Hvor kan vi få hjelp???

[Anonym bruker]

Familien vår trenger desperat hjelp med datteren vår på 9 år. Hun er ekstremt vanskelig, og har egentlig vært det siden hun ble født. Hun er nesten konstant sint og krever oppmerksomhet av oss hvert eneste minutt. Hun hyler og skriker for alt, hun roper at hun hater oss minst 5 ganger om dagen. Krangler alltid med storebror. Det er aldri et eneste fredelig måltid for vi serverer aldri noe hun liker, da er det hyl og skrik og hun hater oss  (hun liker stort sett kun grøt og pizza). Leggetid tar minimum 1,5 timer. Hun hater oss da også og vil slett ikke legge seg. Å få henne i dusjen tar 2 timer, inkl MYE hyling og skriking. Jeg har nesten gitt opp å få henne i dusjen fordi vi rett og slett ikke har tid eller ork til 2 timer krangling, så det kan gå mer enn en uke mellom hver gang hun dusjer. Hun må ha all oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden, hun lyver og ingenting er hennes feil. Hvis jeg hjelper storebror med lekser blir hun helt rabiat, hyler og skriker og kaster ting, bare for å få oppmerksomheten bort fra han og på seg selv. Dette er bare en liten del av alle konfliktene hjemme. Når hun er utenfor døren er hun et helt annet menneske. Hun er snill og grei. Har venner og oppfører seg ordentlig på skolen. Hun er ekstremt sjenert overfor andre mennesker. Jeg har vært i kontakt med lege og helsesøster og ønsker å komme inn til BUP, men siden hun alltid er så snill og grei alle andre steder enn hjemme så kommer vi ingen vei. Mannen min går snart inn i en alvorlig depresjon pga dette, og jeg kjenner at jeg klarer ikke å ta meg av hans problemer samtidig. Jeg har migrene omtrent hver dag, så situasjonen er HELT uutholdelig. Hva skal vi gjøre??? Vi kollapser snart alle sammen.

Anonymkode: 30e85...956

[Anonym bruker]

Du må presse mer på lege og hs, og få jenta inn på bup. 

En (veldig kontroversiell) tanke her nå, men har du prøvd å kartlegge (en slags logg) over episodene og evt vurdert å ta en videosnutt av hendelsene (prøv å unngå at hun får det med seg) bare for å ha "bevis" når du fremlegger problemet? 

Evt privat barnepsykolog, hvis det offentlige svikter?

For det at hun er to forskjellige med dere og "verden" tyder jo på at hun sliter med noe det er mulighet til å få hjelp til. 

For hva det er verdt så vil jeg si at jeg ser på det som litt bra at hun tørr å rase ovenfor dere (hun føler seg "trygg nok"), kanskje hun holder inne på mye og ikke vet hvordan hun skal mestre det. 

Anonymkode: 4562b...433

[Anonym bruker]

Lurer på, hvordan er hun med mat borte? Spiser hun det hun får servert borte uten å hyle og skrike?

Noen barn trenger jo strengere grenser enn andre, er dere konsekvente der? og har dere alltid vært det?

Har selv en gutt som jeg har sett på som vanskelig hjemme, men som har oppført seg eksemplarisk borte, og da har jeg tenkt at da har jeg gjort noe riktig, han vet reglene og grensene, og holder seg til dem når han er borte. Det ble mye bedre hjemme også etter hvert som han ble eldre, han er 19 nå, og har de siste årene vært mye enklere enn jeg selv var på samme alder.

Anonymkode: 4b8e1...79d

[Anonym bruker]

Skulle til å skrive det samme som personen over, hun må bygge opp masse når hun er ute blant folk, også er det hjemme hos dere alt renner over for henne.

Det høres ut som hun trenger hjelp til å mestre hele tiden, ikke bare ta seg sammen ute blant folk også la all gørra komme ut hjemme.

Bestill time hos fastlegen, gå dit først uten henne og fortell hvordan ting er hjemme. Så vil sikkert legen møte henne og snakke med henne, men han kan også skrive henvisning og han er nødt til å gjøre det når dere igjen tar kontakt og ikke får til dette alene.

Skjønner at dere har blitt avvist av lege og helsesøster tidligere, men det må ikke stoppe deg fra å ta kontakt igjen. Selv om ikke de ser problemet der og da, må de ta deg seriøst når du tar kontakt igjen (og igjen).

Anonymkode: 90647...ad8

[Anonym bruker]

Dere kan be barnevernet om hjelp. De har mulighet til å hjelpe dere med å komme til på Bup.

Anonymkode: 70910...448

[Anonym bruker]

Barnevernet kan også gi dere foreldreveiledning.

Ville tatt kontakt med dem først.

Anonymkode: 4b8e1...79d

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Familien vår trenger desperat hjelp med datteren vår på 9 år. Hun er ekstremt vanskelig, og har egentlig vært det siden hun ble født. Hun er nesten konstant sint og krever oppmerksomhet av oss hvert eneste minutt. Hun hyler og skriker for alt, hun roper at hun hater oss minst 5 ganger om dagen. Krangler alltid med storebror. Det er aldri et eneste fredelig måltid for vi serverer aldri noe hun liker, da er det hyl og skrik og hun hater oss  (hun liker stort sett kun grøt og pizza). Leggetid tar minimum 1,5 timer. Hun hater oss da også og vil slett ikke legge seg. Å få henne i dusjen tar 2 timer, inkl MYE hyling og skriking. Jeg har nesten gitt opp å få henne i dusjen fordi vi rett og slett ikke har tid eller ork til 2 timer krangling, så det kan gå mer enn en uke mellom hver gang hun dusjer. Hun må ha all oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden, hun lyver og ingenting er hennes feil. Hvis jeg hjelper storebror med lekser blir hun helt rabiat, hyler og skriker og kaster ting, bare for å få oppmerksomheten bort fra han og på seg selv. Dette er bare en liten del av alle konfliktene hjemme. Når hun er utenfor døren er hun et helt annet menneske. Hun er snill og grei. Har venner og oppfører seg ordentlig på skolen. Hun er ekstremt sjenert overfor andre mennesker. Jeg har vært i kontakt med lege og helsesøster og ønsker å komme inn til BUP, men siden hun alltid er så snill og grei alle andre steder enn hjemme så kommer vi ingen vei. Mannen min går snart inn i en alvorlig depresjon pga dette, og jeg kjenner at jeg klarer ikke å ta meg av hans problemer samtidig. Jeg har migrene omtrent hver dag, så situasjonen er HELT uutholdelig. Hva skal vi gjøre??? Vi kollapser snart alle sammen.

Anonymkode: 30e85...956

Siden hun ikke er slik andre steder enn hjemme tenker jeg det er der det er noe som ikke er som det skal. Kanskje hun bare får for lite oppmerksomhet? Og da lager hun rabalder; all oppmeksomhet er oppmerksomhet selv om det sikkert er mest negativ oppmerksomhet? 

Prøv å gjøre ting med henne alene, sett henne i litt sentrum en periode for å se om det hjelper? Ignorer dårlig oppførsel, ros god. Det dere bruker tid på får dere mer av.

Tipper dere har vært i konstant ond sirkel med henne fordi hun har vært «vanskelig». 

Har dere sjekket syn/hørsel og kropp? Snakket skikkelig med henne?

Anonymkode: 215bb...f5c

[Anonym bruker]

Bør heller snakke med hs og eventuelt familievern kontoret. Dette kan vær ting inne i henne hun ikke takler, derfor går det ut over hjemmet.

Vet om flere barn i den alderen som sliter med mye psykisk. Ikke gi dere, send Mail til de forskjellige instansene for å ha det nedskrevet.

kan og tone ned i at hun er «between» dvs begynnende hormonell alder. 

Men det må tas tak i, ha klare rutiner og regler hjemme, sett ned foten og ikke gi opp, heller ikke gi etter, og søk hjelp

Anonymkode: e2bef...a27

[Anonym bruker]

Ta kontakt med helsesøster og be om henvisning til Pmto eller cos-kurs. Det skal være et lavterskeltilbud i de fleste kommuner.

Anonymkode: 790a1...dfe

[Anonym bruker]

Har hun vært utsatt for noe? Dette høres ikke bra ut.

Anonymkode: 0388f...192

[Anonym bruker]

På 28.5.2019 den 10.32, Anonym bruker skrev:

Familien vår trenger desperat hjelp med datteren vår på 9 år. Hun er ekstremt vanskelig, og har egentlig vært det siden hun ble født. Hun er nesten konstant sint og krever oppmerksomhet av oss hvert eneste minutt. Hun hyler og skriker for alt, hun roper at hun hater oss minst 5 ganger om dagen. Krangler alltid med storebror. Det er aldri et eneste fredelig måltid for vi serverer aldri noe hun liker, da er det hyl og skrik og hun hater oss  (hun liker stort sett kun grøt og pizza). Leggetid tar minimum 1,5 timer. Hun hater oss da også og vil slett ikke legge seg. Å få henne i dusjen tar 2 timer, inkl MYE hyling og skriking. Jeg har nesten gitt opp å få henne i dusjen fordi vi rett og slett ikke har tid eller ork til 2 timer krangling, så det kan gå mer enn en uke mellom hver gang hun dusjer. Hun må ha all oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden, hun lyver og ingenting er hennes feil. Hvis jeg hjelper storebror med lekser blir hun helt rabiat, hyler og skriker og kaster ting, bare for å få oppmerksomheten bort fra han og på seg selv. Dette er bare en liten del av alle konfliktene hjemme. Når hun er utenfor døren er hun et helt annet menneske. Hun er snill og grei. Har venner og oppfører seg ordentlig på skolen. Hun er ekstremt sjenert overfor andre mennesker. Jeg har vært i kontakt med lege og helsesøster og ønsker å komme inn til BUP, men siden hun alltid er så snill og grei alle andre steder enn hjemme så kommer vi ingen vei. Mannen min går snart inn i en alvorlig depresjon pga dette, og jeg kjenner at jeg klarer ikke å ta meg av hans problemer samtidig. Jeg har migrene omtrent hver dag, så situasjonen er HELT uutholdelig. Hva skal vi gjøre??? Vi kollapser snart alle sammen.

Anonymkode: 30e85...956

Mulig at hun har asperger/autisme. En god idé kan være å filme alt hun gjør hjemme og vise det til legen?

Anonymkode: 23b92...e4a

[Anonym bruker]

For all del ikke kontakt barnevernet! Min gutt var ekstremt utagerende hjemme, men ikke i skole og barnehage. Bup kunne ikke kartlegge han og siden han ikke var samarbeidsvillig på tester. Viste seg at han tok ut aggresjonen hjemme pga mobbing og frustrasjon på skolen. Skolen meldte ifra bekymring hos barnevernet da han begynte å utagere på skolen og det startet en lang og vond prosess hvor vi som foreldre ble mistenkeliggjort. Kontakt fastlege som henviser til bup. Ta opp sinneutbruddenr på video og loggfør alt. Det kan være at datteren din bruker opp all energi til å være flink pike utenfor hjemmet at hun kollapser helt hjemme. Det kan også være ting som frustrerer henne utenfor hjemmet og da tar hun det ut på dere som trygge foreldre fordi dere ikke vil forlate henne. Jeg vet hvordan det er å være i din fortvilte situasjon og du må ta disse stegene. Kan hende pmto kan fungere for dere, men om det er Asperger eller andre former for autisme vil ikke dette kurset hjelpe noe særlig. Husk at måten hun reagerer på kan også være pga seksuelt misbruk. Mot all formodning er det ikke det. Bestill legetime og begynn dokumentasjonen!

Anonymkode: 7ab4e...13f

[Anonym bruker]

Skulle nesten tro du var min mor for 30 år siden. Dette er sannsynligvis ikke saken, men jeg ble utsatt for overgrep av et familiemedlem og min måte å søke hjelp fra foreldrene mine var å oppføre meg som din datter. Jeg har add i tillegg, så du kan jo tenke deg hvor hyggelig jeg var..... jeg slo moren min en gang og jeg har angret i mange år etterpå og har fortsatt dårlig samvittighet for det. 

Anonymkode: dce61...58a

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på samme alder som har autisme, og hun kan reagere sånn når hun er veldig sliten. Men jeg sier absolutt ikke at det er det fordi altså, men kanskje noe å tenke på? Hun spiser også bare noen få ting, og hun får det hun vil ha. Barn med autisme tar inn inntrykk (lys, lys, alt mulig...) mye sterkere enn oss andre, og blir fryktelig slitne av det. Hvordan går det med henne faglig på skolen? 

Anonymkode: 09b86...8dc

[Anonym bruker]

Og må også bare si at for enkelte mennesker med autisme, så gjør det faktisk VONDT å dusje. Vannstrålene på kroppen er vonde. Har dere badekar? Er det bedre for henne å ta et bad?

Anonymkode: 09b86...8dc

[Anonym bruker]

Ignorere, ignorere, ignorere. Overse alle tilløp til drama queen-takter. Ikke kommentere maten eller svare henne. Ikke tilby ny mat. Osv 

Anonymkode: 507a5...ae5

[Anonym bruker]

På 28.5.2019 den 10.32, Anonym bruker skrev:

Familien vår trenger desperat hjelp med datteren vår på 9 år. Hun er ekstremt vanskelig, og har egentlig vært det siden hun ble født. Hun er nesten konstant sint og krever oppmerksomhet av oss hvert eneste minutt. Hun hyler og skriker for alt, hun roper at hun hater oss minst 5 ganger om dagen. Krangler alltid med storebror. Det er aldri et eneste fredelig måltid for vi serverer aldri noe hun liker, da er det hyl og skrik og hun hater oss  (hun liker stort sett kun grøt og pizza). Leggetid tar minimum 1,5 timer. Hun hater oss da også og vil slett ikke legge seg. Å få henne i dusjen tar 2 timer, inkl MYE hyling og skriking. Jeg har nesten gitt opp å få henne i dusjen fordi vi rett og slett ikke har tid eller ork til 2 timer krangling, så det kan gå mer enn en uke mellom hver gang hun dusjer. Hun må ha all oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden, hun lyver og ingenting er hennes feil. Hvis jeg hjelper storebror med lekser blir hun helt rabiat, hyler og skriker og kaster ting, bare for å få oppmerksomheten bort fra han og på seg selv. Dette er bare en liten del av alle konfliktene hjemme. Når hun er utenfor døren er hun et helt annet menneske. Hun er snill og grei. Har venner og oppfører seg ordentlig på skolen. Hun er ekstremt sjenert overfor andre mennesker. Jeg har vært i kontakt med lege og helsesøster og ønsker å komme inn til BUP, men siden hun alltid er så snill og grei alle andre steder enn hjemme så kommer vi ingen vei. Mannen min går snart inn i en alvorlig depresjon pga dette, og jeg kjenner at jeg klarer ikke å ta meg av hans problemer samtidig. Jeg har migrene omtrent hver dag, så situasjonen er HELT uutholdelig. Hva skal vi gjøre??? Vi kollapser snart alle sammen.

Anonymkode: 30e85...956

Hei! 

Dette høres forferdelig ut, og i tillegg og ikke å bli trodd fra helsevesenet.  

Vis det er lov å ta lydopptak, ville jeg ha gjort det.  Der hun skriker og nekter. ( spør legen om du kan gjøre det?) 

prøv og ikke gi oppmerksomhet til broren når hun er nær. Imens du er med henne, kan faren være med broren i annen rom og hjelpe han med lekser. 

Kanskje du kan prøve å få fra henne oppmerksomhet? Si alltid, se her, er jeg flink? Kan jeg få klem? 

Når hun blir sint, så sier du sånn er du også. Derfor du også har blitt sånn som henne og vil ha oppmerksomhet fra henne. For å se om hun skjønner at det er plagsomt. Går dere turer? Frisk luft også hjelper. 

Sikkert dere har prøvd å forklare henne at man må bade, ellers vil man stinke og ingen av hennes venninner vil leke med henne. Har dere prøvd å kjøpe noe til badekar vis dere har? Sånn såper som lager skum? Gå sammen med henne til butikken, la henne velge dusjsåpe, sjampo til seg. Si til henne vis hun dusjer, vill dere gå til pizzeria på kvelden.  

Lag deres egne grenser, hun må lære seg å oppføre. Hjemme hos dere bestemmer du og faren. Ignorer henne, kjøp ørepropper. Som dere kan ta på som ikke er så synlig, og la henne bare skrike. Det tar 1 uke å vende seg til noe. Se om det blir noe endring etter 1 uke. Så kontakter dere lege igjen. 

Hun vet vis hun skriker, hun får vilje. La henne skrike. Si gå til din soverom, og la henne være der til hun roer seg ned. Titt inne mellom hva hun gjør. 

 

Jeg har opplevd det med min lillesøster, mamma sluttet å spørre om hun ville bades. Alle sa æsj du lukter, ikke kom nær, til slutt begynte hun selv kreve at vi hjalp henne å bade. Nå er hun 14 år og helt annen person. 

Anonymkode: df5a4...661

[Anonym bruker]

Dette er som en beskrivelse av vårt barn. Fordi han oppførte seg så fint ute og på skolen tok det mange pr før vi ble tatt seriøst og fikk henvisning til bup. 

Vi møtte en fantastisk psykolog på bup og gutten gikk i terapi i to år. Fikk diagnosen add. Vi fikk også foreldreveiledning 

Anonymkode: bc1bc...ae9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hei! 

Dette høres forferdelig ut, og i tillegg og ikke å bli trodd fra helsevesenet.  

Vis det er lov å ta lydopptak, ville jeg ha gjort det.  Der hun skriker og nekter. ( spør legen om du kan gjøre det?) 

prøv og ikke gi oppmerksomhet til broren når hun er nær. Imens du er med henne, kan faren være med broren i annen rom og hjelpe han med lekser. 

Kanskje du kan prøve å få fra henne oppmerksomhet? Si alltid, se her, er jeg flink? Kan jeg få klem? 

Når hun blir sint, så sier du sånn er du også. Derfor du også har blitt sånn som henne og vil ha oppmerksomhet fra henne. For å se om hun skjønner at det er plagsomt. Går dere turer? Frisk luft også hjelper. 

Sikkert dere har prøvd å forklare henne at man må bade, ellers vil man stinke og ingen av hennes venninner vil leke med henne. Har dere prøvd å kjøpe noe til badekar vis dere har? Sånn såper som lager skum? Gå sammen med henne til butikken, la henne velge dusjsåpe, sjampo til seg. Si til henne vis hun dusjer, vill dere gå til pizzeria på kvelden.  

Lag deres egne grenser, hun må lære seg å oppføre. Hjemme hos dere bestemmer du og faren. Ignorer henne, kjøp ørepropper. Som dere kan ta på som ikke er så synlig, og la henne bare skrike. Det tar 1 uke å vende seg til noe. Se om det blir noe endring etter 1 uke. Så kontakter dere lege igjen. 

Hun vet vis hun skriker, hun får vilje. La henne skrike. Si gå til din soverom, og la henne være der til hun roer seg ned. Titt inne mellom hva hun gjør. 

 

Jeg har opplevd det med min lillesøster, mamma sluttet å spørre om hun ville bades. Alle sa æsj du lukter, ikke kom nær, til slutt begynte hun selv kreve at vi hjalp henne å bade. Nå er hun 14 år og helt annen person. 

Anonymkode: df5a4...661

Her var det mange råd jeg personlig ikke ville fulgt om det var mitt barn, hvertfall. Ørepropper? Premiering av dusj med restaurant osv? Nei takk

Anonymkode: 71164...6b7

[Anonym bruker]

Med så alvorlige vansker hjemme bør hun komme inn på bup selv om det ikke vises så mye på andre arenaer. Bestill time til fastlege og be han skrive en grundig henvisning. At det påvirker deres psyke er viktig å ta med. Jeg tenker det er behov for utredning av barnet men også vurdering og hjelp til dere hjemme. For dette er krevende å stå i uansett årsak til atferd. Ring bvtj og drøft litt med dem? At far kan gå inn i depresjon pga dette er alvorlig. Det sier noe e om belastningen og at om dere ikke får hjelp nå så vil dere ikke funke på sikt, hverken for henne eller søsken. Lykke til ❤️

Anonymkode: ee1e6...57a

[Anonym bruker]

På 28.5.2019 den 10.32, Anonym bruker skrev:

Familien vår trenger desperat hjelp med datteren vår på 9 år. Hun er ekstremt vanskelig, og har egentlig vært det siden hun ble født. Hun er nesten konstant sint og krever oppmerksomhet av oss hvert eneste minutt. Hun hyler og skriker for alt, hun roper at hun hater oss minst 5 ganger om dagen. Krangler alltid med storebror. Det er aldri et eneste fredelig måltid for vi serverer aldri noe hun liker, da er det hyl og skrik og hun hater oss  (hun liker stort sett kun grøt og pizza). Leggetid tar minimum 1,5 timer. Hun hater oss da også og vil slett ikke legge seg. Å få henne i dusjen tar 2 timer, inkl MYE hyling og skriking. Jeg har nesten gitt opp å få henne i dusjen fordi vi rett og slett ikke har tid eller ork til 2 timer krangling, så det kan gå mer enn en uke mellom hver gang hun dusjer. Hun må ha all oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden, hun lyver og ingenting er hennes feil. Hvis jeg hjelper storebror med lekser blir hun helt rabiat, hyler og skriker og kaster ting, bare for å få oppmerksomheten bort fra han og på seg selv. Dette er bare en liten del av alle konfliktene hjemme. Når hun er utenfor døren er hun et helt annet menneske. Hun er snill og grei. Har venner og oppfører seg ordentlig på skolen. Hun er ekstremt sjenert overfor andre mennesker. Jeg har vært i kontakt med lege og helsesøster og ønsker å komme inn til BUP, men siden hun alltid er så snill og grei alle andre steder enn hjemme så kommer vi ingen vei. Mannen min går snart inn i en alvorlig depresjon pga dette, og jeg kjenner at jeg klarer ikke å ta meg av hans problemer samtidig. Jeg har migrene omtrent hver dag, så situasjonen er HELT uutholdelig. Hva skal vi gjøre??? Vi kollapser snart alle sammen.

Anonymkode: 30e85...956

Høres rett og slett ut som hun er høysensitiv. Det er et personlighetstrekk, hvordan noen folk er og beskriver måten de er på.

Helt klassisk det du beskriver. 

Har ei på 6 år selv, som er slik. Har migrene 27 dager i mnd selv, det er tøft! Men tenk hvor tøft det er for 6 åringen. Hun føler nok at dere ikke skjønner henne i det hele tatt. Og høysensitive tar kritikk 5 ganger så tungt  enn andre.  

Det med dusjen... 

Vi har en på 3 pr. 0 problem med å få henne til å gjøre ting. 

6 åringen bruker alltid veldig mye tid på overganger. Bare å pusse tenner, kle på. Det er en stor jobb, men vi klarer det hvis man snakker med henne på en ordentlig måte.. 

Les gjerne boka:" Hva er det jeg føler." Der får dere tips til hvordan man kan omformulere budskapet ditt.  Jeg LOVER deg at situsjonen hjemme bedrer seg når DERE voksne forandrer på måten dere snakker med barnet på. 

Kan også anbefale født sensitiv. 

Tviler på barnet deres har en diagnose bare fordi  det er anderledes enn dere selv. 

Anonymkode: 53c20...c16

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Høres rett og slett ut som hun er høysensitiv. Det er et personlighetstrekk, hvordan noen folk er og beskriver måten de er på.

Helt klassisk det du beskriver. 

Har ei på 6 år selv, som er slik. Har migrene 27 dager i mnd selv, det er tøft! Men tenk hvor tøft det er for 6 åringen. Hun føler nok at dere ikke skjønner henne i det hele tatt. Og høysensitive tar kritikk 5 ganger så tungt  enn andre.  

Det med dusjen... 

Vi har en på 3 pr. 0 problem med å få henne til å gjøre ting. 

6 åringen bruker alltid veldig mye tid på overganger. Bare å pusse tenner, kle på. Det er en stor jobb, men vi klarer det hvis man snakker med henne på en ordentlig måte.. 

Les gjerne boka:" Hva er det jeg føler." Der får dere tips til hvordan man kan omformulere budskapet ditt.  Jeg LOVER deg at situsjonen hjemme bedrer seg når DERE voksne forandrer på måten dere snakker med barnet på. 

Kan også anbefale født sensitiv. 

Tviler på barnet deres har en diagnose bare fordi  det er anderledes enn dere selv. 

Anonymkode: 53c20...c16

INGEN kan vite årsak. Allerede i denne tråden har folk antydet at atferden passer på barn de kjenner som er utsatt for overgrep, har add, er høysensitive, har asperger osv osv. Krevende atferd kan ha ulike årsaker og det er viktig at fagfolk hjelper til- ikke at mor følger diverse råd for folk som tror de vet hva de snakker om på forum. Selv om det ligner i uttrykk er det ingen av oss som vet hvorfor dette barnet strever og måten man møter barnet på kan variere stort utfra behov. Du kan ikke LOVE folk bedring om de endrer måten de snakker til barna på...dette er jo helt tullete og legger muligens også sten til byrden for allerede utslitte foreldre. For du mer enn antyder at de ikke snakker/håndterte barnet godt nok fra før av. 

Hi: håper du ber om profesjonell hjelp. Her inne er det mye synsing og ikke alle råd er gode. 

Anonymkode: ee1e6...57a

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

INGEN kan vite årsak. Allerede i denne tråden har folk antydet at atferden passer på barn de kjenner som er utsatt for overgrep, har add, er høysensitive, har asperger osv osv. Krevende atferd kan ha ulike årsaker og det er viktig at fagfolk hjelper til- ikke at mor følger diverse råd for folk som tror de vet hva de snakker om på forum. Selv om det ligner i uttrykk er det ingen av oss som vet hvorfor dette barnet strever og måten man møter barnet på kan variere stort utfra behov. Du kan ikke LOVE folk bedring om de endrer måten de snakker til barna på...dette er jo helt tullete og legger muligens også sten til byrden for allerede utslitte foreldre. For du mer enn antyder at de ikke snakker/håndterte barnet godt nok fra før av. 

Hi: håper du ber om profesjonell hjelp. Her inne er det mye synsing og ikke alle råd er gode. 

Anonymkode: ee1e6...57a

Det ER akkurat det jeg antyder...  Jeg har like mye rett til å komme med råd som deg. Jeg er selvfølgelig enig i at barnet og foreldrene trenger hjelp. HI's situasjon er lik vår, men hey.. Jeg bryr meg fint lite om folk som ikke skjønner at å være høysensitiv er reelt og ikke hokkus pokus. 

Anonymkode: 53c20...c16

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei! 

Dette høres forferdelig ut, og i tillegg og ikke å bli trodd fra helsevesenet.  

Vis det er lov å ta lydopptak, ville jeg ha gjort det.  Der hun skriker og nekter. ( spør legen om du kan gjøre det?) 

prøv og ikke gi oppmerksomhet til broren når hun er nær. Imens du er med henne, kan faren være med broren i annen rom og hjelpe han med lekser. 

Kanskje du kan prøve å få fra henne oppmerksomhet? Si alltid, se her, er jeg flink? Kan jeg få klem? 

Når hun blir sint, så sier du sånn er du også. Derfor du også har blitt sånn som henne og vil ha oppmerksomhet fra henne. For å se om hun skjønner at det er plagsomt. Går dere turer? Frisk luft også hjelper. 

Sikkert dere har prøvd å forklare henne at man må bade, ellers vil man stinke og ingen av hennes venninner vil leke med henne. Har dere prøvd å kjøpe noe til badekar vis dere har? Sånn såper som lager skum? Gå sammen med henne til butikken, la henne velge dusjsåpe, sjampo til seg. Si til henne vis hun dusjer, vill dere gå til pizzeria på kvelden.  

Lag deres egne grenser, hun må lære seg å oppføre. Hjemme hos dere bestemmer du og faren. Ignorer henne, kjøp ørepropper. Som dere kan ta på som ikke er så synlig, og la henne bare skrike. Det tar 1 uke å vende seg til noe. Se om det blir noe endring etter 1 uke. Så kontakter dere lege igjen. 

Hun vet vis hun skriker, hun får vilje. La henne skrike. Si gå til din soverom, og la henne være der til hun roer seg ned. Titt inne mellom hva hun gjør. 

 

Jeg har opplevd det med min lillesøster, mamma sluttet å spørre om hun ville bades. Alle sa æsj du lukter, ikke kom nær, til slutt begynte hun selv kreve at vi hjalp henne å bade. Nå er hun 14 år og helt annen person. 

Anonymkode: df5a4...661

Her var det mange feil. 

Anonymkode: 53c20...c16

[Anonym bruker]

Vi har hatt det lignende med vår datter. Viste seg at hun er høysensitiv med svært lav selvfølelse. Som nevnt over, krevde det veldig mye av henne å holde følelsene i sjakk ute og på skolen, men hjemme rant det over. Etter hvert greide hun ikke å holde seg overfor venner og fikk problemer sosialt og lærer meldte fra. Da kom vi inn på bup og har fått utredning, behandling og veiledning der. Prøv fastlege eller HS på skolen for henvisning. Lykke til! 

Anonymkode: ea2e2...8fd