Far med sine voksne barn - mine ste»barn»

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! 

Men som Nyttårs barn påpeker så ser mannen min barna sine hver 3.uke igjennom hele året. I tillegg kommer de hit iallefall en gang i året og jeg til England en gang i året. Så de ser hverandre mye. Og jeg ønsker ALDRI å gå mellom far og barna. Jeg ønsker de skal ha et godt forhold og jeg ønsker at de alltid skal se på vårt hjem som et sted de alltid er velkomne. Det er ikke det det står på.. 

sønnen mener at de alltid ses på pappas sine premisser. Altså hver tredje uke når han er «hjemme». Men hvordan løser man det? Barna har selvfølgelige ikke en plikt til å møte Pappan sin men mannen inviterer de alltid ut på middag når han er i landet. Sønnen sier han savner Pappan og at han vil ha mer familiefølelse. Det er jo greit det men jeg reagerer på at han plutselig blir forbanna på faren og ikke vil møte han istedenfor å pratet med han. 

Så kommer mannen til meg og sier vi må ordne dette og begynne å dra til England sammen en langhelg annenhver mnd. For meg er det helt urealistisk og jeg blir litt forbanna at det et løsningen når han ikke engang har pratet med sønnen sin. Og som jeg har skrevet tidligere så møtes vi kun for middag når vi er der en helg uansett da de har fester eller andre planer i helgen. De ønsker ikke å bruke både fredagen og lørdagen på oss. Forståelig det. Men hva er de de ønsker da? 

Det hele bunner ned i at de antakelig ønsket at Pappan skal bo i landet så han alltid er tilgjengelig hvis de trenger han. Men skal ikke Pappan få leve sitt eget liv nå som barna er voksne? Han har bodd alene i alle år siden han ble skilt da barna var små. Og ble sammen med meg og «flyttet» da barna var store og hadde egne hjem. Han har jo fortsatt en stor del av livet sitt i England. Både jobb og barn!! 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

8 timer siden, Pobie skrev:

Kan ikke mannen din reise alene og besøke dem da? Det er jo enkelt å reise innen Europa flere ganger i året. Og så kan barna hans komme til Norge å besøke. Da ser de hverandre fort fire ganger i året. 

Det er da ikke noe annerledes enn om man bor langt fra hverandre i samme land. Da må man legge litt krefter i å reise for å besøke hverandre. Og hvis de er unge og spreke og du har problemer med helsa, sier det seg selv at de burde reise litt oftere enn det dere gjør.

 

Som jeg har skrevet så er mannen i England hver tredje uke, noengsnger annenhver uke. Og ser da barna hver eneste gang. Så de ser hverandre oftere enn jeg ser mine foreldre som bor 30 min unna. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[oslofrk]

Jeg føler med deg HI!

Selv har jeg vært stemor for store barn og det kan være temmelig krevende. Vi slutter jo aldri å være barn, men etterhvert må «barna» bidra til løsninger også. Sett deg ned og snakk med mannen din når han kommer hjem. For meg høres det ut som om han burde ta en prat med sønnen sin og at det er de to som må finne ut hvordan de ønsker å ha det. Din stedatter bør slippe å være mellomledd (det er ikke ditt problem) og hvis sønnen ønsker mer kontakt med faren sin er det de to som må finne ut hva de ønsker og hvordan de kan få det til.

God, god bedring til deg og lykke til! 

[Anonym bruker]

Hi du er ikke vrang. Sønnen er og mannen din også . Herregud det er voksne folk det er snakk om, ikke barn med samværsavtale. De var 20 og 25 da han flyttet, altså voksne, dine barn må du la ha en normal oppvekst med venner og aktiviteter i helgene slik hans har hatt. Er mildt sagt latterlig det de ber om fra deg.

Anonymkode: 33259...430

[Anonym bruker]

Takk for støtte. Godt å høre at jeg ikke er totalt håpløs og stemor fra helvete. (Selv om noen hinter den veien.. 😅) 

setter uansett pris på alle tilbakemeldinger. Godt å se det hele fra forskjellige vinkler  

HI 

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Som jeg har skrevet så er mannen i England hver tredje uke, noengsnger annenhver uke. Og ser da barna hver eneste gang. Så de ser hverandre oftere enn jeg ser mine foreldre som bor 30 min unna. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

Følelser er ikke matematikk.

Anonymkode: 7a56c...622

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Følelser er ikke matematikk.

Anonymkode: 7a56c...622

Har jeg sagt det? Det var svarer til en om forslo en løsning om å reise annenhver måned så barna så Pappan 4 ganger i året. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

Herregud, det får være måte på hvor kravstore disse "barna" er.. Dette er godt voksne folk som gidder knapt treffe sin far når han er i hjemlandet og prioriterer venner etc foran han, men dårlig samvittighet vil de (i hvertfall sønnen) at han skal ha.. Er det manipulasjon for at far skal åpne lommeboken? Det er på tide at de slutter å oppføre seg som bortskjemte tenåringer, de er voksne nå. 

Anonymkode: df88f...756