Mobbing i barnehage. Trenger hjelp.

[Anonym bruker]

Hei.

Mitt barn på 5 år har blitt mobbet i barnehagen av ett annet barn i ett år. I mai 2018 ble det laget tiltaksplan. Det har vært møter med det andre barnets foresatte og barnehagen flere ganger. Ekstraordinært foreldremøte pga «mobbekultur» som har spredt seg. Mitt barn er imidlertid den som tråkkes ned. Mobberen har kapret bestevennen til mitt barn, og i går ble mitt barn fortalt hun «er det styggeste og ekleste barnet, at mobberen må være slem med noen, og at hun har prøvd å være snill mitt barn men nå har hun bestemt seg for at hun skal være slem med henne resten av livet» (mobberend ord). Igjen lekte mitt barn alene hele dagen. De voksne er fullt klar over probelemt og alvorlighetsgraden. De har lovet å følge med og fotfølge. Likevel skjer scener som dette hele tiden.

 

Er selv pedagog og opptatt av å se alle barna i en gruppe, se mobberen som et barn med behov for å bli sett og iveretatt osv. 

 

Men nå er begeret mitt fullt. Sitter i bilen og skal skrive en mail. Den nye mobbeparagrafen fra 2016 krever at tiltaksplan iverksettes etter en uke, at den skal evalueres og at den skal ha en funksjon ihht positiv endring. Hvis ikke kan fylkesmannen kotaktes. Hjelp meg. Kan jeg kreve noe her, de HAR laget en plan og de har iverksatt tiltak men det hjelper faen ikke er dritt. Hun begynner på skolen til høsten, ikke vits i å skifte barnehage. Hvilket regelverk kan jeg skilte med? Rett før jeg ringer på døren til mobberens foreldre, ringer barnevernet og melder ungen/hjemmet, atferden hennes er ekstremt og viser en sjokkerende antipati. «Du er stygg, moren din skulle ønske du ikke var født, du har snørr og alle hater deg og ingen vil at du skal komme i bursdagen» osv osv osv til alliansebygging, en uke er mitt barn litt inni varmen mens mobberen snakker dritt om andre, bestevennen til mitt barn er forvirret og lar seg lede på mobbernes «parti», men gråter hver kveld hjemme. Moren hennes er dypt fortvilet og har tatt opp med barnehagen x antall ganger at hun ønsker at hennes barn skal separeres fra mobberen, datteren har endret atferd, fått søvnproblemer, er utagerende og stygg. En annen mor i denne aldersgruppen sier det samme, ungen hennes har endret seg etter at denne mobberen begynte i barnehagen for ett år siden. Mobberen har sådd en usikkerhet i alle barna i denne gruppen, om de er «inne» eller «ute», slitsomt spill hver dag. Mobberen leder, de andre barna virker nærmest forelsket i henne og samtidig går de hjem og gråter over ubehaget. 

 

Høres ut som et korstog mot et barn. Det er ikke det. Jeg har vært svært tålmodig og lagt min lit til barnehagen. Nå er det bare FAEN meg nok. Og for første gang i mitt liv lurer jeg på om psykopati faktisk er medfødt. 

 

En av de ansatte er veldig ærlig og sier han er dypt sjokkert over mobberens atferd, aldri sett lignende, isklad og uten samvittighet. Tviler også på at hjemmet tar tilbakemeldingene veldig alvorlig. Litt mer at «datteren deres er kul og har bein i nesa, akkurat som sin mor».

 

Så: nå sitter jeg ikke å ser på mer. Ungen min skal ha et gram selvtillitt igjen til skolestart. Jeg skal sende mail til barnehagen nå, gjerne som kan videresendes til fylkesmannen ved behov. Ihht regelverket, mobbeloven osv. Hva skriver jeg? 

 

En million takk. 

Anonymkode: 6740e...6bb

[Anonym bruker]

Huff a meg, dette var trist lesning, jeg har jobbet i barnehage i over 20 år og det er sjelden man møter barn med så negativ sosial oppførsel som du beskriver her. Du virker veldig balansert i dine tanker om barnet som krenker og mobber sine motiver og behov, men størst er jo selvfølgelig ditt behov for å beskytte ditt eget barn, dette er jo ikke greit. 

I den nye rammeplanen for barnehage er det jo kommet inn tema om livsmestring og psykisk helse som forplikter barnehagen til å jobbe mot mobbing og krenkelser, men det vet du jo tydeligvis. Har du forsøkt å ta saken videre? Til eier - kommunen som er ansvarlig uansett om det er en privat eller kommunal barnehage. 

Vi jobber mye med dette temaet for tiden, på personalmøter og planleggingsdager, hvordan forebygge, oppdage og "behandle" mobbing. Boka av Pål Roland og Idsøe er nyttig, Har vært på flere foredrag med Roland og han er dyktig, hadde jeg vært desperat nok hadde jeg tatt kontakt med han direkte og spurt om råd. 

https://www.cappelendamm.no/_mobbeatferd-i-barnehagen-ella-cosmovici-idsoe-pal-roland-9788202556129

Anonymkode: 64116...088

[Anonym bruker]

Uff, så fortvilende! Hvis det er slik at foreldrene ikke ser alvoret hadde jeg absolutt tatt dette videre med barnevernet. Kan du ta kontakt med foreldrene i dag og forklare alvoret og si at om dette ikke stopper nå kommer du til å melde bekymring? Det høres ut som dette barnet trenger veiledning og sosial trening, kanskje også bup. Jeg er helt enig med deg i at selvtilliten er viktig før skolestart. Inviter barn hun liker hjem til dere, eller ut på noe morsomt, gjerne sammen med foreldrene. Bygg relasjoner og knytt bånd. Skal hun starte på samme skole som mobberen?

Anonymkode: bf5ff...1d8

[Anonym bruker]

Vel. Alt er forsøkt. BHG og foreldre får ikke til endring. Jeg hadde tatt den jævla ungen et tak selv. 

Anonymkode: df463...2b7

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er noe annet å gjøre enn å skifte avdeling eller barnehage og sørge for at de ikke kommer i samme klasse på skolen.

Vi hadde en liknende jente her. Det er nesten ikke mulig å få gjort noe med mindre foreldrene er på lag. Hos oss gikk det lite ut over min datter, men det var mange jenter som fikk skifte klasse på skolen. I 3.klasse var de bare 3 jenter igjen i den klassen (+13 gutter). Da bestemte foreldrene seg for å flytte og problemet løste seg her. Jeg håper ting gikk bedre for henne på ny skole også.

Anonymkode: 7456e...ac2

[Anonym bruker]

Ta kontakt med fagenheten for oppvekst og utdanning, da kommer folk utenfra og observerer, kommer med forslag til tiltak osv. Grusom lesning, har vært gjennom det samme med eget barn. Ønsker dere lykke til, håper datteren din får det bedre framover! 

Anonymkode: 71b8b...e74

[Anonym bruker]

Det må da være lov å kontakte barnevernet, den slags oppførsel må da ha rot i noe? Om så bare for å gi foreldre veiledning i noe som høres ut som et alvorlig tilfelle... om de ikke ser problemet trenger de en real smekk!

Anonymkode: 7589e...543

[Førstemann]

Jeg og tenker at barnevernet kan være rett instans her. Dette vil aldri ta slutt hvis ikke dette barnet får behandling og foreldrene veiledning. Skal de gå på samme skole?

Ville i hvert fall tatt en telefon til barnevernet og hørt hva de har å si.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei.

Mitt barn på 5 år har blitt mobbet i barnehagen av ett annet barn i ett år. I mai 2018 ble det laget tiltaksplan. Det har vært møter med det andre barnets foresatte og barnehagen flere ganger. Ekstraordinært foreldremøte pga «mobbekultur» som har spredt seg. Mitt barn er imidlertid den som tråkkes ned. Mobberen har kapret bestevennen til mitt barn, og i går ble mitt barn fortalt hun «er det styggeste og ekleste barnet, at mobberen må være slem med noen, og at hun har prøvd å være snill mitt barn men nå har hun bestemt seg for at hun skal være slem med henne resten av livet» (mobberend ord). Igjen lekte mitt barn alene hele dagen. De voksne er fullt klar over probelemt og alvorlighetsgraden. De har lovet å følge med og fotfølge. Likevel skjer scener som dette hele tiden.

 

Er selv pedagog og opptatt av å se alle barna i en gruppe, se mobberen som et barn med behov for å bli sett og iveretatt osv. 

 

Men nå er begeret mitt fullt. Sitter i bilen og skal skrive en mail. Den nye mobbeparagrafen fra 2016 krever at tiltaksplan iverksettes etter en uke, at den skal evalueres og at den skal ha en funksjon ihht positiv endring. Hvis ikke kan fylkesmannen kotaktes. Hjelp meg. Kan jeg kreve noe her, de HAR laget en plan og de har iverksatt tiltak men det hjelper faen ikke er dritt. Hun begynner på skolen til høsten, ikke vits i å skifte barnehage. Hvilket regelverk kan jeg skilte med? Rett før jeg ringer på døren til mobberens foreldre, ringer barnevernet og melder ungen/hjemmet, atferden hennes er ekstremt og viser en sjokkerende antipati. «Du er stygg, moren din skulle ønske du ikke var født, du har snørr og alle hater deg og ingen vil at du skal komme i bursdagen» osv osv osv til alliansebygging, en uke er mitt barn litt inni varmen mens mobberen snakker dritt om andre, bestevennen til mitt barn er forvirret og lar seg lede på mobbernes «parti», men gråter hver kveld hjemme. Moren hennes er dypt fortvilet og har tatt opp med barnehagen x antall ganger at hun ønsker at hennes barn skal separeres fra mobberen, datteren har endret atferd, fått søvnproblemer, er utagerende og stygg. En annen mor i denne aldersgruppen sier det samme, ungen hennes har endret seg etter at denne mobberen begynte i barnehagen for ett år siden. Mobberen har sådd en usikkerhet i alle barna i denne gruppen, om de er «inne» eller «ute», slitsomt spill hver dag. Mobberen leder, de andre barna virker nærmest forelsket i henne og samtidig går de hjem og gråter over ubehaget. 

 

Høres ut som et korstog mot et barn. Det er ikke det. Jeg har vært svært tålmodig og lagt min lit til barnehagen. Nå er det bare FAEN meg nok. Og for første gang i mitt liv lurer jeg på om psykopati faktisk er medfødt. 

 

En av de ansatte er veldig ærlig og sier han er dypt sjokkert over mobberens atferd, aldri sett lignende, isklad og uten samvittighet. Tviler også på at hjemmet tar tilbakemeldingene veldig alvorlig. Litt mer at «datteren deres er kul og har bein i nesa, akkurat som sin mor».

 

Så: nå sitter jeg ikke å ser på mer. Ungen min skal ha et gram selvtillitt igjen til skolestart. Jeg skal sende mail til barnehagen nå, gjerne som kan videresendes til fylkesmannen ved behov. Ihht regelverket, mobbeloven osv. Hva skriver jeg? 

 

En million takk. 

Anonymkode: 6740e...6bb

Kan du ringe foreldrene ? Ta en prat ikke gå via via, Finn en dag de kan møtes å være sammen. Lær datteren din å ta litt igjen. Det er ikke pedagogisk, men dessverre det eneste som noen ganger fungerer. Snakk masse med hun når hun er hjemme. Hater mobbere, og jeg vil så gjerne kun jobbe med forebyggende. Skjønner ikke at skoler ikke ansetter en fast som er ansvarlig for slike ting. Folk er blinde. Klem til dere ❤️🌷

Anonymkode: b40f4...764

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Uff, så fortvilende! Hvis det er slik at foreldrene ikke ser alvoret hadde jeg absolutt tatt dette videre med barnevernet. Kan du ta kontakt med foreldrene i dag og forklare alvoret og si at om dette ikke stopper nå kommer du til å melde bekymring? Det høres ut som dette barnet trenger veiledning og sosial trening, kanskje også bup. Jeg er helt enig med deg i at selvtilliten er viktig før skolestart. Inviter barn hun liker hjem til dere, eller ut på noe morsomt, gjerne sammen med foreldrene. Bygg relasjoner og knytt bånd. Skal hun starte på samme skole som mobberen?

Anonymkode: bf5ff...1d8

Jeg tenkte meg litt om, og må legge til noe. Min sønn ble mobbet tidligere. Han var litt eldre enn datteren din (barneskolen), og mobbingen han ble utsatt for var nok ikke så alvorlig som det din datter opplever. Han endte med å bytte skole, og alt løste seg. Noe av det som plager meg i ettertid er at jeg ikke tok sterkt nok tak i det. Man vil liksom ikke tenke det verste om folk, og i alle fall jeg har en tendens til å tenke at det løser seg. Nå angrer jeg på at jeg ikke viste ham at jeg ville gått i krigen for ham. Jeg skulle bare troppet opp hos rektor og forlangt en løsning. Vi snakket med foreldrene til de verste mobberne, og ting ble faktisk bedre der. Problemet var at det hadde "spredt seg".  Hadde jeg kunnet gjøre alt opp igjen ville jeg gitt klar beskjed til skolen (i ditt tilfelle barnehagen), foreldrene til mobberen, mobberen selv og mitt barn om at dette stopper her og nå. Gi beskjed om at du tar det videre med barnevern og kommune hvis det kommer en eneste ny episode. Krev at foreldrene ser alvoret og at de er ansvarlige for å stoppe dette umiddelbart, og krev et møte i dag. Lykke til!

Anonymkode: bf5ff...1d8

[Anonym bruker]

Takk for råd. Jeg skrev en lang mail. Og var ganske kontant og «hard». Ihht at nok er nok, ett år er for lenge. Neste steg er å be om hjelo utenfra, ihht banenevern eller BUP for mobberen, eventuelt legge mobbesaken frem for fylkesmannen da tiltaksplan ikke ser ut til å føre noen vei.

Var kleint å hente. Den ene anstte så meg ikke inn i øynene. Den andre var litt sånn «vi må jo se begge sidene av saken, ivareta alle barna, vi tror samarbeidet med å sosialere barna sammen fungerer». I min mail ba jeg om at de fra i dag splitter jentene, at de er inne og ute på ulike tider, ikke sitter ved samme matbord etc. Jeg var også såpss «uprofesjonell» at jeg skrev at jeg i eget yrkesliv har til gode å møte et så antipatisk barn uten evne til omstilling og forbredring og at jeg etter mitt skjønn virderer det til at situasjonen ikke opphører før barnet og hjemmet får hjelp. 

 

Sa ved henting at jeg er pedagog og nå mor, og at jeg opptrer som dem i min jobb, da må man likestille alle i gruppen ihht omsorg. Men at nå er jeg mor og er maktesløs, har sagt fra på mange måter. Ingen ting fører noen vei annet enn at barnet mitt har godtatt at hun er stygg, hun skal ikke ha barn fordi hun er så stygg at ingen vil gifte seg med henne osv. 

 

Hi

Anonymkode: 6740e...6bb

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for råd. Jeg skrev en lang mail. Og var ganske kontant og «hard». Ihht at nok er nok, ett år er for lenge. Neste steg er å be om hjelo utenfra, ihht banenevern eller BUP for mobberen, eventuelt legge mobbesaken frem for fylkesmannen da tiltaksplan ikke ser ut til å føre noen vei.

Var kleint å hente. Den ene anstte så meg ikke inn i øynene. Den andre var litt sånn «vi må jo se begge sidene av saken, ivareta alle barna, vi tror samarbeidet med å sosialere barna sammen fungerer». I min mail ba jeg om at de fra i dag splitter jentene, at de er inne og ute på ulike tider, ikke sitter ved samme matbord etc. Jeg var også såpss «uprofesjonell» at jeg skrev at jeg i eget yrkesliv har til gode å møte et så antipatisk barn uten evne til omstilling og forbredring og at jeg etter mitt skjønn virderer det til at situasjonen ikke opphører før barnet og hjemmet får hjelp. 

 

Sa ved henting at jeg er pedagog og nå mor, og at jeg opptrer som dem i min jobb, da må man likestille alle i gruppen ihht omsorg. Men at nå er jeg mor og er maktesløs, har sagt fra på mange måter. Ingen ting fører noen vei annet enn at barnet mitt har godtatt at hun er stygg, hun skal ikke ha barn fordi hun er så stygg at ingen vil gifte seg med henne osv. 

 

Hi

Anonymkode: 6740e...6bb

Bra! Gi alt dere har i denne saken nå. Ingen barn skal tenke slik om seg selv💔 Ikke la barnehagen dysse det ned. Hvis det er slik du fremstiller det er det ikke to sider av saken. Den andre jenta trenger åpenbart hjelp, hvis ikke kommer hun til å ødelegge for flere barn, og mye mulig for seg selv også når ingen gidder å være sammen med henne mer. Du/dere må bare stoppe det før dette blir ditt barna indre stemme. Ved å gå inn hardt og kompromissløst vil du både kunne løse ting og vise barnet ditt at du er hennes trygghet, støtte og anker. Hun vil vite at uansett hvor vondt livet er har hun deg. Vær litt tigermamma.

Anonymkode: bf5ff...1d8

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for råd. Jeg skrev en lang mail. Og var ganske kontant og «hard». Ihht at nok er nok, ett år er for lenge. Neste steg er å be om hjelo utenfra, ihht banenevern eller BUP for mobberen, eventuelt legge mobbesaken frem for fylkesmannen da tiltaksplan ikke ser ut til å føre noen vei.

Var kleint å hente. Den ene anstte så meg ikke inn i øynene. Den andre var litt sånn «vi må jo se begge sidene av saken, ivareta alle barna, vi tror samarbeidet med å sosialere barna sammen fungerer». I min mail ba jeg om at de fra i dag splitter jentene, at de er inne og ute på ulike tider, ikke sitter ved samme matbord etc. Jeg var også såpss «uprofesjonell» at jeg skrev at jeg i eget yrkesliv har til gode å møte et så antipatisk barn uten evne til omstilling og forbredring og at jeg etter mitt skjønn virderer det til at situasjonen ikke opphører før barnet og hjemmet får hjelp. 

 

Sa ved henting at jeg er pedagog og nå mor, og at jeg opptrer som dem i min jobb, da må man likestille alle i gruppen ihht omsorg. Men at nå er jeg mor og er maktesløs, har sagt fra på mange måter. Ingen ting fører noen vei annet enn at barnet mitt har godtatt at hun er stygg, hun skal ikke ha barn fordi hun er så stygg at ingen vil gifte seg med henne osv. 

 

Hi

Anonymkode: 6740e...6bb

Jeg håper du fortalte den ansatte at de ikke ikke ivaretar alle barna, når de ikke ivaretar din datter.
Meld foreldrene til barnevernet

Anonymkode: 31c89...ad8

[Anonym bruker]

Etter mobbing i en barnehage byttet vi barnehage. Da ordner det seg helt til poden begynte på skolen. Da var det mobbing igjen uansett paragrafer, møter, gjentatte oppringninger og gjorde alt i min makt. Flyttet til slutt. Ungen er ødelagt for livet grunnet mobbingen. Mobberen (og gjengen) skulle hatt grisebank! Hadde jeg vært storesøster i stedet for mor hadde jeg definitivt tatt saken i egne hender, men som voksen må man følge visse regler....

Anonymkode: 4e4b5...7e5

[Anonym bruker]

Anmeld foreldrene til mobberen til barnevernet.

Anonymkode: c3453...58a

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

de HAR laget en plan og de har iverksatt tiltak men det hjelper faen ikke er dritt.

Kan du si noe om hva slags tiltak de har iverksatt? Har de hentet hjelp utenfra?

Anonymkode: 31c89...ad8

[Anonym bruker]

Reaksjonen du fikk fra de ansatte da du hentet jenta di i dag sier meg at du heller ikke med dette vil komme noen vei. Det vil være en smal sak for barnehagen å trenere saken så lenge at de "slipper" å gjøre noe før barna begynner på skolen. Da vil jo de uansett være kvitt "problemet".

Jeg synes du skal skrive til den som har ansvar for barnehagene i kommunen, forklare hva som er gjort og ikke gjort tidligere, legge ved en kopi av dagens mail, og også beskrive det den ansatte sa i dag om at "de må ta vare på begge sider". Det er jo nettopp det de ikke har gjort når de ikke har gjort mer på det hele året som har gått. Og det viser at de heller ikke har særlig vilje (eller evne?) til å gjøre nok nå.

I tillegg synes jeg du skal sende en formell klage til fylkesmannen på barnehagen og kreve strakstiltak. Jeg hadde også vurdert å sende en kopi til kommunelegen, da dette helt klart går ut over de andre barnas helse fordi bhg. ikke gjor nok.

Videre ville jeg ha sendt en bekymringsmelding til barnevernet.

Det er flere foreldre som opplever dette, derfor synes jeg du skal forsøke å få dem også med i klagene til barnehagen og fylkesmannen og bekymringsmelding til barnevernet.

Det er jo helt klart svært bekymringsverdig at et så lite barn oppfører seg som det gjør. Som regel er det årsaker i hjemmet som ligger bak en slik adferd. Noen ganger kan visse diagnoser også spille inn, men da er det jo ekstra viktig at foreldrene (og barnehagen) får hjelp til å håndtere barnet. Slik mobberen oppfører seg er det jo tydelig at dette barnet heller ikke har det bra. Så barnevernet bør uansett kobles inn!

Når sommeren nærmer seg synes jeg også at du skal kontakte skolen datteren din skal begynne på, snakke med læreren/skolen, forklare hva som har skjedd i barnehagen slik at skolen både kan være litt ekstra obs på datteren din fra dag én, men også for å forebygge problemer som unektelig vil følge med det barnet som mobber.

Lykke til!

 

Anonymkode: e9d3a...8b2

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan du si noe om hva slags tiltak de har iverksatt? Har de hentet hjelp utenfra?

Anonymkode: 31c89...ad8

Hehe. Planen er vel fra april 2018 og heter «vi skal jobbe med saken». Dialog etter det har jeg oppfordret til og ingen utviklingssamtale siden før tiltaksplan. Over hodet ikke hentet hjelp utenfra.

 

Hi

 

og takk dere!

Anonymkode: 6740e...6bb

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hehe. Planen er vel fra april 2018 og heter «vi skal jobbe med saken». Dialog etter det har jeg oppfordret til og ingen utviklingssamtale siden før tiltaksplan. Over hodet ikke hentet hjelp utenfra.

 

Hi

 

og takk dere!

Anonymkode: 6740e...6bb

Det der er jo bare svada fra ende til annen. Når jeg leser sånt så skjems jeg over mine barnehagekollegaer som ikke tar ansvar og gjør jobben sin.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg kjørt hardt på nå, barnehagen har dillet for lenge. Jeg ville :

- krevd møte med styrer og pedagogisk leder i morra, hvor jeg sa tydelig i fra hva jeg mente om at de ikke gjør jobben sin, og krevd en skriftlig handlingsplan som skal iverksettes umiddelbart. Hadde krevd at de 2 punktene under skulle være med i handlingsplanen : 
1. barnehagen skal sette en egen ansatt til å følge det barnet hele tiden mens det barnet er i barnehagen. Hvor barnehagen må hente midler fra til det får være de sitt eget problem.
2. det skal bestemmes faste og tydelige retningslinjer for hvordan alle ansatte skal håndtere og reagere i situasjonene rundt barnet og de andre barna, sånn at alle ansatte handler og reagerer likt

Utenom det så hadde jeg :
- meldt barnehagen til fylkeskommunen for å ikke gjøre jobben sin
- meldt til barnevernet
. krevd at de søkte hjelp utenfra siden de ikke klarer å håndtere det alene

Anonymkode: 31c89...ad8

[gale damen]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det der er jo bare svada fra ende til annen. Når jeg leser sånt så skjems jeg over mine barnehagekollegaer som ikke tar ansvar og gjør jobben sin.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg kjørt hardt på nå, barnehagen har dillet for lenge. Jeg ville :

- krevd møte med styrer og pedagogisk leder i morra, hvor jeg sa tydelig i fra hva jeg mente om at de ikke gjør jobben sin, og krevd en skriftlig handlingsplan som skal iverksettes umiddelbart. Hadde krevd at de 2 punktene under skulle være med i handlingsplanen : 
1. barnehagen skal sette en egen ansatt til å følge det barnet hele tiden mens det barnet er i barnehagen. Hvor barnehagen må hente midler fra til det får være de sitt eget problem.
2. det skal bestemmes faste og tydelige retningslinjer for hvordan alle ansatte skal håndtere og reagere i situasjonene rundt barnet og de andre barna, sånn at alle ansatte handler og reagerer likt

Utenom det så hadde jeg :
- meldt barnehagen til fylkeskommunen for å ikke gjøre jobben sin
- meldt til barnevernet
. krevd at de søkte hjelp utenfra siden de ikke klarer å håndtere det alene

Anonymkode: 31c89...ad8

Det hun sa! 

Barnehagen gjør ikke jobben sin, og da må du vise barnet ditt at du går i krigen for henne. Det er ikke noe å dille med, sett kraft bak kravene dine. Jeg heier på deg!

[VictoriaS]

Vil bare få fortalt deg at du høres ut som en meget oppgående, smart og imponerende mor! Barnet ditt er heldig som har deg❤️

[Anonym bruker]

Om dette er er en kommunal barnehage,så tenker jeg at mobberen blr flyttes til en annen bhg.eller at det får inn noen etater med ekstra ressurser som kan fotfølge denne ungen.Mobberen lager tydelig problemer for flere barn og da må det skje ting NÅ.

Anonymkode: 0d577...805

[♥Mammi-04&09♥]

Gud, jeg får helt vondt av å lese dette. Ingen barn skal ha det sånn i barnehagen. Selv har jeg aldri vært borti barn i barnehage som mobber på den måten. Og jeg har jobbet i barnehage i 11 år. Noe må tydeligvis gjøres her. Skjlnner ikke hva barnehagen der har somlet med det siste året. Kjenner jeg blir litt sint på de her jeg sitter....

Jeg heier også på dere. Håper du kommer noen steder med dette til slutt, og at alt til slutt vil bli bra for datteren din. Må også si at du er en tøff mamma, og hun er heldig som har deg 

Klemmer fra en mamma og en fagarbeider i bhg.   

[Yellow Brick Road]

Denne barnehagen, eller i alle fall ledelsen, burde få en skikkelig skrape. De svikter mange barn her, både de barna som blir plaget av denne jenta, og jenta selv. For de ødelegger ikke bare de ungene som det går utover, men de ødelegger jenta også ved å ikke gripe tak  og ta dette alvorlig. For å sette det litt på spissen - dere andre kan i verste fall ta egne unger ut av barnehagen, hjelpe og støtte dem og så blir dette forhåpentligvis et minne som vil blekne etterhvert. Men denne jenta kan ikke flykte fra seg selv, for det er uten tvil noe alvorlig galt med eller hos et barnehagebarn som oppfører seg sånn, og noe alvorlig galt med foreldre som ikke tar tak i det. Jeg mener ikke at det er ok på noen måte at denne jenta mobber og er stygg mot andre, bare for å ha sagt det, eller at det ikke er synd på deres barn som blir mobbet. Jeg påpeker bare at dette er veldig alvorlig både for deres barn og for henne, og mens deres barn har foreldre som stiller opp for seg, har hun verken foreldre eller barnehagepersonale som gjør det. De svikter deres barn, og de svikter henne også. Og jo lenger det går før hun får hjelp, jo vanskeligere blir det å gjøre noe med det og å rette opp skadene hun som følger av oppførselen hennes etterpå. 

Det synes jeg at du kan fortelle barnehagepersonalet med store bokstaver og ord - ved å være så jækla feige og tafatte som de er, er det faktisk denne jenta som kommer til å tape aller mest - de svikter henne like mye som de svikter ofrene hennes. Og jeg tror jeg ville ha slengt på noe sånn som at jeg håper virkelig at hun når hun blir gammel nok og ødelagt nok, har mot og hjelp nok til å anmelde dem alle sammen, som personer, for det de gjorde mot henne (eller egentlig IKKE gjorde da hun var liten og det ennå var tid for nok til å hjelpe henne.   

Jeg kjenner nemlig denne jenta. Nei, jeg gjør ikke det, men jeg kjenner den jenta hun kanskje blir om 5-6-7 år og eldre enn det også. Men jeg kjente henne ikke da hun gikk i barnehagen, og ikke vet jeg om jeg hadde vært tøff nok til å gjøre noe med det heller om jeg hadde kjent henne den gangen. Men som jeg ønsker at noen hadde vært det. (NB: Nå har noen vært tøffe nok, men nå skal ikke bare hennes oppførsel endres og behandles, men det er også masse som må bygges opp i forhold til jevnaldrende rundt henne, men det er mulig at det er for sent.)

Gi den barnehagen et skikkelig spark i ræva! 

[Anonym bruker]

Du har jo helt urealistiske krav! Du kan ikke forvente at de aldri er inne på samme tidspunkt eller at de sitter med samme bord! Det du kan forhøre deg om er å spørre om det er mulig at en voksen alltid sitter ved siden av hun som mobber med måltidene,det burde ikke være urealistisk å få til. 

Er så lei av sånne som deg HI som antar at foreldrene er tafatte så fort ett barn er slem! Takket være en sånn mor som deg som ringer BV uten grunnlag,så fikk vi hjemmebesøk av barnevernet. Jeg hadde en gutt som utagerte ekstremt mot voksne og barn,å han sa stygge ting til de andre ungene og voksne. Barnevernet kom inn for se hvordan min omsorgsevne var og for se om det kunne være noe i hjemmet som førte til utageringen. BV fikk se en rolig;snill og hjelpsom gutt som har det bra med seg selv når han er ett sted han føler seg trygg.BV var her i flere timer å jeg fikk masse posetive tilbakemeldinger i ettertid.Saken ble fort henlagt  BV anbefalte at lavterskeltilbud skulle observere sønnen min i bhg å hjelpe barnehagen med å foreslå ulike til tiltak etterpå. Lavterskeltilbud konkluderte etter å ha observert han mye at sønnen min var veldig utrygg på hverdagen i bhg å dermed utagerer han. De mente barnehagen var problemet å at de ikke gjorde nok for å trygge barnet mitt. Han hadde gått i samme bhg i 3 år uten at de ansatte følte han ble trygg. 

Så nei det er ikke sånn at det alltid er foreldrene som er grunnen til at barnet utagerer,derfor er det ondskapsfullt av deg ringe BV bare for å hevne deg på foreldrene til mobberen! Kanskje problemet er selve barnehagen å da hjelper det ikke å sende bekymringsmelding på de stakkars foreldrene som sikkert gjør alt de kan for å bedre situasjonen!

Anonymkode: ddc6a...19f