Andre som er sammen med menn som ikke er intellektuelle?

[Optatium]

40 minutter siden, sug lut skrev:

Å hjelp. Du må ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket.

Jeg vet ikke hva jeg skal bruke som forsvar en gang. Psykotisk? 

Nei, helt ærlig. Jeg hadde svært lav selvfølelse og trodde ikke jeg skulle klare bedre. Tross alt hadde jeg bare seks års universitetsutdannelse og trodde jeg måtte ta til takke med en mekaniker. Og så skjønte jeg ikke riktig hvor dum han var før det var for sent. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Optatium skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal bruke som forsvar en gang. Psykotisk? 

Nei, helt ærlig. Jeg hadde svært lav selvfølelse og trodde ikke jeg skulle klare bedre. Tross alt hadde jeg bare seks års universitetsutdannelse og trodde jeg måtte ta til takke med en mekaniker. Og så skjønte jeg ikke riktig hvor dum han var før det var for sent. 

... Bare? 

Anonymkode: 130d9...a1b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Optatium skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal bruke som forsvar en gang. Psykotisk? 

Nei, helt ærlig. Jeg hadde svært lav selvfølelse og trodde ikke jeg skulle klare bedre. Tross alt hadde jeg bare seks års universitetsutdannelse og trodde jeg måtte ta til takke med en mekaniker. Og så skjønte jeg ikke riktig hvor dum han var før det var for sent. 

Ta til takke med en mekaniker, gitt! Tenk å ha sååå lav selvfølelse da! Da har man virkelig nådd bunnen, altså. 

Anonymkode: d6f60...0d1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Optatium skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal bruke som forsvar en gang. Psykotisk? 

Nei, helt ærlig. Jeg hadde svært lav selvfølelse og trodde ikke jeg skulle klare bedre. Tross alt hadde jeg bare seks års universitetsutdannelse og trodde jeg måtte ta til takke med en mekaniker. Og så skjønte jeg ikke riktig hvor dum han var før det var for sent. 

Det har nok ikke noe å gjøre med at han er bilmekaniker. Jeg kjenner smarte bilmekanikere.

Anonymkode: faefd...244

[Nyttårs barn]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ta til takke med en mekaniker, gitt! Tenk å ha sååå lav selvfølelse da! Da har man virkelig nådd bunnen, altså. 

Anonymkode: d6f60...0d1

Finnes nok ulike bilmekanikere også, tipper mange har hørt om den kalde krigen.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ta til takke med en mekaniker, gitt! Tenk å ha sååå lav selvfølelse da! Da har man virkelig nådd bunnen, altså. 

Anonymkode: d6f60...0d1

Selv jeg, som er høyere utdannet og gift med en mekaniker, klarte å lese dette uten å bli krenka.

Anonymkode: 11236...ba9

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selv jeg, som er høyere utdannet og gift med en mekaniker, klarte å lese dette uten å bli krenka.

Anonymkode: 11236...ba9

Ok. 

Anonymkode: d6f60...0d1

[Optatium]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selv jeg, som er høyere utdannet og gift med en mekaniker, klarte å lese dette uten å bli krenka.

Anonymkode: 11236...ba9

Takk. Det var ment satt på spissen, og definitivt uke som en krenkelse mot alle bilmekanikere! At min var en idiot er ikke akkurat statistisk signifikant. 

[Optatium]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

... Bare? 

Anonymkode: 130d9...a1b

Beklager at sarkasmen ikke kom helt frem gjennom mitt skriftlige innlegg. 

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen din, fordi jeg har en mann som jeg er på linje med på de fleste områder som betyr noe for meg. Men jeg må si at når jeg leser alle trådene her inne om stemødre og -fedre og om ekser og trøbbel, kjenner jeg meg ganske sikker på at jeg skulle holdt ut med «bra nok til hverdags» for at mine barn skal slippe det grufulle styret og kampen om kjærlighet som de virkelig ikke har fortjent. Mannen din er kanskje et stykke  under deg rent intellektuelt, men han deler det viktigste i verden med deg - kjærligheten til barna. Ingen ny mann hil noensinne kunne nå deg til anklene på det punktet.  

Anonymkode: c3a3f...090

[Hjertefru]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen din, fordi jeg har en mann som jeg er på linje med på de fleste områder som betyr noe for meg. Men jeg må si at når jeg leser alle trådene her inne om stemødre og -fedre og om ekser og trøbbel, kjenner jeg meg ganske sikker på at jeg skulle holdt ut med «bra nok til hverdags» for at mine barn skal slippe det grufulle styret og kampen om kjærlighet som de virkelig ikke har fortjent. Mannen din er kanskje et stykke  under deg rent intellektuelt, men han deler det viktigste i verden med deg - kjærligheten til barna. Ingen ny mann hil noensinne kunne nå deg til anklene på det punktet.  

Anonymkode: c3a3f...090

Enig. Skal vel godt gjøres å finne en sjelevenn som man har felles interesser med og kan diskutere politikk og kunst med på samme nivå. 

Må da kunne gå an å finne seg andre å ha dypsindige diskusjoner med uten å bryte opp familien. 

Ja til trofaste, arbeidssomme og ansvarsbevisste menn enten de er bilmekanikere, snekkere, ingeniørerer eller professorer.

Endret 29. desember 2018 av Hjertefru

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Hjertefru skrev:

Enig. Skal vel godt gjøres å finne en sjelevenn som man har felles interesser med og kan diskutere politikk og kunst med på samme nivå. 

Må da kunne gå an å finne seg andre å ha dypsindige diskusjoner med uten å bryte opp familien. 

Ja til trofaste, arbeidssomme og ansvarsbevisste menn enten de er bilmekanikere, snekkere, ingeniørerer eller professorer.

Jeg er enig med deg i dette, det er bare det at det er så åpenlyst på papiret men ikke så lett å forsone seg med i det virkelige liv.. 

Har ikke planer om å forlate mannen med det første pga barna, men må finne måter å leve med dette på. Drømmer jo ofte om hvordan livet kunne ha sett ut med en annen mann:(

HI

Anonymkode: 75329...0ae

[Hjertefru]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig med deg i dette, det er bare det at det er så åpenlyst på papiret men ikke så lett å forsone seg med i det virkelige liv.. 

Har ikke planer om å forlate mannen med det første pga barna, men må finne måter å leve med dette på. Drømmer jo ofte om hvordan livet kunne ha sett ut med en annen mann:(

HI

Anonymkode: 75329...0ae

Skjønner det. Har lest innlegget ditt en gang til nå, og tror kanskje at problemet ligger et annet sted enn i forskjellig nivå intellektuelt sett. Du skriver at han ikke tar initiativ til noe som har med høytiden å gjøre, og at du må stå for biten med å gi barna gode minner. Dette er et problem, og det har ikke noe med å være intellektuell eller ikke å gjøre.

Det du skriver om at dere ikke er enig om antall barn er også en ting som kan skape mye sårhet. 

Jeg skjønner frustrasjonen din, men tror det blir litt feil å peke på forskjell i intellektuelt nivå. For meg høres det mer ut som dere har forskjellige verdier.

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen andre som kan dele av sin erfaring?

Har vert sammen med denne mannen i 14 år og har 2 barn sammen. Hadde planer om å avslutte forholdet etter første året, men ble ved et uhell gravid. Var veldig ung og så ingen annen mulighet enn å fortsette forholdet.

Vi har et ok liv med 2 nydlige barn, flott hus/hage/bil/jobber/familie/venner osv. Alt er på plass bortsett fra at jeg ikke trives i forholdet. Mannen er fornøyd med unntak av for lite sex. Jeg derimot føler på et enormt savn på det intellektuelle planet. Jeg savner lange samtaler/diskusjoner ang samfunnet/politikk/bøker/livet generelt, men det er ikke mulig å få til. Han interesserer seg ikke for det som skjer i verden, har ingen behov for å diskutere andre ting enn «sladder» og biler/garasje. 

Har prøvd å forklare han dette men jeg når ikke inn. Jeg savner en mann å lage god mat og nyte en flaske vin med og prate om alt mellom himmel og jord. Han påstår at han også ønsker dette, men det er jo ikke mulig å få i gang interessante samtaler... Han forstår heller ikke helt dette med tradisjoner og viktigheten av barndommen til barna. Det å skape gode minne. Han er en flink pappa, men han er ikkje god på å ta initiativ til å ta barna med på slike ting, om så bare ute i hagen. Alt må igangsettes av meg. Nå i desember har han ikke bidratt med noe som har med julen å gjøre, kun vanlig plikter som å lage middag og støvsuge gulv.. Har spurt han mange ganger om han ikke kan tenke tilbake på hvordan barndommen hans var, hvilke gode minner han har som han vil videreføre til barna, men han husker ingenting..

Det er stor aldersforskjell mellom barna våre pga han først ikke ønsket flere barn, jeg har alltid drømt om stor familie.. Føler meg absolutt ikke ferdig, men mannen vil ikke ha flere. Dette hjelper ikke akkurat på forholdet.

Jeg har tenkt i 13 år at barna er viktigere enn mitt liv, og at det beste for dem er å bo sammen med mor og far. Dersom vi går fra hverandre vil ingen av oss ha råd til å beholde huset og vi må flytte fra det vi har bygd opp og inn i leiligheter begge to. Men jeg sliter sånn med å bo med denne mannen. Han er så ulik meg! Det føles så meningsløst i sitte i stua om kvelden i hver vår stol og se på TV, uten å snakke sammen om annet enn «svada».. 

Anonymkode: 75329...0ae

Jeg er gift med en intellektuell mann og jeg er selv et tenkende menneske, men jeg kan love deg at våre samtaler og generell hverdag ikke tyder på noe skilt. Stort sett dreier samtalene våre seg om hvor det ble av den sokken ungen hadde på seg i går, og om lua ble igjen i barnehagen eller om den kanskje kan ligge i bilen. Skulle vi plutselig få anledning til å samtale om noe utover dette,  ender vi stort sett om å prate om ungene uansett... hva skulle vi liksom ellers prate om når vi allerede har pratet om alt det andre? Forstår hva du mener i innlegget ditt, men hverdag er hverdag enten man er fogd eller fut, prest eller lekmann. Var fornøyd med det det du har, det kunne vært så mye verre og det hadde neppe blitt så mye bedre ellers heller. Hverdagen og alt det der kan ta knekken på hvem som helst! God klem til deg🙂

Anonymkode: 756fb...bbf