Kronisk sur tenåring. Krisehjelp!

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg var ufordragelig som tenåring. Alltid sur. Alltid på rommet. Eeeeegentlig har jeg alltid  vært snill og grei. Mange venner. God storesøster. Flink på skolen. Gld i idrett.

Men det var vanskelig å bo hjemme sammen med foreldrene mine. Jeg vasket badet og støvsugde hver helg, hjalp til. 

Problemet var faktisk hvordan foreldrene mine snakket med meg på. Jeg var så frustrert over dem, og følte at de ikke brydde seg. Jeg syns måten de var foreldre på var dårlig rett og slett. Eneste gangene de snakket med meg, var hvis jeg var ufordragelig. Hvis jeg gjorde noe feil. Jeg syns de alltid hakket og kranglet med meg. Fortalte jeg om skoledagen, gadd de ikke lytte. Var jeg venn med en gutt pappa ikke likte, tok de tlf min. Vi snakket så dårlig sammen! Bare kjefting fra deres side, bare sure miner fra min. 

Syns jeg hører deg svare dattern din med :" Lykke til sier jeg!" Osv.. 

Ungdomstiden er tøff. Jeg syns du høres veldig negativ ut. Ta litt være på ungdommen. DU kan faktisk snu dette.

Anonymkode: f068d...1f7

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan du ikke begynne slik som jeg gjorde, å svare henne med at du forventer en litt mer voksen oppførsel nå som hun snart faktisk er myndig. Si at du synes det er pinlig at hun holder på som en fireåring! Og om hun skal flytte ut, så vil hun få store problemer hvis hun ikke skifter innstilling generelt. Hun vil ikke komme noen vei med den holdningen. 

Min ungdom synes det var litt flaut da jeg sa dette til henne. Det bedret seg!

Anonymkode: c60aa...c89

Mamma sa akkurat dette.. Hatet henne bare enda mer. Forståelse og trygghet for en ungdom hadde jeg begynt med. 

Anonymkode: f068d...1f7

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Be om en ordentlig prat med henne. Hun er nesten voksen og burde snakkes til som en voksen. Fortell henne hvordan hennes væremåte påvirker deg og resten av familien. Spør om hennes syn på det og om hun kan oppføre seg annerledes.

Det var slik mine foreldre oppdro meg, og jeg skjerpet meg fort ved en slik prat for da ble oppførselen min bare pinlig.

Hadde jeg blitt straffet eller pålagt oppgaver pga oppførselen min, hadde jeg surnet og det hadde påvirket forholdet enda mer negativt.

 

Anonymkode: 38ec6...d01

Liker måten du tenker på 😊 skulle ønske foreldrene mine gadd å snakke ordentlig med meg, enn å bare straffe og være sure tilbake. 

Anonymkode: f068d...1f7

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Merkelig hvordan hennes to søsken er stikk motsatt. Hun blir møtt på samme måte. Hun får ikke alt hun peker på, men altså hva hun trenger inkludert en idrett som lett koster 30.000,- i året i kontigent og reiser på konkurranser. Hun får ha venner her så mye hun vil. Hun blir som regel kjørt og hentet dersom det ikke passer med buss. Men hun svarer med å smelle med leppa om hun må bidra en gang for uken med feks henge opp klær eller ta ut av oppvaskmaskinen. 

HI

Anonymkode: 965f4...a2d

Har dere jobbet med å gjøre henne stolt av å kunne klare seg selv og være selvstendig? Det virker nesten som om hun sitter med følelsen av at hvor glad dere er i henne kan måles i hvor mye dere gjør før henne og at hun gjør seg ubehjelplig (ubevist) for å få bekreftigelse på at dere er der for henne.

Kanskje hun trenger å lære at dere viser hverandre kjærlighet på en annen måte nå som hun er nesten voksen. Hun trenger ikke være det underlegne barnet lenger, men en likeverdig voksen som både kan få og gi hjelp, ros, respekt og støtte.

Anonymkode: b28a6...f51

[Gjest Antarctica]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Merkelig hvordan hennes to søsken er stikk motsatt. Hun blir møtt på samme måte. Hun får ikke alt hun peker på, men altså hva hun trenger inkludert en idrett som lett koster 30.000,- i året i kontigent og reiser på konkurranser. Hun får ha venner her så mye hun vil. Hun blir som regel kjørt og hentet dersom det ikke passer med buss. Men hun svarer med å smelle med leppa om hun må bidra en gang for uken med feks henge opp klær eller ta ut av oppvaskmaskinen. 

HI

Anonymkode: 965f4...a2d

Du kan jo minne henne på alt du faktisk gjør. Jeg tok ikke "alle" kranglene og kampene med min eldste (da hadde jeg neppe rukket verken å spise eller sove 😝), men når han dristet seg til å klage på servicenivået, da kan jeg love deg at jeg realitetsorienterte ham! 

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Merkelig hvordan hennes to søsken er stikk motsatt. Hun blir møtt på samme måte. Hun får ikke alt hun peker på, men altså hva hun trenger inkludert en idrett som lett koster 30.000,- i året i kontigent og reiser på konkurranser. Hun får ha venner her så mye hun vil. Hun blir som regel kjørt og hentet dersom det ikke passer med buss. Men hun svarer med å smelle med leppa om hun må bidra en gang for uken med feks henge opp klær eller ta ut av oppvaskmaskinen. 

HI

Anonymkode: 965f4...a2d

Barn er forskjellige. Jeg var den eneste som kranglet heftig med mine foreldre. Jeg er og var mye mere følsom. Så foreldrene mine sine metoder funket ikke på meg i det hele tatt. 

Når man er høysensitiv , tar man kritikk fem ganger så hardt feks. 

Anonymkode: f068d...1f7

[Anonym bruker]

Jeg var også ekstremt frustrert over foreldrene mine. I bunn og grunn tror jeg det henger sammen med at de ikke "løsnet grepet" etterhvert som jeg ble eldre. En 16-17 åring skal og bør ikke behandles/snakkes til/bestemmes over som en 10-12-åring. Flyttet ut etter tiende klasse. Forholdet vårt ble bedre da vi ikke lenger bodde under samme tak (de gav opp å "styre meg"), men det tok et par år før jeg tok intiniativ til å komme hjem på besøk.. Sier ikke at dette er HI sin situasjon, reflekterer bare over mitt liv, hehe. 

Anonymkode: 0c416...5ac

[Anonym bruker]

Høres ut som den ene min. Hun gjorde omtrent kål på familien her. Nå bor hun litt hos faren sin og gjør nok snart kål på de å. Helt grusomt. Jeg har prøvd å vært en snill og koselig mamma men en bestemt mamma. Aldri takknemlig for noen ting. Sterk ADHD. Ville dratt med tenåringen til bup. Jeg vet hvordan du har det. Stakkars deg sier jeg bare

Anonymkode: 1b652...3fd

[Eliseflisa]

Slapp av det går over 😃

 

Men det kan faktisk funke med en samtale på familievernkontoret. Der vil hun bli hørt og få si hvordan hun har det.

Det er ganske sikkert at hun ikke synes det er så hyggelig selv heller, og være sånn. Men hun klarer rett og slett ikke. Hjernen hennes er under utvikling og hun blir eldre og eldre. Uansett blir det bedre, det er helt sikkert.