Slemt å si man er syk og sende mann og barn til svigers?

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å si det som det er? Jeg er psykisk syk, og min mann var den første som fikk vite det. Godt å ha han så nært, og ha en som jeg alltid kan støtte meg til. Han hadde dratt uten å blunke. Anbefaler deg å være åpen, om din sykdom, til din mann. Alt blir så mye enklere, både for deg og han.

Anonymkode: 8f372...eee

Han vet akkurat hvordan det er. Det det alltid ender opp med er at jeg må ta meg sammen. Så får jeg helelr sitte og grine litt på badet, så lenge det må til

Anonymkode: e7766...2d3

[Banderas]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han vet akkurat hvordan det er. Det det alltid ender opp med er at jeg må ta meg sammen. Så får jeg helelr sitte og grine litt på badet, så lenge det må til

Anonymkode: e7766...2d3

Det går da for faen ikke an å "ta seg sammen" om man er syk på ordentlig. Angst, depresjon eller andre psyiske tilstander som betyr at man faktisk er syk, er ikke noe man blir frisk av ved å "ta seg sammen".

Så: om du er syk på ordentlig, så må du ta ansvar, slutte å bagatellisere alvorlig sykdom (ved å si at du "tar deg sammen" bl.a.), og oppsøke den hjelpen du og familien din trenger og fortjener. Og videre; er du syk på ordentlig, så vil ikke en dag fra eller til endre noe som helst, så her må du foreta deg noe annet på lengre sikt.

 

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det har jeg. Jeg har ikke hatt noe valg...

Anonymkode: e7766...2d3

Du skrev jo over at de går i barnehagen?

Anonymkode: 7b676...ac3

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skrev jo over at de går i barnehagen?

Anonymkode: 7b676...ac3

Hørt om omgangssyke? 

Anonymkode: e7766...2d3

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Mrs. Meisebolle skrev:

Det går da for faen ikke an å "ta seg sammen" om man er syk på ordentlig. Angst, depresjon eller andre psyiske tilstander som betyr at man faktisk er syk, er ikke noe man blir frisk av ved å "ta seg sammen".

Så: om du er syk på ordentlig, så må du ta ansvar, slutte å bagatellisere alvorlig sykdom (ved å si at du "tar deg sammen" bl.a.), og oppsøke den hjelpen du og familien din trenger og fortjener. Og videre; er du syk på ordentlig, så vil ikke en dag fra eller til endre noe som helst, så her må du foreta deg noe annet på lengre sikt.

 

Det går, men jeg blir ikke bedre. NOEN ganger ender det i dødsangst. Tror egentlig jeg er utbrent 

Anonymkode: e7766...2d3

[Banderas]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det går, men jeg blir ikke bedre. NOEN ganger ender det i dødsangst. Tror egentlig jeg er utbrent 

Anonymkode: e7766...2d3

Uansett hva det er, om du er utbrent (som er alvorlig nok!) eller angst, eller en kombinasjon av flere ting (som ikke er uvanlig når man først blir dårlig), så håper jeg virkelig at du tar deg selv på alvor, og oppsøker hjelp?

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hørt om omgangssyke? 

Anonymkode: e7766...2d3

I en hel måned? Da har du jammen mange sykedager fra jobben. Og barn som har omgangssyke en måned bør vel strengt tatt være på sykehus. 

Anonymkode: 35015...6b5

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hørt om omgangssyke? 

Anonymkode: e7766...2d3

Jøss, omgangssyken i én måned. Da hadde jeg også vært utslitt.

Anonymkode: fbd39...dd7

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hørt om omgangssyke? 

Anonymkode: e7766...2d3

Tenker du at folk er tankelesere, at de burde tenkt seg til at ungene deres har hatt omgangssyken i 1 måned?

Anonymkode: b7b05...976

[Skravlemor]

Etter din beskrivelse av din familie så hadde jeg ikke sendt min mann og barn dit alene 😂

 

hva med bare å si til mannen din at du trenger alenetid en kveld så du får kommet deg til hektene? Vi, jeg og mannen, er åpne om det og vi er flinke på å kreve alenetid for vi er tross alt individer. 

Nå som vi planlegger en til så er det greit at vi er såpass klare på det området. Vi har tre barn i hus. 

Kanskke du kan spise middag med dem, så drar dere alle hjem etter middagen? 

[Anonym bruker]

Jeg har vært kraftig utbrent. Jeg klarte så vidt å stå på beina, ble svimmel hele tiden og utviklet kraftig butikkangst. Trodde jeg skulle dø når jeg måtte på butikken. 

Det er ikke bare å ta seg sammen for det er såpass reelt. Men, man kan utfordre seg selv til å tenke at det er ikke farlig. Man dør ikke, og hvis man faktisk svimer av, si i en butikk, så får man hjelp raskt. 

 

Anonymkode: a5af5...dc8

[litekreativtbrukernavn]

Jeg kan gjøre det, altså sende mann og barn til svigers (ikke egen familie) mens jeg blir hjemme - men jeg sier det som det er... "sorry, jeg er helt på felgen og trenger litt alenetid". Og på en vanlig lørdag. 

Å lyve om sykdom, og på nyttårsaften til din familie slik du beskriver det syntes jeg er å kaste han litt under bussen. 

Du har tatt deg sammen før, da kan du det den dagen også. Så tar du en ærlig prat med mannen din. En god partner vil da vise forståelse, og bli med på en plan fremover slik at du kan komme deg på hektene. Om han ikke gjør det... Vel da har du litt jobb foran deg. Ikke uoverkommelig, men lurt å få litt hjelp i forholdet.