Som man reder ligger man? (besteforeldre)

[Anonym bruker]

Inspirert av en annen tråd. 

Da mine barn ble født var mine foreldre i midten av førtiåra, de fikk meg som tenåringer og mine småsøsken da de var nesten førti og litt over. De var dermed småbarnsforeldre på den tiden, i tillegg til å jobbe mye og ha krevende aldrande foreldre. Særlig min mormor tok mye tid og energi. Jeg forstår at det ikke ble mye plass til barnebarn og er ikke bitter, selv om jeg skulle ønske de ble litt meir prioritert. Det var ikke rom for overnatting eller annen barnepass, og det var vel en eneste julefest i barnehagen de kom til. Julaften var best at vi feiret hver for oss "så det ikke ble så mange barn og styr". Så selv om vi bor i samme by har det blitt lite kontakt, men aldri noe uvennskap. Bare et stadig meir distansert forhold. Vi har møttes i familieselskap aper når mine unger eller søsken har hatt bursdag, samt konfirmasjonen og begravelser. En og annen gang utenom. 

Nå er barna mine tenåringer. Foreldre er mine har ikke lenger hjemmeboende barn og foreldrene er er døde eller på sykehjem. Nå har de plutselig et ønske om et nært forhold til barnebarna. Ungene på sin side har ikke ønske om å prioritere disse halvfremmede menneskene som mine foreldre er, de har et nært forhold til farfar og kjenner ikke på noe savn. Han har stilt opp på alt mulig og tatt dem med på ferie hver høstferie og ofte også vinterferie, samt hatt dem på overnatting ca hver måned fra ettårsalder. 

Mine foreldre ønsker at jeg griper inn og både tilrettelegger og tvinger slik at de skal bli kjent. Jeg sa ganske enkelt at dette er en situasjon de selv har skapt og ikke kan forvente hjelp til å løse. Nå er de  fornærma og "veldig lei seg". Burde jeg blande meg, eller bare holde meg unna problemet? 

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke blanda meg. Om barna ikke vil ha mer kontakt enn nå, så skjønner jeg dem veldig godt. 

Min mor er den typen som ikke orker å kaste bort tiden sin på noen så lenge de ikke gir henne noe. Å bruke tid på barnebarnet som nå er i barnehage alder orker hun ikke, for hun kan ikke sutre over livet og bruke henne som psykolog... Enda. Jeg regner med at når min blir tenåring kommer mormor på banen og vil være venninne. Det kommer jeg selvsagt ikke til å tillate, men det er som du sier : som man reder, ligger man. 

Anonymkode: d9471...78a

[Anonym bruker]

Åh jeg skjønner deg så godt så godt. 

Det der er ikke lett. ❤ Høres ut som mine foreldre, de har ikke tid til mine små barn. De er ferdige med den perioden, som de sier.. 

Jeg har selv en bestefar jeg " ikke kjenner ". Han hadde ikke tid til oss. Nå er han veldig gammel og vil tilbringe tid sammen med oss. Jeg tenker at det ikke er for seint. Men barna dine er ungdommer, så det er kanskje litt tidlig og rart for dem. Jeg som 35 åring syns det er godt å bli nære bestefar nå, før han går bort. Syns det har vært nok bortkastet tid. 

Jeg skjønner at det er rart at de  plutselig skal bli bestevenner nå, og det er nok litt sårt for dere. Men dere er familie. Besteforeldre er gull verdt . Så jeg håper de blir bedre kjent. La fortid være fortid. De prøver jo nå. 😊

Anonymkode: 81016...d96

[Anonym bruker]

Selv om det var en hektisk tid, var de voksne nok til å forstå at gode relasjoner må skapes tidlig. Virker veldig ekstremt med tanke på at de ikke engang ville feire jul med barnebarn. Og hvilken tenåring velger å være mye sammen med besteforeldrene uansett? De «forsvinner» litt i noen år, og når de blir unge voksne, vil de komme litt tilbake, men da til de som alledere har vært der hele veien. La de være lei seg, og la barna styre dette selv.

Anonymkode: d7dc3...5d1

[Anonym bruker]

Jeg ville blandet meg litt. Invitert foreldrene mine på middag av og til. Det kan jo være at de liker hverandre om de bruker litt tid sammen

Anonymkode: 4355e...42a

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selv om det var en hektisk tid, var de voksne nok til å forstå at gode relasjoner må skapes tidlig. Virker veldig ekstremt med tanke på at de ikke engang ville feire jul med barnebarn. Og hvilken tenåring velger å være mye sammen med besteforeldrene uansett? De «forsvinner» litt i noen år, og når de blir unge voksne, vil de komme litt tilbake, men da til de som alledere har vært der hele veien. La de være lei seg, og la barna styre dette selv.

Anonymkode: d7dc3...5d1

For å forsvare mine foreldre litt, mine småsøsken var skikkelig bråkete og kranglete og fleire barn tilstede kunne nok blitt slitsamt på en dag med overtenning de luxe. Jeg er ikke akkurat lei meg for at julen ble feiret med farfar i stedet. 

Men det bidrar jo til mangelen på et nært forhold. 

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville blandet meg litt. Invitert foreldrene mine på middag av og til. Det kan jo være at de liker hverandre om de bruker litt tid sammen

Anonymkode: 4355e...42a

Joda, burde nok det. Men det sitter litt i meg at dem som skaper "problemet" bør være de som løser det. I praksis valgte de bort å være besteforeldre da behovet var der.

Kontrasten blir stor til farfar, som planla feriene sine etter skoleruta for å hjelpe oss og alltid var klar til å stille opp. Og ikke minst, tok initiativ selv fordi han koste seg sammen med barna. 

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Joda, burde nok det. Men det sitter litt i meg at dem som skaper "problemet" bør være de som løser det. I praksis valgte de bort å være besteforeldre da behovet var der.

Kontrasten blir stor til farfar, som planla feriene sine etter skoleruta for å hjelpe oss og alltid var klar til å stille opp. Og ikke minst, tok initiativ selv fordi han koste seg sammen med barna. 

Anonymkode: af472...92a

Det virker jo som at de prøver å løse problemet, men at de ber deg om litt drahjelp? Er du så bitter at du ikke vil prøve?

Anonymkode: 4355e...42a

[Eliseflisa]

samme her, men her er det svigermor. 

 

Mine barn elsker mine foreldre, og mine foreldre har stilt opp og stiller opp fremdeles. Tenåringen sover gjerne over der hvis for eksempel jeg og far skal på fest (kan være hjemme, men vil da bort)

Hun kan være så frekk og sende meg sms dersom vi for eksempel er hos mine foreldre i påsken, for påskeeggjakt. Hun synes det er dårlig at vi er der og ikke hos henne. SÅ SE Å BE OSS DA... MINE FORELDRE HAR JO BEDT OSS....

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det virker jo som at de prøver å løse problemet, men at de ber deg om litt drahjelp? Er du så bitter at du ikke vil prøve?

Anonymkode: 4355e...42a

Som sagt, jeg er ikke bitter. Men jeg ser det ikke som min oppgave å tvinge barna til å bruke tid på noen som aldri prioriterte dem da døren var åpen til å skape en relasjon. Hadde barna ønsket det hadde jeg invitert sent og tidlig, jeg savner jo å ha en mor og far. Middag med oss mens barna er ute og gjør sine ting har de ikke vist interresse for. 

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Eliseflisa skrev:

samme her, men her er det svigermor. 

 

Mine barn elsker mine foreldre, og mine foreldre har stilt opp og stiller opp fremdeles. Tenåringen sover gjerne over der hvis for eksempel jeg og far skal på fest (kan være hjemme, men vil da bort)

Hun kan være så frekk og sende meg sms dersom vi for eksempel er hos mine foreldre i påsken, for påskeeggjakt. Hun synes det er dårlig at vi er der og ikke hos henne. SÅ SE Å BE OSS DA... MINE FORELDRE HAR JO BEDT OSS....

Der er mine foreldre også. De er "lei seg" over at vi nettopp har vært på hytta med farfar i julen, selv om barna var der i høstferien også. Hvor skulle de ellers vært i høstferien? Det er ikke som om mine foreldre inviterte. Og både høstferien og juleferien er nå en innarbeidet tradisjon, for å ikke snakke om tider mine foreldre i sin tid ble tilbudt men ikke ønsket å ære sammen med oss/barna. 

Anonymkode: af472...92a

[Eliseflisa]

til og med julegaveønsker ble hun gretten for. Hun spurte meg hva ungene ønsket seg, og jeg sa at jeg synes gavekort er greit. Da sa hun : jeg er sikker på dine foreldre har fått andre gaveønsker enn det!!!!!!!!  NEI, MINE FORLDRE HAR SPURT UNGENE SELV, OG IKKE SPURT MEG. OG FAREN MIN HAR JEG FÅTT PENGER AV FOR Å KJØPE TIL DE.

 

gud, jeg blir så matt. Hun forstår ikke hvorfor ikke tenåringen stikker en tur innom etter skolen for eksempel (passerer) , men hun vil jo ikke. Hun føler ikke noe tilknytning og jeg føler absolutt ikke at jeg må presse henne til det. Hadde det vært at hun hadde vært en stor ressurs og vært tilstede, men at dette var latskap fra ungen, så ja. Men hun har null forhold til den dama,

[Anonym bruker]

Jeg synes du burde gjøre det du kan for at barna dine får et godt forhold til alle sine besteforeldre, ikke bare farfar. Dine foreldre hadde en byrde når dine barn var små som du aldri kan klare å sette deg inn i. De måtte prioritere de menneskene de ikke kunne "velge bort", og det å stille opp for barnebarna som en "vanlig" besteforelder var det eneste de ikke var forpliktet til da barnebarna også hadde fullt oppegåtte foreldre. Prøv å sett deg selv i din mors situasjon, hun hadde egne småbarn, måtte ta vare på en krevende mor og skulle også være bestemor. I en slik situasjon måtte du også sannsynligvis prioritere bort noe for i det hele tatt overleve en så krevende periode. 

Men nå som tilværelsen er mer tilrettelagt for å være deltakende besteforeldre burde du gjøre alt du kan for at båndet mellom dine foreldre og barn blir så bra som overhodet mulig. Ja dine foreldre har ikke stilt opp som vanlige besteforeldre, men fortsatt er de viktige for dine barn selvom dine barn ikke tror det, og det er faktisk noe du bør bevisstgjøre dine barn rundt.

Anonymkode: db5e7...00f

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du burde gjøre det du kan for at barna dine får et godt forhold til alle sine besteforeldre, ikke bare farfar. Dine foreldre hadde en byrde når dine barn var små som du aldri kan klare å sette deg inn i. De måtte prioritere de menneskene de ikke kunne "velge bort", og det å stille opp for barnebarna som en "vanlig" besteforelder var det eneste de ikke var forpliktet til da barnebarna også hadde fullt oppegåtte foreldre. Prøv å sett deg selv i din mors situasjon, hun hadde egne småbarn, måtte ta vare på en krevende mor og skulle også være bestemor. I en slik situasjon måtte du også sannsynligvis prioritere bort noe for i det hele tatt overleve en så krevende periode. 

Men nå som tilværelsen er mer tilrettelagt for å være deltakende besteforeldre burde du gjøre alt du kan for at båndet mellom dine foreldre og barn blir så bra som overhodet mulig. Ja dine foreldre har ikke stilt opp som vanlige besteforeldre, men fortsatt er de viktige for dine barn selvom dine barn ikke tror det, og det er faktisk noe du bør bevisstgjøre dine barn rundt.

Anonymkode: db5e7...00f

Jeg skulle skrive akkurat dette! 

Skjerp deg HI, prøv å tilrettelegg for godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn.  Dine foreldre prøver jo iallefall nå.

Anonymkode: 830d1...d9f

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skulle skrive akkurat dette! 

Skjerp deg HI, prøv å tilrettelegg for godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn.  Dine foreldre prøver jo iallefall nå.

Anonymkode: 830d1...d9f

Hi har store barn. Besteforeldre burde virkelig ta jobben med å etablere et forhold til barnebarna sine selv.

Anonymkode: 2d125...612

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hi har store barn. Besteforeldre burde virkelig ta jobben med å etablere et forhold til barnebarna sine selv.

Anonymkode: 2d125...612

Så da kan Hi legge beina på bordet og si at "Næh, de hadde det for travelt da barna var små,  så da gidder jeg ikke hjelpe barna mine få god kontakt med dem nå!" 

Siden de jo er halv-fremmende for hverandre blir det vanskelig å få god kontakt dersom de må gjøre det alene. Mye lettere dersom Hi , som jo er bindeleddet mellom dem, kan få igang noen middager eller andre treff. Litt etter litt vil det bli mer naturlig kontakt mellom barnebarn og besteforeldre.   

Anonymkode: 830d1...d9f

[Anonym bruker]

Altså, jeg tilrettelegger gjerne. Men jeg ønsker ikke å tvinge barna, der besteforeldre ne hadde det travelt før er det nå barna som har fullt opp. De sitter ikke hjemme på fredagskvelden lenger, og i helgene er det idrett. Det er jo fritt fram å f eks møte opp på håndballkamper og skirenn hvis de ønsker å se barnebarna. Det må ikke være tvangssamvær. 

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Joda, burde nok det. Men det sitter litt i meg at dem som skaper "problemet" bør være de som løser det. I praksis valgte de bort å være besteforeldre da behovet var der.

Kontrasten blir stor til farfar, som planla feriene sine etter skoleruta for å hjelpe oss og alltid var klar til å stille opp. Og ikke minst, tok initiativ selv fordi han koste seg sammen med barna. 

Anonymkode: af472...92a

Jeg synes det høres litt hevn-aktig ut. Dersom besteforeldrene ønsker å etablere et forhold bør du hjelpe dem. Ikke ved å tvinge eller mase på barna. Men f.eks invitere besteforeldrene på middag eller liknende. 

Jeg får en bismak i munnen at det egentlig er din egen bitterhet du overfører til barna dine. Det er mangelen på hjelp da de var små du er bitter for. 

Jeg vet ikke hvor du har den ideen fra om at det kun er akseptert dersom besteforeldrene legger opp livet sitt etter barnebarna fra de er små. 

Hvis det er noe i ordtaket om at «som man reder ligger man», så gjelder det nok også i høyeste grad en bitter mamma. 

Anonymkode: 60f3f...b19

[Anonym bruker]

Bedre sent enn aldri, du kan godthjelpelitt til. Du er hevngjerrig. Det kommer det aldri noe godt ut av det. Foreldrene dine er fortsatt unge, hjelp dem. Du sier jo selv at det var gode grunner til at de ikke kunne hjelpe til før. Og det er ikke slik at alle besteforeldre må være med på avslutning i barnehagen. Høres ut som du er hevngjerrig her.

Anonymkode: 87f99...ba7

[Anonym bruker]

Det er sikkert litt sårt for foreldrene dine, du er jo mor selv og vet hvor travelt det kan være og hvor hektisk hverdagen er. Mine foreldre har små barn og dermed lite tid til de 2 barnebarna de har, men de gjør så godt de kan likevel og sier at de håper det blir bedre og lettere når deres egne barn er voksne. 

Jeg ville prøvd å lagt til rette for å se om de kan bli bedre kjent.  Husk at dette ikke bare er snakk om besteforeldrene til barna, men også eventuelt oldeforeldre når barna dine får barn. Min bestemor på 70 passer regelmessig sine oldebarn og er kjempeflink med dem, så jeg ville ha tenkt litt lenger frem i tid. 

Anonymkode: c7fbc...095

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det høres litt hevn-aktig ut. Dersom besteforeldrene ønsker å etablere et forhold bør du hjelpe dem. Ikke ved å tvinge eller mase på barna. Men f.eks invitere besteforeldrene på middag eller liknende. 

Jeg får en bismak i munnen at det egentlig er din egen bitterhet du overfører til barna dine. Det er mangelen på hjelp da de var små du er bitter for. 

Jeg vet ikke hvor du har den ideen fra om at det kun er akseptert dersom besteforeldrene legger opp livet sitt etter barnebarna fra de er små. 

Hvis det er noe i ordtaket om at «som man reder ligger man», så gjelder det nok også i høyeste grad en bitter mamma. 

Anonymkode: 60f3f...b19

Som jeg har sagt tidligere, jeg tilrettelegger gjerne. Det er tvang jeg ikke ønsker å begynne med. 

Hvorfor kan de ikke ta skeen i egen hånd og møte opp på idrett i helgene om de vil se barnebarna? Hvorfor skal det bli mitt og barnas problem at de har meldt seg ut og ikke gidder å gjøre en innsats for å komme på banen? 

Anonymkode: af472...92a

[Anonym bruker]

Jeg forstår både din situasjon og foreldrenes. På tiden du hadde barn, hadde de også mye å styre med fordi de hadde også småbarn. Slikt sett stilte dere begge par likt. Du kunne også tatt dine søsken på besøk slik at dine barn og dine søsken hadde nær relasjon. 

På den andre siden dine foreldre klarte også ikke å ha nær relasjon til sine barnebarn. Det kan være at det er mange barn i huset, men det er minner det. 

Slikt sett hadde dere begge hendene fulle i samme periode og stiller derfor likt hvorfor dine søsken, foreldre ikke har nær relasjon. 

Foreldrene dine ønsker å tilbringe tid med sine barnebarn og det er fint. Det er for sent for barndomsminner men kanskje ikke for sent for ungdomsminner. I så fall ville jeg organisert felles turer som passer ungdommer. Jeg hadde litt distansert forhold til den ene bestemoren min. Vi tilbrakte ikke tid sammen, rett og slett. Jeg synes det er trist nå siden hun har gått bort. Jeg ønsker mine foreldre tilrettela i større grad for at vi skulle møttes. De gjorde det ikke. Så ja, kanskje litt tvang i din tilfelle ville løse krisen. Ungdommen vil jo heller være med venner,det forstår jeg men likevel...

Anonymkode: 3ac3a...547

[Anonym bruker]

Kjenner igjen deler av det du sier. Mine foreldre hadde selv små barn da mine unger kom til, og var ikke klare for å bli besteforeldre. Hverken energimessig el aldersmessig. De havnet også bakpå ifh ril farmor, men som dine så har de kommet på nå de senere årene. Nå er ungene her ganske store, og foreldrene mine har hverken drevet med tvang el naturlig «påtvungenhet». De begynte i det små og lurte på om de skulle skysse noen et sted, til trening el no, om noen av ungene ville komme til pizza eller andre sånne småting- så viste det seg at de faktisk, i motsetning til farmor- kunne snakke og «henge» med tenåringer så nå er relasjon god her. Farmor vet ikke helt hvordan hun håndtere en tenåring og har kommet i «gavekort- og vil du ha en brus» kategorien nå. Der har de jo gode relasjoner i bunn og er fornøyd med det. Mens de andre spiser pizza, ser på you tube og MTV( møter ungdommene på deres arena). Jeg ser jo at det krever noe av foreldrene mine, men de prøver- og de lykkes tenker jeg 👍🏻 Så gi de en sjanse! 

Anonymkode: 6dda6...353

[Anonym bruker]

Vi har et liknende problem med mine svigerforeldre, bare at de bør langt unna. De forventer at ungene kommer på besøk, sender bilder og brev, konverterer dem osv. Samtidig nekter de å besøke oss, har aldri kommet p barnas konserter eller i bursdager, har aldri invitert dem med på noe. De kjøper ingen gaver, sender bare en fast sum, ringer aldri direkte til ungene og sender ikke noe i posten (porto er dyrt).

Vi har bare konstatert at det er deres tap. Ungene trenger dem ikke. De er ensomme, men det har de valgt selv.

Anonymkode: 8d3d4...976

[Anonym bruker]

Egoistiske foreldre/besteforeldre får som de selv ønsker. Vi har et sett besteforeldre som har tid, ringer, kommer innom, ringer en ettermidag og spør om hun vil være med på butikken, lage middag  osv. De har datteren vår et godt forhold til, så har vi det andre  settet med besteforeldre som prioriterer å reise, og gjøre sine fritidsaktiviteter i helgene . Har lite med tid. Datter har et greit forhold til de men  jeg skulle ønske det var bedre. 

Mer tid du insisterer i barnebarns liv mer får du igjen, 

Min svigermor og svigefar har ikke gjort noen ting for å hjelpe sine gammle foreldre heller ingen ting for sine barn. Når de ble 18 måtte de klare seg selv. Nå begynner hun å trekke på årene og  trenger hjelp og ønsker besøk ... men  ingen har så veldig lyst å  trå til der.  De har 4 barn. 

Anonymkode: 2a0d9...86d