Noen som har født alene?

[Gjest Havfruene]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Wow.. Jeg følte meg mye tryggere siden mannen var der. Hadde han ikke vært der, hadde jeg rett og slett følt meg ensom og alene.

Selv om mannen ikke er trent i dette er det han som kjenner meg og i vår verden er vi to om dette. Han snakker for meg når jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker, han stryker og støtter, han prater med meg og er bare 100% tilstede for meg, og jeg kan ikke forestille meg noe annet..

Anonymkode: 3d449...926

Enig. Kan ikke forstå at mennesker har sex, lager barn, viser hverandre den respekt dette fortjener fra begges side.

[Pobie]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men en doula er jo en trent fødselshjelper. De færreste menn har den kompetansen. 

Hvorfor måtte du distraheres mellom riene? Distraheres fra hva? Det er jo en pause. 

Anonymkode: 4dcd0...02b

Men poenget er jo at menn ikke er ubrukelige og at det finnes teknikker som de kan lære som kan hjelpe. De trenger ikke å sitte hjelpeløse i et hjørne.

Og selv om mannen skulle være ubrukelig er ikke dette grunn i seg selv til å nekte han å være tilstede under fødselen av sitt eget barn. Da må situasjonen være slik at hans tilstedeværelse har negativ innvirkning på den fødende kvinnen, da har man god grunn til å ikke ville ha mannen der. Innlegget jeg svarte på antydet at mannen ikke trenger å være der fordi han er jo ubrukelig. 

Du mener da vel ikke at menn må ha spesiell kompetanse for å få være tilstede under en fødsel? De aller fleste menn gjør sitt beste og har lyst til å være tilstede. 

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Pobie skrev:

Men poenget er jo at menn ikke er ubrukelige og at det finnes teknikker som de kan lære som kan hjelpe. De trenger ikke å sitte hjelpeløse i et hjørne.

Og selv om mannen skulle være ubrukelig er ikke dette grunn i seg selv til å nekte han å være tilstede under fødselen av sitt eget barn. Da må situasjonen være slik at hans tilstedeværelse har negativ innvirkning på den fødende kvinnen, da har man god grunn til å ikke ville ha mannen der. Innlegget jeg svarte på antydet at mannen ikke trenger å være der fordi han er jo ubrukelig. 

Du mener da vel ikke at menn må ha spesiell kompetanse for å få være tilstede under en fødsel? De aller fleste menn gjør sitt beste og har lyst til å være tilstede. 

Hvis det de gjør på "sitt beste" ikke er godt nok, så er ikke lysten til å være der grunn god nok. Da er det jo i så fall kun for hans egen del. Og i en fødestue kan ikke hans interesse eller velvære få lov til å bli en sak som skal hensyntas, altså. Hierarkiet er slik: 1) det medisinsk nødvendige 2) den fødende kvinnens ønske. Noen 3.plass fins ikke. 

Anonymkode: e7c2f...9fe

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min har vært helt ok de første to fødslene, ikke bidratt stort utover å hente saft, men viste i alle fall sympati og det var en trygghet at han var der. I dette svangerskapet har han vært mentalt fraværende, vist null interesse og vist ingen omsorg eller sympati. Jeg tror ikke han plutselig vil være omsorgsfull under fødselen, og tror han mest vil være i veien og et irritasjonsmoment. Derfor ønsker jeg at han ikke er med. HI

Anonymkode: d5de9...982

Hva sier han til at du ikke vil ha ham med?

Altså, du bestemmer selvfølgelig hvem du vil ha med deg, det er din fødsel. Men dere bør kanskje ta tak i problemene i forholdet før tredjemann blir født?

Uansett - lykke til med fødsel!

Anonymkode: 4563c...772

[Anonym bruker]

2 timer siden, Pobie skrev:

Disse teknikkene er godt kjent blant doulaer og f eks hypnobirthing. Er ikke alle som reagerer likt. Mellom riene satte jeg pris på at mannen pratet med meg og distraherte meg. 

Ja, jøss. Der sitter jo en masse nygifte menn rundt om i Norges land og har studiesirkler om hypnobirthing og andre teknikker. Er det noen som virkelig har greie på hvordan hjelpe en kvinne gjennom fødsel, så er det menn mellom 25 og 45 uten helseutdanning eller tidligere fødselserfaring. 

Eeeeh  ...not.

Anonymkode: e7c2f...9fe

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Wow.. Jeg følte meg mye tryggere siden mannen var der. Hadde han ikke vært der, hadde jeg rett og slett følt meg ensom og alene.

Selv om mannen ikke er trent i dette er det han som kjenner meg og i vår verden er vi to om dette. Han snakker for meg når jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker, han stryker og støtter, han prater med meg og er bare 100% tilstede for meg, og jeg kan ikke forestille meg noe annet..

Anonymkode: 3d449...926

Men kan du forestille deg at der fins menn som ikke ligner din, eller at der fins ekteskap som ikke ligner ditt?

 

Anonymkode: e7c2f...9fe

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jøss. Der sitter jo en masse nygifte menn rundt om i Norges land og har studiesirkler om hypnobirthing og andre teknikker. Er det noen som virkelig har greie på hvordan hjelpe en kvinne gjennom fødsel, så er det menn mellom 25 og 45 uten helseutdanning eller tidligere fødselserfaring. 

Eeeeh  ...not.

Anonymkode: e7c2f...9fe

Har du virkelig så lite tiltro til menn generelt?

Mange menn er gode menneskekjennere. Mange menn har mye omsorg for sine partnere. Mange menn har stor evne til å lese sine partnere. Mange menn har store omsorgsevner. Mange menn er gode på krisesituasjoner. Mange menn er gode på å berolige. Mange menn er gode til å massere (og vil ha bedre tid enn hva de fleste jordmødre vil ha). Mange menn er gode til å tilpasse seg og gjøre det de blir bedt om der det er viktig.

Alder har ikke alltid noe å si. Personlighet og/eller livserfaring kan være like viktig.

Selv om det Pobie over her nevnt var spesielle navn så er det faktisk mange menn som instinktivt vet hvordan de skal gjøre lignende som andre må gå kurs eller ta utdanning for å gjøre.

Jeg er glad for at jeg fremdeles har tiltro til menn generelt.

Anonymkode: 4563c...772

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du virkelig så lite tiltro til menn generelt?

Mange menn er gode menneskekjennere. Mange menn har mye omsorg for sine partnere. Mange menn har stor evne til å lese sine partnere. Mange menn har store omsorgsevner. Mange menn er gode på krisesituasjoner. Mange menn er gode på å berolige. Mange menn er gode til å massere (og vil ha bedre tid enn hva de fleste jordmødre vil ha). Mange menn er gode til å tilpasse seg og gjøre det de blir bedt om der det er viktig.

Alder har ikke alltid noe å si. Personlighet og/eller livserfaring kan være like viktig.

Selv om det Pobie over her nevnt var spesielle navn så er det faktisk mange menn som instinktivt vet hvordan de skal gjøre lignende som andre må gå kurs eller ta utdanning for å gjøre.

Jeg er glad for at jeg fremdeles har tiltro til menn generelt.

Anonymkode: 4563c...772

Har MYE tiltro til menn ...generelt. Men akkurat når det gjelder det ene feltet, svangerskap og fødsel, så er mennene stort sett høflig interesserte (mer interesserte hvis de i tillegg er forelska i kona og/eller veldig keene på å bli far, mindre hvis disse to ikke er til stede) og sjelden veldig kunnskapsrike.

Og at de skal sitte på noen spesifikke doula-teknikker før de har fått egne barn engang, det er jo det rene science fiction.

Anonymkode: e7c2f...9fe

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har MYE tiltro til menn ...generelt. Men akkurat når det gjelder det ene feltet, svangerskap og fødsel, så er mennene stort sett høflig interesserte (mer interesserte hvis de i tillegg er forelska i kona og/eller veldig keene på å bli far, mindre hvis disse to ikke er til stede) og sjelden veldig kunnskapsrike.

Og at de skal sitte på noen spesifikke doula-teknikker før de har fått egne barn engang, det er jo det rene science fiction.

Anonymkode: e7c2f...9fe

Du må ha hatt noen dårlige erfaringer om du mener at menn flest kun er høflig interesserte i at deres barn skal bli født, det stemmer ikke med det jeg selv har sett, opplevd og hørt fra både venner og bekjente.

Og det med doula-teknikker som Pobie snakker om - du har tydeligvis fremdeles ikke forstått det. En doula har selvfølgelig lært det teoretiske i visse teknikker. Men ofte er det ikke snakk om særlig mer enn å være tilstede, være oppmerksom, være omtenksom og å avlede tankene eller å snu tankene og å oppmuntre. De fleste normale menn er fullt istand til dette, for det går på å ha respekt for sin partner, å være glad i henne og å ville støtte henne.

Men, men, du har din erfaring. Jeg og de fleste jeg kjenner/kjenner til har andre erfaringer.

Anonymkode: 4563c...772

[Pobie]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jøss. Der sitter jo en masse nygifte menn rundt om i Norges land og har studiesirkler om hypnobirthing og andre teknikker. Er det noen som virkelig har greie på hvordan hjelpe en kvinne gjennom fødsel, så er det menn mellom 25 og 45 uten helseutdanning eller tidligere fødselserfaring. 

Eeeeh  ...not.

Anonymkode: e7c2f...9fe

De aller fleste menn viser omsorg og gjør litt nytte for seg under fødsel. Noen mer enn andre. Du kan ikke seriøst mene at alle menn er ubrukelige under fødsel? Min mann klarte å gjøre nytte for seg mens jeg fødte vårt første barn, og jeg ville selvfølgelig ha han der siden vi var sammen om det. Med vårt andre barn var han enda flinkere enn første gangen. 

[Pobie]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har MYE tiltro til menn ...generelt. Men akkurat når det gjelder det ene feltet, svangerskap og fødsel, så er mennene stort sett høflig interesserte (mer interesserte hvis de i tillegg er forelska i kona og/eller veldig keene på å bli far, mindre hvis disse to ikke er til stede) og sjelden veldig kunnskapsrike.

Og at de skal sitte på noen spesifikke doula-teknikker før de har fått egne barn engang, det er jo det rene science fiction.

Anonymkode: e7c2f...9fe

Dette sier nok mer om din erfaring med menn enn menn generelt. Poenget var heller ikke at menn skal lære seg doula-teknikker, men at disse teknikkene finnes og kan brukes under fødsel. Personen jeg svarte mente at distrahering under fødsel ikke var mulig. 

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men kan du forestille deg at der fins menn som ikke ligner din, eller at der fins ekteskap som ikke ligner ditt?

 

Anonymkode: e7c2f...9fe

Selvsagt, men måten du uttrykker deg på tilsier at du generelt har liten tro, eller behov for en mann.

Anonymkode: 3d449...926

[Anonym bruker]

9 timer siden, Havfruene skrev:

Hva mener du med det? Hva er forskjellen?

60 og 70 tallets fedre satt på jobb mens kona fødte. Skal de sitte på gangen nå, kun til irritasjon? Eller - hvor sånn konkret mener dere at de gjør den beste jobben?

Hva jeg mener? Jeg mener at far vil aldri kunne bidra med det samme som mor i en fødsel. Sånn er det bare! Hvordan man løser det og hva han bidrar med er noe som vil være veldig individuelt og at ingen kan gi en fasit på hvor enhver far bør være, og det skjønner nok du også håper jeg.

-Ser ei over skriver at far hjalp til med å hente vann, kluter og distrahere mellom riene. Når hun føler at det hjelper henne til å få en god opplevelse av fødselen, da skal far være med. Det er riktig for dem, og sannsynligvis for de aller fleste.

-En har tidligere skrevet her inne at hun lurte på om deres førstefødte kunne være med på fødselen fordi de hadde ingen til å passe han - da burde far være hjemme med det største barnet. Det er riktig for dem.

-Har hørt om en mann som virkelig ikke takler sånne situasjoner, og mor valgte derfor å be han/la han holde seg hjemme til helt på slutten, også kom han inn like før babyen var ute. Det var riktig for dem.

-JEG fødte alene første gang og hadde en helt fantastisk opplevelse av det. For meg var det viktig at ingen distraherer meg eller prøver å trøste. Dersom jeg får flere barn kommer jeg nok til å la far være med om han vil, men det blir ene og alene for hans del, for under min fødsel vil han faktisk være helt ubrukelig, for jeg syns selv at det er best å gjøre det i fred og ro.

Anonymkode: f3ab0...71f

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt, men måten du uttrykker deg på tilsier at du generelt har liten tro, eller behov for en mann.

Anonymkode: 3d449...926

Troen min går det helt fint med. Behovet for en mann ved fødsel er borte, etter som jeg ikke skal ha flere barn.

Min (nå avdøde) samboer var selv med på å hale ut barn nr 2, etter å ha vært tilskuer til hvordan det gjøres med sin førstefødte, så der er helt klart forskjeller på hvor forberedte mennene er. Jeg har også født alene, og hatt det helt fint med det. En fødsel kan være en ildprøve der mannen viser seg som en helt, men det kan også være en situasjon der han ødelegger mer enn han hjelper.

Fra et samfunnsståsted så er det betenkelig at kvinner ikke "får lov" til å ha andre kvinner med på fødslene i stedet. Man er nærmest regnet som slem mot mannen, dersom man ikke ser nytten i å ta ham med. Mannen er blitt obligatorisk, noe som er aparte i verdenssammenheng. Det er mer vanlig i hele verden ellers at man har en kvinne med som støtte, fordi fødekvinnens mor, søster eller annen venninne gjerne har fødeerfaring. Men i Norge er vi besatt av tanken på kjernefamilien, og vi har dratt fødslene over i en romantisk fase. De er blitt til et ritual for å skape en familie, der far skal få symbolske oppgaver som å hente kluter, massere og evt klippe navlestrengen og dermed erklære familien for åpnet.

Man lurer de forelskede parene, ved å starte med uttrykksmåter som "vi er gravide" eller "vi skal føde". Det er en høyst kroppslig erfaring å føde, og den kan ikke deles med ektemannen. Han kan i beste fall være støttende tilskuer. At dette på et generelt nivå gjør fødselsomsorgen bedre, har jeg vondt for å tro. Men det gir i alle fall mannen en følelse av å være viktig. Noe som i seg selv sikkert er fint - men skal det være prioritet under en fødsel? Når man vet hvor mange ettervirkninger en dårlig fødsel kan ha på kvinnens kropp og psyke, hvorfor skal man ikke hensynta det først? Hvis du spør familievernterapeutene, så vil du få høre at de møter på par som har store og uløselige problemer fordi fødselen ble så vond: hvis kvinnen føler seg svikta i dette viktige øyeblikket, er det som om ingenting mannen senere gjør, kan bøte på det.

Og disse er flere enn dere tror. Se bare hva HI sier, hun tror ikke mannen vil bli en støtte for henne, men folk rykker inn med en gang for å forsvare hans "rett" til å delta, og sier at hun mangler respekt. Jeg kjenner for mange som har blitt skikkelig skuffa over mannen sin til å ikke ta dette på alvor. Det kan ødelegge hele relasjonen. Så jeg sier: heller atskilt ved fødselen enn skilsmisse etterpå.

Anonymkode: e7c2f...9fe

[Pobie]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Troen min går det helt fint med. Behovet for en mann ved fødsel er borte, etter som jeg ikke skal ha flere barn.

Min (nå avdøde) samboer var selv med på å hale ut barn nr 2, etter å ha vært tilskuer til hvordan det gjøres med sin førstefødte, så der er helt klart forskjeller på hvor forberedte mennene er. Jeg har også født alene, og hatt det helt fint med det. En fødsel kan være en ildprøve der mannen viser seg som en helt, men det kan også være en situasjon der han ødelegger mer enn han hjelper.

Fra et samfunnsståsted så er det betenkelig at kvinner ikke "får lov" til å ha andre kvinner med på fødslene i stedet. Man er nærmest regnet som slem mot mannen, dersom man ikke ser nytten i å ta ham med. Mannen er blitt obligatorisk, noe som er aparte i verdenssammenheng. Det er mer vanlig i hele verden ellers at man har en kvinne med som støtte, fordi fødekvinnens mor, søster eller annen venninne gjerne har fødeerfaring. Men i Norge er vi besatt av tanken på kjernefamilien, og vi har dratt fødslene over i en romantisk fase. De er blitt til et ritual for å skape en familie, der far skal få symbolske oppgaver som å hente kluter, massere og evt klippe navlestrengen og dermed erklære familien for åpnet.

Man lurer de forelskede parene, ved å starte med uttrykksmåter som "vi er gravide" eller "vi skal føde". Det er en høyst kroppslig erfaring å føde, og den kan ikke deles med ektemannen. Han kan i beste fall være støttende tilskuer. At dette på et generelt nivå gjør fødselsomsorgen bedre, har jeg vondt for å tro. Men det gir i alle fall mannen en følelse av å være viktig. Noe som i seg selv sikkert er fint - men skal det være prioritet under en fødsel? Når man vet hvor mange ettervirkninger en dårlig fødsel kan ha på kvinnens kropp og psyke, hvorfor skal man ikke hensynta det først? Hvis du spør familievernterapeutene, så vil du få høre at de møter på par som har store og uløselige problemer fordi fødselen ble så vond: hvis kvinnen føler seg svikta i dette viktige øyeblikket, er det som om ingenting mannen senere gjør, kan bøte på det.

Og disse er flere enn dere tror. Se bare hva HI sier, hun tror ikke mannen vil bli en støtte for henne, men folk rykker inn med en gang for å forsvare hans "rett" til å delta, og sier at hun mangler respekt. Jeg kjenner for mange som har blitt skikkelig skuffa over mannen sin til å ikke ta dette på alvor. Det kan ødelegge hele relasjonen. Så jeg sier: heller atskilt ved fødselen enn skilsmisse etterpå.

Anonymkode: e7c2f...9fe

Å ha med mannen under fødsel er IKKE et norsk fenomen. Det er helt vanlig i hele den vestlige verden. 

Jeg har heller ikke sett noen si at mannen må være med fordi stakkars mann. Jeg har kun sett argumenter mot at menn er ubrukelige under fødsel, og støtte for at hvis HI ønsker å føde alene går det sikkert helt fint. 

 

[Anonym bruker]

På 1.5.2019 den 22.09, Anonym bruker skrev:

Det er ingen regel som sier at man har rett til å bytte jordmor. Man kan selvsagt be om det, men det er ikke slik at det sitter en haug med jordmødre uten noe å gjøre klare på pauserommet for å steppe inn. Jordmødre har vanvittig mye å gjøre!

Anonymkode: 4dcd0...02b

Ikke vet jeg hva som er vanlig her eller der, men to av mine venninner som jobber som jordmor på samme sykehus som jeg fødte sa at man faktisk hadde rett til å få bytte jordmor under en fødsel hvis kjemien med den man hadde, var helt på bånn.

Anonymkode: a0342...2e5