Jeg er syk i hodet mitt. Finnes det hjelp for dette:

[Anonym bruker]

Mannen i huset er sånn og det er et helvete å bo med. Anbefaler dere som er i forhold som er sånn og skaffe dere hjelp ellers sitter dere plutselig der alene. 

Anonymkode: da430...844

[Superdolly]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blant andre. Å strikke er MIN måte å koble av og finne roen på, og det er stort sett kun på toget jeg finner tid til å gjøre det i løpet av en dag. At du og andre har issues med det kan jeg ikke ta hensyn til. Men lyden av strikkepinner lar seg veldig enkelt overdøve av litt musikk på ørene eller lydreduserende hodetelefoner.

Selv får jeg utslett og tilløp til hjerneslag av folk som bare MÅ prate i telefonen på tog/buss, men jeg forventer jo ikke at de skal ta hensyn til meg. Retter en stor takk til de eller den som fant opp øretelefonene.

Anonymkode: b9592...001

Jeg strikker også på buss og tog. Og i privatbil, så sant jeg ikke kjører selv. Det er avstressende og gjør at jeg finner roen og senker skuldrene litt. Jeg bruker helst trepinner, så de klirrer ikke så voldsomt, men helt lydløst blir det kanskje ikke.

[Graciegirl]

Kjenner meg igjen! På utsiden ser jeg ut som meg selv, men på innsiden blir jeg sprø! 

Slurping av kaffe/suppe, smatting/tygging etc. Reagerer instinktivt med indre irritasjon. 

Jeg er en omgjengelig person som evner å telle til ti inni meg. Samtidig klarer jeg ikke å tenke meg vekk fra den automatiske reaksjonen jeg opplever på innsiden. Lever greit med det og flytter meg hvis/når jeg har mulighet. 

Takk for tråden. Det hjelper å vite at vi er flere! 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Superdolly skrev:

Jeg strikker også på buss og tog. Og i privatbil, så sant jeg ikke kjører selv. Det er avstressende og gjør at jeg finner roen og senker skuldrene litt. Jeg bruker helst trepinner, så de klirrer ikke så voldsomt, men helt lydløst blir det kanskje ikke.

En ting er strikking på buss og tog. Men de som sitter og strikker på kurs og forelesninger o.l.. Det er irriterende! 

Ellers har jeg det likt som deg HI. Det er vanvittig slitsomt, men jeg har skjønt at jeg kun kan jobbe med meg selv. Når det er sagt mener jeg faktisk helt oppriktig at man må kunne forvente at voksne mennesker ikke slafser, slurper, prater med mat i munnen o.l. Jeg irriterer meg ikke når dattera på 2 år smatter. Men når jeg nærmer meg kontoret på jobb og hører på lang avstand at kollegaen sitter med tyggis i munnen.. Da går blodpumpa.!

Anonymkode: 8f3cd...14a