Når livet bare blir stress og plikt

[Anonym bruker]

Så nettopp et innslag på God morgen Norge som omhandlet stress, og at mange glemmer å ha egne hobbyer/aktiviteter i livet sitt. Spesielt kvinner gjør ofte lite kun for seg selv. 

Kjenner meg veldig godt igjen i tematikken. Jobber mye med å redusere stress og finne mer glede i hverdagen. Føler som oftest at jeg drukner i rollen som mor, kone og ansatt på jobb. 

Så, hva gjør dere kun for dere selv? Hva gir dere ekte glede i hverdagen? Og er dere flinke til å prioritere dere selv? 

HI 

Anonymkode: e7a40...7f9

[Anonym bruker]

Jeg mener alt for mange fokuserer for mye på egen lykke, moro og selvutvikling. I perioder er livet "plikt". Det er slik det skal være. Å bli sliten og lei er normalt. 

Anonymkode: 8f261...0aa

[Anonym bruker]

Vi stresser ned i hverdagen og helger. Har Matkasse og handler resten via menyapp som leverer på døren. Faste middagsplaner som rullerer hver 6. Uke. Vi har vaskehjelp hver 14.dag.

 

mannen deltar på lik linje med meg med barn og hjem. For min egen del så jobber jeg 70%, hver dag men kortere dager. Får hentet tidlig i barnehagen og slipper mye stress.

 

meg og mannen har datekveld en kveld hver 14.dag. Da er eldstemann (17 år!) barnevakt og vi går på kino, resturant, går tur eller noe annet. Jeg går i to venninneforeninger. Den ene møtes hver 2. Måned, den andre hver 3. Uke. I tillegg har jeg ei annen venninne som jeg går tur med hver tirsdags kveld. En gang i halvåret reiser jeg på tur med søster/venninne. Da shopper vi, spiser godt og legger oss tidlig! 

 

Vi har blitt flinke til å bruke helgene på avslapping og kos. Går turer, finner på ting, eller gjør ingenting hjemme. Tidligere brukte vi helgen på rydding og styr. Nå har vi ryddet ut av huset alt har sin faste plass. 

Anonymkode: 9bc59...c61

[Nyttårs barn]

Det er litt skummelt med denne forventningen om at vi skal ha det gøy og at alt skal være lystbetont.

Det å være i full jobb med barn i huset må nødvendigvis være et liv preget av mye rutiner og "jobb".

Men, kan du jobbe deltid i noen år, kan du ta en utdannelse eller et kurs i noe du er opptatt av, kan du trene mens ungene er på sine aktiviteter eller kan du legge inn venninnetreff jevnlig?

Jeg forsøker å møte venninner rundt hver 14 dag. Jeg går jevnlig i teateret. Jeg går og steller føtter og til en frisør som jeg trives med i nabobyen. Jeg drar på tur med en venninne eller alene en gang i året.

[Anonym bruker]

Jeg er dessverre velsignet med en mann som har en jobb like uforutsigbar som en vårkåt kanin, så jeg har ikke sjans til å fastsette dager hvor det er tid til bare meg. Vi har 3 barn, som alle deltar på ulike aktiviteter og dertil kamper/cuper/turneringer/forestillinger i helgene. Jeg er utslitt/utbrent og har møtt veggen. Dessverre er jeg også velsignet med en mann som ikke evner å se når nok er nok og hjelpe meg, så alt faller på meg. Jeg holder meg flytende ved å finne glede i de bittesmå tingene, som å drikke kaffe på jobb i sola. Det er der jeg er nå. Jeg er og innstilt på at livet er sånn nå når ungene er små, men jeg var ikke innstilt på å være en gift alenemor.

Anonymkode: 80259...b61

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener alt for mange fokuserer for mye på egen lykke, moro og selvutvikling. I perioder er livet "plikt". Det er slik det skal være. Å bli sliten og lei er normalt. 

Anonymkode: 8f261...0aa

!

 

Anonymkode: 12474...9fd

[Anonym bruker]

Jeg gikk ned til 80% stilling. Kortere dager på jobb så jeg slipper stress hver morgen og ettermiddag. Helt fantastisk. Har ikke råd til alt jeg ønsker meg, men hvem har vel det uansett? Fritid er viktigere for meg enn penger. 

Er alene med 3 barn da. 

Ukeshandler, sparer tid og mindre stress. 

Ungene går ikke på aktiviteter, mest fordi det ikke er noe på det lille stedet vi bor, men også fordi vi foreldre har valgt å ikke starte opp noe og heller fokusere på at barna er sosiale og leker mye på fritiden (utelek, ikke skjerm).

De sparker fotball, sykler, klatrer i trær osv. I helgene kan jeg har besøk av et par ekstra barn, med eller uten foreldre. Har jeg ærend en hverdag eller lørdag er det alltid hjelp å få så jeg får gjort det uten 3 unger på slep. 

Flytt hit 😅 

Anonymkode: 6b0ee...b8c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gikk ned til 80% stilling. Kortere dager på jobb så jeg slipper stress hver morgen og ettermiddag. Helt fantastisk. Har ikke råd til alt jeg ønsker meg, men hvem har vel det uansett? Fritid er viktigere for meg enn penger. 

Er alene med 3 barn da. 

Ukeshandler, sparer tid og mindre stress. 

Ungene går ikke på aktiviteter, mest fordi det ikke er noe på det lille stedet vi bor, men også fordi vi foreldre har valgt å ikke starte opp noe og heller fokusere på at barna er sosiale og leker mye på fritiden (utelek, ikke skjerm).

De sparker fotball, sykler, klatrer i trær osv. I helgene kan jeg har besøk av et par ekstra barn, med eller uten foreldre. Har jeg ærend en hverdag eller lørdag er det alltid hjelp å få så jeg får gjort det uten 3 unger på slep. 

Flytt hit 😅 

Anonymkode: 6b0ee...b8c

Sånn har vi det også. Min eldste går på håndball, men hun er ikke med på alle kamper, og hun drar på trening en gang i uken enten mandag eller onsdag. De andre barna driver ikke med aktiviteter. Vi har en dag i uken hvor vi alle svømmer sammen. Da er mannen min, og jeg pluss barna sammen. Skjønner meg ikke på de som løper seg igjennom aktiviteter. Blir helt utslitt. Og barna koser seg heller ikke oppi alt det kaoset. Nei stress ned. Gjør heller en felles aktivitet. Jeg trener selv 5 dager i uken. Det er min alenetid når jeg er ferdig så tar jeg med meg barna inn i en sal, og gjør øvelser med de og de får løpt fra seg. Like bra. Min eldste går på håndball pga det sosiale aspektet med det. Siden alle jentene på skolen går på det samme, men vi stresser svært lite rundt det. 

Anonymkode: 97f33...333

[Anonym bruker]

Jeg er nok litt enkel, men setter pris på en god serie på kvelden. Lese bøker. Få kaffe besøk av venner hjemme, gå en tur. En og annen fest.

trenger ikke mer enn det for litt påfyll i hverdagen. Handler vel om forventninger til hverdagen. Ting er rutine og da må man gjøre små ting for seg selv som er lysbetont. Må ikke være vennineturer og store hobbyprosjekter.

Anonymkode: e08da...0d2

[Superdolly]

Jeg tror det er viktig at man innstiller seg på at livet i en periode blir mye plikt og jobbing, og lite tid til selvutvikling og hobbyer og venninnekvelder og -turer og tid for seg selv. Så tror jeg det er viktig at man slutter å sammenlikne seg og sitt eget liv med glansbildene på sosiale medier, og heller tenker at det slett ikke alltid er sannheten som legges ut der.

Så handler det om å finne glede i de små ting og skape seg bittesmå rom for seg selv i hverdagen. For eksempel stelle neglene dine mens du sitter og ser på at ungene bader. Ta med hunden når du kjører ungene på trening, og gå tur med den mens ungene trener. 

Våge å la ungene kjede seg litt innimellom. Du trenger ikke rase rundt for å tilfredsstille dem og aktivisere dem alltid. Det er sunt for kreativiteten å kjede seg litt. 

Ta noen grep for å redusere tidsklemma. Vi har valgt å handle en gang pr uke og setter opp middagsmeny som vi holder oss til. Samkjøre med andre foreldre til bursdager og aktiviteter (der det lar seg gjøre). 

Men til sjuende og sist handler det, for min del i hvert fall, om å akseptere at dette er det livet jeg har valgt og forsøke å se alle de positive tingene med det, hvis jeg er sliten og stressa og alt virker helsvart. Tenk på det positive med situasjonen. Det finnes alltid noe som er bra.

 

[MTF]

Jeg kjenner meg igjen, men tar meg likevel tid til litt tid for meg selv i hverdagen. Jeg løper fem ganger i uken. tar ikke kjempelang tid å ta på seg joggeskoene og løpe ut døren. Løper ca i 45 min. Det er min husmorpause, og jeg hadde blitt gal uten. Prioriterer det fremfor å slappe av på sofaen, men det gir SÅ mye mer energi. Presser det inn selv om jeg noen ganger tenker jeg egentlig ikke har tid. Liker også å lese, så jeg tar meg alltid tid til en halvimes tid med lesing på sengen om kvelden.

Venninnekvelder er det veldig sjelden jeg har tid eller overskudd til. Det går mest i å være på jobb og å ordne ting hjemme. Har en tenåring og en snart-tenåring i hus så de krever en annen type oppfølging en småbarn. De er jo ikke avhengig av at en av oss er hjemme med de til en hver tid, de legger seg senere - men samtidig er det kjøring på aktiviteter (bor landlig til med dårlige bussforbindelser), kamper, oppfølging på skolen osv slik at tiden vi bruker på å følge de opp er vel så mye nå som før, om ikke mer, men jeg trives nå med det. Hadde vært gørrkjedelig å ikke ha det travelt

[Anonym bruker]

Det er virkelig ikke rart psykiske problemer tar helt overhånd når man tror at voksenlivet skal være å hoppehinke seg smilende gjennom tilværelsen og ha tid til allverdens små lykkeprosjekter altså, da er man jo dømt til å kræsje i veggen og bli både deprimert, stresset og misfornøyd.

Livet er tidvis veldig slitsomt, det er mye plikt og det er helt normalt å bli sliten og lei. Det tror jeg vi må skjerpe oss og lære ungene våre altså. De forventer jo regnbuer og enhjøringer på hvert et hjørne, ikke rart de sliter med å få til livet.

Anonymkode: 95f41...3a1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er virkelig ikke rart psykiske problemer tar helt overhånd når man tror at voksenlivet skal være å hoppehinke seg smilende gjennom tilværelsen og ha tid til allverdens små lykkeprosjekter altså, da er man jo dømt til å kræsje i veggen og bli både deprimert, stresset og misfornøyd.

Livet er tidvis veldig slitsomt, det er mye plikt og det er helt normalt å bli sliten og lei. Det tror jeg vi må skjerpe oss og lære ungene våre altså. De forventer jo regnbuer og enhjøringer på hvert et hjørne, ikke rart de sliter med å få til livet.

Anonymkode: 95f41...3a1

👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 10fb1...b48

[Anonym bruker]

Velkommen til virkeligheten.  

Det å gå på jobb, følge opp barn og ikke ha all verdens tid til seg selv - det ER en del av livet. Livet er ikke gøyalt alltid, og forventer man at man skal kunne sette seg selv først, så må man møte veggen. Stress ned, flytt lista et par hakk ned. Alt er ikke perfekt og morsomt alltid, that's life, rett og slett. 

Anonymkode: cc54e...ca4

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er dessverre velsignet med en mann som har en jobb like uforutsigbar som en vårkåt kanin, så jeg har ikke sjans til å fastsette dager hvor det er tid til bare meg. Vi har 3 barn, som alle deltar på ulike aktiviteter og dertil kamper/cuper/turneringer/forestillinger i helgene. Jeg er utslitt/utbrent og har møtt veggen. Dessverre er jeg også velsignet med en mann som ikke evner å se når nok er nok og hjelpe meg, så alt faller på meg. Jeg holder meg flytende ved å finne glede i de bittesmå tingene, som å drikke kaffe på jobb i sola. Det er der jeg er nå. Jeg er og innstilt på at livet er sånn nå når ungene er små, men jeg var ikke innstilt på å være en gift alenemor.

Anonymkode: 80259...b61

Du er ikke "velsignet" med en mann som velger å ikke bidra med hjem og barn. Du har valgt ham. Og du fortsetter å velge ham. Du blir syk av det, likevel gjør du deg til martyr for ham. Hvor mye betaler han deg nå for at du skal ødelegge deg mens han gjør det han vil? Hvor mye av din fremtid sikrer han økonomisk for at han skal slippe å bidra, mens du kanskje ødelegger deg?

Begynn å ta plass, still krav, gjør deg selv synlig! Familievernkontor og skap en endring!

Anonymkode: 44bb0...52c

[Yellow Brick Road]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er virkelig ikke rart psykiske problemer tar helt overhånd når man tror at voksenlivet skal være å hoppehinke seg smilende gjennom tilværelsen og ha tid til allverdens små lykkeprosjekter altså, da er man jo dømt til å kræsje i veggen og bli både deprimert, stresset og misfornøyd.

Livet er tidvis veldig slitsomt, det er mye plikt og det er helt normalt å bli sliten og lei. Det tror jeg vi må skjerpe oss og lære ungene våre altså. De forventer jo regnbuer og enhjøringer på hvert et hjørne, ikke rart de sliter med å få til livet.

Anonymkode: 95f41...3a1

Nettopp! Det er viktig å innse at livet i perioder kan være slitsomt både med jobb (eller uten jobb) og utenfor jobb, med familie, eller uten familie, med barn eller uten barn, om man er ung eller gammel. Sånn er det å leve.

Men til spørsmålet ditt, HI. Min lille Oase som gir meg påfyll av energi, glede, kos og hyggelig selskap er hobbyen min. Den er viktig for meg personlig. I tillegg er ferien viktig for oss som familie. Om vi reiser langt eller kort, dyrt eller billig spiller ingen rolle, men en god og lang ferie betyr mye for oss som enkeltpersoner og familie. 

 

[Anonym bruker]

En ferietur ihvertfall en gang i året, der jeg får sett nye plasser og gjøre noe annet enn bare de vanlige rutinene. 

Anonymkode: 9e878...258

[Optatium]

Hver kveld når ungene er lagt drikker jeg en Pepsi Max og strikker litt. Det er min tid. Jeg er 100% alene med to små, men har litt avlastning fra familien min. Mye av det går til foreldremøter osv, men en gang i måneden er det strikkekafé i den lokale garnbutikken, det prøver jeg å få til. 

Ellers har jeg lagt list lavt. Støvsuger IG holder det verste unna, men bruker vaskerommet mer eller mindre som klesskap for oss alle🙈 betaler noen for å klippe gresset, og gjør småtterier selv. 

Middagen er av og til Toro, noen ganger ostesmørbrød, men lager også smoothier. Tenker det er en balanse. 

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener alt for mange fokuserer for mye på egen lykke, moro og selvutvikling. I perioder er livet "plikt". Det er slik det skal være. Å bli sliten og lei er normalt. 

Anonymkode: 8f261...0aa

Sier en sur og bitter alenemor?

Tiden har forandret seg. Verden er forandret. Mere stress og inntrykk i dag enn noen gang. 

Vi lever jo bare en gang, så det er viktig å sette av tid til noe gøy og glede også. 

For meg trenger det ikke være så store ting. Lese en bok. Gå på kino. Være sammen med venner. Leve i nuet. 

 

Anonymkode: a8268...818

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er virkelig ikke rart psykiske problemer tar helt overhånd når man tror at voksenlivet skal være å hoppehinke seg smilende gjennom tilværelsen og ha tid til allverdens små lykkeprosjekter altså, da er man jo dømt til å kræsje i veggen og bli både deprimert, stresset og misfornøyd.

Livet er tidvis veldig slitsomt, det er mye plikt og det er helt normalt å bli sliten og lei. Det tror jeg vi må skjerpe oss og lære ungene våre altså. De forventer jo regnbuer og enhjøringer på hvert et hjørne, ikke rart de sliter med å få til livet.

Anonymkode: 95f41...3a1

Jeg er ikke enig. Tror ikke at barn og unge forventer verken regnbuer eller enhjørninger. Det er mere stress og press i dag. Ikke de unges feil. Det vi foreldre kan gjøre, er å lære dem å takle motgang. Jeg lærer ihvertfall barna mine å leve i nuet. At de er bra nok som de er. Og ha det gøy hver dag. Og som du sier, livet er ikke alltid gøy og en dans på roser, men man kan faktisk prioritere og gjøre ting som gjør deg lykkelig. 

Anonymkode: a8268...818

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener alt for mange fokuserer for mye på egen lykke, moro og selvutvikling. I perioder er livet "plikt". Det er slik det skal være. Å bli sliten og lei er normalt. 

Anonymkode: 8f261...0aa

Lykke, moro og selvutvikling står ikke i kontrast til å gjøre det man må. Tvert om kan man nyte livet, ha plikter, hjelpe andre, utvikle seg selv, ha det moro og være samfunnsnyttig på samme tid. Man må bare velge rett jobb, rett sted å bo, rett størrelse på familien og rett balanse mellom arbeid og fritid. Jeg nyter livet som aldri før, gleder meg før jeg går på jobb og når jeg kjører hjem, fryder meg over ungene og hygger meg med husarbeidet. Og har til og med tid til å gjøre frivillig innsats. 

Anonymkode: c544a...3e6

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sier en sur og bitter alenemor?

Tiden har forandret seg. Verden er forandret. Mere stress og inntrykk i dag enn noen gang. 

Vi lever jo bare en gang, så det er viktig å sette av tid til noe gøy og glede også. 

For meg trenger det ikke være så store ting. Lese en bok. Gå på kino. Være sammen med venner. Leve i nuet. 

 

Anonymkode: a8268...818

SÅ enig. 

Hilsen alenemor som på toppen av alt er enke. Det hindrer meg ikke i å prioritere lykke og takknemlighet.

Anonymkode: c544a...3e6

[Syngensang]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener alt for mange fokuserer for mye på egen lykke, moro og selvutvikling. I perioder er livet "plikt". Det er slik det skal være. Å bli sliten og lei er normalt. 

Anonymkode: 8f261...0aa

På mange måtar einig. Når det er sagt, så kan òg mange med fordel redusere på det dei ser på som plikt, altså senke standar for kor reint huset skal vere osb. Også tenkjer eg at ein det går fint an å finne aktivitetar som reduserer stress ilag med resten av familien. Men om du føler at alt du gjer er plikter, og at partneren går på trening, kompiskveldar ol må du seie ifrå at dette skal de dele meir likt på. 

[Anonym bruker]

Tror at dette går i bølgedaler. Med full jobb og barn blir det jo travle dager. Nå er yngste her snart 9 år, og merker jo at ting endrer seg. Siden jeg jobber turnus har jeg mye fri midt i uka i perioder, og bruker den til egentid. Går turer, baker får gjort litt i huset o.s.v. Var igrunn flink til det når ungene var små også. Vi bor på et lite sted med masse tur muligheter. Trillet timevis med ungene. 

 

Anonymkode: ca8cf...996

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du er ikke "velsignet" med en mann som velger å ikke bidra med hjem og barn. Du har valgt ham. Og du fortsetter å velge ham. Du blir syk av det, likevel gjør du deg til martyr for ham. Hvor mye betaler han deg nå for at du skal ødelegge deg mens han gjør det han vil? Hvor mye av din fremtid sikrer han økonomisk for at han skal slippe å bidra, mens du kanskje ødelegger deg?

Begynn å ta plass, still krav, gjør deg selv synlig! Familievernkontor og skap en endring!

Anonymkode: 44bb0...52c

Greit å sitte på en høy hest å rakke ned på andre når man ikke vet hvordan ståa er. Vi skal skilles, bare ikke akkurat nå. Men takk for tipsene jeg ikke har tenkt på selv i det hele tatt...

Anonymkode: 80259...b61