Som man reder ligger man? (besteforeldre)

[Yellow Brick Road]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skulle skrive akkurat dette! 

Skjerp deg HI, prøv å tilrettelegg for godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn.  Dine foreldre prøver jo iallefall nå.

Anonymkode: 830d1...d9f

Det er jeg helt enig i. Mine unger har fantastiske besteforeldre som stiller opp for alle barnebarn og for oss ungene også, både barn og svigerbarn. Og de er absolutt ikke unge. Men vi må bare stikke finger'n i jorda og innse at dersom vi ikke hadde vært litt trege med å få barn, ville de også ha fått helt andre besteforeldre. Riktignok hadde de ikke små barn selv, men med to fulle jobber og ansvar for dobbelt sett med gamle foreldre som de måtte ta vare på, ville de ha vært overmennesker om de skulle klart å følge oppe barnabarna like mye som de gjør i dag.  Jeg tror at man selv må ha vært i den situasjonen det er å ha ansvar for gamle, syke foreldre for å kunne sette seg inn i hvor intenst og slitsomt og ofte vanskelig det er. Min mor døde etter en intens, men forholdsvis kort sykdomsperiode - det var vondt, vanskelig og slitsomt, men da min far ble syk og levde en god stund med stort hjelpebehov er jeg jammen meg glad for at jeg hadde en mann som tok hovedansvar for ungene våre og at vi ikke hadde barnebarn som foreldrene også forventet at vi skulle ta oss av for at vi ikke skulle bli utstøtt og bebreidet for at vi ikke hadde hatt særlig overskudd til for mye der. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Yellow Brick Road skrev:

Det er jeg helt enig i. Mine unger har fantastiske besteforeldre som stiller opp for alle barnebarn og for oss ungene også, både barn og svigerbarn. Og de er absolutt ikke unge. Men vi må bare stikke finger'n i jorda og innse at dersom vi ikke hadde vært litt trege med å få barn, ville de også ha fått helt andre besteforeldre. Riktignok hadde de ikke små barn selv, men med to fulle jobber og ansvar for dobbelt sett med gamle foreldre som de måtte ta vare på, ville de ha vært overmennesker om de skulle klart å følge oppe barnabarna like mye som de gjør i dag.  Jeg tror at man selv må ha vært i den situasjonen det er å ha ansvar for gamle, syke foreldre for å kunne sette seg inn i hvor intenst og slitsomt og ofte vanskelig det er. Min mor døde etter en intens, men forholdsvis kort sykdomsperiode - det var vondt, vanskelig og slitsomt, men da min far ble syk og levde en god stund med stort hjelpebehov er jeg jammen meg glad for at jeg hadde en mann som tok hovedansvar for ungene våre og at vi ikke hadde barnebarn som foreldrene også forventet at vi skulle ta oss av for at vi ikke skulle bli utstøtt og bebreidet for at vi ikke hadde hatt særlig overskudd til for mye der. 

Men de er hverken utstøtt eller bebreidet! De har bare ikke det forholdet til barnebarna som de ønsker seg. Jeg har alltid forstått at det var lite til overs i hverdagen, men jeg mener at mine foreldre også må forstå at ungdommer ikke automatisk blir interesserte i mennesker bare fordi de er i slekt. Prioriteringer har konsekvenser, selv om prioriteringene ikke nødvendigvis er egoistiske. Men jeg tenker også at de kunne strekt seg litt. Ikke for min del, jeg har hatt verdens beste svigerfar som har hjelpt oss. Svigermor har forsåvidt også bidratt, men har vært forhindret av avstand sånn i hverdagen. Derimot har hun ringt flittig, og hjelpt med spansklekser over telefon i flere år nå. Men for barnas del og sin egen del.

De hadde alle muligheter, f eks kunne de kommet inn en liten time når de hentet småsøskene mine etter overnatting, i stedet for å vinke fra døren. De kunne ringt nå og da. Eller de kunne engasjert seg nå, det er stadig velkomment med sjåfør til og fra arrangementer. Farfar deler nok gjerne på den jobben.

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men de er hverken utstøtt eller bebreidet! De har bare ikke det forholdet til barnebarna som de ønsker seg. Jeg har alltid forstått at det var lite til overs i hverdagen, men jeg mener at mine foreldre også må forstå at ungdommer ikke automatisk blir interesserte i mennesker bare fordi de er i slekt. Prioriteringer har konsekvenser, selv om prioriteringene ikke nødvendigvis er egoistiske. Men jeg tenker også at de kunne strekt seg litt. Ikke for min del, jeg har hatt verdens beste svigerfar som har hjelpt oss. Svigermor har forsåvidt også bidratt, men har vært forhindret av avstand sånn i hverdagen. Derimot har hun ringt flittig, og hjelpt med spansklekser over telefon i flere år nå. Men for barnas del og sin egen del.

De hadde alle muligheter, f eks kunne de kommet inn en liten time når de hentet småsøskene mine etter overnatting, i stedet for å vinke fra døren. De kunne ringt nå og da. Eller de kunne engasjert seg nå, det er stadig velkomment med sjåfør til og fra arrangementer. Farfar deler nok gjerne på den jobben.

Anonymkode: af472...92a

Ja akkurat. Det er «jobben» du er ute etter. Det skinner igjennom i alle dine innlegg. Bare se på hvordan du beskriver farfars innsats i dine første innlegg. Du later som om det er kos og et godt forhold barna dine skal få, men det er ditt eget behov for avlastning som er førende for dine følelser og dine (hevnaktige) valg. Når du ikke får det legger du deg ned og spiller offer. 

Skjønner at dette ikke når inn hos deg. Du var bare ute etter sympati. Så egentlig er det vel helt bortkastet å forsøke å øke selvinnsikten din. 

Anonymkode: 60f3f...b19

[Anonym bruker]

Nå er jeg bare 37, og årevis unna å bli bestemor. Men jeg har små barn, og foreldre som trenger litt mer hjelp nå enn tidligere.

Jeg forstår godt at foreldrene dine ikke kunne avlaste deg. De kunne vel ønsket avlastning selv?? 

Det er akkurat motivasjonen til å gjøre det "lille ekstra" som forsvinner når hverdagen er veldig krevende. 

22 minutes ago, Anonym bruker said:

 

De hadde alle muligheter, f eks kunne de kommet inn en liten time når de hentet småsøskene mine etter overnatting, i stedet for å vinke fra døren

Slikt koster faktisk en del krefter...

Jeg synes du er alt for streng med dine foreldre. Dere hadde alle uflaks at dere hadde såpass jevnaldrende barn.

Anonymkode: 642d9...f92

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja akkurat. Det er «jobben» du er ute etter. Det skinner igjennom i alle dine innlegg. Bare se på hvordan du beskriver farfars innsats i dine første innlegg. Du later som om det er kos og et godt forhold barna dine skal få, men det er ditt eget behov for avlastning som er førende for dine følelser og dine (hevnaktige) valg. Når du ikke får det legger du deg ned og spiller offer. 

Skjønner at dette ikke når inn hos deg. Du var bare ute etter sympati. Så egentlig er det vel helt bortkastet å forsøke å øke selvinnsikten din. 

Anonymkode: 60f3f...b19

Som fanden leser bibelen! Jeg har ikke hatt behov for deres bidrag!

Men jeg har heller ikke behov for å tvinge barna mine for å kompensere for deres manglende interresse..

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er jeg bare 37, og årevis unna å bli bestemor. Men jeg har små barn, og foreldre som trenger litt mer hjelp nå enn tidligere.

Jeg forstår godt at foreldrene dine ikke kunne avlaste deg. De kunne vel ønsket avlastning selv?? 

Det er akkurat motivasjonen til å gjøre det "lille ekstra" som forsvinner når hverdagen er veldig krevende. 

Slikt koster faktisk en del krefter...

Jeg synes du er alt for streng med dine foreldre. Dere hadde alle uflaks at dere hadde såpass jevnaldrende barn.

Anonymkode: 642d9...f92

Men jeg har jo faktisk bidratt med avlastning til dem, mine småsøsken overnatta her hver gang pappa hadde arbeidshelg fram til de nådde ungdomsskolealder. Dette var fast fra før jeg fikk egne barn.

Og som jeg har gjentatt til det kjedsommelige, det handler ikke om avlastning. Det hadde jeg nok av. Det handler om at de ikke la grunnlag for et nært forhold til barnebarna, og heller ikke nå gjør en innsats. Men i stedet bebreider meg for at jeg ikke tvinger barna til å være sammen med dem på deres egne premisser.

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Men jeg har jo faktisk bidratt med avlastning til dem, mine småsøsken overnatta her hver gang pappa hadde arbeidshelg fram til de nådde ungdomsskolealder. Dette var fast fra før jeg fikk egne barn.

Og som jeg har gjentatt til det kjedsommelige, det handler ikke om avlastning. Det hadde jeg nok av. Det handler om at de ikke la grunnlag for et nært forhold til barnebarna, og heller ikke nå gjør en innsats. Men i stedet bebreider meg for at jeg ikke tvinger barna til å være sammen med dem på deres egne premisser.

Anonymkode: af472...92a

Det er vel så enkelt som dette. Dine foreldre nærmer seg døden. De vet at de må få et nærmere forhold med barnebarn nå eller aldri.

Og for deg. Dine foreldre blir eldre. Skal dine barn ha gode minner fra 1 eller 3 besteforeldre? 

Ungdommer skjønner ikke at livet er flyktig, så de vil ikke på eget initiativ ønske mer kontakt med dølle besteforeldre. Men det er mulig de vil tenke annerledes som voksne, og lure på hvorfor ikke besteforeldrene og deres egen mor så verdien av mer kontakt.

Anonymkode: 642d9...f92

[Anonym bruker]

Jeg mener besteforeldre må legge seg i selen. Bli med på idrettsarrangement. Invitere på pizzakveld i ny og ne og ikke nødvendigvis på en fredagskveld. Jeg hadde nok ikke latt barna velge å avslå alle invitasjoner, det er og ufint å aldri takke ja. 

Anonymkode: 0761e...8c7

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener besteforeldre må legge seg i selen. Bli med på idrettsarrangement. Invitere på pizzakveld i ny og ne og ikke nødvendigvis på en fredagskveld. Jeg hadde nok ikke latt barna velge å avslå alle invitasjoner, det er og ufint å aldri takke ja. 

Anonymkode: 0761e...8c7

Nå får du det til å høres ut som det kommer mange invitasjoner. Det er mer av typen en forespørsel i oktober som krasjet med en håndballkamp og en forespørsel i november som krashet med en bursdag, null interresse i desember (travelt må vite) og dermed en konklusjon om at nå har mine foreldre prøvd mye og møtt stengt dør og at jeg må sette foten ned, samt furting over at vi i år igjen er bortreist i jula nå som de etter årevis uten ønske om å feire sammen plutselig ønsker det likevel.

Jeg tenker også at foreldrene mine må ordne dette selv, for mulighetene er der. Det er bare kjedelig å fryse ved langrennssporet og langt å kjøre til bortekamper. Hvorfor hjemmekamper ikke funker vet jeg ikke, men de møter ikke der heller. 

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel så enkelt som dette. Dine foreldre nærmer seg døden. De vet at de må få et nærmere forhold med barnebarn nå eller aldri.

Og for deg. Dine foreldre blir eldre. Skal dine barn ha gode minner fra 1 eller 3 besteforeldre? 

Ungdommer skjønner ikke at livet er flyktig, så de vil ikke på eget initiativ ønske mer kontakt med dølle besteforeldre. Men det er mulig de vil tenke annerledes som voksne, og lure på hvorfor ikke besteforeldrene og deres egen mor så verdien av mer kontakt.

Anonymkode: 642d9...f92

Å si de nærmer seg døden blir litt voldsomt. Klart at ting kan skje, men statistisk har de all verdens tid til å fikse dette. God helse har de også, så det er ikke slik at de ikke kan gjøre det som trengs.

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

4 minutes ago, Anonym bruker said:

Å si de nærmer seg døden blir litt voldsomt. Klart at ting kan skje, men statistisk har de all verdens tid til å fikse dette. God helse har de også, så det er ikke slik at de ikke kan gjøre det som trengs.

Anonymkode: af472...92a

Jeg jobber med eldre, så føler jeg ser noe av det du beskriver relativt ofte.

Når folk blir eldre, og døden ikke lengre er en perifer tanke i fremtiden, så får de gjerne mer klarsyn og perspektiv. De er antakelig siste gjenlevende generasjon nå?

De har ikke all verdens tid å få god relasjon med barnebarn mer. Det vil sikkert de angre på i sin dødseng. 

Vil du komme til å angre på at du ikke tilrettela for kontakt mellom barn og foreldre når dine foreldre er døde? Hvis du virkelig ikke tror det, så får du la dem seile sin egen sjø. Og håpe at dine barn er enige i den avgjørelsen når de selv blir voksne 

Anonymkode: 642d9...f92

[Anonym bruker]

Ps...hvor ofte har jeg ikke møtt på voksne barn, som angret på at de ikke tok i mot tilgivelse fra den nå døde forelderen... Lettere å være sint på levende personer enn døde.

Anonymkode: 642d9...f92

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ps...hvor ofte har jeg ikke møtt på voksne barn, som angret på at de ikke tok i mot tilgivelse fra den nå døde forelderen... Lettere å være sint på levende personer enn døde.

Anonymkode: 642d9...f92

IGJEN! Jeg tilrettelegger mer enn gjerne, men tvinger ikke barna til å være sammen med besteforeldrene kun på deres premisser! De får legge inn litt innsats for å skape en relasjon, nå som de plutselig ønsker kontakt. 

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

IGJEN! Jeg tilrettelegger mer enn gjerne, men tvinger ikke barna til å være sammen med besteforeldrene kun på deres premisser! De får legge inn litt innsats for å skape en relasjon, nå som de plutselig ønsker kontakt. 

Anonymkode: af472...92a

Nei men da så. Da vet du jo akkurat hva du vil gjøre. Hvorfor ber du om innspill når du ikke er littegrann i tvil engang på at du gjør det riktige 

Anonymkode: 642d9...f92

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

IGJEN! Jeg tilrettelegger mer enn gjerne, men tvinger ikke barna til å være sammen med besteforeldrene kun på deres premisser! De får legge inn litt innsats for å skape en relasjon, nå som de plutselig ønsker kontakt. 

Anonymkode: af472...92a

Du vil bare at folk skal være enig med deg i at du gjør rett i å være furten

Anonymkode: 2e83f...f73

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå får du det til å høres ut som det kommer mange invitasjoner. Det er mer av typen en forespørsel i oktober som krasjet med en håndballkamp og en forespørsel i november som krashet med en bursdag, null interresse i desember (travelt må vite) og dermed en konklusjon om at nå har mine foreldre prøvd mye og møtt stengt dør og at jeg må sette foten ned, samt furting over at vi i år igjen er bortreist i jula nå som de etter årevis uten ønske om å feire sammen plutselig ønsker det likevel.

Jeg tenker også at foreldrene mine må ordne dette selv, for mulighetene er der. Det er bare kjedelig å fryse ved langrennssporet og langt å kjøre til bortekamper. Hvorfor hjemmekamper ikke funker vet jeg ikke, men de møter ikke der heller. 

Anonymkode: af472...92a

Nå var det ikke meningen å antyde at det var kommet mange invitasjoner. Dersom det var mange ville jeg ikke latt ungdommen avslå om de var ledig.

Jeg synes ikke besteforeldre kan forvente at håndballkamper og bursdager skal droppes. Ville jeg hatt besøk vil jeg bedt deg om et tidspunkt de var ledig og invitert på noe ungdomsvennlig. Jeg hadde også kjøpt meg sokker med «varmekabler» og stått i skisporet. Jeg hadde også gått på håndballkamper.

De må legge inn en innsats. Hadde jeg sett dem prøve hardt hadde jeg lagt godviljen til. Hvis de forventet at bare ungdommen og jeg la inn innsats hadde jeg ikke lagt to pinner i kors for å få det til.

Anonymkode: 0761e...8c7

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

er

Kan du du ikke bare ta en prat med foreldrene dine og forklare hva du tenker...? Greit å avklare hvilke forventninger dere har til hverandre.

😃👍🙂

Anonymkode: c411f...25c

[Anonym bruker]

Det enkleste du kan gjøre er å finne en dag innimellom når tenåringene er hjemme på ettermiddagen, og be dine foreldre over på middag. 

Her kan dere snakke om både håndball og langrenn. Si at «Ole» spiller kamp i xx-hallen neste lørdag, vil dere være med å heie? Eller «Kari» er med i et skirenn på søndag, vil dere være med å se på? Eller vil dere ha oss innom på middagsbesøk etter konkurransen?

så vanskelig kan det ikke være å hjelpe foreldrene dine i gang? Så får de muligheten til å bli bedre kjent med barna. 

Anonymkode: 29965...aa2

[Anonym bruker]

Jeg synes HI får mange kritiske tilbakemeldinger her. Jeg, for min del, skjønner deg og barna godt. 

Anonymkode: 6232d...297

[Anonym bruker]

Det er oppsiktsvekkende mange i denne tråden som sliter med leseforståelsen. Hi sier én ting, og bermen kritiser henne for det MOTSATTE av hva hun sa.

- Dette handler ikke om avlastning.

- DU VIL BARE HA AVLASTNING DU DIN EGOIST!!!

- Jeg tilrettelegger gjerne for kontakt, men barna mine ønsker det ikke og det kan ikke kun skje på besteforeldrenes premisser.

- DU VIL IKKE TILRETTELEGE FOR KONTAKT MELLOM DEM DU, DRITTKJERRING!

Festlig 😊

Anonymkode: 2d125...612

[Anonym bruker]

Vi har det veldig på samme måte med svigermor. Hun er opptatt med å være bestemor for sine to andre barnebarn, men ikke vårt barn. Ettersom de to andre barna trenger mye pass og oppfølging blir det ikke "tid og overskudd" til vår....vi inviterer henne til samvær (ikke pass) og gjentar at det er viktig gir oss at kontakten mellom barnebarn og besteforeldre er preget av ønske og lyst, ikke plikt. Likevel ser hun vårt barn kanskje 2 ganger i året utenom familiebesøk og vi bor i samme by. mistenker at dagen kommer når hun kommer med luen i hånden og har tid til barnet eller trenger hjelp til noe selv....

Vil selvsagt ikke forhindre kontakt, men vil gi klart tilsvar dersom hun uttrykker misnøye dersom  vårt barns bortprioriterer henne og minne henne på at som man reder så ligger man. 

Til Hi, det er naturlig at du ikke setter himmel og jord i bevegelse for å skape et nært forhold mellom dine foreldre og dine barn. Dine foreldres prioritering, uavhengig av begrunnelse, har ført til at de er perifer familie. Naturlig nok vil ikke en ungdom prioritere dem, de prioriterer knapt kjernefamilien 😀. Ville svart dem at dersom de ønsker kontakt med barnebarna må den skje på barnebarnas premisser...i hvertfall til de har etablert en dypere forbindelse over tid. 

Anonymkode: 56335...c8e

[Anonym bruker]

Jeg har en stemor. Hun kom inn i livet vårt når jeg og min bror var tenåringer, vi har aldri hatt et veldig nært forhold til henne. Hun vil ikke komme på besøk til oss, noe som medfører at min far heller ikke kommer. Han gjør det hun vil, og hun ønsker ikke så mye kontakt med min sønn som er tre år. Min bror sønner, derimot, er hun overstrømmende mot, og tar gjerne i mot dem på besøk og overnatting. Hvis alle ungene er der samtidig, så forholder hun seg bare til min brors sønner. De er tre og fem, så det har ingenting med alder å gjøre.

Det har ikke vært konflikt mellom oss, det har vært et litt fjernt, men greit forhold. Vi merket ikke forskjellsbehandling før vi fikk barn, så ligger ikke der heller. Mitt gutt er glad og rolig, og blir likt av de fleste andre, men er selvfølgelig mulig han trigger noe i henne som gjør at hun tar avstand.

Min far framstår som feig og egoistisk, han blåser det bort når jeg prøver å ta opp saken med han. Hun benekter alt, og kaller meg paranoid. Men alle andre ser det, det er veldig tydelig. Gutten min har ikke forstått det ennå, men han går ikke bort til henne eller inviterer henne inn i leken. Min far snakker litt med gutten, men gjør ellers lite.

Jeg tror ikke jeg vil ønske å strekke meg langt for å bidra til at forholdet mellom bestefar (og evt stebestemor) og gutten skal bli bedre, særlig hvis det skulle drøye med et sånt ønske fra dem. Gutten har andre besteforeldre som han har hatt god kontakt med fra han var født. Min far og stemor er voksne, og bør vite at sånn atferd sannsynligvis fører til dårlig forhold i framtiden.

Anonymkode: ce76c...a3b