Dette har jeg holdt hemmelig i 23 år!

[Anonym bruker]

Advarsel, lang innlegg! 

Hei! Har hatt lyst til  flere ganger å gå til psykolog men turte ikke, siden jeg er redd at de kan ha noen fra samme land som jobber på kontoret, og kan se min journal. Vet at de har taushetsplikt, men uansett ønsker ikke at noen fra samme land finner det ut! Redd at det kan spre seg.

Nå skal jeg prøve skrive så kort jeg kan.

Når jeg var 5 år, ble mine foreldre skilt. Husker jeg gråt og løp etter henne. Dette her husker jeg som tåke minne, at en voksen mann holdt meg og hadde meg på fanget sitt, resten skjønnere dere hva jeg prøver å fortelle. Hver gang ingen var nær tok denne personen meg, holdt på munnen tok meg vekk fra synet og voldtok, skjedde sånn ca 5-6 ganger. Til jeg ble 9 år, jeg skjønte dette var galt husker jeg skreik og gråt av smerte og var livredd å fortelle dette og denne personen hadde skremt meg vis jeg forteller dette til noen, så vil vil min far drepe meg, og jeg trodde på det. Min var var veldig streng, husker uten grunn han slå meg med belte, når jeg ikke hørte på eller ikke kom når han ropte på meg. Jeg prøvde hele tiden unngå denne personen som voldtok meg. Men han kom plutselig, holdt meg tok meg et sted ingen kunne se, eller finne. Men han kom ganske sjeldent på besøk. Når jeg var 9 år, flyttet vi fra hjemme land. 

Nå til sommer skal jeg reise dit med familien. Jeg reiser med mine foreldre. Mannen min ønsket at jeg dro med mine foreldre. Ville at hans foreldre skulle møte meg og deres barnebarn.  Min mann er ikke med. Jeg er livredd, siden jeg reiser med mitt barn, tenker når jeg skal være hos mine beste foreldre så kommer denne personen 100% på besøk, for å møte faren min og resten.

jeg ønsker ikke møte denne personen, som har ødelagt min barndom!!!  Dere sikkert vil spørre hvorfor jeg ikke vil fortelle dette til min familie nå, det er fordi som barn jeg var redd å ikke bli trodd på, siden denne personen har min far stor respekt for. Det andre grunn er at nå er jeg gift. Har en mann som elsker meg og alt er bra!  Vil ikke ødelegge livet mitt nå ved å fortelle dette. 

Men jeg har alltid vært så ulykkelig, veldig trist. Hatt depresjon. Og i tillegg har jeg hatt en storebror som har vært veldig voldelig, banket meg gjennom hele barndom, flere ganger husker jeg besvimte. Foreldre gjorde ikke noe. Når han ble 18 år flyttet han ut. Fikk det mye bedre hjemme. 

Har hatt så lenge lyst å fortelle dette til noen, men aldri turt! 

Jeg har bestemt meg at jeg skal ikke hilse på denne personen. Men har der tips og råd hvordan jeg kan jeg oppføre meg, når jeg møter denne personen? Jeg skal prøve så godt jeg kan å unngå han! 

 

Anonymkode: a8332...c43

[Anonym bruker]

Syns egentlig at du skal si det til dine foreldre.

Hvis det er umulig: gå ut av rommet når han kommer, og ta barna dine med deg. Ikke la dem være sammen med dette mennesket! 

Anonymkode: 64b30...b4a

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at det var leit å lese om dine vonde opplevelser. Du har opplevd sterke traumer, og de trenger å bearbeides. Jeg vil først og fremst anbefale deg å gå til legen din og fortelle dette, og be legen henvise deg til psykolog. Be om at det må være en psykolog som ikke har noen fra ditt hjemland som jobber der. Men når det er sagt, så er det strengt forbudt for andre på kontoret å gå inn og lese din journal, det er straffbart! 

Hvordan tror du din mann vil reagere om du forteller ham dette? Husk at han elsker deg. Vil han ikke støtte deg tror du? Slike hemmeligheter er vonde å bære på, men jeg vet ikke hvordan kulturen du er fra er når det gjelder å reagere på overgrep. 

Jeg ville også fortalt det til dine foreldre. Men det kan være lurt å ha noen du stoler på med deg som støtte. Helst din mann? Denne mannen bør avsløres. Han skal ikke få leve i fred med hva han har gjort! 

Vil ønske deg lykke til. Du fortjener å bearbeide dette, og du fortjener støtte. Begynn med en psykolog. 

Jeg håper du slipper å møte overgriperen din, men om du gjør det, så ikke snakk eller se på ham. Lat som han er luft!

Anonymkode: 0303c...06a

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Først vil jeg si at det var leit å lese om dine vonde opplevelser. Du har opplevd sterke traumer, og de trenger å bearbeides. Jeg vil først og fremst anbefale deg å gå til legen din og fortelle dette, og be legen henvise deg til psykolog. Be om at det må være en psykolog som ikke har noen fra ditt hjemland som jobber der. Men når det er sagt, så er det strengt forbudt for andre på kontoret å gå inn og lese din journal, det er straffbart! 

Hvordan tror du din mann vil reagere om du forteller ham dette? Husk at han elsker deg. Vil han ikke støtte deg tror du? Slike hemmeligheter er vonde å bære på, men jeg vet ikke hvordan kulturen du er fra er når det gjelder å reagere på overgrep. 

Jeg ville også fortalt det til dine foreldre. Men det kan være lurt å ha noen du stoler på med deg som støtte. Helst din mann? Denne mannen bør avsløres. Han skal ikke få leve i fred med hva han har gjort! 

Vil ønske deg lykke til. Du fortjener å bearbeide dette, og du fortjener støtte. Begynn med en psykolog. 

Jeg håper du slipper å møte overgriperen din, men om du gjør det, så ikke snakk eller se på ham. Lat som han er luft!

Anonymkode: 0303c...06a

Jeg var veldig godt forberedt at jeg skulle fortelle dette til han på første bryllupsnatt. Men det kom som et sjokk for meg å vite at jeg var jomfru. Derfor jeg slapp å fortelle dette til han. 

Vis jeg forteller det nå, er veldig redd at han skal se ned for meg. Ønsker ikke fortelle dette nå! 

Skal ignorere han og passe godt på barnet mitt. Skal prøve å skaffe meg resept på depresjon tabletter. 

Anonymkode: a8332...c43

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var veldig godt forberedt at jeg skulle fortelle dette til han på første bryllupsnatt. Men det kom som et sjokk for meg å vite at jeg var jomfru. Derfor jeg slapp å fortelle dette til han. 

Vis jeg forteller det nå, er veldig redd at han skal se ned for meg. Ønsker ikke fortelle dette nå! 

Skal ignorere han og passe godt på barnet mitt. Skal prøve å skaffe meg resept på depresjon tabletter. 

Anonymkode: a8332...c43

Vil han se ned på deg for noe som du er helt uskyldig i? Hvorfor skal man se ned på et barn som har blitt misbrukt? Han burde jo føle empati. 

Men du kjenner ham og din kultur best. Det er opp til deg hva du gjør. Husk at antidepressiva skal tas ved siden av kognitiv terapi, altså psykologtimer. Du trenger ikke være redd for å gå til psykolog, lover deg. Men du kan som sagt be om at ingen fra ditt hjemland skal jobbe på kontoret om du føler det er tryggere.

Klem.

 

Anonymkode: 0303c...06a

[Anonym bruker]

Ikke reis. Det er stor grunn til å tro at han kan finne på noe med dine barn, i tillegg til å retraumatisere deg. Du er et voksent menneske, det er ditt ansvar å ivareta deg selv og barna dine.

Anonymkode: 6dae4...6a1

[Anonym bruker]

Må du reise? Jeg ville ikke gjort det hvis du ikke er helt nødt, og jeg ville heller ikke latt barna reise. Er du helt sikker på at barna ikke vil bli holdt igjen i hjemlandet, eller bli utsatt for noe der? 

Du kan starte med å fortelle om det du har opplevd til legen din, eller du kan snakke med helsesøster på helsestasjonen. De kan begge hjelpe deg videre. Ta med deg en venninne du stoler på, hvis det er lettere. Mannen din trenger ikke vite noe i første omgang. 

Du er utsatt for sterk sosial kontroll fra familien din, og fra andre fra hjemlandet. De ønsker å styre deg gjennom frykt. 

Du har opplevd noe fryktelig, og trenger hjelp til å snakke om det. I tillegg kan du være helt sikker på at din overgriper også voldtar andre små jenter. Du kan stoppe det hvis du tør å snakke. 

Anonymkode: 89dcb...13c

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke reist på denne turen. 

Er voldtektsmannen i nær familie? Eller er det snakk om en nabo? Er dine foreldre blitt sammen igjen? Tror jeg ville sagt dette til min mor i første omgang. Nå er du voksen og har barn selv, si at på grunn av det som skjedde med deg, så er du redd for at ditt barn skal oppleve det samme. 

Det med at du er redd for å gå til psykolog der noen er fra samme land, det skjønner jeg godt. Jeg er også fra er annet land, og her jeg bor (nokså stor by) vet jeg om flere fra mitt hjemland som har vært på krisesenter. Det er fordi ei fra mitt hjemland jobber der og hun har ei datter som er litt yngre enn meg. Hun forteller dette til henne og hun til sine venner. Og vi har felles venner. Jeg har dessverre ingen bevis på at det er denne damen som forteller alt dette derfor gjør jeg ikke noe med det. Men dette gjør meg så forbannet. 

Samtidig kan du kanskje spørre fastlegen om å bli sendt til en psykolog som jobber kun for seg selv. Han har kanskje ikke en gang sekretær. Også har mange pasientjournaler et system en logg der alle som er inne i din journal blir loggført. Så du kan etter en stund be innsyn om hvem som har vært inne på din journal. 

Ønsker deg masse lykke til. 

Anonymkode: 7a769...116

[Anonym bruker]

Ja, denne mannen er en familie medlem. Nær pappa. 

Foreldrene ble sammen rett før vi flyttet fra hjemlandet. 

Vis jeg sier det nå, vil det spre seg fort. Mamma lager av liten ting skikkelig panikk, vis hun får vite dette her, blir det skikkelig ille. Redd at forholdet kan bli ødelagt mellom meg og mannen, jeg veldig fornøyd med min lille familie, for meg har det vært vondt leve med det, og holde alt inni meg. Men nå tenker jeg ikke så mye på det.

Foreldrene kommer til å kjefte på meg at ikke har fortalt det før og skulle ha tatt opp det der og da. Jeg kunne ikke fortelle det da det skjedde, var livredd, min far var veldig voldelig når jeg var liten. Nå har han flere ganger sakt unnskyld, men det hjelper ikke, har opplevd en helvete både hjemme med faren og broren og utenfor hjemmet. Ønsker ikke alle skal stirre på meg og snakke om det. Jeg klarte ikke en gang å lese gjennom innlegget mitt engang, det er så vondt og kvalmt å tenke på det. 

Jeg er nødt til å reise, en veldig nær slekt skal gifte seg, som jeg har veldig god kontakt med. Som har ventet på meg i mange år at jeg skal komme. Og på det andre side er det svigerforeldrene som ikke har møtt meg og deres barnebarn.  

I tillegg til det jeg bekymrer meg at en fra samme land kan jobbe der, er dette her også som bekymrer meg. Siden jeg ikke vet om barnevernet kan få beskjed. Redd at de skal si det til barnevernet, kanskje de ser at jeg må ha hjelp å oppdra barn. Siden jeg har psykiske problemer. 

Da får mannen min vite det.  

 

Anonymkode: a8332...c43

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja, denne mannen er en familie medlem. Nær pappa. 

Foreldrene ble sammen rett før vi flyttet fra hjemlandet. 

Vis jeg sier det nå, vil det spre seg fort. Mamma lager av liten ting skikkelig panikk, vis hun får vite dette her, blir det skikkelig ille. Redd at forholdet kan bli ødelagt mellom meg og mannen, jeg veldig fornøyd med min lille familie, for meg har det vært vondt leve med det, og holde alt inni meg. Men nå tenker jeg ikke så mye på det.

Foreldrene kommer til å kjefte på meg at ikke har fortalt det før og skulle ha tatt opp det der og da. Jeg kunne ikke fortelle det da det skjedde, var livredd, min far var veldig voldelig når jeg var liten. Nå har han flere ganger sakt unnskyld, men det hjelper ikke, har opplevd en helvete både hjemme med faren og broren og utenfor hjemmet. Ønsker ikke alle skal stirre på meg og snakke om det. Jeg klarte ikke en gang å lese gjennom innlegget mitt engang, det er så vondt og kvalmt å tenke på det. 

Jeg er nødt til å reise, en veldig nær slekt skal gifte seg, som jeg har veldig god kontakt med. Som har ventet på meg i mange år at jeg skal komme. Og på det andre side er det svigerforeldrene som ikke har møtt meg og deres barnebarn.  

I tillegg til det jeg bekymrer meg at en fra samme land kan jobbe der, er dette her også som bekymrer meg. Siden jeg ikke vet om barnevernet kan få beskjed. Redd at de skal si det til barnevernet, kanskje de ser at jeg må ha hjelp å oppdra barn. Siden jeg har psykiske problemer. 

Da får mannen min vite det.  

 

Anonymkode: a8332...c43

Hilsen Hi

Anonymkode: a8332...c43

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du har hatt det vanskelig med familien din og kulturen din, og derfor synes det er vanskelig å det til dem. Du vet best om det gjør vondt verre. Men du må ikke være redd for å gå til en psykolog. Psykologen din vil ikke melde dette til barnevernet. 

Anonymkode: 0303c...06a

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I tillegg til det jeg bekymrer meg at en fra samme land kan jobbe der, er dette her også som bekymrer meg. Siden jeg ikke vet om barnevernet kan få beskjed. Redd at de skal si det til barnevernet, kanskje de ser at jeg må ha hjelp å oppdra barn. Siden jeg har psykiske problemer. 

Da får mannen min vite det.  

 

Anonymkode: a8332...c43

Barnevernet vil ikke få beskjed om dette, altså. Barnevernet får beskjed når det er synlig for noen at barn har det vondt. Ikke når voksne søker hjelp for sine egne ting.

Anonymkode: 64b30...b4a

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vil han se ned på deg for noe som du er helt uskyldig i? Hvorfor skal man se ned på et barn som har blitt misbrukt? Han burde jo føle empati. 

Men du kjenner ham og din kultur best. Det er opp til deg hva du gjør. Husk at antidepressiva skal tas ved siden av kognitiv terapi, altså psykologtimer. Du trenger ikke være redd for å gå til psykolog, lover deg. Men du kan som sagt be om at ingen fra ditt hjemland skal jobbe på kontoret om du føler det er tryggere.

Klem.

 

Anonymkode: 0303c...06a

Fordi hun er utenlandsk. Personer fra slike kulturer gjør dessverre det. Synes du er tøff HI men er selv fra en slik kultur og det er ikke alltid det beste å si noe til de nærmeste. Men du kan be psykolog/coach etc ikke notere at det må vises full taushetsplikt. For all del hold dine barn langt unna og om du virker hysterisk så får det bare være. Men prøv å få hjelp før du drar ❤ Du er tøff ❤

Anonymkode: dc7a5...670

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Fordi hun er utenlandsk. Personer fra slike kulturer gjør dessverre det. Synes du er tøff HI men er selv fra en slik kultur og det er ikke alltid det beste å si noe til de nærmeste. Men du kan be psykolog/coach etc ikke notere at det må vises full taushetsplikt. For all del hold dine barn langt unna og om du virker hysterisk så får det bare være. Men prøv å få hjelp før du drar ❤ Du er tøff ❤

Anonymkode: dc7a5...670

Jeg vet om en coach som aldri ville sagt noe. Hvor i landet bor du? Sånn ca ❤ Du trenger ikke si hvor bare fylket

Anonymkode: dc7a5...670

[Anonym bruker]

Hva du opplevde er helt forferdelig. Ta kontakt med fastlege og få en henvisning til psykolog. Det er også rette personen å få videre veiledning til hvor mye du bør fortelle til de rundt deg. 

Og du, vær så snill, ikke reis med barna dine når du vet du kan møte på denne personen igjen. Du vet ikke hvordan du selv vil reagere når du har et så alvorlig traume fra egen barndom. Ikke utsett deg selv eller barna dine for dette. 

Så håper jeg virkelig du kan få hjelp til å bearbeide dette slik at du forhåpentlig får en bedre livskvalitet fremover. 

Anonymkode: b1b54...b44

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet om en coach som aldri ville sagt noe. Hvor i landet bor du? Sånn ca ❤ Du trenger ikke si hvor bare fylket

Anonymkode: dc7a5...670

Takk for støtten! ❤️ Bor ikke så langt fra Oslo. 

Men hvem er coach?

 

Anonymkode: a8332...c43

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd lignende, men langt fra det du har opplevd! Nå døde min overgriper forholdsvis ung, noe jeg er glad for, men jeg angrer på at jeg ikke avslørte han.

Skjønner det med kultur, jeg er norsk, men kjære deg om du ikke forteller, reis iallefall ikke og møt denne mannejævelen.

Ikke utsett deg for det. Jeg husker veldig godt hvordan det var å møte min, han og var i familie, indirekte. Jeg var livredd og ødelagt inni meg, mens han bare satt der og gliste. Hadde fortsatt kontrollen over meg. Til tross for at jeg var blitt voksen, så satt jeg med skyldfølelsen og skammen. Helt sykt !

ikke utsett deg for dette, kjære deg. 

Og vær så snill, søk hjelp.... Det du har opplevd er helt grusomt. 

Anonymkode: 42419...724

[Anonym bruker]

Falsk tråd av BW

Anonymkode: f2f0d...6a5

[Anonym bruker]

❤️❤️❤️

Anonymkode: 7f1e1...2ab

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Falsk tråd av BW

Anonymkode: f2f0d...6a5

Hvorfor prøver du å ødelegge min innlegg?  Det er ikke falskt!!! 

Hi

Anonymkode: a8332...c43

[Tiin]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for støtten! ❤️ Bor ikke så langt fra Oslo. 

Men hvem er coach?

 

Anonymkode: a8332...c43

Bare hyggelig. Send meg PM ❤

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Advarsel, lang innlegg! 

Hei! Har hatt lyst til  flere ganger å gå til psykolog men turte ikke, siden jeg er redd at de kan ha noen fra samme land som jobber på kontoret, og kan se min journal. Vet at de har taushetsplikt, men uansett ønsker ikke at noen fra samme land finner det ut! Redd at det kan spre seg.

Nå skal jeg prøve skrive så kort jeg kan.

Når jeg var 5 år, ble mine foreldre skilt. Husker jeg gråt og løp etter henne. Dette her husker jeg som tåke minne, at en voksen mann holdt meg og hadde meg på fanget sitt, resten skjønnere dere hva jeg prøver å fortelle. Hver gang ingen var nær tok denne personen meg, holdt på munnen tok meg vekk fra synet og voldtok, skjedde sånn ca 5-6 ganger. Til jeg ble 9 år, jeg skjønte dette var galt husker jeg skreik og gråt av smerte og var livredd å fortelle dette og denne personen hadde skremt meg vis jeg forteller dette til noen, så vil vil min far drepe meg, og jeg trodde på det. Min var var veldig streng, husker uten grunn han slå meg med belte, når jeg ikke hørte på eller ikke kom når han ropte på meg. Jeg prøvde hele tiden unngå denne personen som voldtok meg. Men han kom plutselig, holdt meg tok meg et sted ingen kunne se, eller finne. Men han kom ganske sjeldent på besøk. Når jeg var 9 år, flyttet vi fra hjemme land. 

Nå til sommer skal jeg reise dit med familien. Jeg reiser med mine foreldre. Mannen min ønsket at jeg dro med mine foreldre. Ville at hans foreldre skulle møte meg og deres barnebarn.  Min mann er ikke med. Jeg er livredd, siden jeg reiser med mitt barn, tenker når jeg skal være hos mine beste foreldre så kommer denne personen 100% på besøk, for å møte faren min og resten.

jeg ønsker ikke møte denne personen, som har ødelagt min barndom!!!  Dere sikkert vil spørre hvorfor jeg ikke vil fortelle dette til min familie nå, det er fordi som barn jeg var redd å ikke bli trodd på, siden denne personen har min far stor respekt for. Det andre grunn er at nå er jeg gift. Har en mann som elsker meg og alt er bra!  Vil ikke ødelegge livet mitt nå ved å fortelle dette. 

Men jeg har alltid vært så ulykkelig, veldig trist. Hatt depresjon. Og i tillegg har jeg hatt en storebror som har vært veldig voldelig, banket meg gjennom hele barndom, flere ganger husker jeg besvimte. Foreldre gjorde ikke noe. Når han ble 18 år flyttet han ut. Fikk det mye bedre hjemme. 

Har hatt så lenge lyst å fortelle dette til noen, men aldri turt! 

Jeg har bestemt meg at jeg skal ikke hilse på denne personen. Men har der tips og råd hvordan jeg kan jeg oppføre meg, når jeg møter denne personen? Jeg skal prøve så godt jeg kan å unngå han! 

 

Anonymkode: a8332...c43

Du må ikke reise! Hvordan skal du være sikker på å kunne beskytte ditt barn fra denne personen?! Og du må fortelle familien din hva denne personen gjorde, så ikke det skjer med flere.

Anonymkode: d99be...1a8

[Tiin]

24 minutter siden, Tiin skrev:

Bare hyggelig. Send meg PM ❤

Pm fordi jeg tror ikke jeg kan linke henne opp her 👍da tror jeg det blir tatt som reklame. 

[Anonym bruker]

Hi, hvis du reiser, da må du regne med at denne mannen vil ønske å gjøre ett av to - enten få deg på tomannshånd, eller få være alene med dine barn.

Du skal i en større familiesetting, trolig masse folk. Jeg tror ikke du alene vil greie å beskytte både deg selv og barna dine. Denne mannen vil forstå at du aldri har sagt noe til noen. Det gjør at han vil føle seg trygg på at du aldri vil si noe til noen uansett hva han gjør. Han kan få andre som er helt uvitende til å gjøre ting slik at du og barna blir separerte og han skal "passe" dem. F.eks. du snakker med noen nære, har ungene hos deg, ungene vil leke med andre - han tar med seg noen av barna for å vise dem noe... eller du tror ungene er trygge fordi din mor passer dem, hun går ut av rommet....

Jeg tror ikke du vil greie å beskytte både deg selv og ungene dine hvis du ikke forteller hva denne mannen har gjort. Og derfor bør du ikke reise om du ikke forteller det til dine foreldre, ev. får din mann til å bli med og forteller ham.

Kan du tilgi deg selv om denne mannen nok en gang forgriper seg på deg? Eller hva om han forgriper seg på dine barn?

Du alene kan ikke holde barna dine i hånden 24 timer i døgnet, så du kan ikke beskytte barna dine 100 %. Og da er det ikke forsvarlig av deg å reise så lenge du ikke har fortalt andre hva han har gjort slik at de kan hjelpe deg med å beskytte deg selv og dine barn. Du gir fra deg makt når du skjuler hva han har gjort. Du gir ham mer makt. Ikke gjør det. Ikke utsett barna dine for å bli utsatt for det samme som deg! For denne mannen vil det trolig bli som en ekstra gave å også få misbruke barna til ei han misbrukte som barn - for så syke er slike som han.

Ikke reis om du ikke kan fortelle noen hva han har gjort. Du trenger hjelp for å beskytte deg selv og barna dine!

Anonymkode: df4a4...e70

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du må ikke reise! Hvordan skal du være sikker på å kunne beskytte ditt barn fra denne personen?! Og du må fortelle familien din hva denne personen gjorde, så ikke det skjer med flere.

Anonymkode: d99be...1a8

Jeg har tenkt at han kan prøve på andre også. Men vis jeg forteller det nå, blir livet mitt ødelagt igjen, har endelig min egen liten familie. Jeg blir ikke noe bedre av det p fortelle. Jeg kommer fra et annet land, annen kultur som ikke ha noe forståelse. I den kulturen jeg kommer fra, selv om damen er uskyldig er hun skyldig! Med en gang jeg krangler med mannen min vil han alltid minne meg på det og jeg vær dag prøver å glemme dette! Det samme vil foreldrene også. 

Anonymkode: a8332...c43