Trenger mental kiropraktor. Vrikk mitt dumme sinn på plass, - ref. «Den store alenemordrømmen»

[Anonym bruker]

Sos. Trenger kjeft/virkelighetsorientering/ikke-fordømmelse (eventuelt fordømmelse):

Guriland. Nå har jeg falt litt i gryta. Jeg idylliserer inni meg hvir fint det ville vært å være alenemor. Saken er at det har jeg vært før, meget ufrivillig, ble alene med to stykk da jeg var 28 år, student, ikke inntekt og barna var hhv 1,5 og 3 år. Det var jævlig. Pappaen fant seg selv i sin kollega og har siden hatt dem annenhver helg. Jeg ble i hans by (der vi bodde) for å være en perfekt, selvoppofrende mor, fikk meg jobb og har måttet studere resten på si. Møtte min nåværende samboer, vi har ett felles barn, han er baby og jeg er nå hele 35 år, ferdig utdannet og besitter den farlige kunnskapen om at jeg jo klarer meg selv utmerket. Min samboer er mye borte i forbindelse med jobb. Jeg og barna er alene to mnd nå feks, og det er godt å være det, kan legge meg med barna, se det jeg vil på macen i senga, være uthvilt neste dag, rydde i eget tempo, spise det jeg vil, la barna leke og le og løpe inne, ikke hans regler og grenser og forventninger og gnissing av tenner om de trykker på hans knapper som er annerledes enn mine. Han kommer fra et hjem hvor du elskes for dine prestasjoner, jeg har et diamentralt ulikt barnesyn, jeg mener man skal vise barna at man elsker dem ubetinget for den de er (og selvsagt med en normal oppdragelse), ikke bare for det de presterer og kjeft når de ikke innfrir. Blir et ekkelt og negativt miljø. Vi har det godt disse månedene.

Jeg vet det er sykt white trash. Ønske alenemorskap være alenemor med to fedre liksom. Det er ikke meg, jeg er hun som har forfektet evig troskap, ledd av dem som går for lett, mener at samhold og reparasjon er meningen og lykken. Vet jo alt om alenemor-stigmaet og livet fra før, og den langt fra rosa skyen det livet er med overarbeid, tvungen instituasjonalisering av barna (kan ikke akkurat gi dem korte dager i bhg som fulltidsarbeidende alenemor uten avlastningsnettverk) osv. Meeen. Kunne omsider flytta hjem, voldsomt stup i boligpriser (desentralidert Nord-Norge vs Oslo...), eid en enebolig alene. Latt barna være frie, sykle, vi har stor takhøyde for hverandre. Ingen partner som hakker på meg, får meg til å føle meg som en dårlig kokk, dårlig sjåfør, jeg føler meg isolert og våkner med pustebesvær og «jeg må vekk-følelse», slippe nonverbale signaler som. krever at jeg skal legge barna kjapt så vi kan se på film sammen (trøttende Game of Thrones). Smekk på fingrene til meg. Jeg står for det motsatte, evig samhold med den du har barn med. Føkk. Så har han vært utro. Over ett år. Lite fysisk, mest emosjonell nærhet og utlevering av meg på det nedrigste. Ikke løftet en finger med baby til nå. Har vært deprimert men vet ikke helt, om det har vært dobbeltspillet. Vel. Alle kort på bordet. Han vil dette 100%, duket for sipert forhold fra nå, jeg må bare gripe det. Er vel som med troen på Gud, - den fordrer tvil. 

 

Jepp, bare å skyte meg for å «ha satt meg i situasjonen å få barn, og så med to stykk, og så. Ed dårlig dømmekraft, barna kan ikke røskes opp fra oslo-skolen, alt er helt rett. 

Må vente i 18 år. Så drar jeg hjem...

Anonymkode: d84cf...84f

[Anonym bruker]

Jøss, du har en djevel på skulderen som roper høyt til deg... er den din eller kommer den fra andre, eller en kombinasjon?

Du har tydeligvis gått på akkord med deg selv i flere forhold. Jeg tenker at nå er det samboeren din som må vise at han vil. Han har en jobb som gjør at det i realiteten ikke spiller særlig rolle hvor han bor, vil jeg anta. Så om han virkelig vil reparere forholdet så hadde jeg satt som krav at dere flyttet dit du ønsker å bo, bytte miljø og begynne å fokusere på forholdet (om du gidder å forsøke å reparere et forhold til en som bryter tilliten din og ellers gjør at du lever for å please ham når han er hjemme). Og parterapi ville vært et must også om jeg skulle forsøkt å reparere forholdet.

Les innlegget ditt på nytt, og så glemmer du alle de holdningene du tror andre har til deg, forventningene alle mulig andre har til deg. Hvordan må du ha det for å være en best mulig mor for barna dine?

Sett opp en liste for deg selv - positive og negative ting for DEG og BARNA dine ved å bli boende, ved å flytte, ved å bo uten samboer, ved å bo med ham. Glem alt det den djevelen på skulderen roper til deg. Hva er viktigst for deg? Hvordan kan du være en best mulig mor og hvor kan du være det. Om du flytter, hvordan kan du sørge for at barna får beholde kontakt med fedrene sine.

Slutt å please alle andre, slutt å bry deg om hva andre måtte mene om deg - det er ikke viktig.

Anonymkode: be4d1...8d6

[Anonym bruker]

Jeg tror det er på tide at du pakker sekken din og går, HI 😊 

Anonymkode: add48...198

[Anonym bruker]

Må le litt.. bare gå! Han er jo ikke der likevel og sprer negativ stemning når han er der? 

Anonymkode: dfb04...8b1

[Himmel og hav]

Hva tenker du at jeg skal skrive til deg for at du skal ville bli i dette forholdet? Hva vil overbevise deg på en sånn måte at brikkene faller på plass, klumpen i magen smelter og du tenker "Aha! Der er nøkkelen jeg manglet for et lykkelig samliv til jeg blir 95"?

Jeg tror ikke du vil satse 100% på dette samlivet, og jeg tviler på at mannen er interessert i å ofre det som skal til for å satse 100% i det lange løp. Still krav, så ser du fort om han står for det han sier. Eller bare innse at du ble ferdig med dette forholdet mens han holdt på med sitt, og gå.

Du burde forresten se GOT. Den er full av sterke kvinner som gjør det som passer dem best, uavhengig av hva andre måtte mene. Finn din indre Arya  

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at du lever i et ganske usunt forhold. Mannen høres kontrollerende ut og drar tydeligvis all energi ut av deg.

 

Anonymkode: 5c383...9fc

[Anonym bruker]

Tusen takk.

Svarene deres har betydd masse. Takk. Tror dere har rett. Må forberede litt og legge en plan. Feks få jobb større enn 50% (for å ta seg av barna mens mennene dyrker karriere). 

Etter døgn i tenkeboksen, og år i den samme før jeg la lokk på den, faller vi tilbake:

Jeg vil hjem. Der har jeg nettverk, råd til et selvstendig liv og egoistisk nok avstand til dette som har sugd meg tom i fem år nå. Før var jeg full av energi, jobb, turer, lage vakkert hjem. Nå er jeg en seig og dratt utgave, googler uføretrygd fordi jeg ikke ser for meg å orke noe. Føler jeg har murt meg inne i noe jeg er nødt til å stå i, svelge og mestre tross at magefølelsen skriker at dette ikke går. 

For, den unisone mening pleier å være at man bare ikke flytter barn fra far. Det gjør man bare ikke, man fikk barn der og der og løper da risikoen for å bli alene der og da fikser man det bare. Far 1 ville aldri tilgitt meg. Jeg ville måttet bytte det som jeg mener vil gi meg et friskt, trygt liv og grunnlag for at jeg kan være et mere velfungerende menneske og mor, mot en stygg konflikt med barnefar, og et hat fra hans kant. Barna er i skolealder nå, ville de tilgitt det på sikt? Når de blir tenåringer, voksne? Kanskje de ikke ville tilgitt det motsatte, hvorfor lot du oss leve et begrenset liv i hverdagen, tuftet på to menns behov, fremfor å stå opp for deg selv mamma, og gi oss det beste du kunne? Fordi jeg er lært opp til at det beste er å bo i relativt avstand til far. Vi deler ikke skolekrets eller noe, altså. 

 

Så. Interessekonflikten har stått i år. Inni meg. Jeg har valgt andres behov foran mine men er usikker på hva som reelt er barnas beste. 

 

Hi

Anonymkode: d84cf...84f

[Optatium]

Barnas beste er i alle fall ikke en mor som utsletter seg selv. Utover det må du finne ut av resten☺️

[Anonym bruker]

Jeg tenker kanskje du må gå fra han du er med nå, men ikke nødvendigvis flytte langt vekk fra barnas røtter.

Anonymkode: 5af60...805

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker kanskje du må gå fra han du er med nå, men ikke nødvendigvis flytte langt vekk fra barnas røtter.

Anonymkode: 5af60...805

Jepp. Det er bare det at det blir veldig vanskelig, rent praktisk. Jeg har ikke noe familienettverk som kan avlaste/hente osv. Har prøvd det før og det er drepen for barn og mor. Samt boligprisene her. Hm. Får tenke på hva som reelt sett er barnas beste 🤷🏼‍♀️ Takk for at dere tenker høyt med meg 😃 

Anonymkode: d84cf...84f

[Nyttårs barn]

Tror ikke du kan flytte fire barn til andre kanten av landet HI, når pappaene bor her. Få med deg mannen din til terapi, han høres ut som en skikkelig drittsekk.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Tror ikke du kan flytte fire barn til andre kanten av landet HI, når pappaene bor her. Få med deg mannen din til terapi, han høres ut som en skikkelig drittsekk.

Du har rett. Derfor jeg er her enda:-) Tre barn. Og det verste er at jeg kan, men det tar seg ikke ut og mange vil mene mye om det, og kanskje det er et dårlig valg.

 

Tusen takk 🙂

 

Hi

Anonymkode: d84cf...84f

[Nyttårs barn]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har rett. Derfor jeg er her enda:-) Tre barn. Og det verste er at jeg kan, men det tar seg ikke ut og mange vil mene mye om det, og kanskje det er et dårlig valg.

 

Tusen takk 🙂

 

Hi

Anonymkode: d84cf...84f

Akkurat hva andre måtte mene er vel ikke så viktig, men det må vel være en gevinst for barna dine å ha pappaen sin i det daglige livet. Om du ikke mener det så er det da bare å flytte.

Det er ingen av oss her inne som vet hvordan ditt liv er.

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Akkurat hva andre måtte mene er vel ikke så viktig, men det må vel være en gevinst for barna dine å ha pappaen sin i det daglige livet. Om du ikke mener det så er det da bare å flytte.

Det er ingen av oss her inne som vet hvordan ditt liv er.

Det er selvsagt rett. Pappaen er der annenhver helg, slik det har vært hele tiden.  Det er hele avveiningen. Verdien av det (som forskning konkluderer med at er ubetinget helsebringende) opp mot et bedre hverdagsliv. Er helt innforstått med at konklusjonen bør være at jeg går i terapi med meg selv og skapet den beste omrossgituasjonen i denne landsdelen. 

Anonymkode: d84cf...84f

[Gjest Antarctica]

På 21.5.2019 den 15.26, Anonym bruker skrev:

Ingen partner som hakker på meg, får meg til å føle meg som en dårlig kokk, dårlig sjåfør, jeg føler meg isolert og våkner med pustebesvær og «jeg må vekk-følelse», slippe nonverbale signaler som. krever at jeg skal legge barna kjapt så vi kan se på film sammen (trøttende Game of Thrones). 

Her har jeg vært. Det var ikke et bra sted i livet, verken for stor eller liten. 

Kan ikke helt motivere deg til å bli når jeg ser at der er så mye som ikke passer deg med å leve sånn...

[Gjest Antarctica]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er selvsagt rett. Pappaen er der annenhver helg, slik det har vært hele tiden.  Det er hele avveiningen. Verdien av det (som forskning konkluderer med at er ubetinget helsebringende) opp mot et bedre hverdagsliv. Er helt innforstått med at konklusjonen bør være at jeg går i terapi med meg selv og skapet den beste omrossgituasjonen i denne landsdelen. 

Anonymkode: d84cf...84f

Kommer jo an på hva pappaen har å gi, det. Det er jo ingen mirakler knyttet til kun tilgjengelighet.

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

For, den unisone mening pleier å være at man bare ikke flytter barn fra far. Det gjør man bare ikke, man fikk barn der og der og løper da risikoen for å bli alene der og da fikser man det bare.

Så det du egentlig sier er at han kan stikke fra ungene og svikte sitt ansvar, men du kan ikke svikte hans rettigheter etterpå.

[Optatium]

8 timer siden, Pashla skrev:

Kommer jo an på hva pappaen har å gi, det. Det er jo ingen mirakler knyttet til kun tilgjengelighet.

Takk!! Endelig noen som ser at det av og til finnes unntak fra «selvfølgelig skal pappaene prioriteres». 

Her var det far som valgte å flytte til en annen landsdel og bryte alt. Det er sprøtt, men sant. 

[Anonym bruker]

9 timer siden, Pashla skrev:

Så det du egentlig sier er at han kan stikke fra ungene og svikte sitt ansvar, men du kan ikke svikte hans rettigheter etterpå.

Det er vel «samfunnets» svar, koret av familievernkontorene og DIB 🙂 Ja, det er sånn. Å gå fra et forhold er i dag ofte gjemt bak «har jeg det bra har barna det bra». Ofte sant, men kan og resultere i at man gruser samboer og barn som da blir sittende igjen i en umulig livssituasjon som ikke kan bedres uten flytting og DA skriker folk, det er egoisme, å ødelegge barn osv. 

Anonymkode: d84cf...84f

[Anonym bruker]

1 time siden, Optatium skrev:

Takk!! Endelig noen som ser at det av og til finnes unntak fra «selvfølgelig skal pappaene prioriteres». 

Her var det far som valgte å flytte til en annen landsdel og bryte alt. Det er sprøtt, men sant. 

Selv takk. Her er far tilgjengelig i store gloser og lite i praksis. 

 

Anonymkode: d84cf...84f

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Optatium skrev:

Takk!! Endelig noen som ser at det av og til finnes unntak fra «selvfølgelig skal pappaene prioriteres». 

Her var det far som valgte å flytte til en annen landsdel og bryte alt. Det er sprøtt, men sant. 

Og - noen ganger er det en gave at far er langt unna. Mange (dessverre må jeg generalisere her) er fine nok i ferier og en og annen langhelg, men har ikke den altruismen som skal til for å oppgi egne interesser i lange tidsrom av gangen. Og det å ha barn innebærer å være lite egoistisk det aller meste av tida. Man må rett og slett rutinemessig sette andre foran seg selv. Stå opp før man er uthvilt, bruke mye mer tid på husarbeid enn det som er gøy, høre på mye mer skriking og syting enn man ønsker, gå inn i masse konflikter, gjøre masse kjedelige rutineting... og det er ikke typisk sånn norske menn mellom 30 og 50 opptrer generelt i livet. Å ofre seg ligger ikke for dem. De er oppdratt til entitlement. Vi må bare gjøre en bedre innsats med neste generasjon.

[Gjest Antarctica]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel «samfunnets» svar, koret av familievernkontorene og DIB 🙂 Ja, det er sånn. Å gå fra et forhold er i dag ofte gjemt bak «har jeg det bra har barna det bra». Ofte sant, men kan og resultere i at man gruser samboer og barn som da blir sittende igjen i en umulig livssituasjon som ikke kan bedres uten flytting og DA skriker folk, det er egoisme, å ødelegge barn osv. 

Anonymkode: d84cf...84f

Ja, det er freudiansk tradisjon … alt galt er mors skyld!🤣

[Anonym bruker]

Så støter man atter på sin egen empati (morskap), den som nettopp holder ut det meste for barnas beste. - Hva om de trenger å synes pappa er topp? Er det ikke da vår plikt som omsorgsperson å la dem? Legge til rette for det? Holde kjeft om egne synspunkt? 

 

Balansen mellom det og å knekke nakken og med det bli en dårlig mor. 

 

Det er så jævla vanskelig! 

 

Ps: Far er en egoistisk dritt. Men det vet ikke barna. Og de skal ikke trenge å vite det. Før de ser det selv. Kanskje som voksne.

 

hi

Anonymkode: d84cf...84f

[Gjest Antarctica]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så støter man atter på sin egen empati (morskap), den som nettopp holder ut det meste for barnas beste. - Hva om de trenger å synes pappa er topp? Er det ikke da vår plikt som omsorgsperson å la dem? Legge til rette for det? Holde kjeft om egne synspunkt? 

 

Balansen mellom det og å knekke nakken og med det bli en dårlig mor. 

 

Det er så jævla vanskelig! 

 

Ps: Far er en egoistisk dritt. Men det vet ikke barna. Og de skal ikke trenge å vite det. Før de ser det selv. Kanskje som voksne.

 

hi

Anonymkode: d84cf...84f

Ja, de vil sikkert takke deg for å ha blitt holdt for narr...

[Anonym bruker]

Likevel: Å være mammaen som flytter vekk, da blir du steina (for 10 år siden trakk ingen på skuldrene i tilsvarende situasjon). Flytter pappaen er det liksom litt skuffende men men. Hvordan kan man som mor forsvare å flytte med barna til et sted man selv er sikker på at man blir en bedre omsorgsperson (nettverk, inntekt osv), fremfor å bli? Det er jo ikke greit. Det ender jo stadig i konklusjon med at det kan du ikke, du fikk barn, hold kjeft, hold ut, vær bra.

 

😕

Anonymkode: d84cf...84f