Gå til innhold

Kronisk sur tenåring. Krisehjelp!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg får snart grå hår av tenåringen. 17 år og konstant sur. Det skal INGENTING til for at hun er sur og da går det ut over alle. Hun er sur om hun må gjøre oppgaver (og det er ikke mange), sur om hun må ta bussen til venner for det ikke passe å kjøre akuratt da...sur for at søsken blir kjørt mer enn henne på trening selv om hun er 17 og søsken 11...sur fader meg hele tiden. Sier aldri hei eller god morgen og lirer såvidt av seg er surt godnatt. Teller dager til hun er 18 og skal visst flytte ut på dagen. Lykke til sier bare jeg. Middagene er ikke gode nok mens får hun spørsmål om å hjelpe er det surt. Jeg klikker snart. Broren som er litt yngre er bare en idiot og han greier hun ikke være i samme rom med engang. Med venner er hun blid som ei sol og det ikke måte på når vi hører henne på FaceTime om kvelden. Med meg er det surt hele dagene!! Herregud hvor lenge varer dette!? Trassalder som fire åring er ingenting i forhold til dette!!!

Anonymkode: 965f4...a2d

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Personlighetsforstyrrelse? 

Anonymkode: b9e94...a20

Skrevet

Bare vært tålmodig, det går over, og om noen få år har du henne tilbake igjen ❤️

 

Anonymkode: a427f...297

Skrevet

Kan du ikke begynne slik som jeg gjorde, å svare henne med at du forventer en litt mer voksen oppførsel nå som hun snart faktisk er myndig. Si at du synes det er pinlig at hun holder på som en fireåring! Og om hun skal flytte ut, så vil hun få store problemer hvis hun ikke skifter innstilling generelt. Hun vil ikke komme noen vei med den holdningen. 

Min ungdom synes det var litt flaut da jeg sa dette til henne. Det bedret seg!

Anonymkode: c60aa...c89

Skrevet

Det hadde i hvert fall blitt slutt på all ekstraservice som å kjøre, vaske klær eller andre tjenester. 

Ett surt ord om maten så hadde hun blitt sendt fra bordet. Samme med ufine svar til søsken eller foreldre, slik snakker vi ikke hos oss og kom gjerne tilbake når du kan oppføre deg. 

Det er helt greit at tenåringer er hormonelle, men det er ingen unnskyldning for å terrorisere familien sin. Hun kan jo oppføre seg med venner, så da får hun skjerpe seg med dere også. 

 

Anonymkode: d1c7a...015

Skrevet

Har en gutt på 17 år. Han er ikke mye sur, men det hender ja. Men om morgenen er han veldig sur. Og mener at jeg maser. Han kan ligge i senga og bussen går om 10 minutt. Slapp av sier når jeg sier at han må skynde seg. Har god tid. Tar 3 minutt å gå til bussholdeplassen 

Så står han opp og skynder seg på badet og springer ut døra. Sånn er det hver dag. Han har ikke lært dette av oss. Vi er bestandig ute i god tid når vi skal noe. 

Anonymkode: 8c67d...232

Skrevet

Hun bor under ditt tak!!

Sier hun ikke Hei/God morgen/God natt ordentlig? - ta fra henne tv/data/tlf på rommet.

Skal hun ha mat? - er du hjemme så hjelper du til eller du spiser ikke.

Har du skittentøy? - vask det.

Er du sur? - gi meg en god grunn eller gi meg 50 kroner.

Pluss en sjekk hos legen for å se på hormonene i kroppen hennes. Pms eller ei. Alle kan skjerpe seg og oppføre seg.

 

Anonymkode: 292ca...f50

Skrevet
17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har en gutt på 17 år. Han er ikke mye sur, men det hender ja. Men om morgenen er han veldig sur. Og mener at jeg maser. Han kan ligge i senga og bussen går om 10 minutt. Slapp av sier når jeg sier at han må skynde seg. Har god tid. Tar 3 minutt å gå til bussholdeplassen 

Så står han opp og skynder seg på badet og springer ut døra. Sånn er det hver dag. Han har ikke lært dette av oss. Vi er bestandig ute i god tid når vi skal noe. 

Anonymkode: 8c67d...232

Hva skjer om du ikke sier noe, da?

Om han faktisk rekker bussen på mindre enn de ti minuttene, ville jeg bare latt ham ta hele ansvaret selv. 

Skrevet
19 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

Hva skjer om du ikke sier noe, da?

Om han faktisk rekker bussen på mindre enn de ti minuttene, ville jeg bare latt ham ta hele ansvaret selv. 

Jo, han rekker bussen nesten bestandig 🤣

Anonymkode: 8c67d...232

Skrevet

Be om en ordentlig prat med henne. Hun er nesten voksen og burde snakkes til som en voksen. Fortell henne hvordan hennes væremåte påvirker deg og resten av familien. Spør om hennes syn på det og om hun kan oppføre seg annerledes.

Det var slik mine foreldre oppdro meg, og jeg skjerpet meg fort ved en slik prat for da ble oppførselen min bare pinlig.

Hadde jeg blitt straffet eller pålagt oppgaver pga oppførselen min, hadde jeg surnet og det hadde påvirket forholdet enda mer negativt.

 

Anonymkode: 38ec6...d01

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har en gutt på 17 år. Han er ikke mye sur, men det hender ja. Men om morgenen er han veldig sur. Og mener at jeg maser. Han kan ligge i senga og bussen går om 10 minutt. Slapp av sier når jeg sier at han må skynde seg. Har god tid. Tar 3 minutt å gå til bussholdeplassen 

Så står han opp og skynder seg på badet og springer ut døra. Sånn er det hver dag. Han har ikke lært dette av oss. Vi er bestandig ute i god tid når vi skal noe. 

Anonymkode: 8c67d...232

Akkurat det ansvaret bør han ta selv. Vi er alltid ute av huset før 14 åringen står opp og hun står opp alene og fikser alt. Dette har hun gjort siden hun var 10-11 år. Hvis jeg er hjemme en dag av en eller annen grunn blir hun lat og forventer at jeg tar ansvar for at hun står opp. 

Anonymkode: e2b9c...45c

Skrevet

Keg hadde ei som var likedan. Hun har add. Flyttet ut på dagen da hun ble 18, blokkerte meg på alle sosiale media og telefon. Jeg sperret abonnementet hennes og da tok hun kontakt og lurte på hvorfor. Jeg var visst en fæl mamma. 

Hun er snart 19 nå og kommer på besøk sånn en gang annenhver uke og av og til blir hun her en hel helg. De blir voksne til slutt. 

Å ta fra de ting øker raseriet. 

Anonymkode: da43f...3b9

Skrevet

Hun har det garantert vanskelig. Å være tenåring er ikke lett. Å ta fra henne data fordi hun ikke sier god morgen høres jo bare helt sinnsykt ut. Snakk med henne, vis at du er der. Hjernen hennes er under ombygging. Hold ut og velg kampene. Du får henne snart tilbake. 

Skrevet
1 time siden, MollyOdd skrev:

Hun har det garantert vanskelig. Å være tenåring er ikke lett. Å ta fra henne data fordi hun ikke sier god morgen høres jo bare helt sinnsykt ut. Snakk med henne, vis at du er der. Hjernen hennes er under ombygging. Hold ut og velg kampene. Du får henne snart tilbake. 

Hvor i alle dager skriver jeg at vi tar fra henne data?

HI

Anonymkode: 965f4...a2d

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor i alle dager skriver jeg at vi tar fra henne data?

HI

Anonymkode: 965f4...a2d

Det var ett forslag fra en annen over her.

Anonymkode: ffcfc...f6c

Skrevet

Haff, mine foreldre fortjener nobels fredspris. Jeg var helt uspiselig som tenåring. Gjør alt jeg kan den dag i dag (er 33 år) med å gjøre opp for det. 

Forhåpentligvis er dette (desverre😅) normalt. Det går over ❤️

Anonymkode: c78d2...022

Skrevet

Her i huset aksepteres ikke slik oppførsel og det vet de. Så vi slipper utrolig lett unna. Man må bare sette hardt mot hardt og ikke bare mene at det er vanskelig å være ungdom. Ikke rart det finnes så mye ufordragelige tenåringer når de slipper unna med alt bare fordi alt er så vanskelig. Det er ingen god grunn til å oppføre seg som en drittunge. 

Anonymkode: b56e3...e3f

Skrevet
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Personlighetsforstyrrelse? 

Anonymkode: b9e94...a20

Alvorlig talt! Skal legge velviljen til og gå ut fra tro det var et dårlig forsøk på en spøk.

Anonymkode: df22c...77a

Skrevet
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Haff, mine foreldre fortjener nobels fredspris. Jeg var helt uspiselig som tenåring. Gjør alt jeg kan den dag i dag (er 33 år) med å gjøre opp for det. 

Forhåpentligvis er dette (desverre😅) normalt. Det går over ❤️

Anonymkode: c78d2...022

Enig i at det ikke er unormalt. Og ja, det går faktisk over. 

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Be om en ordentlig prat med henne. Hun er nesten voksen og burde snakkes til som en voksen. Fortell henne hvordan hennes væremåte påvirker deg og resten av familien. Spør om hennes syn på det og om hun kan oppføre seg annerledes.

Det var slik mine foreldre oppdro meg, og jeg skjerpet meg fort ved en slik prat for da ble oppførselen min bare pinlig.

Hadde jeg blitt straffet eller pålagt oppgaver pga oppførselen min, hadde jeg surnet og det hadde påvirket forholdet enda mer negativt.

 

Anonymkode: 38ec6...d01

Støtter dette. Tror ikke straff vil gjøre noen nytte, dialog er tingen. Si at dere skal ha familieråd med pizza over kjøkkenbordet en dag og snakk om hvordan det oppleves. Men la henne selv også bli hørt og lyttet til. 

Fungerer ikke det, så herm! Vær like sur og grinete mot henne noen dager som det hun er mot deg. Se om det synker inn hvor utrivelig det oppleves.

Anonymkode: df22c...77a

Skrevet (endret)

Synes det er mye flott ungdom. Å ha forståelse og vise overbærenhet fører ikke til at en får ufordragelige ungdommer. Urimelige foreldre som krangler og holder på skaper ufordragelige ungdom. 

I innlegget ditt skrive du hvor fæl og sur hun er. Hele tiden, døgnet rundt. Kanskje på tide å se seg selv riktig godt i speilet og tenke at muligens er det ikke så himla hyggelig hjemme hos dere. Du kan ikke forandre på henne nå, men du bestemmer hvordan du skal møte henne. 

 

Jeg tror neppe at foreldre som forsøker å vise velvilje er de med mest utagerende unge. 

Endret av MollyOdd
Skrevet
20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun bor under ditt tak!!

Sier hun ikke Hei/God morgen/God natt ordentlig? - ta fra henne tv/data/tlf på rommet.

Skal hun ha mat? - er du hjemme så hjelper du til eller du spiser ikke.

Har du skittentøy? - vask det.

Er du sur? - gi meg en god grunn eller gi meg 50 kroner.

Pluss en sjekk hos legen for å se på hormonene i kroppen hennes. Pms eller ei. Alle kan skjerpe seg og oppføre seg.

 

Anonymkode: 292ca...f50

Vil du gjøre alt verre eller ? 🙄

Anonymkode: f068d...1f7

Skrevet
35 minutter siden, MollyOdd skrev:

Synes det er mye flott ungdom. Å ha forståelse og vise overbærenhet fører ikke til at en får ufordragelige ungdommer. Urimelige foreldre som krangler og holder på skaper ufordragelige ungdom. 

I innlegget ditt skrive du hvor fæl og sur hun er. Hele tiden, døgnet rundt. Kanskje på tide å se seg selv riktig godt i speilet og tenke at muligens er det ikke så himla hyggelig hjemme hos dere. Du kan ikke forandre på henne nå, men du bestemmer hvordan du skal møte henne. 

 

Jeg tror neppe at foreldre som forsøker å vise velvilje er de med mest utagerende unge. 

Dette dette dette. Takk 😊

Anonymkode: f068d...1f7

Skrevet

Jeg tror det er viktig å begrense masingen til det som er helt nødvendig og å forsøke å bli enige om hva du skal mase på.

Hvis de faktisk kommer på skolen t tide synes jeg ikke det er nødvendig å mase om det, selv om de har det travlere enn jeg liker.

Hvis de ikke legger klærne sine til vask så er det bare å droppe å vaske dem til de kommer. 

Om rommet er bomba så trenger ikke du gå inn der osv.

Prøv heller å bli enige om hva du fortsatt skal hjelpe til med. Noen trenger hjelp til å komme i gang med lekser for eksempel, men forsøk å begrense kjettingen og masingen til det som er helt nødvendig og husk at reglen om at de trenger 10 ganger så mye ros som kjeft fortsatt gjelder selv om de har blitt store.

Anonymkode: b28a6...f51

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Dette dette dette. Takk 😊

Anonymkode: f068d...1f7

Merkelig hvordan hennes to søsken er stikk motsatt. Hun blir møtt på samme måte. Hun får ikke alt hun peker på, men altså hva hun trenger inkludert en idrett som lett koster 30.000,- i året i kontigent og reiser på konkurranser. Hun får ha venner her så mye hun vil. Hun blir som regel kjørt og hentet dersom det ikke passer med buss. Men hun svarer med å smelle med leppa om hun må bidra en gang for uken med feks henge opp klær eller ta ut av oppvaskmaskinen. 

HI

Anonymkode: 965f4...a2d

Skrevet
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Alvorlig talt! Skal legge velviljen til og gå ut fra tro det var et dårlig forsøk på en spøk.

Anonymkode: df22c...77a

Alle tenåringer har en personlighetsforstyrrelse... uten at det kan sammelignes med diagnosen personlighetsforstyrrelse. 

Det er tross alt den tiden i livet hvor ALT står på hodet. 

Anonymkode: 826f2...825

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...