Ressurssvakt å ha flere enn tre barn?

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Og ressurssvak. 

Anonymkode: 13c98...4fd

Ja super ressurssvak 😂 godt du kjenner meg da😁

Anonymkode: d3531...6c4

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kommer helt an på. Mine barn går ikke på noen aktiviteter i regi av skolen det de går på betaler jeg med glede så jeg slipper. Er med på dugnad og baker kake (hjemme laget) når det trengs. Men det var det! Jeg kommer aldri til å være hverken trener eller fau. Og i mine år med barn har jeg fortsatt til gode å se alle foreldrene inneha verv av noe slag. Det finnes de som synes dette er gøy og de for bidra sånn er det bare. 

Anonymkode: d3531...6c4

Å betale for aktiviteter er ikke en gratisbilett for å slippe å bidra.

Anonymkode: 3639d...d85

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å betale for aktiviteter er ikke en gratisbilett for å slippe å bidra.

Anonymkode: 3639d...d85

Jeg bidrar jeg, som sagt er med på alt jeg for beskjed om. Men det er nå engang slik at ingen kan tvinge meg til å gjøre det jeg ikke ønsker. Det er ikke rart så mange kvinner blir fullstendig utbrente når de absolutt skal gjøre alt. Jeg jobber skift og den lille fritiden jeg har tilbringer jeg med barna mine. Nå er det en gang slik at ikke alle er typen som synes at det er greit og pussig nok er det selvsagt kun kvinner. Jeg ser ingen menn dom bebreider andre men for ikke å være fau kontakt. Rart hvordan likestillingen ikke gjelder der. Og jeg nevner det igjen mine barn er ikke med på noen aktiviteter som innebærer foreldre involvering. Det er bare sånn det er da begge går på privat skole. 

Anonymkode: d3531...6c4

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bidrar jeg, som sagt er med på alt jeg for beskjed om. Men det er nå engang slik at ingen kan tvinge meg til å gjøre det jeg ikke ønsker. Det er ikke rart så mange kvinner blir fullstendig utbrente når de absolutt skal gjøre alt. Jeg jobber skift og den lille fritiden jeg har tilbringer jeg med barna mine. Nå er det en gang slik at ikke alle er typen som synes at det er greit og pussig nok er det selvsagt kun kvinner. Jeg ser ingen menn dom bebreider andre men for ikke å være fau kontakt. Rart hvordan likestillingen ikke gjelder der. Og jeg nevner det igjen mine barn er ikke med på noen aktiviteter som innebærer foreldre involvering. Det er bare sånn det er da begge går på privat skole. 

Anonymkode: d3531...6c4

Så ingen av de er med på, eller har vært med på speider, fotball, svømming, turn, friidrett, teater, kulturskole osv?

Anonymkode: 3639d...d85

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så ingen av de er med på, eller har vært med på speider, fotball, svømming, turn, friidrett, teater, kulturskole osv?

Anonymkode: 3639d...d85

Nei min sønn driver med kampsport og min datter med hest. Så faktisk nei det har de ikke. Jeg selv drev med svømming på ganske høyt nivå og foreldrene mine hadde heller ingenting med klubben å gjøre så ingen automatikk i det. Fotball er nærmest som banneord i heimen så det driver ingen av oss med.

Anonymkode: d3531...6c4

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bidrar jeg, som sagt er med på alt jeg for beskjed om. Men det er nå engang slik at ingen kan tvinge meg til å gjøre det jeg ikke ønsker. Det er ikke rart så mange kvinner blir fullstendig utbrente når de absolutt skal gjøre alt. Jeg jobber skift og den lille fritiden jeg har tilbringer jeg med barna mine. Nå er det en gang slik at ikke alle er typen som synes at det er greit og pussig nok er det selvsagt kun kvinner. Jeg ser ingen menn dom bebreider andre men for ikke å være fau kontakt. Rart hvordan likestillingen ikke gjelder der. Og jeg nevner det igjen mine barn er ikke med på noen aktiviteter som innebærer foreldre involvering. Det er bare sånn det er da begge går på privat skole. 

Anonymkode: d3531...6c4

Lær deg forskjell på «for» og «får».

Anonymkode: 309d3...821

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Lær deg forskjell på «for» og «får».

Anonymkode: 309d3...821

Ja skal huske på det neste gang 🙄 var veldig viktig å poengtere i denne tråden! Nå er din samfunnsoppgave for i dag unna gjort. Du kan være skikkelig stolt av deg selv nå 🙄😂

Anonymkode: d3531...6c4

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja nei det kommer ikke til å skje og du for ha din mening for deg selv. 

Anonymkode: d3531...6c4

Er tydelig eksempel på en ressurssvak forelder ☝🏼 

Folk som anser det å følge opp egne barn som unødvendig stress er helt klart ikke gode foreldre, enten de har ett eller elleve barn. 

Anonymkode: 565cb...e79

[Anonym bruker]

Er foreldre med arbeidstider utenfor normalen resdurssvake/dårlige omsorgspersoner? Musikklæreren på kulturskolen som med fast 100% jobb jobber kl 14-1830 fire dager i uka? Nordsjøarbeideren? Musikeren på reise? De er jo litt dårlige omsorgspersoner som aleneforeldre... ihht manglende mulighet til å ivareta nettopp oppfølging, men de er ikke dårlige mennesker. Bør vel bare holde seg i ekteskapet med felles barn 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 498d3...dcf

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er foreldre med arbeidstider utenfor normalen resdurssvake/dårlige omsorgspersoner? Musikklæreren på kulturskolen som med fast 100% jobb jobber kl 14-1830 fire dager i uka? Nordsjøarbeideren? Musikeren på reise? De er jo litt dårlige omsorgspersoner som aleneforeldre... ihht manglende mulighet til å ivareta nettopp oppfølging, men de er ikke dårlige mennesker. Bør vel bare holde seg i ekteskapet med felles barn 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 498d3...dcf

Nettop jeg og mannen har høy lønn, men tiden vår strekker ikke til slike muligheter. Supert eksempel i går klassen til det ene barnet arrangerte 17. Mai. Ingen andre enn oss jobber slik vi gjør. Jeg måtte faktisk bli litt krass i tonen da de nektet å høre på meg når jeg sa at jeg ikke kan hjelpe til med å bære inn. Både jeg og far skulle på jobb. Jo vi fulgte opp barna våre var der fra morgenen av og jeg hadde med kake selvsagt. Men så skulle vi faktisk på jobb. Jeg hadde da ett skift på 13 timer. Så kall meg gjerne ressurssvak, det pussige her er at far ble aldri spurt kun mor. I dette tilfellet skulle også far på jobb. Dette er en gjenganger dessverre. Jeg har andre muligheter enn mange med tanke på tid og penger. Jeg hadde Flax at jeg hadde muligheten til å være med barna på skolen i år sammen med far. For oss er nemlig det heller en sjeldenhet enn et selvfølge 

Anonymkode: d3531...6c4

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja skal huske på det neste gang 🙄 var veldig viktig å poengtere i denne tråden! Nå er din samfunnsoppgave for i dag unna gjort. Du kan være skikkelig stolt av deg selv nå 🙄😂

Anonymkode: d3531...6c4

Ikke spesielt stolt av at jeg behersker selv den enkleste rettskriving. 

Anonymkode: 309d3...821

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er foreldre med arbeidstider utenfor normalen resdurssvake/dårlige omsorgspersoner? Musikklæreren på kulturskolen som med fast 100% jobb jobber kl 14-1830 fire dager i uka? Nordsjøarbeideren? Musikeren på reise? De er jo litt dårlige omsorgspersoner som aleneforeldre... ihht manglende mulighet til å ivareta nettopp oppfølging, men de er ikke dårlige mennesker. Bør vel bare holde seg i ekteskapet med felles barn 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 498d3...dcf

Ressurssvak er vel kanskje ikke riktig betegnelse men man vil jo som aleneforelder med slike arbeidstider slite med å stille på utviklingsaamtaler på skolen, foreldrekaffe, bare det å hente i barnehagen og SFO når det stenger kl. 17.00 hver dag blir jo en utfordring. Det er ingen som kaller de dårlige mennesker. Men innimellom slår det meg at folk har fått flere barn enn de har tid og ressurser til, klarer seg kun med mye hjelp av besteforeldre, naboer etc og det kan man jo ikke belage seg på i lengden. For oss med begge i 100% jobb med ganske rigide arbeidstider selv om de er mand-fredag type 07.00-17.00 er mer enn 2 barn ikke et alternativ da vi ønsker bidra til klassemiljø, vennegrupper, følge opp lekser, svømmetøy og kontroll på andre beskjeder fra skole. Innser at andre har større kapasitet enn oss men døgnet har kun 24 timer for oss alle. 

Anonymkode: 13c98...4fd

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nettop jeg og mannen har høy lønn, men tiden vår strekker ikke til slike muligheter. Supert eksempel i går klassen til det ene barnet arrangerte 17. Mai. Ingen andre enn oss jobber slik vi gjør. Jeg måtte faktisk bli litt krass i tonen da de nektet å høre på meg når jeg sa at jeg ikke kan hjelpe til med å bære inn. Både jeg og far skulle på jobb. Jo vi fulgte opp barna våre var der fra morgenen av og jeg hadde med kake selvsagt. Men så skulle vi faktisk på jobb. Jeg hadde da ett skift på 13 timer. Så kall meg gjerne ressurssvak, det pussige her er at far ble aldri spurt kun mor. I dette tilfellet skulle også far på jobb. Dette er en gjenganger dessverre. Jeg har andre muligheter enn mange med tanke på tid og penger. Jeg hadde Flax at jeg hadde muligheten til å være med barna på skolen i år sammen med far. For oss er nemlig det heller en sjeldenhet enn et selvfølge 

Anonymkode: d3531...6c4

Og verken du eller mannen hadde mulighet til å bytte vakt på jobb? Man vet jo i årevis at det i 2019 er vår tur som 5. klasseforeldre sin tur til stå for 17. mai arrangementet på skolen! Har dere gjort alt dere kan for å stille opp så kan det vel under tvil gå men da håper jeg dere har bidratt rikelig på forhånd på komiteer, rigging, utdeling av materiale el. Hvor mange barn har dere? Håper dette er et engangstilfelle, om ikke bidrar dere med merarbeid for alle andre som har ryddet sin kalender for å bidra! 

Anonymkode: 13c98...4fd

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og verken du eller mannen hadde mulighet til å bytte vakt på jobb? Man vet jo i årevis at det i 2019 er vår tur som 5. klasseforeldre sin tur til stå for 17. mai arrangementet på skolen! Har dere gjort alt dere kan for å stille opp så kan det vel under tvil gå men da håper jeg dere har bidratt rikelig på forhånd på komiteer, rigging, utdeling av materiale el. Hvor mange barn har dere? Håper dette er et engangstilfelle, om ikke bidrar dere med merarbeid for alle andre som har ryddet sin kalender for å bidra! 

Anonymkode: 13c98...4fd

Vel la oss begynne der barnet mitt går i 3. Slik er det på vår skole. Vi har ingen mulighet til å bytte dessverre. Spesielt på en dag som 17. Mai. jeg har vert heldig og har ikke jobbet så ofte på den dagen. Slik er det nå en gang, noe må ofres og i går var det det. Jeg kan til gjengjeld bidra med andre ting som andre foreldre ikke har mulighet til. En ting er sikkert ingen hverken på skolen eller i nærområde hadde betegnet oss som ressurssvak. Tvert i mot. 

Anonymkode: d3531...6c4

[Anonym bruker]

På 17.5.2019 den 6.58, Anonym bruker skrev:

Hva betegner du/dere som ressurssvak ihht å påta seg ansvar for ett eller flere unger? Hvorfor er «kravene» høyere enn for en generasjon og to siden? For ikke å snakke om tre generasjoner bak og bakover? 

 

Spør av ren nysgjerrighet. Møtt meg selv litt i døra. Alltid drømt om/sett for meg stor søskenflokk, misunte store familier med søskensamhold da jeg var barn. Har tre ubger og høyere universitetsutdannelse. 34 år. Sammen med partner. Hus, to biler, oppegående familie på begge kanter. Fikk imidlertid mine to første i mitt ekteskap da jeg var student, han stakk da han bikka førti og fant seg selv i sin kollega. Hadde aldri, aldri trodd eller ønsket det for meg, familien og barna. Så må man skrape seg videre. Fått er nytt barn i nytt samboerskap. Og kan ikke få flere, møter den avgjørelsen i meg selv, selv om jeg har lyst. Føler meg ressurssvak plutselig. Sju år på universitet med b i snittkarakter. Så ble livet sånn som dette. Ikke stor bolig med fem soverom. Lurer på hva som gjør at jeg føler meg litt flau over mitt liv ihht mange av mine venninner med forhold som holder med den de har fått alle barn med og med der en bedre økonomisk situasjon enn meg. Hvorfor følte min mor og hennes mor, med langt lavere utdannelsesnivå og selvstendighet (alenemorerfaring gjør noe med deg som er er ressurs å ha med seg) enn meg. Det var dritt å være alenemor, definitivt et stigma med det. All forskning viser at alenemødre klarer seg dårligere enn andre, skolen samarbeider dårligst med alenemødre, barna går det dårligere med enn dem som er barn av stabile familier eller delt bosted. Min eks stakk da jeg var student med begrenset oppspart egenkapital. Han har barna annenhver helg. Lyst å flytte hjem det jeg kommer fra, mye lavere boligpriser, familie nært, 12 t kjøring herfra, fly mulig. Da blir jeg iallfall i båsen ressurssvak. Aå det kan jeg ikke. Selv om jeg har dårligere kår som omsorgsperson her med begrensede jobbmuligheter fordi jeg ikke har avlastningsnettverk og vanskeligere boligmarked. Flytter jeg hjem, rykker jeg barna opp fra 2. og 3.klasse etter flytting hit for tre år siden og da blir de iallfall avkom av et ressurssvakt utgangspunkt.

Jeg hadde forutsetningene for å være ressurssterk som beg opplevde meg som, og føler meg nå i en kategori jeg ikke kommer meg ut av, som jeg ikke planla og som i sin tur gir barna mine dårligere forutsetninger enn andre.

Hi

Anonymkode: 498d3...dcf

Ressurssvak fordi du velger å flytte til hjemplassen din der du har større nettverk? Virker som du strever mer med selvfølelsen din enn at du faktisk mangler ressurser.

Anonymkode: 60593...353

[Anonym bruker]

Mitt inntrykk er at familier med mange barn enten er sammensatte av mine og dine, er så ressurssvake at de har problemer med å se konsekvenser/tenke fremover, eller så ressurssterke at de føler seg trygge på at de har de som trengs for å følge opp en stor flokk. 

Anonymkode: 611e7...1ec

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ressurssvak er vel kanskje ikke riktig betegnelse men man vil jo som aleneforelder med slike arbeidstider slite med å stille på utviklingsaamtaler på skolen, foreldrekaffe, bare det å hente i barnehagen og SFO når det stenger kl. 17.00 hver dag blir jo en utfordring. Det er ingen som kaller de dårlige mennesker. Men innimellom slår det meg at folk har fått flere barn enn de har tid og ressurser til, klarer seg kun med mye hjelp av besteforeldre, naboer etc og det kan man jo ikke belage seg på i lengden. For oss med begge i 100% jobb med ganske rigide arbeidstider selv om de er mand-fredag type 07.00-17.00 er mer enn 2 barn ikke et alternativ da vi ønsker bidra til klassemiljø, vennegrupper, følge opp lekser, svømmetøy og kontroll på andre beskjeder fra skole. Innser at andre har større kapasitet enn oss men døgnet har kun 24 timer for oss alle. 

Anonymkode: 13c98...4fd

Så ansatte i kulturskoler bør ikke få barn? Det er vel ingen som planlegger barn om de tenker at de kommer til å gå fra partneren! Livet blir ikke alltid som man tenker seg.

Jeg jobber 100% i kulturskole og er alene med to barn. Selvfølgelig har jeg trengt hjelp fra besteforeldrene. Særlig da barna var mindre. Men vi finner våre løsninger. Nå når begge går på skolen er det enklere å få ting til å fungere. Vi har noen begrensninger i hva som er mulig å få til, men også noen fordeler. Så å utpeke yrkesgrupper som ikke bør få barn synes jeg er drøyt!

Anonymkode: d248c...015

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så ansatte i kulturskoler bør ikke få barn? Det er vel ingen som planlegger barn om de tenker at de kommer til å gå fra partneren! Livet blir ikke alltid som man tenker seg.

Jeg jobber 100% i kulturskole og er alene med to barn. Selvfølgelig har jeg trengt hjelp fra besteforeldrene. Særlig da barna var mindre. Men vi finner våre løsninger. Nå når begge går på skolen er det enklere å få ting til å fungere. Vi har noen begrensninger i hva som er mulig å få til, men også noen fordeler. Så å utpeke yrkesgrupper som ikke bør få barn synes jeg er drøyt!

Anonymkode: d248c...015

Veldig enig i denne listen kommer sykepleiere, leger , politi, brannmenn/kvinne, ambulanse arbeider, lokfører, piloter, flyvertinner, konduktører, oljearbeidere, ansatte på båt (i alle formater) osv. Det finnes utrolig mange yrker som ikke er 8-16. Og det blir bare fler og fler. Dagens skole og barnehage er ikke lagt opp til dette. Norge ønsker flere barn, statsministeren går ut og ønsker flere barn til Norge. Men her på forumet ønsker kvinner ikke andre kvinner vel. Det sees overalt, en blir sett på som ressurssvak fordi man ikke er i A4 boksen. Ingen menn sees på samme måte. En mann kan uten problemer jobbe hvor de vill ingen reagerer på at han ikke er til stedet. Det er ikke alle som har mulighet til å tilrettelegge. Jeg jobber mye enormt mye slik at mine barn kan ha det bra. De er utrolig skole flinke og vel tilpassede barn som for mye skryt. I tillegg så legges det mer og mer press på foreldrene hvor de må gjøre mer og mer. Det er stor forskjell fra min eldste til minste. Man må faktisk kunne si stopp når det er nok. Da for man bare kalle den andre ressurssvak jeg bryr meg ikke. Det er bare så synd at kvinner ser slik ned på andre kvinner.

Anonymkode: d3531...6c4

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig ikke ressurssvakt i seg selv å ha mange barn, men jeg har inntrykk av at endel mødre med lite utdanning, ofte uten fast jobb og egen bolig og ofte et litt ustabilt liv med flere korte forhold, nytt barn med hver nye kjæreste osv velger å få mange barn fordi de på en måte kan leve av å få barn noen år når de mottar div stønader og støtte og ofte kombinert med å blogge om seg og barna og det er kanskje litt...ressurssvakt....

Anonymkode: c7c6d...a6f

[Gjest Antarctica]

På ‎17‎.‎05‎.‎2019 den 6.58, Anonym bruker skrev:

Hva betegner du/dere som ressurssvak ihht å påta seg ansvar for ett eller flere unger? Hvorfor er «kravene» høyere enn for en generasjon og to siden? For ikke å snakke om tre generasjoner bak og bakover? 

 

Spør av ren nysgjerrighet. Møtt meg selv litt i døra. Alltid drømt om/sett for meg stor søskenflokk, misunte store familier med søskensamhold da jeg var barn. Har tre ubger og høyere universitetsutdannelse. 34 år. Sammen med partner. Hus, to biler, oppegående familie på begge kanter. Fikk imidlertid mine to første i mitt ekteskap da jeg var student, han stakk da han bikka førti og fant seg selv i sin kollega. Hadde aldri, aldri trodd eller ønsket det for meg, familien og barna. Så må man skrape seg videre. Fått er nytt barn i nytt samboerskap. Og kan ikke få flere, møter den avgjørelsen i meg selv, selv om jeg har lyst. Føler meg ressurssvak plutselig. Sju år på universitet med b i snittkarakter. Så ble livet sånn som dette. Ikke stor bolig med fem soverom. Lurer på hva som gjør at jeg føler meg litt flau over mitt liv ihht mange av mine venninner med forhold som holder med den de har fått alle barn med og med der en bedre økonomisk situasjon enn meg. Hvorfor følte min mor og hennes mor, med langt lavere utdannelsesnivå og selvstendighet (alenemorerfaring gjør noe med deg som er er ressurs å ha med seg) enn meg. Det var dritt å være alenemor, definitivt et stigma med det. All forskning viser at alenemødre klarer seg dårligere enn andre, skolen samarbeider dårligst med alenemødre, barna går det dårligere med enn dem som er barn av stabile familier eller delt bosted. Min eks stakk da jeg var student med begrenset oppspart egenkapital. Han har barna annenhver helg. Lyst å flytte hjem det jeg kommer fra, mye lavere boligpriser, familie nært, 12 t kjøring herfra, fly mulig. Da blir jeg iallfall i båsen ressurssvak. Aå det kan jeg ikke. Selv om jeg har dårligere kår som omsorgsperson her med begrensede jobbmuligheter fordi jeg ikke har avlastningsnettverk og vanskeligere boligmarked. Flytter jeg hjem, rykker jeg barna opp fra 2. og 3.klasse etter flytting hit for tre år siden og da blir de iallfall avkom av et ressurssvakt utgangspunkt.

Jeg hadde forutsetningene for å være ressurssterk som beg opplevde meg som, og føler meg nå i en kategori jeg ikke kommer meg ut av, som jeg ikke planla og som i sin tur gir barna mine dårligere forutsetninger enn andre.

Hi

Anonymkode: 498d3...dcf

Det du beskriver er ikke at du er mislykka (på individnivå), men at samfunnet har et ganske stort strukturelt problem i hvordan kvinner og deres barn plutselig kan bli "underklasse". At kvinner, selv med lang utdannelse, ikke kan gjøre klassereisen uten en mann.

På 1920-30-40-50-tallet var kvinnens status og utsikter uløselig knyttet til hvem hun var gift med. Da oppsto begrepet "golddiggers", de som gifter seg oppover, med en rikere fyr, og ved et trylleslag er Askepott blitt prinsesse. Men motsatt var ikke mulig. En kvinne kunne ikke løfte en mann ut av underklassen gjennom ekteskap. Det er hele tiden ham det kommer an på. Hvis du leser "Lady Chatterley's lover" fra 1928, vil du se at det sjokkerende i romanen ikke var ladyens forhold utenfor ekteskapet, men ladyens forhold til en simpel skogvokter, og det faktum at de begge nektet å oppgi drømmen om å være sammen, også etter at hemmeligheten sprakk. Hans status trakk henne ned, hennes status kunne ikke trekke ham opp.

Og så, på 1960- og 70-tallet, begynte kvinnene å fylle universitetene. De begynte å gjøre den "langsomme" klassereisen, gjennom å utdanne seg selv, steg for steg. Så fikk de status og tyngde gjennom å ikke lenger være fabrikkpiker, husmødre eller sekretærer, men som leger, jurister, arkitekter, ingeniører, lærere, prester og psykologer. Forskning ble de også tatt inn i, og på 1980-tallet kom de for fullt i politikken. 

Men det du forteller er egentlig bare at verken utdanning, yrke eller politisk påvirkningskraft er det som teller. Det som teller er hvor mange (utenom seg selv) man har ansvar for. Og der er det kvinnene som "alltid" blir sittende med museflettene i postkassa, fordi det fortsatt er fysisk mulig for en mann å stikke fra et svangerskap, og sosialt mulig å stikke fra noen allerede fødte barn. At utgiftene og den tiden det krever nesten alltid ender opp på mødrene, er det ingen ting som ser ut til å kunne kompensere for... Selv ikke høy utdannelse.

Og det er jo ikke din feil? Det er jo en systemfeil at lønningene går ned når kvinner blir i flertall i en yrkesgruppe. Det er en systemfeil når et gitt yrkes status synker i takt med at kvinner blir utdannet til det. Det er jo en systemfeil når vi aldri kommer til en situasjon der menn blir stilt til ansvar for sine handlinger. Det er en systemfeil alle nye reformer av f eks bidragsregler ender med at bidragsyterne får rabatt. (For 20 år siden kunne man faktisk havne i en situasjon der man betalte 28% av inntekten sin i bidrag, siden det var en konstant prosentsats pr barn, opp til makssummen på 28%. Men det kan man ikke nå mer - nå er mer av utgiftene lagt på den barnet bor hos. Og da disse reglene kom i stand, var det ikke barnefattigdom man var bekymret om, men mannefattigdom: det var problematisk med høye satser, mente man, for da gikk en altfor stor del av lønna til å forsørge ungene....) 

Så jeg tenker at det er utrolig leit at du føler deg "snytt" nå, og at du ender med å piske deg selv over dette. Du ER blitt snytt, men det er ikke du som har gjort noe galt eller som burde ha latt være å få barn. Samfunnet er jo avhengig av at folketallet ikke går ned, men i det minste holder seg stabilt. Du er blitt snytt ved at utdanning er blitt markedsført som en løsning, og ved at det ikke finnes noen sanksjoner mot den skulkingen som menn bedriver. De skulker det ulønnete arbeidet, noe som betyr at kvinner ender opp med å måtte gjøre det, og dermed havner i en tredemølle der deres egne interesser blir skjøvet i bakgrunnen. Menn har høyere lønn, mannsyrker vurderes viktigere, og i samme yrker tjener menn og kvinner ulikt. Menn - også menn med småbarn - jobber overtid og tjener mer. Menn eier mer av bedrifter, mer av aksjer og andre verdier som gir avkastning og økonomisk frihet.

Vi er på en måte blitt "lurt" til å tro at veien til selvstendighet er utdannelse, eller at politikk virker utjevnende. For veien til selvstendighet er og blir penger, og de ender mirakuløst nok opp på menns hender, som de gjorde på 1920-tallet... og kvinner får slengt i seg at "har du ikke råd, burde du ikke ha fått de barna." Som om det er hennes egne private barn? Som om de ikke er eksens også...?

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Pashla skrev:

Det du beskriver er ikke at du er mislykka (på individnivå), men at samfunnet har et ganske stort strukturelt problem i hvordan kvinner og deres barn plutselig kan bli "underklasse". At kvinner, selv med lang utdannelse, ikke kan gjøre klassereisen uten en mann.

På 1920-30-40-50-tallet var kvinnens status og utsikter uløselig knyttet til hvem hun var gift med. Da oppsto begrepet "golddiggers", de som gifter seg oppover, med en rikere fyr, og ved et trylleslag er Askepott blitt prinsesse. Men motsatt var ikke mulig. En kvinne kunne ikke løfte en mann ut av underklassen gjennom ekteskap. Det er hele tiden ham det kommer an på. Hvis du leser "Lady Chatterley's lover" fra 1928, vil du se at det sjokkerende i romanen ikke var ladyens forhold utenfor ekteskapet, men ladyens forhold til en simpel skogvokter, og det faktum at de begge nektet å oppgi drømmen om å være sammen, også etter at hemmeligheten sprakk. Hans status trakk henne ned, hennes status kunne ikke trekke ham opp.

Og så, på 1960- og 70-tallet, begynte kvinnene å fylle universitetene. De begynte å gjøre den "langsomme" klassereisen, gjennom å utdanne seg selv, steg for steg. Så fikk de status og tyngde gjennom å ikke lenger være fabrikkpiker, husmødre eller sekretærer, men som leger, jurister, arkitekter, ingeniører, lærere, prester og psykologer. Forskning ble de også tatt inn i, og på 1980-tallet kom de for fullt i politikken. 

Men det du forteller er egentlig bare at verken utdanning, yrke eller politisk påvirkningskraft er det som teller. Det som teller er hvor mange (utenom seg selv) man har ansvar for. Og der er det kvinnene som "alltid" blir sittende med museflettene i postkassa, fordi det fortsatt er fysisk mulig for en mann å stikke fra et svangerskap, og sosialt mulig å stikke fra noen allerede fødte barn. At utgiftene og den tiden det krever nesten alltid ender opp på mødrene, er det ingen ting som ser ut til å kunne kompensere for... Selv ikke høy utdannelse.

Og det er jo ikke din feil? Det er jo en systemfeil at lønningene går ned når kvinner blir i flertall i en yrkesgruppe. Det er en systemfeil når et gitt yrkes status synker i takt med at kvinner blir utdannet til det. Det er jo en systemfeil når vi aldri kommer til en situasjon der menn blir stilt til ansvar for sine handlinger. Det er en systemfeil alle nye reformer av f eks bidragsregler ender med at bidragsyterne får rabatt. (For 20 år siden kunne man faktisk havne i en situasjon der man betalte 28% av inntekten sin i bidrag, siden det var en konstant prosentsats pr barn, opp til makssummen på 28%. Men det kan man ikke nå mer - nå er mer av utgiftene lagt på den barnet bor hos. Og da disse reglene kom i stand, var det ikke barnefattigdom man var bekymret om, men mannefattigdom: det var problematisk med høye satser, mente man, for da gikk en altfor stor del av lønna til å forsørge ungene....) 

Så jeg tenker at det er utrolig leit at du føler deg "snytt" nå, og at du ender med å piske deg selv over dette. Du ER blitt snytt, men det er ikke du som har gjort noe galt eller som burde ha latt være å få barn. Samfunnet er jo avhengig av at folketallet ikke går ned, men i det minste holder seg stabilt. Du er blitt snytt ved at utdanning er blitt markedsført som en løsning, og ved at det ikke finnes noen sanksjoner mot den skulkingen som menn bedriver. De skulker det ulønnete arbeidet, noe som betyr at kvinner ender opp med å måtte gjøre det, og dermed havner i en tredemølle der deres egne interesser blir skjøvet i bakgrunnen. Menn har høyere lønn, mannsyrker vurderes viktigere, og i samme yrker tjener menn og kvinner ulikt. Menn - også menn med småbarn - jobber overtid og tjener mer. Menn eier mer av bedrifter, mer av aksjer og andre verdier som gir avkastning og økonomisk frihet.

Vi er på en måte blitt "lurt" til å tro at veien til selvstendighet er utdannelse, eller at politikk virker utjevnende. For veien til selvstendighet er og blir penger, og de ender mirakuløst nok opp på menns hender, som de gjorde på 1920-tallet... og kvinner får slengt i seg at "har du ikke råd, burde du ikke ha fått de barna." Som om det er hennes egne private barn? Som om de ikke er eksens også...?

👏🏻👏🏻 Supert skrevet bar Moe av det jeg ønsket å få frem med mine innlegg:)

Anonymkode: d3531...6c4