Barnet 5 år ønsker å bo mer hos pappa

[Alenepappa86]

Hei,

Jeg har en datter som er 5 år, hun bor 8 dager hos moren og 6 dager hos meg, men hver gang hun er her så sier hun gjentatte ganger at hun ønsker å bo mer hos pappa og bare 2-3 netter hos mor. Hun spør hver morgen om hvem som henter i barnehagen, om svaret er «pappa henter i dag» så er levering/morgen ingen problem, jenta går glad og fornøyd i barnehagen, og er glad og lykkelig, dagen hun skal til moren endres dette, hun nekter å gå i barnehagen. Hu vil bare være hos pappa, hun blir virkelig lei seg, ser at hele barnet er brydd og ukomfortabelt. 

 

Hu spurte meg, «har jeg lovt å like noen bedre enn andre» hvorpå jeg svarte «ja, vi kan ikke like alle like mye, vi har alle favoritter men vi må fortsatt være snille med alle og bry oss om dem» da så hun på meg å sa, jeg sa til mamma at jeg likte pappa best, så ble mamma veldig sint på meg og skrudde av tv-en å kjeftet. 

Hun nekter å gå i bursdager til barn i barnehagen, og hun nekter å gå på turn og fritidsaktiviteter når hun er hos meg, fikk nylig vite av 3 part at mor leverer og slipper henne av i bursdager og aktiviteter og reiser bort. Noe som gjør at så fort hun kommer hit så er hun «trygg» å slipper ut frustrasjonen og tårene, er urolig og veldig sutrete første dagen, noe jeg vet er normalt ved overgangen fra hjem A og B.

Har nevnt dette for moren, men hun avfeier det med at barnet sier det samme hjemme hos henne, barnehagen informerer meg om at barnet spør dagelig om pappa henter i dag, men stor skuffelse når de sier nei, han kommer på fredag. Slik at jeg ikkje «kjøper» at barnet sier det samme hos mor. Nå sist hun var her begynte hun igjen med jeg vil bare være hos mamma 2 netter å mange hos pappa å viser 10-15-20 med hendene. Hvor jeg svarte, at jeg forstår det, men mamma vil også se deg, å gleder seg til å være med deg. Og når jeg snakket med mamma så fortelle hun meg at du sier det samme når du er der, at du bare vil sove 2 netter hos pappa og mange hos mamma..

reaksjonen hennes er at hun knekker sammen i tårer å sier då e mamma ein lyvepave, det har eg ALDRI sagt, eg seie te mamma heile tiden at eg vil til pappa, men eg får ikkje lovt å ringe deg ein gang..

 

spørsmålet mitt er derfor, hva kan jeg gjøre? Hva bør jeg gjøre? Hvordan går jeg frem?

 

alle svar og tilbakemeldinger mottas med stor takknemlighet. Er det trass? Forsøk på å styre foreldrene? Eller et ekte ønske om å være mer her, eller et rop om hjelp? Føler meg litt fortapt.

[Anonym bruker]

Har du forsøkt å diskutere dette på familievernkontoret? Enten alene eller sammen med mor?

Det kan virke som om mor kanskje reagerer med sinne og straffer jenta når hun viser at hun er glad i deg og savner deg? Man kan jo forstå at mor kanskje blir skuffet i slike situasjoner, men å straffe jenta med å bli sint, kjefte og nekte jenta å se tv og å ringe deg, det er virkelig ikke bra - det kan virke som om mor kanskje trenger veiledning på en del ting.

Har mor problemer med andre ting?

Jeg ville uansett snakket med fagpersoner om dette om jeg var deg.

 

Anonymkode: 392ee...ffb

[Alenepappa86]

Mor har ved 2 separate anledninger vært i veiledning i regi av barnevernet grunnet bekymringsmelding fra barnehage og en anonym jeg ikke vet hvem er. Barnevernets konklusjon har vært at barnet har det «godt nok» og hun har fått veiledning.

Vil ta kontakt med familievernkontoret eller barnevern, ikke får å ta barnet vekk fra mor eller noe slik, men kun får å få hjelp til å takle situasjonen bedre, får jeg som «samværsforelder» føler meg ganske hjelpesløs.

ellers har mor ingen problemer med andre ting, meg å jenta har hatt et spesielt bånd fra hun var liten å alltid vært pappa jente, men grunnet økonomi etc så vil ikke mor gå med på å prøve å endre noe, maks er 6 dager. Jeg har sagt at vi kan beholde samværsavtalen som den er inntil videre hvor hun står om bosted og ha hovedomsorgen på papiret men at barnet bor mest her en periode får å se om dette hjelper, men forståelig nok føler nok mor dette som et angrep på seg selv og sine evner som mor, å det er ikke det jeg ønsker i det hele tatt, men forstår hun kan føle det da jeg hadde nok tatt det tungt om det var motsatt. Men når alt kommer til alt så handler dette om barnet å barnets beste. Følelser, økonomi etc satt til side, ungen er så stor nå at hun bør lyttes litt til når det kommer oftere og oftere , og ikke «går over»

Jeg prøver og fortelle ungene mine så ofte som mulig, at uansett hva de gjør galt, eller hva de føler, så må de ikke være redde får å komme til pappa og si det, har sagt rett ut at om hun ønsker å være med hos mamma, å bare 2 netter hos pappa, så er dette greit, at hun ikke må være redd får å fortelle dette, å at jeg ikke har lovt å bli sint eller lei meg så lenge hun sier hva hun tenker å føler, får det eneste jeg ønsker er at hun skal ha det best mulig.

skal kontakt fagpersoner alene om råd til uken, å invitere mor med etter jeg har snakket med dem.

[Anonym bruker]

Ut fra det siste du forteller her så ville jeg kontaktet barnevernet først, siden barnevernet har vært inne i bildet hos mor et par ganger før. Da er det andre som ser ting som kanskje du ikke har sett også. Alt i alt, det du opplever og det at barnevernet har vært inne i bildet tidligere gjør at jeg tenker at barnevernet bør være de første du kontakter. Ikke for å melde mor, men for å be om råd - så får barnevernet vurdere om de bør se på forholdene hos mor igjen.

Jeg er enig i at du må ta dette på alvor siden jenta oftere og oftere tar det opp.

 

Anonymkode: 392ee...ffb

[Alenepappa86]

Takk for svar, alltid godt med flere meninger. Både som mor å far blir man fort stemplet som drittsekk som skal stjele barnet, eller lage kvalm. Men handler ikke om det, hadde jenta mi smilt som hun gjør her å gledet seg til å reise til mamma og vist samme glede ovenfor det hjemmet som her så hadde jeg sovet mye bedre om nettene og slappet mer av. Informasjonen jeg har fått fra 3 andre foreldre i barnehagen som har kommet bort Tim meg utav det blå på privaten er at mor er lite til stede, og at deg er mors kjæreste som er den som er mest involvert i jentas liv, noe jeg synes eg kjempe flott at han bryr seg og tar vare på henne, de har vært sammen i 4 år nå, men synes det er litt bekymringsverdig og kanskje noe av grunnen til at hun ikke trives der er at mor kanskje ikke er «nok» tilstede, og når jeg ser tilbake kanskje litt «lat»🙈

 

skal ringe barnevernet får råd på mandag, de skal være flinke her i kommunen, kan være noe jeg gjør feil som fører til at hun ikke vil tilbake, klarer ikke se hva men ikke alltid like lett å se egne feil, men viktigste er at skjønnasen min har det bra.

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Alenepappa86 skrev:

Takk for svar, alltid godt med flere meninger. Både som mor å far blir man fort stemplet som drittsekk som skal stjele barnet, eller lage kvalm. Men handler ikke om det, hadde jenta mi smilt som hun gjør her å gledet seg til å reise til mamma og vist samme glede ovenfor det hjemmet som her så hadde jeg sovet mye bedre om nettene og slappet mer av. Informasjonen jeg har fått fra 3 andre foreldre i barnehagen som har kommet bort Tim meg utav det blå på privaten er at mor er lite til stede, og at deg er mors kjæreste som er den som er mest involvert i jentas liv, noe jeg synes eg kjempe flott at han bryr seg og tar vare på henne, de har vært sammen i 4 år nå, men synes det er litt bekymringsverdig og kanskje noe av grunnen til at hun ikke trives der er at mor kanskje ikke er «nok» tilstede, og når jeg ser tilbake kanskje litt «lat»🙈

 

skal ringe barnevernet får råd på mandag, de skal være flinke her i kommunen, kan være noe jeg gjør feil som fører til at hun ikke vil tilbake, klarer ikke se hva men ikke alltid like lett å se egne feil, men viktigste er at skjønnasen min har det bra.

Du virker reflektert og jeg får ikke inntrykk av at du gjør dette for å lage problemer for mor, kun av omtanke for jenta di, og da gjør du dette av de rette grunnene. Jeg synes også at du har fått så mange tilbakemeldinger fra andre på at mor ikke fungerer som hun bør som mor, at det ville vært nesten uansvarlig av deg å ikke gå videre med dette. Du har jentas ord for det, du vet at barnevernet har vært inne i bildet hos mor to ganger før og du har tre andre foreldre i barnehagen som uavhengig av hverandre har fortalt deg det de har (og generelt sett har jo folk vanskelig for å si slikt, så jeg synes det bør tas på alvor).

Jeg håper du/dere får god hjelp denne gangen, slik at jenta di får det bedre enn hun har det i dag hos mor.

Flott at du er en pappa som tar jenta di på alvor!

Anonymkode: 392ee...ffb

[Alenepappa86]

Enig, ville bare ha råd til å gå riktig frem, det er ikke et enkelt tema og jeg vet at mor reagerer med sinne, og at risikoen er der for dårlig samarbeid og at mor svartmaler far ovenfor barn, men som du seier det er uforsvarlig å ikke gjøre noe, når jenta seier det, andre observerer det, og magefølelsen sier noe ikke stemmer.

fikk litt mer ro i magen om at jeg må gjøre det «rette» å stå av stormen som måtte komme som følge av dette. Men noe må gjøres.

 

Takk, og god helg 

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Alenepappa86 skrev:

Enig, ville bare ha råd til å gå riktig frem, det er ikke et enkelt tema og jeg vet at mor reagerer med sinne, og at risikoen er der for dårlig samarbeid og at mor svartmaler far ovenfor barn, men som du seier det er uforsvarlig å ikke gjøre noe, når jenta seier det, andre observerer det, og magefølelsen sier noe ikke stemmer.

fikk litt mer ro i magen om at jeg må gjøre det «rette» å stå av stormen som måtte komme som følge av dette. Men noe må gjøres.

 

Takk, og god helg 

Hvis mor begynner å svartmale deg til datteren pga. dette, eller trekker henne inn i "konflikten" eller om hun blir sint på jenta for å ha snakket med deg - da er det viktig at du bringer det også videre til barnevernet, for det sier jo også noe om at mor ikke greier å ta hensyn til barnets følelser og alder.

Du gjør det rette!

God helg til deg også

Anonymkode: 392ee...ffb

[Anonym bruker]

Akkurat dette innlegget kunne min eks ha skrevet. Han er livsfarlig.

Det er også en sjanse for at du er uskyldig. 

Umulig å vite.

Anonymkode: b608b...5c0

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Akkurat dette innlegget kunne min eks ha skrevet. Han er livsfarlig.

Det er også en sjanse for at du er uskyldig. 

Umulig å vite.

Anonymkode: b608b...5c0

Tror faktisk du er i barnefordeling og ikke helt god.

Anonymkode: b608b...5c0

[Anonym bruker]

hadde ringt bv ,synes du virker som en fantastisk pappa som gjør alt for jenta si

Anonymkode: af1bc...abf

[Anonym bruker]

Så lenge moren ikke er narkoman må du aldri ta opp noe negativt og moren, uansett hva!....og aldri involver fvk.

Utad er fvk for barnets beste, men de er marinert av feminisme og arbeider til fordel for kvinnene. "Er mor glad er barnet glad". 

Barnet og du selv kan bare tape på å utfordre henne som hovedomsorgsperson.

10000-vis av menn arbeider for mer og dermed naturligere kontakt med sine barn til enhver tid. Utfallet er så godt som alltid negativt (sett med barnas og fars øyne).

Anonymkode: 0ff4f...52f