Mannen furter pga diskusjon om overspising

[Anonym bruker]

Har prøvd å ta opp temaet, og det skulle jeg ikke gjort.. nå er det sur stemning i huset. Han har spist enorme mengder.. og det ser ekkelt ut når vi er borte.. han får liksom ikke nok mat inn i munnen og må gape det høyeste han kan. Har vi biff spiser han gjerne 2 store biffer og mengder med tilbehør. Vanlig middag kan han spise 3 stooore porsjoner. Han er tung og begynner å bli på grensen til veldig overvektig. Er ikke tynn selv.. så jeg har prøvd å ta det opp og si at det gjelder meg også..  men kanskje vi kan prøve å spise litt mindre. Siste dagene har han furtet og jeg har angret for at jeg tok det opp. Var det dumt av meg? Hjelp. Vi bruker enorme summer på mat hver mnd. 

Anonymkode: d0f2e...344

[Anonym bruker]

Han furter nok fordi han er både skamfull og fordi han ikke vet hvordan han skal endre seg. Hvis han ikke er i total benektelse så vet han både at han er så overvektig og at han bruker maten for å dempe et eller annet som plager ham, noe han tydeligvis ikke vil ta tak i.

Det er bra du tar tak i det. Har dere barn er det jo noe dere må forholde dere til, det er veldig uheldig at barn skal vokse opp og lære at overspising er både normalen og akseptert, at mat er noe man skal trykke mest mulig i seg av. I tillegg er det jo et spørsmål om hvilken type foreldre man ønsker å være - den som stiller opp og orker å være aktiv med ungene, og som faktisk kommer til å leve til å se ungene vokse opp... eller om matavhengigheten som skjuler andre problemer er viktigere.

Se om du kan snakke med ham igjen. Prøv å ikke kritiserer ham. Ta heller opp faktum. Han (og du) er for store, og at matvanene deres ikke er heldige for barna å ha som forbilder. At dere bør ta tak i helsen deres slik at dere kan fortsette å være frisk for ungenes del.

Om han også har pustestopp på natten pga. størrelsen sin, og/eller snorker veldig mye, les deg opp på hvor farlig dette er for helsen også, og at vektnedgang også der er løsningen. Har han søvnapné MÅ han ta tak i dette, for da har han heller ikke lov å kjøre bil. Og har han disse pustestoppene, da må du rett og slett sette ned foten - han kan ikke kjøre! Da må han til lege! Det vil også si at han ikke kan kjøre barna, om dere har.

Sliter dere med økonomien pga. det enorme matbudsjettet pga. overspisingen hans, da må dere jo ta tak i den delen også. Les dere opp på fysiologien - en forstørret magesekk gjør at kroppen sender mye mer signaler om "sult", ergo, jo større magesekk, jo mer sulten vil man føle seg, jo mer spiser man, jo mer utvider man magesekken... og så blir man bare enda mer sulten. Dette kan man fint snu, men da må man være villig til det.

Håper du når gjennom til ham. Sett i gang selv og gå foran som et godt eksempel, og gjennomfør uansett hva han gjør. Om han ikke vil gjøre noe

Anonymkode: 260b3...3d8

[Pobie]

Helt riktig at du har tatt det opp. Og han må få lov til å furte litt når du har tatt opp et så følsomt tema som gjelder noe han helt sikkert skammer seg over. 

[Anonym bruker]

Hvordan hadde du følt det om han sa «du begynner å bli feit og må spise mindre»? 

Anonymkode: 4fb8a...033

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan hadde du følt det om han sa «du begynner å bli feit og må spise mindre»? 

Anonymkode: 4fb8a...033

Hva skal man gjøre da? La han spise seg ihjel? Og bli så feit at samlivet bare er der, men fysisk og tiltrekning er borte?

Anonymkode: af391...93e

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan hadde du følt det om han sa «du begynner å bli feit og må spise mindre»? 

Anonymkode: 4fb8a...033

Vet du at der var sånn hi ordla seg...?

Uansett kjipt å høre at man spiser så usunne mengder at det går utover kroppen, men når det er sannheten så må man jo bare tåle det. På samme måte som man må tåle at folk oppfordrer til røykeslutt eller problematiserer for høyt alkoholinntak. Livet kommer ikke med garantier mot såre følelser.

Anonymkode: ee406...d33

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du at der var sånn hi ordla seg...?

Uansett kjipt å høre at man spiser så usunne mengder at det går utover kroppen, men når det er sannheten så må man jo bare tåle det. På samme måte som man må tåle at folk oppfordrer til røykeslutt eller problematiserer for høyt alkoholinntak. Livet kommer ikke med garantier mot såre følelser.

Anonymkode: ee406...d33

Jeg sa ikke ordet feit.. Jeg sa at hvis du ikke begynner å spise litt mindre .. det gjelder meg også.. Så blir vi tykke. Han veier godt over 120 kg . Liker store menn, men et sted må grensen gå.. men legger lettere på seg når man blir eldre. Han har ingen problemer i forhold til helse men kan jo få det når han blir eldre. 

Anonymkode: d0f2e...344

[Anonym bruker]

Det ER kjipt å få påpekt uvaner...men også nødvendig.

Det du i første omgang kan gjøre er å lage mindre porsjoner. Jeg lager middag så det er nok til oss 4, blir så godt som aldri rester. 

Anonymkode: 7eb9d...e9e

[Anonym bruker]

Du burde heller lagt vekt på det økonomiske. 

Anonymkode: 81964...17c

[Anonym bruker]

Er det du som lager maten? Lag mindre mat. En biff til hver, gjerne litt større til ham. En potet og masse grønnsaker. Er han opptatt av miljøvern eller helse? I så fall kan du argumentere med både helse og miljø for å få opp grønnsaksforbruket og redusere kjøttmengden. Gjør det til et felles prosjekt. Mannen og jeg gikk sakte opp i vekt frem til for 1,5 år siden. Da ble vi begge oppmerksomme på at buksene som tidligere var store begynte å stramme ukomfortabelt. Vi startet med mer aktivitet og mindre porsjoner. Nå har han gått ned 18 kg og jeg 13. Vi føler oss mye bedre. Mer overskudd og glede. Vi ser på det som en investering i helse og livskvalitet, både på kort og lang sikt. 

Anonymkode: 43039...a78

[Anonym bruker]

Er det du som lager middag ? Gjør innkjøp? Hvis Ja, så kan du lage og kjøpe mindre mat. Rydd i godteriskapet. Ikke ha brus men en mugge deilig vann med isbiter. 

Jeg er selv en overspiser. For meg har det med følelser å gjøre. Jeg spiser når jeg er glad, trist, sint, lei meg og når jeg er sliten. Vet det er tullete , men veldig vanskelig å snu😔 

Så begynn med noen enkle grep, gå mere turer sammen. Drikk vann og spis sunnere. Du trenger ikke snakke om det engang. 

Anonymkode: d43e0...3af

[Anonym bruker]

Lag mindre mat, ikke la det bli rester. Er det en biff til hver så kan han jo ikke spise to. Lag rikelig med grønnsaker.

 

tøm huset for chips, godteri og kjeks osv. Lag middagsplan hver uke og handle en gang IU kem. Blir det tomt for banan må man spise epler, tomt for melk så drikk vann osv.

 

ikke si mer om overvekten deres, begrunne det med økonomisk. Lag en konto og før over det beløpet dere sparer på mat hver måned til sparing til ferie. Dere kan også selge unna ting dere ikke bruker og sette på samme konto! Mulig du får han med på litt konkurranse om å spare mest?

 

begynn å gå turer sammen. Ikke mas om at det er for å bli i bedre form men gjør det for å komme ut i vårluft, finne ro i skog/fjell, se et fyrtårn eller en foss osv.

 

det er bra du tar grep. 

Anonymkode: 97d9e...7ac

[Anonym bruker]

Overvekt er skummelt. Det går til det plutselig ikke går mer. Faren min er veldig overvektig. Vi andre påpekte at vi var redde for helsen hans, men han bare føyset det bort og viste til at han ikke hadde høyt kolesterol osv. Trur han ble såret og dette gjorde han bare mer barnslig. Litt sånn « Jeg orker ikke leve på kaninfor resten av livet» , « Nei skal ha ekte meierismør på brødskiva og skal ikke ha margarin osv». Videre gjorde han bare narr av seg selv og spøkte selvironisk om sin egen overvekt.. for da kunne han liksom bare fortsette.

Så skjedde ting veldig fort.. på bare et par år så skrantet helsa i en alder av 50! Nå er han 54 og må bruke oksygenmaske på natta grunnet apne, vann i beina, dårlig energi osv., han tar piller til måltidene osv. Så nå har han endelig tatt grep og kontaktet spesialister som skal hjelpe han.. Han orker ikke leve på den måten lenger og vi andre motiverer

poenget mitt er at du kan gå 10 år med overvekt og det går bra, så plutselig på kort tid tar kroppen en helomvending og klarer ikke opprettholde livsstilen lenger. Kroppen kaster inn håndkle.

Vis mannen din at du oppriktig er bekymret for helsen hans. Bli med på livsstilsendring. Vis at sunnere mat kan være like godt. Ikke ha fokus på utseende, det vil uansett bare være en bonus.

Jeg spurte faren min rett ut om han ønsket å leve lenge nok til å være med i eldste barnebarns konfirmasjon... Det hjalp litt på avgjørelsen.

Anonymkode: 594d2...4b2

[Anonym bruker]

Føler han ble veldig lei seg og han snakker nesten ikke til meg.. Så føler jeg ikke burde sagt noe. Men dette gjelder også meg. Alle buksene begynner å bli for trange. Har prøvd å si noe før uten at det hjalp. Nå måtte jeg si ifra litt mer alvorlig men nå har han reagert med å spise mindre enn meg.. og "Jeg skal bare ha en porsjon" vil jo ikke ødelegge matgleden hans heller. Man TRENGER ikke spise 10 kjøttkaker liksom. Jeg håper han kan se at jeg sier ifra fordi jeg er glad i han.. og at det ikke er fordi jeg ikke unner han maten. Blir helt flau når vi er borte.. enten på restaurant eller i selskaper. Han kaster i seg maten og lasser på tallerkenen så det ser ut som bikkjemat.. sausen renner nesten av tallerkenen. Ser folk kikker. Han er ferdig lenge før meg og klager etterpå fordi han er for mett. Huff. Han får nesten ikke tak i klær lenger i vanlige butikker. 

Anonymkode: d0f2e...344

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Føler han ble veldig lei seg og han snakker nesten ikke til meg.. Så føler jeg ikke burde sagt noe. Men dette gjelder også meg. Alle buksene begynner å bli for trange. Har prøvd å si noe før uten at det hjalp. Nå måtte jeg si ifra litt mer alvorlig men nå har han reagert med å spise mindre enn meg.. og "Jeg skal bare ha en porsjon" vil jo ikke ødelegge matgleden hans heller. Man TRENGER ikke spise 10 kjøttkaker liksom. Jeg håper han kan se at jeg sier ifra fordi jeg er glad i han.. og at det ikke er fordi jeg ikke unner han maten. Blir helt flau når vi er borte.. enten på restaurant eller i selskaper. Han kaster i seg maten og lasser på tallerkenen så det ser ut som bikkjemat.. sausen renner nesten av tallerkenen. Ser folk kikker. Han er ferdig lenge før meg og klager etterpå fordi han er for mett. Huff. Han får nesten ikke tak i klær lenger i vanlige butikker. 

Anonymkode: d0f2e...344

Forandring koster.

Og 10 kjøttkaker til én person er helt hinsides. Mannen min spiser 3, kanskje 4 hvis han er veldig sulten.

Bra du tar tak i dette, ikke minst pga barna deres. Jeg har av og til besøk av noen som har overvektige foreldre, og ser at de forsyner seg med så store porsjoner...Det blir sikkert en vane og normalen hjemme 

Anonymkode: 7eb9d...e9e

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart å leve med en sånn mann. Jeg har noen kompiser som spiser ekstremt mye, men det er fordi de trener veldig mye og trenger mat. Men de har gjerne med seg ekstra mat når de kommer på besøk; hjemmelaget grovt brød, makrell i tomat, kokte egg. 

Hadde heller ikke klart å ligge med denne overspisende tjukkasen. Du rissikerer at han får hjertestans midt i akten. Si at du skal bestille legetime til han slik at han kan få hjelp. Her er det tydeligvis enkle grep for å få vekten ned. 

Anonymkode: 62294...00c

[Wonder Woman]

Det var modig og nødvendig gjort av deg, men dessverre har ikke mannen din selvinnsikt nok til å ta til seg det du sier som bekymring, han opplever det som kritikk. Det er ikke så rart, mat og kropp er personlige tema.

Mitt råd vil være å la situasjonen roe seg og så snakker du med ham igjen på en omsorgsfull og saklig måte. Kanskje går det bedre, kanskje ikke. Man kan ikke forandre andre, det er vanskelig nok å forandre seg selv.

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Wonder Woman skrev:

Det var modig og nødvendig gjort av deg, men dessverre har ikke mannen din selvinnsikt nok til å ta til seg det du sier som bekymring, han opplever det som kritikk. Det er ikke så rart, mat og kropp er personlige tema.

Mitt råd vil være å la situasjonen roe seg og så snakker du med ham igjen på en omsorgsfull og saklig måte. Kanskje går det bedre, kanskje ikke. Man kan ikke forandre andre, det er vanskelig nok å forandre seg selv.

Jeg er uenig med deg i at han ikke har selvinnsikt nok. Jeg tror han har det, og at det er derfor han reagerer som han gjør. Man kan ha god selvinnsikt, men alikevel ta dårlige valg. Hvis han ikke hadde hatt selvinnsikt, så tror jeg ikke at han hadde brydd seg med hva hi sa.

Anonymkode: fa330...307

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er uenig med deg i at han ikke har selvinnsikt nok. Jeg tror han har det, og at det er derfor han reagerer som han gjør. Man kan ha god selvinnsikt, men alikevel ta dårlige valg. Hvis han ikke hadde hatt selvinnsikt, så tror jeg ikke at han hadde brydd seg med hva hi sa.

Anonymkode: fa330...307

Det hjelper likevel lite når han ikke er villig til å gjøre det han må for å slutte å skade barnet sitt. Og han greier det tydeligvis ikke på egen hånd...

Anonymkode: 260b3...3d8

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Føler han ble veldig lei seg og han snakker nesten ikke til meg.. Så føler jeg ikke burde sagt noe. Men dette gjelder også meg. Alle buksene begynner å bli for trange. Har prøvd å si noe før uten at det hjalp. Nå måtte jeg si ifra litt mer alvorlig men nå har han reagert med å spise mindre enn meg.. og "Jeg skal bare ha en porsjon" vil jo ikke ødelegge matgleden hans heller. Man TRENGER ikke spise 10 kjøttkaker liksom. Jeg håper han kan se at jeg sier ifra fordi jeg er glad i han.. og at det ikke er fordi jeg ikke unner han maten. Blir helt flau når vi er borte.. enten på restaurant eller i selskaper. Han kaster i seg maten og lasser på tallerkenen så det ser ut som bikkjemat.. sausen renner nesten av tallerkenen. Ser folk kikker. Han er ferdig lenge før meg og klager etterpå fordi han er for mett. Huff. Han får nesten ikke tak i klær lenger i vanlige butikker. 

Anonymkode: d0f2e...344

Jeg tenker at han ble lei seg, flau og kanskje litt skamfull, og det kommer frem som litt snurt og furten. Det er jo helt naturlig å reagere, det er jo ikke gøy å få kommentarer på mat og vekt, man føler seg ganske liten, men det kommer til å gå over. Han må bare få fordøye det litt.
Det er bra at du tok det opp, det er viktig for både økonomien og helsa. Ikke tenk at du ikke skulle sagt noe, du har kanskje gitt han et puff i riktig retning.

Anonymkode: fa330...307

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hjelper likevel lite når han ikke er villig til å gjøre det han må for å slutte å skade barnet sitt. Og han greier det tydeligvis ikke på egen hånd...

Anonymkode: 260b3...3d8

Skade barnet sitt?

Anonymkode: fa330...307

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hjelper likevel lite når han ikke er villig til å gjøre det han må for å slutte å skade barnet sitt. Og han greier det tydeligvis ikke på egen hånd...

Anonymkode: 260b3...3d8

Oops... beklager, feil tråd!

Anonymkode: 260b3...3d8

[Anonym bruker]

Pass på å smi mens jernet er varmt.

Nå spiser han bare en posjon sier du, og det er helt normalt å spise en porsjon. Så da begynner du å lage mindre middag, lag akkurat nok til at dere får en porsjon hver.

Den "trassen" han føler på nå, jeg skal jammen vise henne, kan være en god hjelp i starten på et bedre og sunnere liv.

Du sier det gjelder dere begge, så smi mens jernet er varmt. Dropp å kjøpe inn usunne ting, kjøp mer frukt og grønt osv.

Anonymkode: 6c5f2...de5

[Søtnosa]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har prøvd å ta opp temaet, og det skulle jeg ikke gjort.. nå er det sur stemning i huset. Han har spist enorme mengder.. og det ser ekkelt ut når vi er borte.. han får liksom ikke nok mat inn i munnen og må gape det høyeste han kan. Har vi biff spiser han gjerne 2 store biffer og mengder med tilbehør. Vanlig middag kan han spise 3 stooore porsjoner. Han er tung og begynner å bli på grensen til veldig overvektig. Er ikke tynn selv.. så jeg har prøvd å ta det opp og si at det gjelder meg også..  men kanskje vi kan prøve å spise litt mindre. Siste dagene har han furtet og jeg har angret for at jeg tok det opp. Var det dumt av meg? Hjelp. Vi bruker enorme summer på mat hver mnd. 

Anonymkode: d0f2e...344

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis handler om hvor mye man spiser. Jeg spiser selv flere posjoner, og kan LETT spise to biffstykker. Men jeg er slank. Så handler det om HVA man spiser og hvor MYE man er i bevegelse. Så istdenfor å kritisere det han gjør, så kan det hende det hadde hjulpet å være mer bevisst på hva slags mat man handler inn. Dropp unødvendig usunne ting, og fyll tallerken med masse grønnsaker. Saus kan man også lage uten at det blir så usunt. Kjøp frukt og grønt, og ikke minst få rævva opp av sofaen og begynn å rør dere. (Jeg sier ikke at dere ikke gjør det, men er dere kraftig overvektig er dere for lite i bevegelse i forhold til hva dere spiser)

Hva med å sette seg mål sammen, kjøp dere skitteller og ha en intern konkurranse med en premie som kan glede begge? Eller finn noe annet dere liker å gjøre begge to som holder dere i aktivitet.

Dersom han forsyner seg slik at maten renner over handler det kanskje like mye om folkeskikk, det er ikke noe folk gjør, men forsyner seg heller flere ganger.

Til slutt vil jeg si at folk kan ha spiseforstyrrelser når de spiser mye mat også, så vær forsiktig, og prøv heller å fokuser på det positive ved en livsstilendring isteden for det negative.

Det er nettopp det dét er, en livsstilendring som krever en innsats fra dere begge to.

Endret 5. mars 2019 av Søtnosa

[Banderas]

Mannen eier jo ikke folkeskikk! Én ting er overvekten og økonomien, men å forsyne seg som et dyr er utrolig usexy.