Hva er for mye? (X som trakasserer)

[Anonym bruker]

Dette er en lang og vond historie, jeg velger å hoppe over bakgrunn osv. Men dette er utfordringene jeg har i dag:
Han har tatt kontakt med mine foreldre for å fortelle dem hva jeg skal ha sagt om dem i fortrolighet mens vi var gift, for ødelegge min relasjon til mine foreldre. Mine foreldre er skilt, og min mor står meg nær. Han har sagt ting til min far som har skapt stor splid mellom ham og min mor.  Han har ringt venner han kjenner til at jeg har, for å fortelle dem "sannheten om meg". En venninne holdt avstand til meg i en del uker som følge av henvendelsen, trengte tid til å bearbeide det som hadde blitt sagt. Han har tatt kontakt med styreleder i jobben min slik at jeg fikk problemer der. Nå sist holdt jeg et foredrag der han dukket opp i publikum. Det var åpent for spørsmål og svar fra publikum. Det endte med at vi måtte avslutte arrangementet pga ham. Han gikk likevel til en av de andre i panelet, en jeg samarbeider med profesjonelt, for å fortelle "sannheten om meg". Hun klarte å stoppe ham heldigvis. Men hele opptrinnet er så flaut, jeg føler at jeg har tapt ansikt, jeg var der i jobbsammenheng, så kommer han og roper beskyldninger, drar fram ting om mitt privatliv slik at alle vet. 

Jeg har en jobb som gjør at jeg må promotere offentlig ting vi gjør. Jeg må hele tiden tenke på muligheten for slike ting, at han kan dukker opp og sabotere. Jeg må derfor unnlate å bruke mitt navn når jeg omtaler taler som skal holdes etc, og heller bruke bedriftens navn. eller bruke bilder av alle andre enn meg. Jeg er livredd for at han skal ringe samarbeidspartnere for å snakke om meg. Jeg skjønner at de fleste vil avfeie han, men det er flaut at han drar opp personlige ting med andre. De fleste som han har tatt kontakt med og som ikke kjente han fra før av, har beskrevet han som ustabil, skremmende og tydelig syk. Han har også tatt kontakt med barnas lærere, fortalt at jeg er svært syk, at jeg lider av en personlighetsforstyrrelse. Han har snakket med folk som jeg aldri har truffet personlig, og har påvirket deres holdning til meg. Min far stakkar, som er en mann jeg ikke har mye å gjøre med, har selv blitt overbevist om at jeg har en personlighetsforstyrrelse i tillegg til at jeg er sosiopat med psykopatiske trekk. 

Det hele hemmer livet mitt på så mange måter. Vi har felles barn, og jeg må holde hemmelig for barna mennesker jeg har i mitt liv, da jeg ikke vil at han skal få vite hvem jeg omgås, slik at han kan ta kontakt med dem. Jeg kan ikke være i et "offisielt" forhold, for hvis han finner ut hvem jeg treffer, så vet jeg at han vil ringe ham. Og advare mot meg. Dette er jo ikke noe liv, egentlig.

Jeg føler meg selv som gift for mennesker som treffer meg, for de blir dratt inn i mitt personlige drama. Jeg er så lei meg for at han har ringt venner og familie, at de er blitt blandet inn i dette.  Jeg er jo ikke fysisk truet på noe vis, er ikke noen fare sånn sett. Men friheten min er ikke der. Jeg vil ha et annet liv enn dette. Det ironiske er at årsaken til at jeg forlot han er at jeg ville slippe den daglige trakasseringen, få et bedre liv, men livet mitt er jo ikke blitt noe bedre i det hele tatt. Jeg vil ha et liv der jeg slipper å være redd for å åpne e-post programmet om morgenen, for å se trakasserende eposter som kommer der. Men selv om jeg ikke er i noen fare, eller fysisk truet, kan det være at jeg kunne fått gjennom at han skal la meg være i fred, gjennom politi? Jeg vet at så lenge det renner blod gjennom meg så kommer han aldri til å gi seg. For han er nok selv overbevist om at han gjør en god gjerning ved å advare mot meg, at jeg virkelig er gal. Det er blitt så ille at jeg håper og venter på at en eller annen livsstilssykdom snart skal kicke inn hos ham, slik at jeg slipper dette (han veier minst 200 kg) Og da er det ille. Føler at jeg trenger hjelp, men kan jo ikke vise til at jeg blir slått eller noe, eller at livet mitt er i reell fare. Beklager langt innlegg, jeg er stadig sterkt preget av det som skjedde på arrangementet forleden dag. Har grått i et døgn nå, og kjenner meg bare så sliten. For han lar meg aldri være i fred.

Anonymkode: 6c683...929

[Anonym bruker]

Du tar med deg alt du har av skriftlig materiale mm til politiet og ber om kontaktforbud. Jeg måtte gjøre det med min eks jeg har barn med og jeg fikk kontaktforbud umiddelbart.  

Anonymkode: 31775...e52

[Anonym bruker]

Du lager et filter på e-posten din, slik at alt fra ham går rett i delete.  Du blokkerer ham på telefon, fb, linkedin, alle sosiale media. 

Du går til politiet og anmelder trakassering og at han forfølger deg.  Be om besøksforbud. 

Informer gjerne omgivelsene om at din x sliter psykisk og dette går ut over deg.  

Håper det ordner seg for deg - høres ut som han gjør livet ditt i overkant jævlig og normal oppførsel er det på ingen måte. 

Anonymkode: 109a3...3fe

[Anonym bruker]

Her hadde jeg anmeldt til politi og samle alt dokumentasjon på hva han driver med. Og kanskje snakke med de som han har hatt kontakt med å få de til å bekrefte eller dokumentere det han har sakt til dem om deg. Som vitner. 

Anonymkode: 6b714...1e3

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du tar med deg alt du har av skriftlig materiale mm til politiet og ber om kontaktforbud. Jeg måtte gjøre det med min eks jeg har barn med og jeg fikk kontaktforbud umiddelbart.  

Anonymkode: 31775...e52

Det er mulig selv om jeg ikke er fysisk plaget? Det hadde vært fantastisk. Føler at mine problemer er peanuts i forhold til de som har voldelige relasjoner bak seg.

Anonymkode: 6c683...929

[Anonym bruker]

Dette er helt klart trakasering, og det finnes sanksjoner, som besøksforbud o.l. som ihvertfall vil hindre han i å komme på arrangementer.

Jeg synes du skal snakke med noen, f.eks et krisesenter eller familievernkontoret. Jeg vil tro at de på et krisesenter har mest kunnskap om akkurat slike ting. Du trenger ikke flytte inn der eller være fysisk i fare for å få hjelp av dem altså, du kan få råd om hva du skal gjøre videre.

Mannen er tydelig ikke frisk, og jeg har vondt av deg. Men han må helt klart stoppes, og du kan få hjelp til ihvertfall noe. 

Anonymkode: 549b9...0f6

[TheWitch]

Kjære deg slik skal ingen ha det. Sett deg ned nå i helgen og skriv en tidslinje der du tar med alt du kommer på, hva som skjedde, (dato og klokkeslett om du har) og sett også opp navn på vitner. Skriv ut eposter, tekstmeldinger og annet han har kommet med) Besøk din mor og far, vis dem tidslinjen og hør om de har noe mer å legge til... Forklar at du nå tar dette til politiet.

Mandag tar du med deg alt til politiet og anmelder han for trakasering, forfølging, og det at han sprer løgner. Spør om du kan stoppe alt samvær han har med barnet for en tid, for sikkerhets skyld. 

Lykke til og jeg heier på deg. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, TheWitch skrev:

Kjære deg slik skal ingen ha det. Sett deg ned nå i helgen og skriv en tidslinje der du tar med alt du kommer på, hva som skjedde, (dato og klokkeslett om du har) og sett også opp navn på vitner. Skriv ut eposter, tekstmeldinger og annet han har kommet med) Besøk din mor og far, vis dem tidslinjen og hør om de har noe mer å legge til... Forklar at du nå tar dette til politiet.

Mandag tar du med deg alt til politiet og anmelder han for trakasering, forfølging, og det at han sprer løgner. Spør om du kan stoppe alt samvær han har med barnet for en tid, for sikkerhets skyld. 

Lykke til og jeg heier på deg. 

Tusen takk, det skal jeg gjøre.

Jeg skulle ønske det var snakk om samvær med barn her. Men han vant dessverre omsorgen for barna i fjor. Jeg knakk sammen av det hele og brukte tid på å komme meg igjen. Jeg tror det må ha vært hans største seier, at jeg til slutt knakk. Han sendte meg eposter der han skrev "håper det går bedre med deg" før han kom med skriftlige knivstikk, og der han orienterer meg om at han ikke tør å la meg treffe barna igjen.

Vet dette er rart, men de trodde på han, alt det han sa om meg, at han hadde vært psykisk syk pga meg. Og at det nå gjaldt å redde barna. Vet at det er vanskelig å tro meg, man vil lure på om det er noe i det. 

Jeg har opprettet ny sak, ny advokat, og håper ting kan snu seg før det er for sent. Han ringte advokaten min også, for å påvirke han til å trekke seg fra saken. Heldigvis hadde det motsatt effekt.

Min eldste sønn hater meg i dag. Det som faren tidligere kalte meg, er ting min sønn kaller meg nå. Farens hat mot meg er blitt overført til min sønn. Han var med på arrangementet forleden. Det var så stygt at jeg kan ikke gjengi det engang. Og nå står de andre barna for tur. Han vil ikke gi seg før de alle hater meg.

Jeg opplever det som at han forsøker å isolere meg, alt dette han gjør med nettverket mitt. At jeg skal stå helt alene. 

Den isoleringen opplevde jeg også på et vis når vi var gift også. Han likte ikke at jeg hadde venner, at jeg hadde kontakt med familie. Forsøkte å isolere meg da også. Kanskje det er en grunn til at han ordnet seg en kone fra utlandet rett etter meg (de er skilt nå) - fordi hun ikke hadde familie eller nettverk her? Dette merkelig behovet for å kontrollere livet til et menneske.

Jeg tenker noen gang at jeg aldri burde gått fra ham, for hadde jeg holdt ut noen år til, så hadde jeg hatt kontroll på barna ihvertfall. Når jeg skilte meg fra han fikk han fri tilgang til dem, med katastrofale konsekvenser. Endte med at et barn vendte meg ryggen, et annet vendte han ryggen, slik at søsken er splittet. Det er en tragedie alt sammen. Mitt egoistiske ønske om å få et godt liv har ført til at barna har fått ødelagt sin barndom, og jeg står igjen med et ikke-liv.

Jeg skal ta kontakt med politiet. Kanskje dette kan hjelpe saken min med barna også.

Anonymkode: 6c683...929

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er mulig selv om jeg ikke er fysisk plaget? Det hadde vært fantastisk. Føler at mine problemer er peanuts i forhold til de som har voldelige relasjoner bak seg.

Anonymkode: 6c683...929

Om det er fysisk eller psykisk vold er like fullt vold og det har ikke din eks lov til å utsette deg for. I mange tilfeller er psykisk vold verre en fysisk vold ettersom du ikke har merker på utsiden som kan bevise volden, du har kun arrpå sjelen som kan hemme deg veldig i daglig livet ditt. Jeg har blitt slått av min eksmann, men den psykiske trakkaseringen er en mye større byrde å bære, og den dagen jeg sto med kontaktforbudet i hånda begynte et nytt liv for meg. Og ikke minst barna som fikk en fungerende mor igjen.

Anonymkode: 31775...e52

[Anonym bruker]

Du må anmelde han. Dette er ikke lov, selv om det ikke er fysisk vold. Han kommer ikke til å stoppe. Du må be om kontakt-/besøksforbud. Vold er mer en fysiske hendelser. 

Jeg er midt i en skilsmisse selv med en mann med dårlig psykisk helse. På grunn av fysisk vold har politiet vært involvert tidligere. Men han løy så klart, så det blir ord mot ord. Og nå en undersøkelse av barnevernet, han lyver til de og. Min eksmann holder på sverte meg til venner og familie, samt øvrig nettverk. Ringer de og sender meldinger. Heldigvis har alle i mitt nettverk bare avfeid han. Foreløpig har han ikke kontaktet noen på jobb, som jeg vet om. Jeg har informert sjefen min og enkelte kollegaer. Han har lagt ut diverse usannheter i sosiale medier, på flere arenaer. Han oppsøker meg på steder han i teorien ikke kan vite at jeg befinner meg. Har slått av alt av sporing på telefonen som jeg vet om, søkt i vesker, jakkelommer, på bilen osv for å se om det er noe på de tingene som evt har blitt plantet der av han for å spore meg. Man blir paranoid. Jeg sover dårlig, spiser dårlig. Det er grusomt å tenke på at jeg må samarbeide med denne mannen i mange år fremover.

Jeg har fått veiledning av krisesenteret. De satte meg i kontakt med en advokat. Første time er gratis. Med advokaten kan du få veiledning ift det å anmelde.

Jeg føler veldig med deg. Dette er ikke peanuts, selv om det ikke er fysisk vold. Vold er så mye mer en å bli slått. Og skal jeg være helt ærlig, så syns jeg at fysisk vold er mindre vondt enn den psykiske volden. Den sårer så mye mer. For din egen del, er mitt beste tips å snakke med noen. Enten det er en reflektert venn eller en profesjonell. Ingen skal trenge å stå i noe som dette alene. Det er helt forferdelig. Du må ikke gi opp! Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 3d4b4...cac

[Anonym bruker]

Dette både kan og bør du anmelde!

Det han holder på med går definitivt under grov trakassering, og trolig også som stalking - mer enn nok til å både anmelde ham og å få besøks- og kontaktforbud. Jeg tror han i tillegg kan anmeldes for ærekrenkelser, siden han oppsøker deg i jobb- og offentlige sammenhenger.

Tenk også om han har oppsøkt deg i private sammenhenger for å plage deg, mulig han også kan tas for krenking av privatlivets fred.

Tror det også går under grov personforfølgelse.

Sjekk bl.a. straffeloven §§ 263-268.

Har du råd til det ville jeg vurdert å skaffe en advokat som støtte. Men om ikke så har du uansett mer enn nok til at politiet bør ta deg på alvor og at du kan både få et besøks- og kontaktforbud på ham og at han anmeldes. Mulig politiet selv velger å anmelde ham også pga. alvorlighetsgraden.

Her kan du også lese at fra 2016 så ble stalking straffbart: https://www.nrk.no/sorlandet/na-er-det-ulovlig-a-stalke-1.13033744

 

Som sagt over - lag en tidslinje med alle episoder du husker bakover i tid. Samkjør dette med mailer du har, ting han har skrevet på sosiale medier (om han har gjort det), meldinger osv. Også en liste over de han har tatt kontakt med for å sverte deg, når og hvor og hva han da har sagt. Jo mer du kan samle, jo større sjanse er det for at han faktisk blir dømt for det. Får du et besøks-/kontaktforbud så melder du også fra hver eneste gang han ev. bryter det.

Hvis du får et slikt besøks-/kontaktforbud så kan overlevering av barna bli utfordrende mtp. samvær, samt at det krever helt klare samværsavtaler. En venninne av meg fikk et familiemedlem til å være mellomledd når han skulle hente og levere barna, samt kontakt om det var noe annet ang. barna/samvær. Krevende for alle, men det fungerte forbausende bra. Langt bedre enn alternativet...

Hvis du er redd for at han påvirker barna negativt også med å sverte deg, forhøre dem, og at det kan eskalere veldig etter at du går til politiet, da kontakter du barnevernet på forhånd to spør hvordan du skal forholde deg til det hvis det skjer.

Det du lever i dag er ikke noe liv. Nå styres livet ditt av frykt for ham. Slik trenger det ikke være, og det er hjelp å få. Ikke nøl. Gjør som en sa over, samle alt du har av info og så går du til politiet på mandag. Når du setter dette i gang tar du tilbake kontrollen over ditt eget liv! Husk å nevne for politiet og andre instanser at andre han har kontaktet har fortalt deg at de har oppfattet ham som psykisk ustabil. Spør også politiet når de ev. opplyser ham om besøks-/kontaktforbud og ev. anmeldelse, og hvordan du da bør forholde deg. Sørg for at du på det tidspunktet ikke er alene. Få gjerne en person til å bo hos deg de første dagene/ukene, ikke gå ut alene etter det er mørkt, aldri gå noe sted uten mobil osv. En så ustabil mann kan i verste fall bli voldelig, men om du er forberedt og tar forholdsregler så kan du gjøre veldig mye for å sikre seg. Og om han ikke respekterer forbud mot å kontakte deg så ringer du politiet - hver eneste gang. Og om han bryter det flere ganger, be om en motsatt voldsalarm.

 

Anonymkode: 22cc4...a82

[TheWitch]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk, det skal jeg gjøre.

Jeg skulle ønske det var snakk om samvær med barn her. Men han vant dessverre omsorgen for barna i fjor. Jeg knakk sammen av det hele og brukte tid på å komme meg igjen. Jeg tror det må ha vært hans største seier, at jeg til slutt knakk. Han sendte meg eposter der han skrev "håper det går bedre med deg" før han kom med skriftlige knivstikk, og der han orienterer meg om at han ikke tør å la meg treffe barna igjen.

Vet dette er rart, men de trodde på han, alt det han sa om meg, at han hadde vært psykisk syk pga meg. Og at det nå gjaldt å redde barna. Vet at det er vanskelig å tro meg, man vil lure på om det er noe i det. 

Jeg har opprettet ny sak, ny advokat, og håper ting kan snu seg før det er for sent. Han ringte advokaten min også, for å påvirke han til å trekke seg fra saken. Heldigvis hadde det motsatt effekt.

Min eldste sønn hater meg i dag. Det som faren tidligere kalte meg, er ting min sønn kaller meg nå. Farens hat mot meg er blitt overført til min sønn. Han var med på arrangementet forleden. Det var så stygt at jeg kan ikke gjengi det engang. Og nå står de andre barna for tur. Han vil ikke gi seg før de alle hater meg.

Jeg opplever det som at han forsøker å isolere meg, alt dette han gjør med nettverket mitt. At jeg skal stå helt alene. 

Den isoleringen opplevde jeg også på et vis når vi var gift også. Han likte ikke at jeg hadde venner, at jeg hadde kontakt med familie. Forsøkte å isolere meg da også. Kanskje det er en grunn til at han ordnet seg en kone fra utlandet rett etter meg (de er skilt nå) - fordi hun ikke hadde familie eller nettverk her? Dette merkelig behovet for å kontrollere livet til et menneske.

Jeg tenker noen gang at jeg aldri burde gått fra ham, for hadde jeg holdt ut noen år til, så hadde jeg hatt kontroll på barna ihvertfall. Når jeg skilte meg fra han fikk han fri tilgang til dem, med katastrofale konsekvenser. Endte med at et barn vendte meg ryggen, et annet vendte han ryggen, slik at søsken er splittet. Det er en tragedie alt sammen. Mitt egoistiske ønske om å få et godt liv har ført til at barna har fått ødelagt sin barndom, og jeg står igjen med et ikke-liv.

Jeg skal ta kontakt med politiet. Kanskje dette kan hjelpe saken min med barna også.

Anonymkode: 6c683...929

Her bør du også kontakte barnevernet, for selv om alt det far sier skulle vært rett (ikke missforstå, jeg tror på deg) så tyder alt på at han ikke er en god omsorgsperson om han prøver å få barna til å hate deg og barna har rett på samvær med både mor og far. Be barnevernet om samvær under tilsyn, da kan han ikke nekte.... Vis barna at du kjemper for de. Har han opphav i et annet land ville jeg også ha bedt om f.eks. At barnas pass ble inndratt så han ikke kan ta de med seg ut av landet. 

[Anonym bruker]

Jeg får så vondt av å lese dette. Din exmann er en narsissist! Du må lære deg hvordan du skal håndtere dem. Han vil ødlegge deg for at du forlot han, og det virker som om han har kommet lang vei. Les deg opp på Quora.com. Mange «overlevende» etter narsissister der. 

Anonymkode: 8bffd...91a

[Anonym bruker]

Du må gjøre som de andre sier: samle alt av dokumentasjon, spør alle du kjenner om de har skriftlig materiale fra han (SMS, mail etc), be de om å ta vare på det. Lag en tidslinje og skriv opp alle episoder du husker, hva som skjedde og hvem som var involvert  

Selvsagt anmelder du han til politiet! Du oppgir alle vitner og overleverer all dokumentasjon. Husk at det er viktig å vise hvilken enorm mengde det er, derfor må du ikke glemme noe!

Dette vil styrke saken din om omsorgsretten for barna. 

Ingen skal behøve å ha det slik. Dette klarer du! Lykke til!

Anonymkode: df4e2...e16

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk, det skal jeg gjøre.

Jeg skulle ønske det var snakk om samvær med barn her. Men han vant dessverre omsorgen for barna i fjor. Jeg knakk sammen av det hele og brukte tid på å komme meg igjen. Jeg tror det må ha vært hans største seier, at jeg til slutt knakk. Han sendte meg eposter der han skrev "håper det går bedre med deg" før han kom med skriftlige knivstikk, og der han orienterer meg om at han ikke tør å la meg treffe barna igjen.

Vet dette er rart, men de trodde på han, alt det han sa om meg, at han hadde vært psykisk syk pga meg. Og at det nå gjaldt å redde barna. Vet at det er vanskelig å tro meg, man vil lure på om det er noe i det. 

Jeg har opprettet ny sak, ny advokat, og håper ting kan snu seg før det er for sent. Han ringte advokaten min også, for å påvirke han til å trekke seg fra saken. Heldigvis hadde det motsatt effekt.

Min eldste sønn hater meg i dag. Det som faren tidligere kalte meg, er ting min sønn kaller meg nå. Farens hat mot meg er blitt overført til min sønn. Han var med på arrangementet forleden. Det var så stygt at jeg kan ikke gjengi det engang. Og nå står de andre barna for tur. Han vil ikke gi seg før de alle hater meg.

Jeg opplever det som at han forsøker å isolere meg, alt dette han gjør med nettverket mitt. At jeg skal stå helt alene. 

Den isoleringen opplevde jeg også på et vis når vi var gift også. Han likte ikke at jeg hadde venner, at jeg hadde kontakt med familie. Forsøkte å isolere meg da også. Kanskje det er en grunn til at han ordnet seg en kone fra utlandet rett etter meg (de er skilt nå) - fordi hun ikke hadde familie eller nettverk her? Dette merkelig behovet for å kontrollere livet til et menneske.

Jeg tenker noen gang at jeg aldri burde gått fra ham, for hadde jeg holdt ut noen år til, så hadde jeg hatt kontroll på barna ihvertfall. Når jeg skilte meg fra han fikk han fri tilgang til dem, med katastrofale konsekvenser. Endte med at et barn vendte meg ryggen, et annet vendte han ryggen, slik at søsken er splittet. Det er en tragedie alt sammen. Mitt egoistiske ønske om å få et godt liv har ført til at barna har fått ødelagt sin barndom, og jeg står igjen med et ikke-liv.

Jeg skal ta kontakt med politiet. Kanskje dette kan hjelpe saken min med barna også.

Anonymkode: 6c683...929

Det jeg har uthevet er kjempeviktig, HI. Du sa det var et arrangement. Tror du noen kan ha filmet der? I så fall kjempegode bevis for begge sakene dine, både ang. barna og ang. forfølgelsen av deg. Uansett var det mange andre der, så ta kontakt med folk du vet var der, personer som er vel ansett/stabile i jobb og privat, som sikkert vil være vitne for deg.

At han tar med barna for å trakassere deg offentlig viser hvor totalt han har bikket over. Han tror han er uangripelig, men jeg tror at han med akkurat denne episoden (og det har tydeligvis vært flere av dem) vil ha avslørt seg selv. Dette er noe heller ikke barnevernet vil ta lett på, eller retten i en ny sak, siden han involverer barna i offentlig hets av deg. Så få vitner fra alle disse episodene hvor han har kommet på arrangement som er offentlige og du har en jobbrolle og hvor han har trakassert deg.

Jeg tror du vil vinne frem, så ikke gi deg!

Anonymkode: 22cc4...a82

[Anonym bruker]

Gikk visst litt fort over, det jeg skulle utheve i svaret ditt over var dette:

"Farens hat mot meg er blitt overført til min sønn. Han var med på arrangementet forleden."

Det at han tok med sønnen dit var veldig bra for sakene dine.

Anonymkode: 22cc4...a82

[Anonym bruker]

Snu litt på tankegangen din. For du sier det er flaut, pinlig osv, men det er ikke det. Han viser mer og mer til verden rundt deg hvor gal han er, og det er en fordel for deg.

Ikke velg å tenke at han ødelegger for deg, tenk at han gjør ting lettere for deg. Vær åpen. Si til kollegaer og venner at dette er utrolig slitsomt, men han viser sitt sanne jeg for hele verden nå. At han faktisk "ødelegger" arrangementer på den måten du beskriver er positivt for deg og din sak, alle ser hvor gal han er, og det er masse vitner som kan snakke din sak videre. Vis deg som et bedre menneske enn han, du trenger ikke "prate dritt" om han, han viser selv hvor ødelagt han er i hodet, du trenger bare si at du er utslitt av dette, det forstår folk.

Det er ingen tvil om at dette er trakassering, og det er helt klart at politiet skal hjelpe deg.

Anonymkode: 549b9...0f6

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snu litt på tankegangen din. For du sier det er flaut, pinlig osv, men det er ikke det. Han viser mer og mer til verden rundt deg hvor gal han er, og det er en fordel for deg.

Ikke velg å tenke at han ødelegger for deg, tenk at han gjør ting lettere for deg. Vær åpen. Si til kollegaer og venner at dette er utrolig slitsomt, men han viser sitt sanne jeg for hele verden nå. At han faktisk "ødelegger" arrangementer på den måten du beskriver er positivt for deg og din sak, alle ser hvor gal han er, og det er masse vitner som kan snakke din sak videre. Vis deg som et bedre menneske enn han, du trenger ikke "prate dritt" om han, han viser selv hvor ødelagt han er i hodet, du trenger bare si at du er utslitt av dette, det forstår folk.

Det er ingen tvil om at dette er trakassering, og det er helt klart at politiet skal hjelpe deg.

Anonymkode: 549b9...0f6

Veldig enig i det du skriver. Jeg tenkte også den tanken. Det er nesten så Hi i sitt stille bør være glad for at han har bikket så over at han har vist disse sidene så tydelig offentlig. Og i tillegg at han også har tatt med sønnen på det, det viser at han skader barna.

Hi, det er gode råde 0f6  kommer med!

Anonymkode: 22cc4...a82

[Anonym bruker]

Var dette han som fikk sønnen nordover på samvær, for så å overtale han til å ikke dra hjem igjen? I så fall virker det som han har blitt ennå galere, og det skulle jammen litt til! Har du kontakt med noen av ungene? Reiste han og sønnen langt for å møte opp på arrangementet? Jeg tror denne mannen kommer til å drive det såpass langt, at det blir åpenbart for de fleste rundt han hvordan ståa egentlig er. Helt enig med de som skriver at du bør samle alle beviser, jeg tror du har en god sak. Det er mulig du må være tålmodig en stund til når det gjelder å vinne, men jeg tror det kommer til å gå din vei etter hvert. Han er såpass sprø at han ikke kan skjule det for barnevern og andre instanser i lengden.

Anonymkode: 60945...1d7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Var dette han som fikk sønnen nordover på samvær, for så å overtale han til å ikke dra hjem igjen? I så fall virker det som han har blitt ennå galere, og det skulle jammen litt til! Har du kontakt med noen av ungene? Reiste han og sønnen langt for å møte opp på arrangementet? Jeg tror denne mannen kommer til å drive det såpass langt, at det blir åpenbart for de fleste rundt han hvordan ståa egentlig er. Helt enig med de som skriver at du bør samle alle beviser, jeg tror du har en god sak. Det er mulig du må være tålmodig en stund til når det gjelder å vinne, men jeg tror det kommer til å gå din vei etter hvert. Han er såpass sprø at han ikke kan skjule det for barnevern og andre instanser i lengden.

Anonymkode: 60945...1d7

Det er så fint å høre at dere alle sier det samme, og er enige i at dette vil kunne virke mot ham. Jeg er optimistisk nå.

Det stemmer at dette er samme sak, dessverre. Min sønn er ikke gjenkjennelig. Der det før var mimikk, glød i øyne og smil, der er det bare tomhet. Det var dødt, rett og slett, så dødt at jeg ikke helt forsto med en gang at det var han. Han går ikke på skole, skulle begynne på videregående, men har isteden valgt å jobbe for sin far. Ingen annen kontakt enn med sin far, ingen venner, kun far. 

De reiste ikke langt, det var i samme by, så jeg hadde sett for meg at det ville være en viss risiko for at dette kunne skje. Men håpet til det siste at det ikke skulle skje. Men magefølelsen fikk rett. Det er så leit, for jeg og hun andre forskeren som deltok har lyst til å jobbe med noen prosjekter i det området for neste år. Nå er jeg litt i tenkeboksen på det, og det er så feil at redselen for han skal hemme meg i hva jeg vil gjøre.

Anonymkode: 6c683...929

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Snu litt på tankegangen din. For du sier det er flaut, pinlig osv, men det er ikke det. Han viser mer og mer til verden rundt deg hvor gal han er, og det er en fordel for deg.

Ikke velg å tenke at han ødelegger for deg, tenk at han gjør ting lettere for deg. Vær åpen. Si til kollegaer og venner at dette er utrolig slitsomt, men han viser sitt sanne jeg for hele verden nå. At han faktisk "ødelegger" arrangementer på den måten du beskriver er positivt for deg og din sak, alle ser hvor gal han er, og det er masse vitner som kan snakke din sak videre. Vis deg som et bedre menneske enn han, du trenger ikke "prate dritt" om han, han viser selv hvor ødelagt han er i hodet, du trenger bare si at du er utslitt av dette, det forstår folk.

Det er ingen tvil om at dette er trakassering, og det er helt klart at politiet skal hjelpe deg.

Anonymkode: 549b9...0f6

Ja, jeg må bare gjenta at det er så betryggende å høre at dere sier det samme. Dette har fått opp øynene mine her. 

Anonymkode: 6c683...929

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det jeg har uthevet er kjempeviktig, HI. Du sa det var et arrangement. Tror du noen kan ha filmet der? I så fall kjempegode bevis for begge sakene dine, både ang. barna og ang. forfølgelsen av deg. Uansett var det mange andre der, så ta kontakt med folk du vet var der, personer som er vel ansett/stabile i jobb og privat, som sikkert vil være vitne for deg.

At han tar med barna for å trakassere deg offentlig viser hvor totalt han har bikket over. Han tror han er uangripelig, men jeg tror at han med akkurat denne episoden (og det har tydeligvis vært flere av dem) vil ha avslørt seg selv. Dette er noe heller ikke barnevernet vil ta lett på, eller retten i en ny sak, siden han involverer barna i offentlig hets av deg. Så få vitner fra alle disse episodene hvor han har kommet på arrangement som er offentlige og du har en jobbrolle og hvor han har trakassert deg.

Jeg tror du vil vinne frem, så ikke gi deg!

Anonymkode: 22cc4...a82

Tusen tusen takk. Jeg skal ta det opp med min advokat, dette du uthever her.

Det ble ikke filmet, men hun andre som deltok, og som far tok kontakt med etter arrangementet ble avsluttet, tok meg til sides etterpå og sa hun gjerne kunne vitne for meg (uten at jeg hadde sagt at jeg var i en rettslig sak med ham). 

Det er sant det du sier, at han tror han er uangripelig. Jeg vet ikke om det har noe med hans psyke å gjøre. Men han ringte faktisk min advokat for å belære han i juss for et par måneder siden. Min advokat er ganske kjent, og jeg tenker det er litt spesielt at en mann uten utdannelse i det hele tatt ser for seg at han er dyktigere i juss enn denne advokaten. Han angrep også forskeren på dette arrangementet og ønsket å belære henne i forskningsmetoder. Igjen, han har ingen utdannelse. Det er noe virkelig rart når man har null respekt for en fagperson og ønsker å hevde seg selv over denne, når man vitterlig ikke har noen utdannelse. Når jeg går over mitt liv med ham, så er dette et refreng, han tror han er mer intelligent enn noen andre (sa han hadde over 150 i IQ), og bruker ord og begreper som fremstiller han litt intellektuell, som kan gjøre noen imponert mens andre kan se gjennom det. Jeg var nok en av de som lot meg imponere, jeg trodde han var kjempesmart, og har nok frem til nå trodd at han var en slags supermann med negativt fortegn. Har tenkt at min sak er håpløs fordi han prater alle rundt. Men jeg merker at jeg sakte begynner å revurdere min oppfatning av ham som denne supermannen. Når hun forskeren forsto at han var ustabil og syk med en gang, da  kan sikkert andre se det også. Og hvis dere her inne så unisont mener at denne adferden gjør at han avslører seg selv, så kan kanskje andre også se det samme. 

Anonymkode: 6c683...929

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen tusen takk. Jeg skal ta det opp med min advokat, dette du uthever her.

Det ble ikke filmet, men hun andre som deltok, og som far tok kontakt med etter arrangementet ble avsluttet, tok meg til sides etterpå og sa hun gjerne kunne vitne for meg (uten at jeg hadde sagt at jeg var i en rettslig sak med ham). 

Det er sant det du sier, at han tror han er uangripelig. Jeg vet ikke om det har noe med hans psyke å gjøre. Men han ringte faktisk min advokat for å belære han i juss for et par måneder siden. Min advokat er ganske kjent, og jeg tenker det er litt spesielt at en mann uten utdannelse i det hele tatt ser for seg at han er dyktigere i juss enn denne advokaten. Han angrep også forskeren på dette arrangementet og ønsket å belære henne i forskningsmetoder. Igjen, han har ingen utdannelse. Det er noe virkelig rart når man har null respekt for en fagperson og ønsker å hevde seg selv over denne, når man vitterlig ikke har noen utdannelse. Når jeg går over mitt liv med ham, så er dette et refreng, han tror han er mer intelligent enn noen andre (sa han hadde over 150 i IQ), og bruker ord og begreper som fremstiller han litt intellektuell, som kan gjøre noen imponert mens andre kan se gjennom det. Jeg var nok en av de som lot meg imponere, jeg trodde han var kjempesmart, og har nok frem til nå trodd at han var en slags supermann med negativt fortegn. Har tenkt at min sak er håpløs fordi han prater alle rundt. Men jeg merker at jeg sakte begynner å revurdere min oppfatning av ham som denne supermannen. Når hun forskeren forsto at han var ustabil og syk med en gang, da  kan sikkert andre se det også. Og hvis dere her inne så unisont mener at denne adferden gjør at han avslører seg selv, så kan kanskje andre også se det samme. 

Anonymkode: 6c683...929

Jeg husker det du har skrevet tidligere, og har aldri vært i tvil om at denne mannen ikke er stabil. Han er så gjennomført ustabil, og har jo også en historie på andre felt for å være det og å manipulere andre.

Det du skriver her tror jeg er viktig for deg, for jeg tror du omsider (beklager ordvalget, ikke galt ment) begynner å virkelig våkne for å se ham hva han faktisk er. Det er klassisk å være så påvirket av hans manipulering at du tror mye av det han sier. Selv du som er så oppegående og så tydelig har sett hvor skadelig han er for barna dine, har nok ikke fullt ut sett hvordan han faktisk er. Han har i årevis banket inn i hodet ditt at han er denne fantastiske overmannen som alle beundrer og respekterer og aldri vil tro gjør noe galt. Og selv om du egentlig har visst at det ikke stemmer ganske lenge, så har det hengt igjen i deg, en form for ufortjent respekt for ham. Altså, ikke slik at du respekterer ham, men mer at du er redd for at han har litt rett i at det du sier ikke er sant og at det hele tiden er du som må bevise og ikke vil bli trodd. Nå begynner du å virkelig se hvor ille han er. Og som du ser, nå som han er så høy på seg selv som han er (jeg vil tro at det at han vant rettssaken fikk ham til å føle seg uovervinnelig) så mister han flere og flere sperrer, tror han er både uovervinnelig og uangripelig. Nå ser du at det er han ikke. Og ikke bare det, du får bekreftelser for at andre også ser det og ser hvordan han er. Det gjør deg sterkere i deg selv.

Du har sikkert fått ut mye sorg og sinne etter all gråten siste døgnet. Tenk på det som noe positivt. Neste gang han prøver seg på noe lignende - vær glad for at han gir deg enda flere bevis. Og stå så støtt i deg selv at du kjenner på din egen styrke og ser at det han gjør på ingen måte rakker ned på deg eller sier noe om deg. Se for deg at all dritten han sier preller av og skvetter tilbake på ham selv, for det er hans dritt, ikke din. Det vet du, så du har ikke noe å være flau over. Og det ser andre også.

Du har nok litt av et arbeid foran deg med å sette opp den tidslinjen i helgen og samle navn, beviser i form av mail, tekstmeldinger osv., men når du har gjort det tror jeg du vil se enda tydeligere den galskapen han holder på med. Og det tror jeg blir en lettelse for deg å se, svart på hvitt, så å si. Sikkert enormt utladende også, men jeg tror det blir en lettelse. Om advokaten din har mulighet til å bli med deg til politiet, ta denne med deg mandag. Ring advokaten og spør i morgen om han/hun har mulighet.

En ting til, jeg forstår virkelig behovet ditt for å snakke om dette, men pass igjen på at du ikke legger ut for mye informasjon. Tenker da mest på at han kan se det og på et eller annet vis snu ting mot deg. Så bare pass på å ikke legge ut for mye detaljer.

Stol på deg selv fremover. Du er vanvittig sterk i det du står i!

Klem ❤️

Anonymkode: 22cc4...a82

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg husker det du har skrevet tidligere, og har aldri vært i tvil om at denne mannen ikke er stabil. Han er så gjennomført ustabil, og har jo også en historie på andre felt for å være det og å manipulere andre.

Det du skriver her tror jeg er viktig for deg, for jeg tror du omsider (beklager ordvalget, ikke galt ment) begynner å virkelig våkne for å se ham hva han faktisk er. Det er klassisk å være så påvirket av hans manipulering at du tror mye av det han sier. Selv du som er så oppegående og så tydelig har sett hvor skadelig han er for barna dine, har nok ikke fullt ut sett hvordan han faktisk er. Han har i årevis banket inn i hodet ditt at han er denne fantastiske overmannen som alle beundrer og respekterer og aldri vil tro gjør noe galt. Og selv om du egentlig har visst at det ikke stemmer ganske lenge, så har det hengt igjen i deg, en form for ufortjent respekt for ham. Altså, ikke slik at du respekterer ham, men mer at du er redd for at han har litt rett i at det du sier ikke er sant og at det hele tiden er du som må bevise og ikke vil bli trodd. Nå begynner du å virkelig se hvor ille han er. Og som du ser, nå som han er så høy på seg selv som han er (jeg vil tro at det at han vant rettssaken fikk ham til å føle seg uovervinnelig) så mister han flere og flere sperrer, tror han er både uovervinnelig og uangripelig. Nå ser du at det er han ikke. Og ikke bare det, du får bekreftelser for at andre også ser det og ser hvordan han er. Det gjør deg sterkere i deg selv.

Du har sikkert fått ut mye sorg og sinne etter all gråten siste døgnet. Tenk på det som noe positivt. Neste gang han prøver seg på noe lignende - vær glad for at han gir deg enda flere bevis. Og stå så støtt i deg selv at du kjenner på din egen styrke og ser at det han gjør på ingen måte rakker ned på deg eller sier noe om deg. Se for deg at all dritten han sier preller av og skvetter tilbake på ham selv, for det er hans dritt, ikke din. Det vet du, så du har ikke noe å være flau over. Og det ser andre også.

Du har nok litt av et arbeid foran deg med å sette opp den tidslinjen i helgen og samle navn, beviser i form av mail, tekstmeldinger osv., men når du har gjort det tror jeg du vil se enda tydeligere den galskapen han holder på med. Og det tror jeg blir en lettelse for deg å se, svart på hvitt, så å si. Sikkert enormt utladende også, men jeg tror det blir en lettelse. Om advokaten din har mulighet til å bli med deg til politiet, ta denne med deg mandag. Ring advokaten og spør i morgen om han/hun har mulighet.

En ting til, jeg forstår virkelig behovet ditt for å snakke om dette, men pass igjen på at du ikke legger ut for mye informasjon. Tenker da mest på at han kan se det og på et eller annet vis snu ting mot deg. Så bare pass på å ikke legge ut for mye detaljer.

Stol på deg selv fremover. Du er vanvittig sterk i det du står i!

Klem ❤️

Anonymkode: 22cc4...a82

❤️❤️❤️ 

Anonymkode: 6c683...929

[Anonym bruker]

Politisak, tenker i alle fall jeg.

Anonymkode: d4cb6...10a