Besøk med barna

[Anonym bruker]

Når dere er i middagsbesøk med barna, må da da smake på alt? Det må mine, og jeg blir litt satt ut av barn som får lov til å velge bare bittelitt kjøtt eller poteter, når noen har jobbet lenge på kjøkkenet for å lage et godt måltid.

Anonymkode: 80387...6e6

[Anonym bruker]

Nå er mitt barn fire år, så jeg tar ikke kampen med å tvinge henne til å smake på ny mat når vi er på besøk, nei. Normalt sett smaker hun på nye ting «hele tiden», og da er det jo selvsagt ikke noe problem, men i perioder hvor alt er en kamp provoserer jeg ikke frem drama på besøk. Såpass hensyn tar jeg til andre. Alt til sin tid. 

Anonymkode: 89e26...e46

[Anonym bruker]

Det kommer litt an på...

Det faste ukentlige middagsbesøket hos svigers følger vi våre vanlige regler. Dvs litt kjøtt, litt ris/potet/pasta og litt grønnsaker på fatet. Men er det f eks både rosenkål og gulrøtter kan de velge det ene eller det andre.

Hos andre og ved store anledninger som jul og nyttår driver vi ikke med matoppdragelse! Det er feil tid og sted! Slikt høre hjemme i hverdagen. De store festdag skal være festdager for barna også og å krangle med barna og være streng og stå på prinsippene når man er på besøk hos andre er dårlig stil. Det ødelegger stemningen for alle andre.

Anonymkode: b6032...fff

[Anonym bruker]

Hva med større barn da? Får de også lov til å pirke litt i sausen? Jeg skjønner at folk ikke vil lage krig i julebesøk. Men jeg synes en 9-åring kan smake bittelitt på alt. Det er normal folkeskikk i mine øyne.

Anonymkode: 80387...6e6

[Anonym bruker]

På besøk orker jeg ikke alltid ta den kampen. Men som regel smaker de frivillig faktisk. Hjemme må de alltid smake en bit. Eldste er 6år, yngste 1,5år.

Blir verten fornærmet så kjenner jeg at det ikke er noe jeg tveler hardt ved. Nå har ikke jeg venner som ville brydd seg om det heller da, vi er en rause sånn... Bryr oss ikke med ting vi ikke har så mye med, og tar ikke ting så fryktelig personlig. 

Anonymkode: 6efed...497

[Anonym bruker]

Nei, virkelig ikke. 

Besøk er ikke plassen å drive barneoppdragelse på! Folk som deg som rir prinsipper uansett er mye mer slitsomt og uhøflig enn de som lar barna få fred til å kose seg på besøk. 

På hverdagsmiddagbesøk hos besteforeldre gjelder samme regler som hjemme. 

Anonymkode: 23c6a...c57

[Anonym bruker]

Nei, på besøk driver vi ikke oppdragelse på den måten, da får barna kose seg altså.

Vi har heller ingen vi besøker som ikke er enig i det. De er glad i barna våre og sikkert enda mindre "rigide" enn vi ville vært og tar det som en selvfølge at barna bare forsyner seg med det de synes er godt.

Jeg har forresten en datter på 11, snart 12 år, som fremdeles ikke vil ha saus. Hun spiser både kjøtt, fisk, grønnsaker, poteter osv, men hun vil ikke ha saus. Har aldri opplevd at noen blir fornærmet av det altså.

Om du blir fornærmet av at et barn "pirker i sausen" som du sier er det virkelig du som har et problem, ikke barnet eller foreldrene.

Anonymkode: 3e11a...816

[MollyOdd]

Både vi og vennene våre fokuserer på å ha det hyggelig når vi inviterer til besøk. Alle spiser det de har lyst på. Å skulle demonstrere oppdragerferdigheter med å insistere på at barna må smake på alt er bare trist. Virkelig. Som vertinne tenker jeg ikke at jeg setter pris på foreldre som demonstrerer med å bruke meg som unnskyldning, vil ikke fornærme vertinnen osv. 

 

[Anonym bruker]

Nei det må hun ikke. Da får hun spise det hun liker. Hun er tre år. Om jeg skal begynne å ta den kampen ved middagsbordet blir det mye mer uhyggelig for de andre enn om jeg ikke lager noe mer ut av det. Tipper vertskapet ikke er så hårsåre at de blir skuffet om et barn ikke liker alt. 

Anonymkode: 25248...b0e

[Anonym bruker]

Nei det må hun ikke. Vi har et veldig kresent barn og tar ikke de kampene i besøk. Vertskapet vet at hun er kresen og har enten et alternativ hun liker eller jeg har med noe. I selskap skal vi ha det hyggelig alle sammen.

Anonymkode: f67e2...29f

[Anonym bruker]

Nei det må han ikke. han er allerede ekstremt kresen og la han smake på ting som byr i mot, sa helsesøster virker mot sin hensikt, så han slipper det,men der vi er er de flinke og ta hensyn til at det er barn

Anonymkode: b4a24...e28

[Anonym bruker]

Det er jo forskjell på en 3-åring og et stort barn. Det er sistnevnte jeg sikter til. Hvis ditt store barn nekter å smake (vi snakker om smake, ikke spise opp), så synes jeg du burde gjøre noe med det før middagsbesøket. Jeg skjønner som sagt at man ikke vil krangle med ungene i besøk. Men jeg setter spørsmålstegn ved at man i det hele tatt kan være i en sånn situasjon at store barn ikke utfordres på å smake. For meg handler det om respekt altså. Men jeg skjønner at dette er svært utfordrende for noen barn, jeg sikter selvsagt ikke til barn med diagnoser, intoleranser og allergier. 

 

Hi

Anonymkode: 80387...6e6

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er jo forskjell på en 3-åring og et stort barn. Det er sistnevnte jeg sikter til. Hvis ditt store barn nekter å smake (vi snakker om smake, ikke spise opp), så synes jeg du burde gjøre noe med det før middagsbesøket. Jeg skjønner som sagt at man ikke vil krangle med ungene i besøk. Men jeg setter spørsmålstegn ved at man i det hele tatt kan være i en sånn situasjon at store barn ikke utfordres på å smake. For meg handler det om respekt altså. Men jeg skjønner at dette er svært utfordrende for noen barn, jeg sikter selvsagt ikke til barn med diagnoser, intoleranser og allergier. 

 

Hi

Anonymkode: 80387...6e6

deg om det. min er snart 6, følger heller hva en helsesøster mener enn hva ei mener på nett. ingen i familien eller venner synes det er respektløst

Anonymkode: b4a24...e28

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo forskjell på en 3-åring og et stort barn. Det er sistnevnte jeg sikter til. Hvis ditt store barn nekter å smake (vi snakker om smake, ikke spise opp), så synes jeg du burde gjøre noe med det før middagsbesøket. Jeg skjønner som sagt at man ikke vil krangle med ungene i besøk. Men jeg setter spørsmålstegn ved at man i det hele tatt kan være i en sånn situasjon at store barn ikke utfordres på å smake. For meg handler det om respekt altså. Men jeg skjønner at dette er svært utfordrende for noen barn, jeg sikter selvsagt ikke til barn med diagnoser, intoleranser og allergier. 

 

Hi

Anonymkode: 80387...6e6

Jeg synes du er rar...

Jeg har fire barn, et av dem veldig kresent og tre av dem altetende. 

Om noen vi er på besøk hos mister respekten for meg (eller barnet?) fordi vi ikke bruker selskapet til oppdragelse ville jeg blitt veldig forundret altså. Men heldigvis er ikke hverken familie eller venner av oss sånn, de vil at også det kresene barnet mitt skal ha det hyggelig i selskap og oppfordrer henne til å spise det hun har lyst på.

Anonymkode: 3e11a...816

[Anonym bruker]

Nei den kampen tar vi virkelig ikke når vi er på middagsbesøk å skal ha det hyggelig sammen. Da hadde det blitt veldig dårlig stemning å det er helt unødvendig når vi først er på besøk. Den kampen tar vi heller hjemme.

Anonymkode: a357b...2a4

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo forskjell på en 3-åring og et stort barn. Det er sistnevnte jeg sikter til. Hvis ditt store barn nekter å smake (vi snakker om smake, ikke spise opp), så synes jeg du burde gjøre noe med det før middagsbesøket. Jeg skjønner som sagt at man ikke vil krangle med ungene i besøk. Men jeg setter spørsmålstegn ved at man i det hele tatt kan være i en sånn situasjon at store barn ikke utfordres på å smake. For meg handler det om respekt altså. Men jeg skjønner at dette er svært utfordrende for noen barn, jeg sikter selvsagt ikke til barn med diagnoser, intoleranser og allergier. 

 

Hi

Anonymkode: 80387...6e6

Så du mener det er mer respektfullt å ta erter på fatet og la stort sett alt ligge igjen, enn å bare diskrét la være å forsyne seg av det å heller spise opp den maten man tar? Du vil heller at gjestene dine smaker på det du lager og viser til deg og alle rundt, ved å la alt ligge igjen at de ikke likte maten din. Skjønner vi er ganske forskjellige her, ja. 

De fleste har da smakt maten før og kommer ikke mirakuløst til å like noe man ikke likte for en uke siden, bare fordi vertskapet har brukt lang tid på kjøkkenet. At mine barn ikke spiser alt kan du som vert velge å tolke på to måter. 

1. De liker ikke erter uavhengig av hvor flink kokken er. 

2. De eier ikke manerer og sier indirekte at verten er en elendig kokk. 

Sannheten er alternativ 1. Om du tenker som nummer to håper jeg du lar være å invitere sånn at vi slipper å kaste bort tiden på å bli sett ned på. Da vil vi heller kose oss hjemme eller på besøk hos noen andre som er litt rausere. 

Anonymkode: 25248...b0e

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo forskjell på en 3-åring og et stort barn. Det er sistnevnte jeg sikter til. Hvis ditt store barn nekter å smake (vi snakker om smake, ikke spise opp), så synes jeg du burde gjøre noe med det før middagsbesøket. Jeg skjønner som sagt at man ikke vil krangle med ungene i besøk. Men jeg setter spørsmålstegn ved at man i det hele tatt kan være i en sånn situasjon at store barn ikke utfordres på å smake. For meg handler det om respekt altså. Men jeg skjønner at dette er svært utfordrende for noen barn, jeg sikter selvsagt ikke til barn med diagnoser, intoleranser og allergier. 

 

Hi

Anonymkode: 80387...6e6

Har man en 9 åring som nekter å smake på noe så regner jeg med at man har tatt kampen titt og ofte og at man virkelig kan la det være i middagsbesøk. Det har da absolutt ingenting med respekt for den som har laget maten å gjøre. 

Anonymkode: 23c6a...c57

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener det er mer respektfullt å ta erter på fatet og la stort sett alt ligge igjen, enn å bare diskrét la være å forsyne seg av det å heller spise opp den maten man tar? Du vil heller at gjestene dine smaker på det du lager og viser til deg og alle rundt, ved å la alt ligge igjen at de ikke likte maten din. Skjønner vi er ganske forskjellige her, ja. 

De fleste har da smakt maten før og kommer ikke mirakuløst til å like noe man ikke likte for en uke siden, bare fordi vertskapet har brukt lang tid på kjøkkenet. At mine barn ikke spiser alt kan du som vert velge å tolke på to måter. 

1. De liker ikke erter uavhengig av hvor flink kokken er. 

2. De eier ikke manerer og sier indirekte at verten er en elendig kokk. 

Sannheten er alternativ 1. Om du tenker som nummer to håper jeg du lar være å invitere sånn at vi slipper å kaste bort tiden på å bli sett ned på. Da vil vi heller kose oss hjemme eller på besøk hos noen andre som er litt rausere. 

Anonymkode: 25248...b0e

Jeg gir jo ikke uttrykk for min frustrasjon, selvsagt. Alle er velkommen her. Men jeg holder fast på at det er viktig å lære ungene sine å smake. Ja, jeg foretrekker det, og om ungene mine da ikke liker det, så er det selvsagt greit. Problemet er når store barn får lov til å bare spise det de liker best (feks sausen eller pasta), og jeg lurer da på om man faktisk har prøvd å ta den kampen skikkelig hjemme mens ungene var små. 

Jeg ser jo ikke ned på dem som er uenig med meg, hvor tar du det fra?

Anonymkode: 80387...6e6

[Anonym bruker]

Jeg kan se problemet. Feks er man ikke forberedt på at èn gjest spiser deg mett på bare poteter eller bare medisterkaker. Da kan det bli lite til de andre av den delen av måltidet. Selv gjør jeg litt ulikt med barna om de må smake eller ei. Det kommer an på hva det gjelder. Men de får ikke ta mer av en av tingene enn de ville gjort hvis de tok litt av alt. I alle fall ikke før vi ser at det er nok. 

Anonymkode: be6bc...982

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når dere er i middagsbesøk med barna, må da da smake på alt? Det må mine, og jeg blir litt satt ut av barn som får lov til å velge bare bittelitt kjøtt eller poteter, når noen har jobbet lenge på kjøkkenet for å lage et godt måltid.

Anonymkode: 80387...6e6

Jeg blir satt ut av slike som deg. Uff.

Anonymkode: 6f5fe...4d3

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

På besøk orker jeg ikke alltid ta den kampen. Men som regel smaker de frivillig faktisk. Hjemme må de alltid smake en bit. Eldste er 6år, yngste 1,5år.

Blir verten fornærmet så kjenner jeg at det ikke er noe jeg tveler hardt ved. Nå har ikke jeg venner som ville brydd seg om det heller da, vi er en rause sånn... Bryr oss ikke med ting vi ikke har så mye med, og tar ikke ting så fryktelig personlig. 

Anonymkode: 6efed...497

Enig med deg 😊 

Anonymkode: 6f5fe...4d3

[Anonym bruker]

Jeg blir ikke en gang fornærmet når min bestemor på 86 sender fatet med bønner videre og heller tar dobbelt så mye salat eller når min bror på 35 dropper sjokoladepuddingen og tar mer bløtkake.

Hvorfor skulle jeg bli fornærmet når min niese på 9 gjør det samme?

Anonymkode: 4abad...a0f

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gir jo ikke uttrykk for min frustrasjon, selvsagt. Alle er velkommen her. Men jeg holder fast på at det er viktig å lære ungene sine å smake. Ja, jeg foretrekker det, og om ungene mine da ikke liker det, så er det selvsagt greit. Problemet er når store barn får lov til å bare spise det de liker best (feks sausen eller pasta), og jeg lurer da på om man faktisk har prøvd å ta den kampen skikkelig hjemme mens ungene var små. 

Jeg ser jo ikke ned på dem som er uenig med meg, hvor tar du det fra?

Anonymkode: 80387...6e6

Ja det er viktig å lære ungene til å smake, men en 9åring har mest sannsynlig smakt det meste av "helt vanlig" mat. En 9åring som aldri har likt stua kål kommer ikke til å plutselig like det nå. Det er å undervurdere et annet menneske å insistere på at de ikke vet selv om de liker noe selv om de aldri noensinne har likt det.

Anonymkode: 63bd3...c6b

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan se problemet. Feks er man ikke forberedt på at èn gjest spiser deg mett på bare poteter eller bare medisterkaker. Da kan det bli lite til de andre av den delen av måltidet. Selv gjør jeg litt ulikt med barna om de må smake eller ei. Det kommer an på hva det gjelder. Men de får ikke ta mer av en av tingene enn de ville gjort hvis de tok litt av alt. I alle fall ikke før vi ser at det er nok. 

Anonymkode: be6bc...982

Husker et av søsknene mine bare spiste poteter og saus og det andre bare kjøtt. De utfylte hverandre. Hjemme og hos nær familie fikk de ta litt ekstra, det gikk liksom av den andres posjon, men hos mer perifere måtte de begrense seg. Husker ikke at det noen gang ble laget noe styr av det, og nå spiser begge alt mulig.

Sønnen min er også veldig kresen, spiser ikke poteter eller kokte grønnsaker eller noe annet tilbehør stort sett. Hjemme må han smake på alt, men vi tar ikke den kampen når vi er sammen med andre. Han spiser kanskje 3-4 munnfuller med kjøtt, så han spiser ikke opp maten for noen uansett. 😛

Anonymkode: 898f7...579

[Anonym bruker]

Men hvordan vet du at de nekter å smake på noe nytt? Kanskje de har smakt flere ganger og vet at de ikke liker det? 

Det er veldig lov å ikke like mat, altså, så lenge man lar det forbigå i all stillhet og ikke krever andre alternativer. 

Anonymkode: 23c6a...c57