Han brøler til barnet begynner å gråte

[Anonym bruker]

Det ene barnet vårt kan faktisk irritere på seg en gråstein. Det er vanvittige mengder mas om alt mulig, og ekstra mye hvis man sier klart ifra om at det ikke passer med mas der og da. Men, selv om jeg forstår at mannen min blir like lei og irritert som meg, så liker jeg ikke hvordan han håndterer det. Blir han sint nok, begynner han å brøle til barnet sånn at det begynner å gråte. Jeg har sagt fra mange ganger at det ikke er greit, men det nytter ikke. Han mener jeg "må forstå at han blir irritert". Det er forskjell på irritert og det å klikke fullstendig, og det har jeg også sagt hver gang. 

Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: 90615...167

[Anonym bruker]

Gitt han et ultimatum. Enten slutter han med brøling, eller så slutter han å være pappa og ektemann. 

For barnet er nok hans brøling og din manglende beskyttelse av han likestilt mtp hvor ille det er.

Anonymkode: b8beb...bfb

[Anonym bruker]

Det her er veldig veldig skadelig for barnet. Barnet maser ? Barnet vil at dere skal se det. Ordentlig. 

Anonymkode: 2aed1...ba7

[Anonym bruker]

Rett og slett en ufattelig dårlig måte å oppdra et barn på. Barnet blir usikker, redd og iallfall ikke noe bedre i forhold til trass. Det blir gjerne også fiendtlig ovenfor andre.

Vi trenger aldri å «kjefte» på barna, jeg skjønner ikke at man må det ? Det går an å snakke og irettesette uten å skrike og kjefte. 

Du må ta et oppgjør med mannen ! 

 

Anonymkode: c1744...87f

[Anonym bruker]

Hadde sagt at enten å melder han seg på sinnemestringskurs og slutter å brøle til barnet, eller så flytter du og barnet ut.

Anonymkode: 4d318...924

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet? 

Her må du være den ansvarlige og stå opp for barnet ditt. Det er direkte skadelig å brøle til et barn, og her må han enten få hjelp eller så flytter du. Og han skal IKKE ha samvær alene.

Anonymkode: b6bed...539

[Anonym bruker]

Jeg ville ha krevd at han ble med meg på familievernkontoret. Skriking er en form for vold. Jeg har selv opplevd å bli møtt av en voksens tøylesløse sinne som barn. Det skaper en enorm utrygghet.

Anonymkode: 0fbd3...666

[Anonym bruker]

Enten så slutter han, eller så tar du med deg ungen og flytter. Du tillater at han brøler, det er like skadelig for ungen som at han brøler. Man brøler ikke til andre mennesker, aller minst til et barn, jeg hadde klikket i vinkel på han

Anonymkode: 06dbf...683

[Anonym bruker]

Høres ut som min sønn og faren. Minste har adhd og strever derfor veldig med selvregulering. Faren nekter, men har mest sannsynlig det samme. Det blir en forferdelig kombinasjon. En liten sårbar som trenger særlig stødige og trygge voksne rundt seg, og en voksen i maktposisjon som strever med det samme. Jeg bor ikke med han og begrenser samvær så mye jeg kan. Uavhengig av årsak er det du beskriver helt no-go. Man roper og brøler ikke så barn blir så redde at de gråter UANSETT hvor plagsom BARNET er. Å tro meg, han min kan virkelig irritere på seg hva og hvem som helst når han setter i gang, men han er et BARN som trenger HJELP ikke noen som bidrar til at han får det verre. Håper du tar grep og beskytter barnet ditt. 

Anonymkode: 7f951...532

[Anonym bruker]

En del av dere ta fullstendig av her. Ja, denne mannen trenger hjelp, men at det er bedre for barn å vokse opp uten far enn at han kjefter blir å dra det for langt.

Jeg har selv en mann som ikke har lært å hanskes med egen frustrasjon og følelser i oppveksten. Det har ført til en del uheldige episoder, jeg har måttet forholde meg til «hvor grensen går» veldig aktivt og har vurdert å gå. En vurdering av helheten gjør at jeg tenker det er best for barna at vi holder sammen.

Han er blitt bedre, men har fremdeles tendensen til å først skylde på barna når han hisser seg opp. Et minutt eller to senere, ser han på det mer rasjonelt. Avtalen vår er at han går ut og er borte de sekundene eller minuttene han trenger for å roe seg ned. Han har også en psykolog han besøker ved behov. 

 

 

Anbefaler å lese denne, hele veien til bunnen. 

https://www.nrk.no/livsstil/sa-mye-sinne-taler-barnet-ditt-1.11621576

Anonymkode: f0820...32c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

En del av dere ta fullstendig av her. Ja, denne mannen trenger hjelp, men at det er bedre for barn å vokse opp uten far enn at han kjefter blir å dra det for langt.

Jeg har selv en mann som ikke har lært å hanskes med egen frustrasjon og følelser i oppveksten. Det har ført til en del uheldige episoder, jeg har måttet forholde meg til «hvor grensen går» veldig aktivt og har vurdert å gå. En vurdering av helheten gjør at jeg tenker det er best for barna at vi holder sammen.

Han er blitt bedre, men har fremdeles tendensen til å først skylde på barna når han hisser seg opp. Et minutt eller to senere, ser han på det mer rasjonelt. Avtalen vår er at han går ut og er borte de sekundene eller minuttene han trenger for å roe seg ned. Han har også en psykolog han besøker ved behov. 

 

 

Anbefaler å lese denne, hele veien til bunnen. 

https://www.nrk.no/livsstil/sa-mye-sinne-taler-barnet-ditt-1.11621576

Anonymkode: f0820...32c

Legger til at mine barn ikke er redd sin far. Han står ikke og brøler til de gråter, han er ute av rommet lenge før det jf.avtalen vår.

Anonymkode: f0820...32c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

En del av dere ta fullstendig av her. Ja, denne mannen trenger hjelp, men at det er bedre for barn å vokse opp uten far enn at han kjefter blir å dra det for langt.

Jeg har selv en mann som ikke har lært å hanskes med egen frustrasjon og følelser i oppveksten. Det har ført til en del uheldige episoder, jeg har måttet forholde meg til «hvor grensen går» veldig aktivt og har vurdert å gå. En vurdering av helheten gjør at jeg tenker det er best for barna at vi holder sammen.

Han er blitt bedre, men har fremdeles tendensen til å først skylde på barna når han hisser seg opp. Et minutt eller to senere, ser han på det mer rasjonelt. Avtalen vår er at han går ut og er borte de sekundene eller minuttene han trenger for å roe seg ned. Han har også en psykolog han besøker ved behov. 

 

 

Anbefaler å lese denne, hele veien til bunnen. 

https://www.nrk.no/livsstil/sa-mye-sinne-taler-barnet-ditt-1.11621576

Anonymkode: f0820...32c

Men da sier du jo det samme som andre her? At mannen trenger hjelp! Finne løsninger og sinnemestring, fremfor å fortsette som han gjør. 

Anonymkode: b6bed...539

[ulenissen]

Du må få mannen til å forstå at dette ikke er greit! Din lojalitet ligger hos barnet, og dersom mannen ikke klarer å beherske sinnet sitt og ta ansvar blir du nødt til å bryte ut for å beskytte barnet! Fortell mannen din det!

Det er ALTID den voksne som er ansvarlig for relasjonen og situasjonen!

Når det er sagt mener jeg at det ikke er skadelig for barn at voksne hever stemmen, blir sint og kjefter... en gang iblant. Og de gangene man blir sintere en man hadde tengt, ber man alltid om unnskyldning etterpå og forklarer hvorfor man ble sint på en ordentlig ikke kladrende måte. 

Det er også forskjell på å bli sint/kjefte og å brøle til ungen er vettskremt å gråter!!

Det er din mann som har problem, og det er din jobb og beskytte barnet!

Vis gubben denne tråden!

[Anonym bruker]

Enig med de andre. Her må det endring til. Og det er mannen din som først og fremst må endre seg, for slik han holder på skader han barnet deres! Du må også endre deg, HI, for du må tørre å si og gjøre det du nå må gjøre.

For det første - din manns problemer kan han lære å mestre. Men han trenger hjelp, trolig i form av sinnemestringskurs. Jada, alle kan bli sinte, og jada, barnet deres er sikkert i en forferdelig krevende periode og kan egle på seg en gråstein... men det forsvarer på ingen måte at en voksen mann klikker og brøler og skriker til et lite barn i slik grad at barnet blir redd og gråter.

Snakk med mannen din. Si at du forstår at det er forferdelig frustrerende slik barnet er nå, men at det er helt uakseptabelt at han stadig skremmer barnet slik han gjør. Han er den voksne, det er han som skal ha kontroll på seg selv. Hvordan kan han forvente at et lite barn skal ha impulskontroll når han selv som voksen ikke er i nærheten av å ha det selv? Han forventer mer av barnet sitt nå enn han gjør av seg selv. Jeg tror ikke han ønsker at barnet skal frykte ham? Det er vel ikke den typen pappa han ønsker å være? Og derfor må han lære seg metoder for sinnemestring. Så langt som han har kommet greier han ikke det på egen hånd. Men ønsker han å være en god pappa og ha et godt forhold til barnet, da vil han også se at det eneste fornuftige er at han går et sinnemestringskurs og/eller går til en psykolog som kan hjelpe ham.

Videre bør dere to sammen kanskje sjekke om det finnes noen foreldrekurs slik at dere kan se barnet deres bedre enn dere gjør i dag. Det er noe som gjør at barnet er som det er nå, dere ser ikke hva det er og dere blir hjelpesløse når barnet begynner å mase så ille. Foreldrekurs og/eller familievernkontoret for dere sammen.

Din mann må gjøre sitt, dere må gjøre deres. Ring i morgen, da er dere i gang.

Og hvis din mann ikke vil gå sinnemestringskurs alene og ikke gå foreldrekurs eller til familievernkontoret sammen med deg, da er det som flere har sagt, da har du ikke noe annet valg enn å gå fra mannen. I så fall anbefaler jeg deg å sette mobilen din på opptak når mannen klikker for å få dokumentert det, og også hvordan han reagerer når du forsøker å stoppe ham og barnets reaksjoner på hans brøling. Dette for å kunne beskytte barnet mot ham slik at det slipper samvær alene med far før han har lært seg impulskontroll og sinnemestring.

Dette må du ta tak i NÅ, Hi!

Anonymkode: 9465b...6f3

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det ene barnet vårt kan faktisk irritere på seg en gråstein. Det er vanvittige mengder mas om alt mulig, og ekstra mye hvis man sier klart ifra om at det ikke passer med mas der og da. Men, selv om jeg forstår at mannen min blir like lei og irritert som meg, så liker jeg ikke hvordan han håndterer det. Blir han sint nok, begynner han å brøle til barnet sånn at det begynner å gråte. Jeg har sagt fra mange ganger at det ikke er greit, men det nytter ikke. Han mener jeg "må forstå at han blir irritert". Det er forskjell på irritert og det å klikke fullstendig, og det har jeg også sagt hver gang. 

Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: 90615...167

Meldt ham på et foreldrekurs og tvunget ham til å gå på det. Eller forlatt ham. Det han driver med er psykisk vold. Min eks hadde komplett lærevegring, så ham måtte jeg forlate, det gikk ikke an å oppdra unger i hus med en sånn tyrann.

Anonymkode: 2f5c8...60e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

En del av dere ta fullstendig av her. Ja, denne mannen trenger hjelp, men at det er bedre for barn å vokse opp uten far enn at han kjefter blir å dra det for langt.

Jeg har selv en mann som ikke har lært å hanskes med egen frustrasjon og følelser i oppveksten. Det har ført til en del uheldige episoder, jeg har måttet forholde meg til «hvor grensen går» veldig aktivt og har vurdert å gå. En vurdering av helheten gjør at jeg tenker det er best for barna at vi holder sammen.

Han er blitt bedre, men har fremdeles tendensen til å først skylde på barna når han hisser seg opp. Et minutt eller to senere, ser han på det mer rasjonelt. Avtalen vår er at han går ut og er borte de sekundene eller minuttene han trenger for å roe seg ned. Han har også en psykolog han besøker ved behov. 

 

 

Anbefaler å lese denne, hele veien til bunnen. 

https://www.nrk.no/livsstil/sa-mye-sinne-taler-barnet-ditt-1.11621576

Anonymkode: f0820...32c

Du har visst veldig behov for å forsvare ditt eget valg om å bli i forholdet?

Jeg kan bare si en ting: dersom min mor og far hadde blitt skilt 9 år tidligere, hadde jeg hatt et bedre liv alt i alt. For da de endelig gikk fra hverandre, var det mange mønstre som var lagt allerede.

Anonymkode: 2f5c8...60e

[Anonym bruker]

Han nekter faktisk å gå til psykolog. Sier han ikke ønsker å være sånn, og at han prøver så godt han kan å la være. Han prøver jo ikke så godt han kan når han ikke vil gå til psykolog. 

Jeg er usikker på hva jeg vil gjøre, for han er en veldig god far på alle andre områder. Han tør neppe å klikke på en stund nå mens jeg tenker, for det har vært storoppvask her nå. Han prøvde seg på å være sur mens jeg tok det opp også, det var jeg kjapp med å gi beskjed om at han kunne gi fullstendig faen i å være. Samme da han prøvde å skylde på at jeg ikke backer opp nok, eller at han har for mye på sine skuldre. Det er ingen andre sin feil at HAN klikker og drar det for langt, og det ga jeg klar beskjed om. 

Hi 

Anonymkode: 90615...167

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det her er veldig veldig skadelig for barnet. Barnet maser ? Barnet vil at dere skal se det. Ordentlig. 

Anonymkode: 2aed1...ba7

Bortskjemt 

Anonymkode: f4e85...36f

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han nekter faktisk å gå til psykolog. Sier han ikke ønsker å være sånn, og at han prøver så godt han kan å la være. Han prøver jo ikke så godt han kan når han ikke vil gå til psykolog. 

Jeg er usikker på hva jeg vil gjøre, for han er en veldig god far på alle andre områder. Han tør neppe å klikke på en stund nå mens jeg tenker, for det har vært storoppvask her nå. Han prøvde seg på å være sur mens jeg tok det opp også, det var jeg kjapp med å gi beskjed om at han kunne gi fullstendig faen i å være. Samme da han prøvde å skylde på at jeg ikke backer opp nok, eller at han har for mye på sine skuldre. Det er ingen andre sin feil at HAN klikker og drar det for langt, og det ga jeg klar beskjed om. 

Hi 

Anonymkode: 90615...167

Ønsker en alkoholiker å være alkoholiker? Ønsker en narkoman å være narkoman? De forsøker også så godt de kan å la være...

Din mann greier ikke å la være, og han nekter å skaffe seg den hjelpen han trenger for å bli en trygg og god pappa. Du sier du er usikker fordi han er en veldig god far på alle andre områder. Vel, psykopater er også veldig sjarmerende på alle andre områder...

Jeg sammenligner ikke din mann med hverken en alkoholiker, narkoman eller psykopat - men han bruker akkurat samme argumentasjon når han sier han ikke ønsker å være slik, ikke greier å endre seg selv og likevel nekter å gå i behandling. Og du, du bruker samme argumentasjon som kvinner som lever med psykopater eller voldelige menn - han er jo så god ellers, han er jo en så fantastisk far på alle andre måter.

Nei, han er IKKE en god far når han stadig vekk gjør barnet sitt utrygt og redd. Det dere begge må forstå er at den frykten setter seg i barnet og blir der, selv når dere ikke ser det. For barnet frykter allerede neste gang pappa kommer til å brøle. For barnet vet at neste gang kommer. Og det er redd!

Kan han bli en god far? Absolutt, men da må han også innse at dette problemet er så alvorlig at det haster med at han får hjelp til å snu sitt mønster slik at han kan lære seg impulskontroll og ikke bli så sint - og det haster at dere sammen lærer metoder for å se barnet deres slik at dere kan forstå hvorfor barnet blir så masete.

Du må rett og slett sette hardt mot hardt - familievernkontoret i første omgang, foreldrekurs og sinnemestringskurs.

Fortell mannen din at det å innrømme at han trenger hjelp til dette ikke er en svakhet. Mange oppsøker ikke hjelp fordi de føler skam. De ønsker jo ikke å terrorisere sine barn eller partner, men de greier heller ikke å la være. Ikke fordi de er onde, men fordi de ikke har lært seg å styre sitt eget sinne og fordi de mangler noen metoder for å unngå at det utvikler seg slike situasjoner med barn. Fortell ham at han tvert imot skal være stolt av å søke hjelp, for da viser han at han tar ansvar, at han ikke bare ønsker å være en god pappa, men at han også er villig til å gjøre det som skal til for at han faktisk skal være det. Fortell ham at det krever mot å innrømme dette og søke hjelp for det. Men også at hvis han ikke er villig til å gjøre dette for å unngå at barnet hans blir (mer) skadet, da er han ingen god far, uansett hvor "god" han er på andre områder. Gode foreldre tar ubehagelige valg og gjennomfører, hvis det er til barnas beste. Om psykolog er for tøft for ham akkurat nå, start med familievernkontoret og foreldrekurs sammen!

Mannen din ønsker jo ikke være slik, da har han det beste utgangspunkt for behandling - hvis han i tillegg blir villig til å faktisk gjennomføre det han må. Han må lære seg noen nye reaksjonsmønster, han må lære seg noen stressmestringsmetoder - det er egentlig ikke verre enn det. Men han trenger hjelp til det.

Anonymkode: 9465b...6f3

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han nekter faktisk å gå til psykolog. Sier han ikke ønsker å være sånn, og at han prøver så godt han kan å la være. Han prøver jo ikke så godt han kan når han ikke vil gå til psykolog. 

Jeg er usikker på hva jeg vil gjøre, for han er en veldig god far på alle andre områder. Han tør neppe å klikke på en stund nå mens jeg tenker, for det har vært storoppvask her nå. Han prøvde seg på å være sur mens jeg tok det opp også, det var jeg kjapp med å gi beskjed om at han kunne gi fullstendig faen i å være. Samme da han prøvde å skylde på at jeg ikke backer opp nok, eller at han har for mye på sine skuldre. Det er ingen andre sin feil at HAN klikker og drar det for langt, og det ga jeg klar beskjed om. 

Hi 

Anonymkode: 90615...167

Kjempebra! Da har du gitt klar beskjed. 

Og at han selv er bevisst på at det er et problem, er veldig viktig.

Anonymkode: b6bed...539

[Anonym bruker]

Når jeg leser avisartikler om barn som har opplevd vold og trakassering fra far, så lurer jeg ofte på hvorfor ikke mor grep inn.

Men her på dib får man litt innblikk i hvorfor mødre bare tillater at barna får en ræva oppvekst. Det er ikke måte på forståelse og tålmodighet. 

Hvor lang tid skal man gi en forelder som driver med verbal mishandling. En kvart barndom? Halve barndommen? Når er det nok for deg hi, eller hun stemoren som ser far slå datteren..

Det forundrer meg sånn at noen ser ut til å tenke at barn tåler mishandling bedre enn voksne. Hvem ville vel ikke sagt at ei venninne skal komme unna en mann som roper til hun starter å gråte.. 

Anonymkode: b8beb...bfb

[Anonym bruker]

Jesus...

Mannen til hi har helt klart et problem, men det høres ut som hi og i neste instans mannen selv er i ferd med å gripe tak i det.

Det er ikke rart at så mange er alene med barn. Høres ut som dere går fra mennene deres hvis de ikke er perfeksjon.

Folk har feil og gjør feil. Hvis bare perfekte menn (og kvinner) skal få liv til å være foreldre blir det tynt i rekkene....

Det er viktig med en fungerende familie med både mor og far. Selv om folk har feil. Feilene våre må vi jobbe med hele livet. Familie er viktigst.

Anonymkode: d19c5...5c8

[Anonym bruker]

Hva definerer du som brøling? 

Anonymkode: 9854a...aae

[Anonym bruker]

Høres ut som om mannen din har en diagnose som sønnen deres har arvet.

Anonymkode: 6dbfe...dd8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jesus...

Mannen til hi har helt klart et problem, men det høres ut som hi og i neste instans mannen selv er i ferd med å gripe tak i det.

Det er ikke rart at så mange er alene med barn. Høres ut som dere går fra mennene deres hvis de ikke er perfeksjon.

Folk har feil og gjør feil. Hvis bare perfekte menn (og kvinner) skal få liv til å være foreldre blir det tynt i rekkene....

Det er viktig med en fungerende familie med både mor og far. Selv om folk har feil. Feilene våre må vi jobbe med hele livet. Familie er viktigst.

Anonymkode: d19c5...5c8

Alle har feil og gjør feil. Det er menneskelig å feile, men du utelater bekvemmelig at det ordtaket har en del 2: "errare humanum est, perseverare diabolicum est"  -  det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette. Når man har blitt klar over sine feil, da FJERNER man dem. Ikke skylder på at "folk er ikke perfekte" og at det sikkert retter seg pø om pø. Små barn har ikke tid til å vente på at pappa skal bli en mild og rolig fyr om 10 år.

Anonymkode: 2f5c8...60e