Omsorgsoppgaver - forventninger til menn vs. kvinner

[Anonym bruker]

Det fascinerer  meg litt at det er så forskjellige forventninger til menn og kvinner når det gjelder omsorg. Tiltross for at kvinner vet at det er kvinner som får de største omsorgsoppgavene i familien fortsetter vi å stille større krav til kvinner. Burde vi ikke snart være så likestilte at vi la fra oss slike holdninger? 

En eldre dame har 2 barn. Datteren blir snakket negativt om fordi man mener moren har behov for mer hjelp enn datteren gir. Sønnen hennes er det ingen som stiller krav til. Når han en og annen gang handler for sin mor er det ikke måte på hvor flink folk synes han er... Dette ser man også i det offentlige der syke får mindre hjelp om de har døtre. Må hjelpeapparatet hjelpe en kvinnelig pårørende med en oppgave blir det notert med en underforstått "dette er hennes oppgave som hun burde ha gjort". Mens menn snakkes om i mye mer positive ordelag. "De er jo så flinke". For eldre med bare sønner, hender det at det er svigerdøtrene som tar omsorgsoppgavene... 

Det virker også nesten som jo flere omsorgsoppgaver man har - jo større forventninger får man mot seg. 2 brødre - den ene har små barn og mange forpliktelser, mens den andre er ungkar og styrer dagen sin utenom jobb som han vil. Det er ingen forventninger til at sistnevnte skal hjelpe til med eldre foreldre. Han har jo valgt å ikke få barn og da må jo han få lov til å nyte tilværelsen uten forpliktelser er det flere som mener. Broren med barn og en hektisk hverdag forventes det derimot av at han skal ta vare på foreldrene i tillegg. For det er jo han selv som har valgt å stifte familie....  

Et par var invitert på fest. De hadde ikke barnevakt så mannen ble hjemme denne gangen og konen dro på fest. Flere ble sjokkert - nesten som de trodde det var fysisk umulig. Mannen ble rost opp i skyene for å være barnevakt(!) for egne barn og konen ble kritisert for at hun ikke unnet mannen å gå på fest... (tiltross for at det var mannen som oftest var på fest av dem). 

Forskning støtter opp om skjevfordelingen og etter at jeg begynte å tenke på det, ser jeg dette mønsteret nesten over alt der det er syke og pårørende. Er et voksen søsken syk er det forventet at søstre skal trå til, en bror har ikke denne forventningen. 

Flere mener at disse holdningene er med på å gjøre kvinner mer sykemeldt enn menn, og gjøre sykefraværet lenger/varig. Kvinner har større omsorgsoppgaver, får mindre hjelp fra det offentlige og møter større forventninger. Hvorfor er vi ikke mer likestilte til kvinner og menn som pårørende? Og hvordan vil dette bli i fremtiden der det vil bli forventet mer av pårørende?

Anonymkode: 1a781...705

[Anonym bruker]

Vi risikerer at stadig flere kvinner jobber mindre og mindre, fordi de ikke har overskudd og tid til å både jobbe, ta egen familie, stille opp på gudene vet hva for å opprettholde status/image og å ta seg av eldre.

Jeg tror mange heller ikke vil være villige til å ta seg mer av sine eldre, vi er så vant med velferdsstaten. De som har råd vil da kjøpe seg ut av det, de andre må kanskje jobbe mindre. Kanskje blir det også mer vanlig igjen i fremtiden med generasjonsboliger.

Jeg har opplevd det samme. Så noen i nær familie nettopp. Det er liksom helt greit at brødrene ikke stiller opp ved sykdom, mens søsteren er den som forventes å stille opp. Hun er den som har mest å gjøre fra før...

Men, jeg tror også at kvinner må bli bedre på å ikke ta på seg alt slikt ansvar, ikke alltid være hovedorganisator i familiene. Vi må forvente mer av mennene, vi må kreve mer av dem. Vi må gjøre det like naturlig at de tar sin del som at vi gjør vår del. Og ja, jeg tror det er vi som må forvente og kreve mer - for det er jo tydelig at mennene ikke gjør det om de ikke absolutt må.

Anonymkode: d26ea...b15

[Fru Banderas]

Det er trist at mange fremdeles tenker og lever slik du beskriver, HI. Nå vet ikke jeg hva slags kretser du frekventerer, men i flokken rundt meg er det heldigvis (og selvfølgelig!) ingen som har en så gammeldags og lite reflektert måte å være på.

[Anonym bruker]

Det du skriver fremstår som veldig svart/hvitt, og jeg er glad jeg ikke kjenner meg igjen i egen familie eller omgangskrets.  Her stiller gutta opp i minst like stor grad som damene, om enn på andre områder. Kjenner flere par der mannen jobber fullt og vel så der, mens mor har en liten deltidsstilling... 

Det jeg HAR erfart er damer som slenger seg rundt og kaster seg over ansvar når noen blir syke. Man rekker knapt å dra på besøk til den syke før de har tatt kontrollen og styringa. Men dette gjør de helt frivillig og trolig fordi de liker det, og da blir det feil å kritisere de som kanskje ikke slipper til.

Anonymkode: 570cf...cd4

[Anonym bruker]

7 hours ago, Fru Banderas said:

Det er trist at mange fremdeles tenker og lever slik du beskriver, HI. Nå vet ikke jeg hva slags kretser du frekventerer, men i flokken rundt meg er det heldigvis (og selvfølgelig!) ingen som har en så gammeldags og lite reflektert måte å være på.

😂😂😂 

Du er så full av deg selv 😂😂😂

Anonymkode: 52aff...1a1

[Fru Banderas]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

😂😂😂 

Du er så full av deg selv 😂😂😂

Anonymkode: 52aff...1a1

Nå fikk jeg litt vondt av deg, som tydeligvis ikke kan smykke deg med det samme som det som er en selvfølge blant folk jeg omgås. Trodde det var helt vanlig jeg, gitt året vi lever i osv.

[Anonym bruker]

I vår familie er det mannen som tar hovedtyngden av husarbeid og oppfølging av barn. Og han er veldig flink og ligger aldri på latsiden.

Han får så utrolig mye positiv oppmerksomhet for det! Selvsagt fortjener han ros, men folk glemmer at kvinner gjør nøyaktig det samme i de fleste andre familier. 

Vi bor i et relativt likestilt område. Folk med høy utdannelse og kvinner med ansvarsfulle stillinger. Så disse holdningene er nok noe man finner over alt. 

Anonymkode: 4bee9...4fe

[Anonym bruker]

Samtidig forventes det mer av menn enn av kvinner når det kommer til oppussing og hjulskift og andre av de gamle manneoppgavene. Kvinner som skifter hjul og setter inn ei dør er selvstendige, menn gjør bare «jobben sin» og er det tregheter i oppussing eller vinterhjulene er på i mai, så er det mannen som er treg, ikke kvinnen. Kjønnsrollene eksisterer fortsatt. På begge sider

Anonymkode: 2f4f6...f8a

[Hjertefru]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det fascinerer  meg litt at det er så forskjellige forventninger til menn og kvinner når det gjelder omsorg. Tiltross for at kvinner vet at det er kvinner som får de største omsorgsoppgavene i familien fortsetter vi å stille større krav til kvinner. Burde vi ikke snart være så likestilte at vi la fra oss slike holdninger? 

En eldre dame har 2 barn. Datteren blir snakket negativt om fordi man mener moren har behov for mer hjelp enn datteren gir. Sønnen hennes er det ingen som stiller krav til. Når han en og annen gang handler for sin mor er det ikke måte på hvor flink folk synes han er... Dette ser man også i det offentlige der syke får mindre hjelp om de har døtre. Må hjelpeapparatet hjelpe en kvinnelig pårørende med en oppgave blir det notert med en underforstått "dette er hennes oppgave som hun burde ha gjort". Mens menn snakkes om i mye mer positive ordelag. "De er jo så flinke". For eldre med bare sønner, hender det at det er svigerdøtrene som tar omsorgsoppgavene... 

Det virker også nesten som jo flere omsorgsoppgaver man har - jo større forventninger får man mot seg. 2 brødre - den ene har små barn og mange forpliktelser, mens den andre er ungkar og styrer dagen sin utenom jobb som han vil. Det er ingen forventninger til at sistnevnte skal hjelpe til med eldre foreldre. Han har jo valgt å ikke få barn og da må jo han få lov til å nyte tilværelsen uten forpliktelser er det flere som mener. Broren med barn og en hektisk hverdag forventes det derimot av at han skal ta vare på foreldrene i tillegg. For det er jo han selv som har valgt å stifte familie....  

Et par var invitert på fest. De hadde ikke barnevakt så mannen ble hjemme denne gangen og konen dro på fest. Flere ble sjokkert - nesten som de trodde det var fysisk umulig. Mannen ble rost opp i skyene for å være barnevakt(!) for egne barn og konen ble kritisert for at hun ikke unnet mannen å gå på fest... (tiltross for at det var mannen som oftest var på fest av dem). 

Forskning støtter opp om skjevfordelingen og etter at jeg begynte å tenke på det, ser jeg dette mønsteret nesten over alt der det er syke og pårørende. Er et voksen søsken syk er det forventet at søstre skal trå til, en bror har ikke denne forventningen. 

Flere mener at disse holdningene er med på å gjøre kvinner mer sykemeldt enn menn, og gjøre sykefraværet lenger/varig. Kvinner har større omsorgsoppgaver, får mindre hjelp fra det offentlige og møter større forventninger. Hvorfor er vi ikke mer likestilte til kvinner og menn som pårørende? Og hvordan vil dette bli i fremtiden der det vil bli forventet mer av pårørende?

Anonymkode: 1a781...705

Som oftest stemmer det du sier. Tror noe av svaret på hvorfor kvinner jobber mindre (lønnet) ligger her ja.

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi risikerer at stadig flere kvinner jobber mindre og mindre, fordi de ikke har overskudd og tid til å både jobbe, ta egen familie, stille opp på gudene vet hva for å opprettholde status/image og å ta seg av eldre.

Jeg tror mange heller ikke vil være villige til å ta seg mer av sine eldre, vi er så vant med velferdsstaten. De som har råd vil da kjøpe seg ut av det, de andre må kanskje jobbe mindre. Kanskje blir det også mer vanlig igjen i fremtiden med generasjonsboliger.

Jeg har opplevd det samme. Så noen i nær familie nettopp. Det er liksom helt greit at brødrene ikke stiller opp ved sykdom, mens søsteren er den som forventes å stille opp. Hun er den som har mest å gjøre fra før...

Men, jeg tror også at kvinner må bli bedre på å ikke ta på seg alt slikt ansvar, ikke alltid være hovedorganisator i familiene. Vi må forvente mer av mennene, vi må kreve mer av dem. Vi må gjøre det like naturlig at de tar sin del som at vi gjør vår del. Og ja, jeg tror det er vi som må forvente og kreve mer - for det er jo tydelig at mennene ikke gjør det om de ikke absolutt må.

Anonymkode: d26ea...b15

Enig med deg også. Det er den utviklinga vi kommer til å få i framtida etter min vurdering også... tilbake i tid (på godt og vondt). 

[Anonym bruker]

22 timer siden, Fru Banderas skrev:

Det er trist at mange fremdeles tenker og lever slik du beskriver, HI. Nå vet ikke jeg hva slags kretser du frekventerer, men i flokken rundt meg er det heldigvis (og selvfølgelig!) ingen som har en så gammeldags og lite reflektert måte å være på.

Nå var dette heldigvis eksempler fra en videre krets enn min  Jeg kjenner mange som er veldig likestilte. Problemet er at samfunnet fortsatt ikke er likestilt på omsorgsoppgaver. Du kan f,eks. lese mer om det her: https://forskning.no/partner-nova-aldring/dotre-ma-regne-med-mindre-hjelp-fra-det-offentlige/531926 og her https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling-helse/forventer-mer-av-kvinnelige-parorende/518075. Det finnes mer forskning som dessverre har samme funn både i Norge og Sverige (og sikkert mange andre land også). 

HI

Anonymkode: 1a781...705

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samtidig forventes det mer av menn enn av kvinner når det kommer til oppussing og hjulskift og andre av de gamle manneoppgavene. Kvinner som skifter hjul og setter inn ei dør er selvstendige, menn gjør bare «jobben sin» og er det tregheter i oppussing eller vinterhjulene er på i mai, så er det mannen som er treg, ikke kvinnen. Kjønnsrollene eksisterer fortsatt. På begge sider

Anonymkode: 2f4f6...f8a

Forskjellen er vel at hjulskift og å sette inn dører fint kan fikses ved å ta en telefon til en håndverker - kvinne eller mann - som gjør det for deg, enten du som kunde er treg mann eller handy kvinne. Å motta den omsorgen som man har krav på når man blir gammel, det løses visst ikke ved å ringe rett person - i alle fall ikke hvis man er så uheldig å ha en datter. Da blir hjelpeapparatet plutselig litt dovent, og mener at datteren bør ta ansvaret...

[Gjest Antarctica]

På ‎10‎.‎04‎.‎2019 den 0.53, Anonym bruker skrev:

Men, jeg tror også at kvinner må bli bedre på å ikke ta på seg alt slikt ansvar, ikke alltid være hovedorganisator i familiene. Vi må forvente mer av mennene, vi må kreve mer av dem. Vi må gjøre det like naturlig at de tar sin del som at vi gjør vår del. Og ja, jeg tror det er vi som må forvente og kreve mer - for det er jo tydelig at mennene ikke gjør det om de ikke absolutt må.

Anonymkode: d26ea...b15

Men hvorfor må liksom kvinnene oppdra voksne menn OGSÅ? Hva med å ikke gjøre dette om til enda en ting kvinner må skjerpe seg på? 

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Pashla skrev:

Men hvorfor må liksom kvinnene oppdra voksne menn OGSÅ? Hva med å ikke gjøre dette om til enda en ting kvinner må skjerpe seg på? 

Du tolker det jeg skrev på en helt annen måte enn jeg mener det. Det er ikke snakk om å oppdra voksne menn. Jeg mener det handler om å være klar og tydelig når man går inn i et forhold om hva man forventer seg - det gjelder for begge. Selv har jeg aldri hatt slike problemer som HI har beskrevet, men så har jeg også vært veldig tydelig og de jeg har vært sammen med har delt samme holdninger, det har vært menn som har sett på det som en selvfølge å ta sin del og dele på ting som kommer til.

Jeg mener ikke at kvinner skal oppdra menn, jeg mener at kvinner må bli tydeligere på hva de selv vil ha, hva de forventer. Og ja, hvis mannen ikke gjør det han bør, kreve det. Hvis ikke vil de jo ende med å gjøre alt, om de blir i et forhold hvor mannen ikke bidrar. Men hvor mye energi de ønsker å legge i det, det må den enkelte kvinne finne ut av. Jeg synes det er best å finne ut slikt tidlig i forholdet.

Faktum er at mange menn er dårlige på slikt fremdeles. Siden de tydeligvis ikke er bevisste nok på dette selv så må de gjøres oppmerksom på det. Så er det opp til dem selv om de vil skjerpe seg, eller om dama går fordi hun ikke gidder ta alt.

Kvinner bør bli bedre på å tydeliggjøre forventninger og krav i forholdet, ikke for å oppdra mannen, men for sin egen del og for forholdet sin del. Men det er selvfølgelig noe som må gjøres sammen via god kommunikasjon.

Anonymkode: d26ea...b15

[Gjest Antarctica]

Ja, da skjønner jeg. Tror du har rett i at det sentrale er å være åpen og klar på det fra start. 

Men jeg opplever jo at samfunnet rundt ikke helt er på linje. Selv om paret deler ting likt, og til begges tilfredsstillelse, så kan deres omverden fortsette å evig dyrke ideen om at det er synd på gubben hvis han er hjemme med ungene og fruen er på fest osv. 

Jeg kjenner meg også ganske lei av å høre BÅDE kvinner og menn prate om at det er så viktig at kvinner «slipper mannen til» på hjemmebane. Og ikke minst, at hun godtar at han gjør ting feil, for hvis ikke, bør han slippe å gjøre det... som om det fins en glidende overgang? At det f eks går an å bære søpla halvveis ut, eller vaske gulvene litt rene? Passe barna littegrann med et halvt øye? Menn skal ikke «slippes til», de skal selv ta den plassen, overta ansvar, melde seg på. Bære søpla helt ut i dunken, passe ungene selv uten assistanse eller ekstratilsyn. Det skal ikke være mors oppgave å lære opp far, og det skal heller ikke tilbys en masse applaus for at han gjør ting halvveis. Enten gjør han dem, fullt og helt, med like høy kvalitet og uten å bli høflig spurt, eller «sluppet til». Eller han gjør dem ikke, og da får han finne seg i at den andre blir forbanna.

[Anonym bruker]

Etter et langt liv i eldreomsorgen, har jeg sett svært mange sønner som gjør mye for gamle foreldre. Her er det nå mye personlighet som teller, ikke nødvendigvis kjønn. 

Anonymkode: ea58b...b9d

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Pashla skrev:

Ja, da skjønner jeg. Tror du har rett i at det sentrale er å være åpen og klar på det fra start. 

Men jeg opplever jo at samfunnet rundt ikke helt er på linje. Selv om paret deler ting likt, og til begges tilfredsstillelse, så kan deres omverden fortsette å evig dyrke ideen om at det er synd på gubben hvis han er hjemme med ungene og fruen er på fest osv. 

Jeg kjenner meg også ganske lei av å høre BÅDE kvinner og menn prate om at det er så viktig at kvinner «slipper mannen til» på hjemmebane. Og ikke minst, at hun godtar at han gjør ting feil, for hvis ikke, bør han slippe å gjøre det... som om det fins en glidende overgang? At det f eks går an å bære søpla halvveis ut, eller vaske gulvene litt rene? Passe barna littegrann med et halvt øye? Menn skal ikke «slippes til», de skal selv ta den plassen, overta ansvar, melde seg på. Bære søpla helt ut i dunken, passe ungene selv uten assistanse eller ekstratilsyn. Det skal ikke være mors oppgave å lære opp far, og det skal heller ikke tilbys en masse applaus for at han gjør ting halvveis. Enten gjør han dem, fullt og helt, med like høy kvalitet og uten å bli høflig spurt, eller «sluppet til». Eller han gjør dem ikke, og da får han finne seg i at den andre blir forbanna.

Jeg er helt enig i det du skriver, det er fremdeles for mange som ikke ser på dette som en selvfølge.

Det snakkes om likestilling i dette, men det handler egentlig om selvfølgeligheter og det å anse det å dele på ansvar som noe opplagt. At hver enkelt, kvinne eller mann, tar personlig ansvar.

Mye koker ned til det å se hverandre i hverdagen. Om man virkelig ser hverandre, da tror jeg at det blir mer naturlig å ta sin del også, fordi man ser det den andre gjør, ikke tar for gitt og ikke blir tatt for gitt.

Men det er jo også et større samfunnsproblem, som Hi påpeker. Helsevesen og kommuner forventer ofte mer av kvinnelige pårørende enn av mannlige. Det er fremdeles arbeidsgivere som mener mannen bør slippe å være hjemme fra jobb, at kona bør være hjemme fordi hun i sjefens (og mange andres) øyne har en "mindre viktig jobb".

Selv har jeg opplevd i helsevesenet og i det offentlige å få høre at hvis jeg hadde hatt en mann så ville jeg fått hjelp eller raskere hjelp, for jeg kunne jo ikke forvente at jeg skulle overlate alt til mannen og om jeg på den tiden hadde hatt mann og da fått hjelp så var det kun for at mannen skulle slippe å gjøre noe. Kunne ikke forvente at mannen vasket koppene for meg, fikk jeg høre! Med andre ord, det er kun kvinnen som skal ta ansvar for alt, også rydde og vaske og lage mat for mannen, at det ikke kan kreves noe av en mann i hjemmet. Synd jeg ikke tok opp de samtalene... Skulle tro enkelte hang igjen på 1800-tallet.

Jeg tror det viktigste vi gjør er å lære barn fra de er små å ta ansvar, for seg selv og andre. Lære dem empati, lære dem å se sine nærmeste uten å utslette seg selv. Lære dem å sette grenser og lære dem å være tydelig der de bør være tydelig på egne behov. Og at vi forventer det samme av både guttene og jentene på disse områdene.

 

Anonymkode: d26ea...b15

[Anonym bruker]

23 hours ago, Fru Banderas said:

Nå fikk jeg litt vondt av deg, som tydeligvis ikke kan smykke deg med det samme som det som er en selvfølge blant folk jeg omgås. Trodde det var helt vanlig jeg, gitt året vi lever i osv.

Takk for sympati. Det er gjensidig. Jeg får virkelig vondt av deg for hvert eneste av dine flaue, selvhevdende innlegg. 

 

Anonymkode: 52aff...1a1

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samtidig forventes det mer av menn enn av kvinner når det kommer til oppussing og hjulskift og andre av de gamle manneoppgavene. Kvinner som skifter hjul og setter inn ei dør er selvstendige, menn gjør bare «jobben sin» og er det tregheter i oppussing eller vinterhjulene er på i mai, så er det mannen som er treg, ikke kvinnen. Kjønnsrollene eksisterer fortsatt. På begge sider

Anonymkode: 2f4f6...f8a

Jeg har aldri forstått hvorfor hjulskift og andre "manneoppgaver" sammenlignes med husarbeid og omsorgsoppgaver som må gjøres HVER DAG. Jeg bytter hjul på bilen to ganger i året.  Det tar kanskje en time hver gang.  Jeg bruker dermed mer tid HVER UKE på leksehjelp enn en bruker på hjulskift hvert år (jeg har to barn med lese- og skrivevansker).  Jeg lager mat hver dag.  Jeg gjør husarbeid hver dag.  I tillegg kommer alle "kvinneoppgavene" som må gjøres en sjelden gang.  F.eks. baking av bursdagskaker (enhjørning-kake, byggmester-Bob-kake osv). 

Om man likestiller hjulskift med klargjøring av bunader til 17. mai.  Og bytting av en dør med å sy gardiner.  Hvilke "manneoppgaver" må utføres hver eneste dag, hele året?     

Anonymkode: 313a9...8d2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for sympati. Det er gjensidig. Jeg får virkelig vondt av deg for hvert eneste av dine flaue, selvhevdende innlegg. 

 

Anonymkode: 52aff...1a1

Du følte deg truffet altså 😂 er det ikke kjedelig når andre kvinner lever bedre enn deg og det du får til er å prøve å slakte dem anonymt på et mammaforum? Martyyyr!

Anonymkode: 77417...bc3

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Du følte deg truffet altså 😂 er det ikke kjedelig når andre kvinner lever bedre enn deg og det du får til er å prøve å slakte dem anonymt på et mammaforum? Martyyyr!

Anonymkode: 77417...bc3

Hæ? Nei. 

Altså, om jeg følte meg truffet? Av lille Banderas eller av tråden generelt? 

Kommer an på hva du mener med «å føle seg truffet». Jeg kan kjenne meg igjen i hovedinnlegget og det som blir skrevet. Har eksempelvis en svigermor som forventer at jeg gjør alt. Sender alt av praktisk info til meg og henvendelser som er av praktisk art. Hvis mannen overtar en oppgave og svarer henne med at noe er i orden, så er det ikke måte på hvor mye skryt han skal få for sin deltagelse i hjemmet. Med andre ord, ja jeg kan absolutt kjenne meg igjen i at de holdninger hi skisserer. 

Om jeg føler meg truffet for at lille Banderas kommer med en overfladisk kommentar om at hun overhodet ikke er bevandret i kretser hvor slike holdninger forekommer? Nei. For det første er jeg ikke overrasket. Jeg har ikke forutsetning for å tro at lille Bandera har noe nettverk i det hele tatt, da hun sitter på forum å svarer spydigheter for hver bidige tråd som opprettes. Hvordan hun finner tid til dette undres jeg. 

Jeg sitter å slakte kvinner på et forum fordi jeg tror de lever bedre enn meg? Neppe. Jeg har bare fått Bandura i halsen og klarte ikke å la vær. Jeg er heldigvis fornøyd med livet mitt. Og uansett, hvordan hadde det gjort meg til martyr hvis så var tilfelle at jeg var misfornøyd med livet fordi jeg kanskje kjente mennesker med gammeldagse holdninger? 

Takk for meg! 

Anonymkode: 52aff...1a1

[Anonym bruker]

På 10.4.2019 den 0.54, Fru Banderas skrev:

Det er trist at mange fremdeles tenker og lever slik du beskriver, HI. Nå vet ikke jeg hva slags kretser du frekventerer, men i flokken rundt meg er det heldigvis (og selvfølgelig!) ingen som har en så gammeldags og lite reflektert måte å være på.

Ta vare på hovedinnlegget,  og ta det fram når du fyller 50: jeg er helt, HELT sikker på at du da har oppdaget at det er nøyaktig slik HI beskriver, også i din moderne og likestilte (unge?) omgangskrets!

Anonymkode: a9644...9a5

[Gjest Marihønne]

4 hours ago, Anonym bruker said:

Ta vare på hovedinnlegget,  og ta det fram når du fyller 50: jeg er helt, HELT sikker på at du da har oppdaget at det er nøyaktig slik HI beskriver, også i din moderne og likestilte (unge?) omgangskrets!

Anonymkode: a9644...9a5

Hvordan vet du noe om hvor ung  omgangskretsen hennes er? Eller hvilke mennesker som tilhører den. Kan godt hende hennes omgangskrets har fult av 50 år gamle mennesker

Endret 11. april 2019 av Marihønne

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hæ? Nei. 

Altså, om jeg følte meg truffet? Av lille Banderas eller av tråden generelt? 

Kommer an på hva du mener med «å føle seg truffet». Jeg kan kjenne meg igjen i hovedinnlegget og det som blir skrevet. Har eksempelvis en svigermor som forventer at jeg gjør alt. Sender alt av praktisk info til meg og henvendelser som er av praktisk art. Hvis mannen overtar en oppgave og svarer henne med at noe er i orden, så er det ikke måte på hvor mye skryt han skal få for sin deltagelse i hjemmet. Med andre ord, ja jeg kan absolutt kjenne meg igjen i at de holdninger hi skisserer. 

Om jeg føler meg truffet for at lille Banderas kommer med en overfladisk kommentar om at hun overhodet ikke er bevandret i kretser hvor slike holdninger forekommer? Nei. For det første er jeg ikke overrasket. Jeg har ikke forutsetning for å tro at lille Bandera har noe nettverk i det hele tatt, da hun sitter på forum å svarer spydigheter for hver bidige tråd som opprettes. Hvordan hun finner tid til dette undres jeg. 

Jeg sitter å slakte kvinner på et forum fordi jeg tror de lever bedre enn meg? Neppe. Jeg har bare fått Bandura i halsen og klarte ikke å la vær. Jeg er heldigvis fornøyd med livet mitt. Og uansett, hvordan hadde det gjort meg til martyr hvis så var tilfelle at jeg var misfornøyd med livet fordi jeg kanskje kjente mennesker med gammeldagse holdninger? 

Takk for meg! 

Anonymkode: 52aff...1a1

Du virker bare bitter 

Anonymkode: 173ce...eac

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri forstått hvorfor hjulskift og andre "manneoppgaver" sammenlignes med husarbeid og omsorgsoppgaver som må gjøres HVER DAG. Jeg bytter hjul på bilen to ganger i året.  Det tar kanskje en time hver gang.  Jeg bruker dermed mer tid HVER UKE på leksehjelp enn en bruker på hjulskift hvert år (jeg har to barn med lese- og skrivevansker).  Jeg lager mat hver dag.  Jeg gjør husarbeid hver dag.  I tillegg kommer alle "kvinneoppgavene" som må gjøres en sjelden gang.  F.eks. baking av bursdagskaker (enhjørning-kake, byggmester-Bob-kake osv). 

Om man likestiller hjulskift med klargjøring av bunader til 17. mai.  Og bytting av en dør med å sy gardiner.  Hvilke "manneoppgaver" må utføres hver eneste dag, hele året?     

Anonymkode: 313a9...8d2

Jeg sammenlignet de ikke. Jeg snakket om forventninger i rollene som mann og kvinne. Man forventer at kvinner yter mer omsorg og man forventer at menn gjør «manneting»

Hvis Olga på Toten er 78 år og har barn, en sønn og en datter, så forventes det at datteren skal yte omsorg og sønnen skal bære ved eller fikse utgangsdøren eller ande «tunge» oppgaver. 

Samtidig er det ikke så veldig mange år siden vi hadde en ordning hvor man tok seg av de gamle slik de tok seg av oss. Det var en hyggeligere ordning. Men før fikk de barn i 20-årene, ikke 30-årene, så når den tid kommer, at jeg blir gammel og dårlig til beins, så vil ikke barna mine kunne hjelpe meg med noe. De vil være fullt opptatt med jobb og barn og kanskje barnebarn og jeg blir plassert på et hjem så fort jeg er syk nok til det. 

Anonymkode: 2f4f6...f8a

[Gjest Antarctica]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sammenlignet de ikke. Jeg snakket om forventninger i rollene som mann og kvinne. Man forventer at kvinner yter mer omsorg og man forventer at menn gjør «manneting»

Hvis Olga på Toten er 78 år og har barn, en sønn og en datter, så forventes det at datteren skal yte omsorg og sønnen skal bære ved eller fikse utgangsdøren eller ande «tunge» oppgaver. 

Samtidig er det ikke så veldig mange år siden vi hadde en ordning hvor man tok seg av de gamle slik de tok seg av oss. Det var en hyggeligere ordning. Men før fikk de barn i 20-årene, ikke 30-årene, så når den tid kommer, at jeg blir gammel og dårlig til beins, så vil ikke barna mine kunne hjelpe meg med noe. De vil være fullt opptatt med jobb og barn og kanskje barnebarn og jeg blir plassert på et hjem så fort jeg er syk nok til det. 

Anonymkode: 2f4f6...f8a

Du bruker mange premisser som er uriktige før du kommer til konklusjonen. Og hvis premissene er feil, blir slutningen feil. Det var ikke «hyggeligere» for de eldre før, det var kun hvis de var bemidlet. Vet du hva ei legdekjerring eller en legdekall var? Eller husker du Astrid Lindgrens fortelling om Kommandøra og fattiglemmene? 

Og folk giftet seg heller ikke tidligere før. De giftet seg seint, fordi de måtte legge seg opp penger først. Alderen på nygifte var veldig ung i en kort periode (rett etter krigen og litt inn på 1960-tallet), men det var et atypisk  utsving.