Far med sine voksne barn - mine ste»barn»

[Anonym bruker]

Mannen min er fra et annet europeisk land og flyttet hit pga meg. Jobben hans er fortsatt i hans hjemland. Han er i hjemlandet sitt nå og ringte for å fortelle om kvelden med sine barn i går. Han tar de alltid med ut på restaurant når han er «hjemme» - altså hver 2.-3.uke. Barna hans er 25 og 30 år. 

De er alltid hjertelig velkomne hit til Norge og har kommet hvert år. Da blir de oppvartet som bare det og vi har det hyggelig. Jeg har to barn fra tidligere på 10 og 12 år og mine barn er glad i å være med stepappans barn da de er veldig flinke med de. 

Jeg skjønner at det kan være et savn at Pappan har flyttet til et annet land og ikke er like tilgjengelig. Men de ringes ofte og mannen min er alltid tilgjengelig når de trenger det. Sønnen har surret litt med narkotika på fest og selv om han tjener bra så kom han litt i økonomisk uføre. Mannen bidro. Han har også ringt drits full og bedt mannen min sette over penger til han da han er blakk. Jeg syns det er merkelig men mannen gjør det kanskje ut av dårlig samvittighet. 

Uansett, i går hadde datteren på 30 sagt at sønnen egentlig ikke ville være med ut og spise da han er irritert på faren. Han mener at det alltid kun er noen timer når faren er «hjemme». Skjønner jo den.. men hvorfor ikke kommunisere det til mannen? Han mener de føler seg lite inkludert i «familien» og at de nesten ikke kjenner meg. Jeg er kanskje i hans hjemland en gang i året. Noen ganger flere. De er alltid invitert hit i julen men ingen kom i år da de skulle feire med andre. 

Mannen ønsker nå at vi skal sette oss ned og endre dette. Altså at vi må dra oftere til landet hans, både med og uten barna mine. At vi måtte prioritere ting annerledes. Joda men i praksis er det ikke SÅ enkelt. 

I 2018 var jeg ikke i landet hans i det hele tatt. Vi gikk igjennom en krise i begynnelsen av året og så kjøpte vi hus vi har pusset opp. I tillegg ble jeg syk og måtte hjerteopereres i slutten av 2018. 

I tillegg har jeg ceohns og leddgikt og jeg er utslitt med barn og jobb i tillegg. Jeg vil selvfølgelig reise og være sosial hver 2.-3. Mnd men jeg har ikke energi til det heller. Så for min del syns jeg det er urealistisk. Han kan selvfølgelig være der mye mer. Barna har jo så mye planer j helgene at vi ikke rekker å dra på hytta engang så en gang i året er maks hva vi får til der. 

Det som irriteter meg litt er at sønnen ringer og spør om penger eller råd hver gang han er i trøbbel. Sønnen ble anmeldt pga uro på toget da de var en hel guttegjeng ute på byen. Kun for et par uker siden så satt mannen og pratet med han pm at han har hans fulle støtte og dette skal ordne seg. Så ordner det seg.. så plutselig kommer dette. Via datteren. Han tar seg ikke tid til å prate med faren direkte men heller vurderte å ikke møte. Søsteren overtalte han men han pratet visst knapt under hele middagen. 

Jeg har små små barn så har andre forutsetninger i situasjonen.  Jeg skjønner de vil ha mer tid med faren men jeg vet ikke hvor mye JEG dår bidratt, annet enn å alltid ha et åpent hjem her når de trenger det. Og merker jeg blir en smule irritert på sønnen som slenger denne dårlige samvittigheten på faren - men tenker ikke to ganger engang med å ringe for hjelp. 

Hva tenker dere her? 

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

Beklager alle skrivefeil. Skriver fra telefonen her jeg sitter på sykehuset med veneflon i armen med medisiner for de kroniske sykdommene. Antakelig er jeg litt mer hårsår på dette i dag når han ringer og sier vi må gjøre mer mens jeg sitter her med intravenøs behandling. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

Så han flyttet til Norge etter at barna var voksne? Menn på 25 år får rydde opp i sitt eget rot og ikke forvente foreldre som går bak og rydder opp.

Anonymkode: 8ff9c...ada

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Så han flyttet til Norge etter at barna var voksne? Menn på 25 år får rydde opp i sitt eget rot og ikke forvente foreldre som går bak og rydder opp.

Anonymkode: 8ff9c...ada

Ja de var 20 og 25 år og han har alltid vært hjemme annenhver uke siden. Og begge barna hadde flyttet hjemmefra da han begynte å bo her mesteparten av tiden. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Optatium]

Jeg er egentlig veldig enig med deg. MEN, dette er ungene hans. Er nok vanskelig p si nei til å hjelpe! Jeg kjenner dessverre flere med barn med spillevansker/rusvansker osv. De fleste tøyer strikken veldig langt før de sier stopp. Du og mannen din bør uansett snakke om dette hjemme, sammen. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Optatium skrev:

Jeg er egentlig veldig enig med deg. MEN, dette er ungene hans. Er nok vanskelig p si nei til å hjelpe! Jeg kjenner dessverre flere med barn med spillevansker/rusvansker osv. De fleste tøyer strikken veldig langt før de sier stopp. Du og mannen din bør uansett snakke om dette hjemme, sammen. 

Takk! Ja jeg vet det og jeg vil jo at han skal hjelpe. Han er ferdig med rus (var party basert) og har nå fått seg samboer. Livet hans er på stell igjen. 

Det jeg reagerer mest på er at kun for to uker siden ringte han ofte med dette anmeldesesproblemet. Dette har løst seg og nå gidder han ikke prate med faren sin engang om hva som plager han? Han får høre det av datteren? Og nå må vi sette oss ned og legge en plan på besøk til hans land regelmessig. Jeg vet jo fra tidligere at vi kun møtes for middag etc uansett når vi er der for de har jo selvfølgelig sine egne planer i helgene. 

Jeg har knapt energi til å dra ut for en kaffe med en venninne  og nå skal det legges opp en reiseplan regelmessig for året? 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Beklager alle skrivefeil. Skriver fra telefonen her jeg sitter på sykehuset med veneflon i armen med medisiner for de kroniske sykdommene. Antakelig er jeg litt mer hårsår på dette i dag når han ringer og sier vi må gjøre mer mens jeg sitter her med intravenøs behandling. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

Jeg har crohns selv og synes du prøver å skaffe deg voldsomt med medlidenhet. Å ta intravenøs behandling blir en vane og virkelig ikke noe å syte over. Alternativet er tablettform og medisiner som ikke virker like godt.

 

Jeg snes dere skal prate om saken. Faren deres har flyttet til et annet land og det et sårt for barna. Hvordan ville du tenkt om du flyttetvtil et annet land enn barna dine? Regner meddu ville sett de mest mulig?

 

du åpner hjemmet deres, men betaler dere flybilletter hjem for barna? Har de rom de kan bo på eller blir de voldsomt gjester hos dere? Er barna dine alltid hjemme når de kommer? Eller er dine barn hos din far slik at du kan bli kjent med hans barn på deres premisser siden det er så stor aldersforskjell?

 

crohns er en slitsom sykdom som man må ta mye hensyn til, spesielt på reiser. Hva med å avtale at dere betaler flybilletter for barna hans 2-3 ganger i året og at dere da har minst et par kvelder uten dine barn slik at kvelden kan legges opp etter de som kommer sine ønsker?

 

i ilegg bør vel sommerferien legges til mannens hjemland,slik at dere får blitt kjent med hans familie, hjemland og språk. Selvsagt med dine barn også.

 

det virker som du er nest opptatt av deg selv og dine utfordringer, men prøv å tenk på at dette er mannens barn, selv om de er unge voksne. 

Anonymkode: a42c6...8f6

[Anonym bruker]

...8f6! Mener du dette? Egne rom? Det er voksne folk det er snakk om! 

Anonymkode: d3628...f01

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har crohns selv og synes du prøver å skaffe deg voldsomt med medlidenhet. Å ta intravenøs behandling blir en vane og virkelig ikke noe å syte over. Alternativet er tablettform og medisiner som ikke virker like godt.

 

Jeg snes dere skal prate om saken. Faren deres har flyttet til et annet land og det et sårt for barna. Hvordan ville du tenkt om du flyttetvtil et annet land enn barna dine? Regner meddu ville sett de mest mulig?

 

du åpner hjemmet deres, men betaler dere flybilletter hjem for barna? Har de rom de kan bo på eller blir de voldsomt gjester hos dere? Er barna dine alltid hjemme når de kommer? Eller er dine barn hos din far slik at du kan bli kjent med hans barn på deres premisser siden det er så stor aldersforskjell?

 

crohns er en slitsom sykdom som man må ta mye hensyn til, spesielt på reiser. Hva med å avtale at dere betaler flybilletter for barna hans 2-3 ganger i året og at dere da har minst et par kvelder uten dine barn slik at kvelden kan legges opp etter de som kommer sine ønsker?

 

i ilegg bør vel sommerferien legges til mannens hjemland,slik at dere får blitt kjent med hans familie, hjemland og språk. Selvsagt med dine barn også.

 

det virker som du er nest opptatt av deg selv og dine utfordringer, men prøv å tenk på at dette er mannens barn, selv om de er unge voksne. 

Anonymkode: a42c6...8f6

Jeg prøvde absolutt ikke å høste medlidenhet. Prøvde å informere om min situasjon i forhold til helse og hvor mye jeg har energi til. Crohnsn er faktisk det minste av mine problemer. Jeg er som sagt nyoperert i hjertet og da pga mangel av trening så er leddgikten helt jævlig. Så ja. Jeg er alene denne uken med store smerter og følte vel et lite stikk da den telefonsamtalen kom mens jeg satt med nåla i armen. 

Uansett, du har mange gode poeng. Takk for det!! Men egne rom for folk som er 30 år?? 

De har karrierer og samboere og du mener vi skal ha egne rom til de her? 

Angående mine barn så har de vært her like mye med de som uten de. I fjor jul så var datteren her i over en uke hvorav mine barn kun var med oss 2 av de dagene. Ellers er det god mat og vin. Og turer til Oslo. Jeg har absolutt et godt forhold til de men det blir jo et typisk stemor/barn forhold når man kommer inn i livet til voksne arbeidene mennesker. 

Sommerferien er ingen vits i å tilbringe i hans land. De tar seg aldri fri i ferien da de sparer penger til å dra på ferie med venner uteom sesongen/skoleferien. Så å sitte der mens de jobber 12 timers dager har ingenting for seg. Jeg har vært det flere ganger og det eneste de har tid til er å møte oss ute for middag eller på en pub hvor vi spanderer. 

Når de kommer så betaler vi alltid flybillettene. Og de vet at de alltid er velkomne når det skulle være. Sønnen og samboeren hans skulle komme over nyttår men så kansellerte de selv da de fikk andre planer. 

De er voksne, men uten egne barn. Tror dere de vil sette av en helg annenhver mnd for å være sammen med meg og mannen? Ja for en middag eller vin men ikke tilbringe hele helgen sammen. De har aldri tid når vi har invitert de med på ferier. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

...8f6! Mener du dette? Egne rom? Det er voksne folk det er snakk om! 

Anonymkode: d3628...f01

Ikke egne rom, men rom de får disponere slik at de synes det er greit besøke faren sin. Blir jo litt annet behov for privatliv med far og stemor enn hjemme hos far og mor. Viss de må dele en sovesofa i åpen kjellerstue osv så blir man jo veldig gjest hos sin egen far.

Anonymkode: a42c6...8f6

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 Ikke egne rom, men rom de får disponere slik at de synes det er greit besøke faren sin. Blir jo litt annet behov for privatliv med far og stemor enn hjemme hos far og mor. Viss de må dele en sovesofa i åpen kjellerstue osv så blir man jo veldig gjest hos sin egen far.

Anonymkode: a42c6...8f6

Men man er jo gjest selv om det er hos sin egen far! De er voksne med egne hus. Selv om Pappan hadde bodde i samme land så hadde han jo ikke hatt egne rom til de i sin leilighet. Samme som jeg ikke har eget rom i leiligheten til mamma og pappa som ikke bor i barndomshjemmet mitt lenger. 

De sover på barna sitt rom som har senger som kan dras ut til dobbeltseng. Så når barna ikke er der så har de egne rom og hvis barna er der så sover jentene sammen og guttene sammen. 

Når de er her er egentlig ikke problemstillingen. De liker å komme på besøk og vet at de alltid er velkomne. De ønsker en mer inkluderende familiefølelse uten at de greier å definere hvordan. For når vi er der en helg så er de uansett opptatt med sine venner. 

HI 

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men man er jo gjest selv om det er hos sin egen far! De er voksne med egne hus. Selv om Pappan hadde bodde i samme land så hadde han jo ikke hatt egne rom til de i sin leilighet. Samme som jeg ikke har eget rom i leiligheten til mamma og pappa som ikke bor i barndomshjemmet mitt lenger. 

De sover på barna sitt rom som har senger som kan dras ut til dobbeltseng. Så når barna ikke er der så har de egne rom og hvis barna er der så sover jentene sammen og guttene sammen. 

Når de er her er egentlig ikke problemstillingen. De liker å komme på besøk og vet at de alltid er velkomne. De ønsker en mer inkluderende familiefølelse uten at de greier å definere hvordan. For når vi er der en helg så er de uansett opptatt med sine venner. 

HI 

Anonymkode: dc5cd...992

Da er det jo de som må finne ut hva de vil. Dere Kan jo ikke gjette hvordan de ønsker. Inviter de på besøk og si de må tenke gjennom hva som Kan forbedres så tar dere en hyggelig diskusjon på hva som kan endres.

 

vil de ikke komme Evt utsetter de det så er det jo de sitt problem. Dere har åpnet for endring og spilt ballen videre slik at de må komme med sine ønsker.

Anonymkode: a42c6...8f6

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

RDa er det jo de som må finne ut hva de vil. Dere Kan jo ikke gjette hvordan de ønsker. Inviter de på besøk og si de må tenke gjennom hva som Kan forbedres så tar dere en hyggelig diskusjon på hva som kan endres.

 

vil de ikke komme Evt utsetter de det så er det jo de sitt problem. Dere har åpnet for endring og spilt ballen videre slik at de må komme med sine ønsker.

Anonymkode: a42c6...8f6

Ja jeg føler jo at de må bidra mer i løsningen. Særlig sønnen, som er den nå som behandler Pappan sin dårlig uten å fortelle hva som plager han. 

Men mannen, som da kun har hørt dette av datteren sin; vil at han og jeg skal sette oss ned i helgen og finne en løsning. Sette en reiseplan for når vi er der etc. Det er vel dette jeg reagerer på. Jeg har ikke energi til å reise dit annenhver mnd for at sønnen skal føle seg inkludert. Og jeg vet jo at det vil kun bli en middag med de uansett når vi er der. Men jeg blir irritert på mannen som ikke tar denne diskusjonen med sønnen sin først. Det kan ikke være kun mannen og jeg som må prioritere her. De må da også være villige til å prioritere disse helgene vi kommer til å gjøre ting med oss. 

Jeg tror jeg egentlig er irritert på både mannen og sønnen hans her. Først sønnen som bare klager og krever men faren er bra nok når han trenger penger og hjelp. Og mannen fordi han ikke ser at noe av løsningen må gå mot barna også, ikke bare at vi flyr til hans land og sitter der tilgjengelig om dere skjønner.. og jeg tror mest av alt, jeg har vært igjennom en stor traume med den siste operasjonen og jeg knasker smertestillende som godteri. Han vet jeg sliter med å komme igang med livet igjen egentlig. Jobb, trening. Møter aldri venninner engang. Føler han pålegger meg enda mer jeg egentlig ikke takler akkurat nå. Er vel kanskje der det ligger når jeg kjenner etter. Og det er jo ganske egoistisk av meg 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Nyttårs barn]

Dette er nok en sak som er blåst litt ut av proporsjoner. Mannen din føler på en form for dårlig samvittighet slik mange skilte foreldre gjør og ønsker så klart å tilbringe tid med barna sine. Og barna hans savner kanskje faren sin noen ganger og føler de har mistet ham litt og er kanskje også litt bortskjemte.

Bare snakk ivei og jatt med det mannen sier, men så sier du at dette må du vente med til du er blitt helt bra igjen etter operasjonen din, du har ikke overskudd slik situasjonen er akkurat nå. Venter dere noen måneder så er garantert denne saken blåst over.

[Anonym bruker]

Hvilket land er dette snakk om? Og har mannen din fortsatt hus/leilighet der som dere kan reise til? 

Anonymkode: a9648...ffd

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvilket land er dette snakk om? Og har mannen din fortsatt hus/leilighet der som dere kan reise til? 

Anonymkode: a9648...ffd

Vet ikke helt hvorfor landet spiller en rolle? Men mannen disponerer en leilighet via jobb når han er der. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke helt hvorfor landet spiller en rolle? Men mannen disponerer en leilighet via jobb når han er der. 

HI

Anonymkode: dc5cd...992

Er det Sverige eller Finland og det er snakk om en time eller to med kjøring ser ikke jeg heilt problemet med å faktisk ta en tur i ny og ne.

Er dette derimot et land hvor både språk og reise byr på utfordringer skjønner jeg aversjonen mot å dra. Så land har faktisk litt i si...

Anonymkode: a9648...ffd

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det Sverige eller Finland og det er snakk om en time eller to med kjøring ser ikke jeg heilt problemet med å faktisk ta en tur i ny og ne.

Er dette derimot et land hvor både språk og reise byr på utfordringer skjønner jeg aversjonen mot å dra. Så land har faktisk litt i si...

Anonymkode: a9648...ffd

Det er England. Så snaue 2 timer med fly. Språket er ikke et problem da jeg prater kun engelsk hjemme uansett  

HI

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er England. Så snaue 2 timer med fly. Språket er ikke et problem da jeg prater kun engelsk hjemme uansett  

HI

Anonymkode: dc5cd...992

Er da ganske så kostbart å skulle dra frem og tilbake til England for dere alle. Så da har jeg full forståelse for frustrasjonen din. 

Den dagen det kommer barnebarn hadde jeg derimot stilt meg annerledes. Men, så lenge det er barn hos dere og kun voksne hos dem hadde jeg nok kun tatt det som en lengre ferietur hvis muligheten og formen var der. 

Anonymkode: a9648...ffd

[Anonym bruker]

Din helsetilstand tatt i betraktning, synes jeg det er nesten hensynsløst å be om dette. Hvis mannen din føler han må reise oftere, så ok. Men han kan virkelig ikke forvente at du skal farte frem og tilbake på dette viset. Du har jo i tillegg mindre barn å ta deg av. Tenker at nå må du få ro og fred til å komme deg etter operasjonen først og fremst. Barna er jo voksne, de må kunne yte litt de og. De viser jo svært liten interesse til å få et bedre familieforhold, når de ikke har tid til dere når dere er der. Altså 30 år !!! Høres veldig umodne og egoistiske ut. Men de er din manns barn, og han skal selvsagt få være far for dem, men det må da virkelig være grenser, nå må de klare å oppføre seg som voksne.

Anonymkode: 7d68a...a37

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger. Skal prate med mannen når han kommer tilbake i morgen. Ønsket å lufte litt om jeg er hårreisende egoistisk og forferdelig stemor ved å si at det er uaktuelt for min del med reise annenhver måned når jeg ikke orker å dra ut til Oslo for å spise middag engang.

jeg kjenner jeg er irritert på stesønnen min som krever og krever og når ting er på stell så har han ikke baller nok til å prate med faren sin på en ordentlig måte. Men isteden fortelle søsteren at han ikke gidder å møte faren. Han er en fantastisk snill gutt altså! Men til tider umoden og mister sans og samling i fylla. Ergo bruker han for mye penger og roter seg oppe i det ene og det andre. Som pappa må hjelpe til med. Han hadde til og med sagt at «pappa er gift med xxx og vi kjenner henne knapt». Vel, vi skravler og koser oss når vi er sammen med selvfølgelig er det ikke lett å bli veldig godt kjent når man blir kjent i voksen alder og bor i forskjellige land. De liker meg da og føler seg alltid velkomne. Det er i det minste fint. 

Tror mannen skjønner jeg ble paff og litt irritert for samtalen senere i dag var litt rar og han har ikke meldt eller ringt senere. Selv om vi ikke pratet om sønnen under samtalen i ettermiddag men hvordan det hadde gått på sykehuset  

HI 

Anonymkode: dc5cd...992

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det som irriteter meg litt er at sønnen ringer og spør om penger eller råd hver gang han er i trøbbel. Sønnen ble anmeldt pga uro på toget da de var en hel guttegjeng ute på byen. Kun for et par uker siden så satt mannen og pratet med han pm at han har hans fulle støtte og dette skal ordne seg. Så ordner det seg.. så plutselig kommer dette. Via datteren. Han tar seg ikke tid til å prate med faren direkte men heller vurderte å ikke møte. Søsteren overtalte han men han pratet visst knapt under hele middagen. 

Jeg har små små barn så har andre forutsetninger i situasjonen.  Jeg skjønner de vil ha mer tid med faren men jeg vet ikke hvor mye JEG dår bidratt, annet enn å alltid ha et åpent hjem her når de trenger det. Og merker jeg blir en smule irritert på sønnen som slenger denne dårlige samvittigheten på faren - men tenker ikke to ganger engang med å ringe for hjelp. 

Hva tenker dere her? 

Anonymkode: dc5cd...992

Skinner vel igjennom at du ikke gidder å forholde deg til dem.

Jeg kjenner den situasjonen; min mann var ikke norsk, har barn som er eldre enn mine (og som underveis har blitt voksne) og selv har jeg barn i skolealder. Vi har besøkt dem noen ganger i året, han noen ganger alene i tillegg til de gangene jeg var med og de gangene alle var med (også mine barn).

Men i motsetning til deg så valgte jeg å ikke se på ungene hans som konkurrenter, og jeg prøvde å se at det faktisk var mer synd på dem enn på meg og mine barn. Barna hans går tross alt rundt og føler på et savn hele tiden. Og jeg prøvde å unne ham alle møter han kunne få til med dem, og unne dem all den tid de kunne få med ham.

Og vet du hva? Da min mann døde brått, for 2 år siden, da knyttet ungene hans seg enda tettere til meg. De var takknemlige over at jeg hele tiden hadde ansett dem som del av familien og at jeg alltid hadde behandlet dem med kjærlighet, selv om de var nærmest voksne da de kom inn i mitt liv.

Len deg litt mer tilbake. Prøv å ikke blande deg, og prøv å tenke at det er hans eget kjøtt og blod, han prøver  å være far som best han kan. Se for deg at dine barn sliter med noe om 5,10 eller 15 år fra nå: vil du bare avfeie dem?

Anonymkode: 7a56c...622

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke egne rom, men rom de får disponere slik at de synes det er greit besøke faren sin. Blir jo litt annet behov for privatliv med far og stemor enn hjemme hos far og mor. Viss de må dele en sovesofa i åpen kjellerstue osv så blir man jo veldig gjest hos sin egen far.

Anonymkode: a42c6...8f6

Ja? Voksne folk er gjester hos foreldrene. Og foreldre er gjester hos barna. Det får være måte på.

Anonymkode: d3628...f01

[Pobie]

Kan ikke mannen din reise alene og besøke dem da? Det er jo enkelt å reise innen Europa flere ganger i året. Og så kan barna hans komme til Norge å besøke. Da ser de hverandre fort fire ganger i året. 

Det er da ikke noe annerledes enn om man bor langt fra hverandre i samme land. Da må man legge litt krefter i å reise for å besøke hverandre. Og hvis de er unge og spreke og du har problemer med helsa, sier det seg selv at de burde reise litt oftere enn det dere gjør.

 

[Nyttårs barn]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skinner vel igjennom at du ikke gidder å forholde deg til dem.

Jeg kjenner den situasjonen; min mann var ikke norsk, har barn som er eldre enn mine (og som underveis har blitt voksne) og selv har jeg barn i skolealder. Vi har besøkt dem noen ganger i året, han noen ganger alene i tillegg til de gangene jeg var med og de gangene alle var med (også mine barn).

Men i motsetning til deg så valgte jeg å ikke se på ungene hans som konkurrenter, og jeg prøvde å se at det faktisk var mer synd på dem enn på meg og mine barn. Barna hans går tross alt rundt og føler på et savn hele tiden. Og jeg prøvde å unne ham alle møter han kunne få til med dem, og unne dem all den tid de kunne få med ham.

Og vet du hva? Da min mann døde brått, for 2 år siden, da knyttet ungene hans seg enda tettere til meg. De var takknemlige over at jeg hele tiden hadde ansett dem som del av familien og at jeg alltid hadde behandlet dem med kjærlighet, selv om de var nærmest voksne da de kom inn i mitt liv.

Len deg litt mer tilbake. Prøv å ikke blande deg, og prøv å tenke at det er hans eget kjøtt og blod, han prøver  å være far som best han kan. Se for deg at dine barn sliter med noe om 5,10 eller 15 år fra nå: vil du bare avfeie dem?

Anonymkode: 7a56c...622

Om du hadde lest innleggene til HI så står det at far ser barna flere ganger i måneden, han jobber faktisk i det landet de bor. Problemet er at de egentlig har sitt eget liv(som de selvfølgelig også bør) og egentlig ikke har tid. De har heller ikke tid til å komme på besøk hit.