tillegges vekt. Gjøres ikke det i en situasjon hvor avgjørelsen får store konsekvenser for barnet så brytes både barneloven og Barnekonvensjonen. Det spiller ingen rolle om det er er i en barnefordelingssak eller om det er for et barn med foreldre som bor sammen. Barna er et eget selvstendig individ og med alder og modenhet har vi som foreldre plikt til å handle etter barneloven og barnekonvensjonen, vi kan ikke bare plukke ut noe vi liker i barneloven og Barnekonvensjonen og så drite i andre punkter.

Anonymkode: ebc0b...d66

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Norge har forpliktet seg til å følge Barnekonvensjonen og der står det klart og tydelig at barna skal få si sin mening og høres, og dette står også veldig klart i Barneloven.

Barnekonvensjonen:

12. Å si sin mening og bli hørt
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

Barneloven:

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

 

Det er ingen som sier at barna skal få bestemme om de skal flytte eller ikke, men uansett hva dere tror og mener så skal barn få si sin mening og barnets mening skal tillegges vekt. Gjøres ikke det i en situasjon hvor avgjørelsen får store konsekvenser for barnet så brytes både barneloven og Barnekonvensjonen. Det spiller ingen rolle om det er er i en barnefordelingssak eller om det er for et barn med foreldre som bor sammen. Barna er et eget selvstendig individ og med alder og modenhet har vi som foreldre plikt til å handle etter barneloven og barnekonvensjonen, vi kan ikke bare plukke ut noe vi liker i barneloven og Barnekonvensjonen og så drite i andre punkter.

Anonymkode: ebc0b...d66

men mener du oppriktig at det er til barnas beste at man setter seg ned med dem og spør "du Lise, hva tenker du om å flytte til et nytt sted? Vi må dra fra huset vårt og alle vennene du har her". Når enden på visa uansett er at hva enn Lise måtte mene spiller det "jack shit" dersom foreldrene har bestemt seg. Lises mening KAN IKKE tillegges vekt ettersom hun ikke er i stand til å kunne velge å ikke flytte. Er det bedre for Lise å bo i fosterhjem kanskje? Dersom Lises far skulle flyttet, kunne man argumentert at Lises beste var å bli hos mor da det betydde at hun kunne blitt i nærmiljøet sitt Da kan man tillegge Lises mening vekt fordi da er det en reell mulighet for Lise å bli boende. 

Det er mye mer konstruktivt å informere barna om flytting, og ha en del detaljer på plass slik at man kan svare på spørsmål. På denne måten skaper man ikke usikkerhet og håpløshet hos egne barn, i motsetning til å ta dem med på "råd" slik du foreslår. Uansett er flere av His barn under 7, så da er det bare eldstemann som skal "høres" da eller?

Det virker helt søkt for meg å skulle høre ungenes mening og tillegge denne vekt når begge foreldre er enige i hva som er barnets beste. Lykke til med å få prøvd den for barn under 12 år i rettsystemet jfr. anonym 6ed.

Anonymkode: 111f8...3fe

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men mener du oppriktig at det er til barnas beste at man setter seg ned med dem og spør "du Lise, hva tenker du om å flytte til et nytt sted? Vi må dra fra huset vårt og alle vennene du har her". Når enden på visa uansett er at hva enn Lise måtte mene spiller det "jack shit" dersom foreldrene har bestemt seg. Lises mening KAN IKKE tillegges vekt ettersom hun ikke er i stand til å kunne velge å ikke flytte. Er det bedre for Lise å bo i fosterhjem kanskje? Dersom Lises far skulle flyttet, kunne man argumentert at Lises beste var å bli hos mor da det betydde at hun kunne blitt i nærmiljøet sitt Da kan man tillegge Lises mening vekt fordi da er det en reell mulighet for Lise å bli boende. 

Det er mye mer konstruktivt å informere barna om flytting, og ha en del detaljer på plass slik at man kan svare på spørsmål. På denne måten skaper man ikke usikkerhet og håpløshet hos egne barn, i motsetning til å ta dem med på "råd" slik du foreslår. Uansett er flere av His barn under 7, så da er det bare eldstemann som skal "høres" da eller?

Det virker helt søkt for meg å skulle høre ungenes mening og tillegge denne vekt når begge foreldre er enige i hva som er barnets beste. Lykke til med å få prøvd den for barn under 12 år i rettsystemet jfr. anonym 6ed.

Anonymkode: 111f8...3fe

Ja det mener jeg, men som en voksen person setter man seg ikke ned og spør barnet rett ut, det gjør man heller ikke i en barnefordelingssak. Man drodler med barnet og blir med inn i deres tankegang rundt f.eks flytting uten å si rett ut hva mener du, skal vi flytte eller ikke. Å snakke med barna i forkant av å ta en slik bestemmelse viser at man ikke kjører over barna kun fordi mor eller far vil flytte. Det er så mye enklere for et barn å takle å flytte hvis det i forkant av bestemmelsen fikk uttrykke sin uro, og at man da etter bestemmelsen forklarer barna hvorfor avgjørelsen ble gjort til tross for at ikke alle ønsket denne bestemmelsen (hvis barna har uttrykt negativitet). Barn er mennesker og selvom de er barn så er det enklere å forsone seg med et valg hvis det har fått vært med i prosessen, tatt utgangspunkt i modenhet og evne til å gjøre seg opp en mening. Det er bare å se på bedriftskulturer som legger vekt på medvirkning av de ansatte. Det er enormt enklere å få ansatte til å godta en endring når de er blitt gitt muligheten til å si sin mening i forkant av bestemmelsen, kontra å tre en bestemmelse ned over hodet på dem uten å engang ha hørt de på forkant. Voksne og barn har ulik modenhet, men reaksjonsmekanismen ligger iboende fra man er født og det må foreldre ta hensyn til.

Anonymkode: ebc0b...d66

[Nyttårs barn]

Barna kan ikke ta slike avgjørelser, i utgangspunktet vil aldri et barn ønske å flytte noe sted da det ikke har forutsetninger for å forstå hva det innebærer.

Regner med at denne flyttingen er til det beste for barna også og at det innebærer ting som er til gode for hele familien.

[Anonym bruker]

«Å Lise, mor er gravid og det viser seg at sjansen for at lillebror har downssyndrom er 56%. Hva mener du er best avgjørelse, beholde eller ta abort?», «far har vært utro. Hva mener du er rett her, å kaste ham ut eller tilgi?», «Lurer på om jeg skal fjerne livmor og eggstokker ihht familiær kreftrisiko. Du som snart er 9 år må jo få si noe om hva du tenker så vi ikke bryter norsk lov. Hva syns du, Lise?».

 

.....

Anonymkode: 47d0e...6ed